JW subtitle extractor

Velkommen, brødre og søstre!
Siden forrige rapport har det
blitt holdt to spesielle stevner til.
Begge ble holdt i Chile.
Det var over 4700 delegater
fra 21 land på disse to stevnene.
Til sammen var det
på det meste over 17 000 til stede, -
- og 123 ble døpt.
Stevnet gjorde
stort inntrykk på mange, -
- blant andre en delegat
som heter Jonathan.
Han sa:
«Den kjærligheten dere har vist oss
på denne turen, har vært fantastisk,» -
- «fra velkomsten på flyplassen
til de forskjellige aktivitetene,» -
- «de nydelige gavene,
vennene på stevnet» -
- «og brødrene og søstrene
som tok imot oss på hotellet.»
«Det har vært helt utrolig.»
«Vi takker Jehova for denne
spesielle opplevelsen», sa han.
En delegat som heter Jésica, sa:
«Takk for at dere har gitt oss
en forsmak på den nye verden!»
I det siste har det vært
flere store naturkatastrofer.
I september ble Sentral-Europa
rammet av stormen Boris.
Regnet og vinden førte til at
flere hundre av våre brødre og søstre -
- måtte forlate hjemmene sine
og få nødhjelp.
Samtidig har flere
land i det sørlige Afrika -
- blitt rammet av alvorlig tørke.
Mange avdelingskontorer,
f.eks. i Malawi, Mosambik og Zimbabwe, -
- har hjulpet titusener av våre
brødre og søstre til å få mat.
I slutten av september
og begynnelsen av oktober -
- ble det sørøstlige USA
truffet av orkanene Helene og Milton.
Det førte til ødeleggende
oversvømmelser og jordskred.
Dessverre mistet tre forkynnere livet.
Over 11 000 brødre og søstre
måtte forlate hjemmene sine.
Sytten Rikets saler
og over 2500 av vennenes boliger -
- ble ødelagt eller fikk skader.
Vi fortsetter å be for
dem av våre brødre og søstre -
- som er rammet
av disse katastrofene.
Og vi er veldig takknemlige for
alle de frivillige nødhjelpsarbeiderne.
Vi setter også pris på
de gavmilde bidragene som kommer inn, -
- og som gjør at vi
kan hjelpe brødre og søstre -
- som er i
en slik forferdelig situasjon.
Den 27. september 2024
braste politibetjenter i Eritrea -
- inn i et privat hjem der en gruppe
Jehovas vitner var på et fredelig møte.
Politiet arresterte 24 av våre
brødre og søstre, deriblant to barn.
Senere ble barna løslatt.
Denne razziaen skjedde nesten 30 år
etter at presidenten i Eritrea -
- fratok Jehovas vitner
statsborgerskapet i 1994.
Denne bestemmelsen gjelder fortsatt -
- og hindrer de fleste Jehovas vitner
i Eritrea i å leve et normalt liv, -
- eie en eiendom, drive et firma
og i det hele tatt finne en jobb.
Noen dager etter razziaen arresterte
politiet 85 år gamle Letebrhan Tesfay -
- og fengslet henne.
Hun var en av de første i Eritrea -
- som studerte
sammen med Jehovas vitner.
Hun kom i sannheten
og ble døpt i 1957.
Åtte av barna hennes
og åtte barnebarn tjener også Jehova.
Datteren Hadassa Zerisenay
er fengslet sammen med henne.
Søster Saron Ghebru
og mannen hennes ble også arrestert.
Saron er gravid i sjette måned.
Broren til Saron, Henok, -
- er den broren i Eritrea som
for tiden har sittet lengst i fengsel.
Han ble arrestert i januar 2005.
Pr. 1 november sitter 64 av våre
brødre og søstre i Eritrea i fengsel.
Vi fortsetter å be for de 223
brødrene og søstrene verden over -
- som for tiden sitter i fengsel
på grunn av sin tro.
På årsmøtet 5. oktober 2024
ble det gitt en spennende opplysning:
Bror Jody Jedele og bror Jacob Rumph -
- var blitt utnevnt til
medlemmer av det styrende råd.
Vi er glade for å ha dem her i studio.
Vi skal bruke noen minutter
på å bli bedre kjent med dem.
Velkommen, brødre.
Det er mange spørsmål
vi gjerne skulle stilt dere.
Men kanskje vi kan
begynne med å få høre litt om -
- hva som gjorde
at dere ble glad i Jehova.
Hva hjalp dere til å bli kjent med
Jehova og få lyst til å tjene ham?
Bror Jedele.
Jeg har vokst opp i sannheten.
Faren min ble døpt på 1940-tallet.
Han tjente trofast til han døde.
Og moren min ble døpt på 1950-tallet.
