00:00:10
Mange dyr er avhengig av synet
for å forstå verden rundt seg.00:00:14
00:00:17
Men hva når det å se ikke er nok, -00:00:20
00:00:20
- ja nesten umulig?00:00:23
00:00:23
Noen dyr bruker ekkolokalisering.00:00:26
00:00:27
De bruker lyd for å kunne se noe
de ikke kan se med øynene.00:00:32
00:00:32
De fleste flaggermus har denne evnen.00:00:35
00:00:35
Men det er ikke lett
å bruke denne evnen -00:00:38
00:00:38
- fordi de bor tett,
og det er mye bråk rundt dem.00:00:42
00:00:42
De må hele tiden sjekke
det som skjer rundt dem.00:00:45
00:00:45
Og hvordan gjør de det?00:00:47
00:00:47
De har de raskeste
muskelsammentrekningene av alle dyr, -00:00:51
00:00:51
- noe som gjør at de kan skyte
ut små smell med lyd.00:00:55
00:00:55
Så hører de etter ekko
og analyserer det.00:00:59
00:00:59
Den tiden det tar
før flaggermus hører ekkoet, -00:01:02
00:01:03
- hjelper dem til å vite
avstanden til ting.00:01:05
00:01:06
Noen flaggermus
kan beregne avstand -00:01:09
00:01:09
- med en nøyaktighet
på 1 mm eller mindre.00:01:12
00:01:12
Flaggermusen sender lyd
fra halsen eller tungen.00:01:16
00:01:16
Men spermhvalens lyd sendes ut
fra det store hodet den har.00:01:20
00:01:20
Før spermhvalen dykker,
fyller den lungene med luft, -00:01:24
00:01:24
Den bruker noe av luften til
å produsere undervannslyder -00:01:28
00:01:28
- som er målt opptil 230 desibel.00:01:31
00:01:31
Det er høyere enn lyden av
et fly som tar av!00:01:34
00:01:34
Hvalen lager klikkelyder ved å presse
luft gjennom et par foniske lepper.00:01:39
00:01:39
I stedet for at lyden går rett fram,
treffer den først en luftsekk -00:01:44
00:01:44
- og spretter bakover gjennom
et stort organ i hvalens hode.00:01:48
00:01:48
Så treffer lyden en annen luftsekk, -00:01:51
00:01:51
- og så går lyden gjennom
en stor masse av fett og bindevev.00:01:56
00:01:56
Til slutt blir lyden sendt ut
i en smal lydstråle -00:01:59
00:01:59
- som hvalen kan bruke
som en slags lommelykt.00:02:03
00:02:03
En hval på 40 tonn
klarer ikke å stoppe med én gang.00:02:06
00:02:07
Så klikkene gjør at de ikke krasjer
i havbunnen eller andre farlige ting.00:02:13
00:02:13
Nærmere havoverflaten
finner vi delfinene, -00:02:16
00:02:16
- og de bruker også ekkolokalisering.00:02:19
00:02:19
Som andre tannhvaler har ikke delfinen
utvendige ører for å høre ekko, -00:02:24
00:02:24
- så de hører gjennom kjeven.00:02:26
00:02:26
Der er det en spesiell type fett
som leder lyden til det indre øret.00:02:31
00:02:31
Noen delfiner kan oppfatte ting
som er mer enn 650 meter unna.00:02:37
00:02:37
I åpent hav, på dypt vann
og i totalt mørke -00:02:42
00:02:42
- kan noen dyr se med lyd
og med fantastisk nøyaktighet.00:02:47
00:02:48
Kan denne utrolige evnen
ha blitt til av seg selv?00:02:51
00:02:51
Eller står det en Designer bak?00:02:54
Står det en Designer bak? Ekkolokalisering
-
Står det en Designer bak? Ekkolokalisering
Mange dyr er avhengig av synet
for å forstå verden rundt seg.
Men hva når det å se ikke er nok, -
- ja nesten umulig?
Noen dyr bruker ekkolokalisering.
De bruker lyd for å kunne se noe
de ikke kan se med øynene.
De fleste flaggermus har denne evnen.
Men det er ikke lett
å bruke denne evnen -
- fordi de bor tett,
og det er mye bråk rundt dem.
De må hele tiden sjekke
det som skjer rundt dem.
Og hvordan gjør de det?
De har de raskeste
muskelsammentrekningene av alle dyr, -
- noe som gjør at de kan skyte
ut små smell med lyd.
Så hører de etter ekko
og analyserer det.
Den tiden det tar
før flaggermus hører ekkoet, -
- hjelper dem til å vite
avstanden til ting.
Noen flaggermus
kan beregne avstand -
- med en nøyaktighet
på 1 mm eller mindre.
Flaggermusen sender lyd
fra halsen eller tungen.
Men spermhvalens lyd sendes ut
fra det store hodet den har.
Før spermhvalen dykker,
fyller den lungene med luft, -
Den bruker noe av luften til
å produsere undervannslyder -
- som er målt opptil 230 desibel.
Det er høyere enn lyden av
et fly som tar av!
Hvalen lager klikkelyder ved å presse
luft gjennom et par foniske lepper.
I stedet for at lyden går rett fram,
treffer den først en luftsekk -
- og spretter bakover gjennom
et stort organ i hvalens hode.
Så treffer lyden en annen luftsekk, -
- og så går lyden gjennom
en stor masse av fett og bindevev.
Til slutt blir lyden sendt ut
i en smal lydstråle -
- som hvalen kan bruke
som en slags lommelykt.
En hval på 40 tonn
klarer ikke å stoppe med én gang.
Så klikkene gjør at de ikke krasjer
i havbunnen eller andre farlige ting.
Nærmere havoverflaten
finner vi delfinene, -
- og de bruker også ekkolokalisering.
Som andre tannhvaler har ikke delfinen
utvendige ører for å høre ekko, -
- så de hører gjennom kjeven.
Der er det en spesiell type fett
som leder lyden til det indre øret.
Noen delfiner kan oppfatte ting
som er mer enn 650 meter unna.
I åpent hav, på dypt vann
og i totalt mørke -
- kan noen dyr se med lyd
og med fantastisk nøyaktighet.
Kan denne utrolige evnen
ha blitt til av seg selv?
Eller står det en Designer bak?
-