De elsket Jehova og hans organisasjon,
og det påvirket meg og søsteren min -
- og hjalp oss til å få
et nært forhold til Jehova.
Etter hvert som jeg lærte sannheten,
syntes jeg den hørtes logisk ut.
Men det som virkelig fikk meg
til å ville tjene Jehova, -
- var kjærligheten jeg så
blant hans folk.
I sommerferiene pleide
brødre og søstre fra hele landet -
- å komme og forkynne
i ledig distrikt i nærheten av oss.
Vi kjente ikke disse vennene fra før.
Men da de kom,
føltes de som familie.
Og det var bare fordi
vi alle tjente Jehova.
Det gjorde inntrykk på meg.
Foreldrene mine
lærte om Jehova som barn.
Men da jeg var liten,
var ikke faren min i sannheten.
Og moren min var ikke
et aktivt Jehovas vitne.
Selv om vi ikke hadde særlig kontakt
med menigheten, lærte moren vår oss -
- at Guds navn er Jehova,
at vi bare skal be til ham, -
- og at jorden skal bli et paradis.
Dessuten var
farmoren min et trofast vitne, -
- og jeg besøkte henne
et par ganger i året.
De fine egenskapene hennes
og det hun sa om Jehova, -
- gjorde at jeg fikk lyst til
å lære mer og bli kjent med ham.
Så da jeg var 13, spurte jeg moren min
om jeg kunne få studere Bibelen.
Jeg tenkte: «Hvis dette er sannheten,
vil jeg være et av Jehovas vitner.»
«Hvis det ikke er sannheten, vil jeg
uansett være et godt menneske.»
Moren min hadde et ønske om
å komme tilbake til Jehova.
Så vi tok tak i sannheten sammen.
Jeg hadde ikke studerte lenge
før jeg skjønte at dette var sannheten.
Moren min ble aktiv igjen, -
- og en måned senere
ble jeg udøpt forkynner.
Jeg er glad for at hele
min nærmeste familie er i sannheten.
De er gode eksempler for meg.
Bror Rumph, hva motiverte deg
til å satse på heltidstjenesten?
Jeg så det gode eksempelet
til brødre og søstre -
- som hadde vært
pionerer i mange år.
Det gjorde også
inntrykk at kretstilsynsmenn -
- brydde seg om meg
og snakket med meg.
Jeg så gleden deres, og de hadde
spennende historier å fortelle.
Noen av dem flyttet t.o.m. til
andre land for å hjelpe til.
Det gjorde at jeg
fikk lyst til å bli misjonær.
Så etter high school ble jeg pioner.
Jeg vil si litt av det samme som Jake.
Det var inspirerende å være
sammen med heltidstjenerne.
Foreldrene mine hadde pionerånd.
Begge var pionerer
fram til vi barna kom.
Senere ble mamma pioner igjen,
og det er hun fortsatt.
I sommerferiene var vi hjelpepionerer.
Vi laget avtaler med kretstilsynsmannen,
og omtrent hver sommer besøkte vi Betel.
Alt dette hjalp oss
til å se med egne øyne -
- at man får et veldig fint liv
i heltidstjenesten.
Etter high school ble jeg pioner.
Da jeg var 19, begynte jeg på Betel.
Søsteren min
og mannen hennes var også på Betel.
Hvilke oppgaver har dere hatt,
og hva har de gitt dere?
På Betel i Wallkill
begynte jeg i renholdsavdelingen.
Det var en fin gjeng,
og vi likte å jobbe sammen.
Vi jobbet i grupper
og byttet på oppgavene.
Det lærte meg at fleksibilitet
er viktig for å få noe gjort.
To år senere
fikk jeg en kontoroppgave.
Jeg jobbet med
medisinske spørsmål.
Jeg hjalp bl.a. misjonærer
med å få behandling.
Etter at jeg giftet meg med Damaris,
ble vi overført til Brooklyn.
Der fortsatte jeg
med medisinske saker.
Vi tjente der til 2005, da vi sluttet
for å ta oss av foreldre.
Vi var pionerer, -
- og jeg var i sykehuskontaktutvalget
og det regionale byggeutvalget.
Åtte år senere kom vi tilbake til Betel
for å jobbe i to uker på Warwick.
Men det ble litt lenger,
for vi har vært på Betel siden da.
I 2015 ble vi overført til Patterson
for å jobbe i den nye avdelingen LDC.
I 2018 ble LDC flyttet til Wallkill.
Så da var ringen sluttet.
Vi var tilbake der vi begynte.
I 2021 begynte jeg i
avdelingen for sykehusinformasjon.
I 2022 ble vi overført til Warwick for
å jobbe i sykehusinformasjonstjenesten.
I alle oppgavene har det vært fint
å lære av åndelige brødre og søstre.
Det har vært trosstyrkende å se hvordan
brødre som har store ansvarsoppgaver, -
- har vært gode eksempler
når det gjelder vennlighet og ydmykhet.
De delte gjerne
sin kunnskap med oss andre.
Utenfor Betel så vi alt det foreldre
gjør for å oppdra barna i sannheten, -
- og hvor flinke vennene er
til å engasjere seg i sannheten.
Jeg er glad for disse eksemplene.
Jehova har et fantastisk folk.
Jeg husker en tale som ble holdt
på det regionale stevnet i 1998.
I den ble det nevnt
mange land med behov for pionerer.
Et av de landene var Ecuador.
Så jeg ba til Jehova, vurderte
situasjonen min, gjorde undersøkelser -
- og skrev til avd.kontoret i Ecuador
for å få mer informasjon.
Jeg dro på besøk og var glad for at jeg,
med Jehovas hjelp, kunne flytte dit.
Det var fantastisk
å forkynne der på den tiden.
Det var så mange
som lette etter sannheten.
Jeg følte at misjonærdrømmen
min ble til virkelighet.
Men den største velsignelsen jeg fikk,
var at jeg møtte kona mi, Inga.
Etter at vi giftet oss, fortsatte vi å
tjene i Ecuador, siden det var behov der.
Senere ble vi
utnevnt til spesialpionerer.
Etter hvert begynte vi i kretstjenesten.
Noen av menighetene
lå i Amazonasjungelen.
Vi syntes det var
veldig gøy å komme dit.
I 2011 ble vi overrasket over å bli
invitert til den 132. klassen på Gilead.
Det syntes vi også
var et stort privilegium.
Etter Gilead har vi opplevd
mange forandringer.
Vi har tjent i forskjellige deler
av verden og opplevd mye spennende.
Men uansett oppdrag
har vi lært at det som er viktig, -
- er å være fornøyd
og gjøre sitt beste for Jehova.
Vi bør ikke bekymre oss
over det vi ikke får gjort noe med.
Og vi har lært at det aldri er
stedet som gjør en oppgave spesiell, -
- men menneskene,
dem man tjener sammen med.
Vi har fått mange venner
som vi er så glad i.
Er det en bibelsk tanke som har
styrket dere før den nye oppgaven?
Det har hjulpet å tenke på Josva
og det Jehova sa til ham -
-da han fikk et nytt oppdrag.
Josva hadde vært en modig
tjener for Jehova i flere tiår.
Han hadde gått gjennom Rødehavet,
ledet israelittene i krig, -
- vært spion og hjulpet Moses
i mange år i vanskelige situasjoner.
Men det er interessant å se hva
Jehova sa til ham i Josva 1:9:
Så minnet Jehova Josva på hvorfor -
- han ikke trengte å være bekymret
for den nye oppgaven. Han sa:
Og det er et viktig poeng.
Jehova er med oss
når vi får en ny oppgave.
Jeg ser hvordan han har
hjulpet meg i tidligere oppgaver.
Så jeg vet at han
vil hjelpe meg nå også.
Og jeg liker at Jehova
sa til Josva at han var med ham.
Jehova var med ham personlig.
Jehova har ikke forandret seg.
Så det handler ikke om hva jeg
kan gjøre, men hva han kan gjøre.
Jehova kan gjøre hva som helst.
Han støtter hver enkelt av sine tjenere.
Så jeg kan stole på
at Jehova vil hjelpe meg personlig.
Han vil hjelpe meg med den nye oppgaven.
Det er godt å tenke på.
Jeg føler omtrent det som Gideon
følte da han fikk oppdraget sitt.
Han hadde en normal bakgrunn.
Han trodde ikke at det han
kunne gjøre, ville ha så mye å si.
Men Jehova ga ham
en påminnelse gjennom en engel.
I Dommerne 6:14 sa han:
I realiteten kunne ikke Gideon
gjøre så mye av egen stryke.
Det Jehova egentlig sier, er:
«Gjør så godt du kan med det du har.
Så ordner jeg resten.»
For å være ærlig føles denne
oppgaven skremmende for meg og kona mi.
Men vi vil prøve å etterligne Gideon
og bare gjøre vårt beste -
- og la Jehova gjøre det vi ikke kan,
for dette arbeidet er hans.
Og han vil fortsette
å sørge for at det lykkes.
Tusen takk, brødre.
Da jeg begynte å tjene
i det styrende råd for 30 år siden, -
- hadde jeg noen av de
samme følelsene dere har.
Jeg er sikker på at Jehova
vil hjelpe dere også.
Vi er så glade for å ha
dere i det styrende råd.
Og vi ønsker dere Jehovas velsignelse
i den nye oppgaven dere har fått.
Vi fortsetter å be for dere alle sammen.
Og vi er veldig glad i dere alle.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

Rapport nr. 7 2024 fra det styrende råd