JW subtitle extractor

Brødre og søstre,
velkommen til denne rapporten!
Siden den forrige rapporten
har det skjedd mange spennende ting.
Den 31. mai 2022 informerte
det styrende råd avdelingskontorene -
- om at vi skulle gjenoppta all
offentlig forkynnelse, -
- bortsett fra hus-til-hus-arbeidet.
Verden over var vennene begeistret
over å kunne gjenoppta forkynnelsen.
Etter at en søster hadde vært med på
fysisk forkynnelse, sa hun:
«Det var som om
vi fikk en oppstandelse.»
«Vi var borte, men så kom
vi tilbake igjen.»
«Det gjorde at vi ble enda mer forent.»
En bror sa:
«Det var akkurat som å sykle.»
«Vi husket med en gang hvordan det var,
og det var veldig gøy.»
En bror i utvalget ved avdelingskontoret i
USA samarbeidet med en gruppe om -
- å foreta gjenbesøk, som de ikke hadde
gjort fysisk siden før pandemien.
Han sa: «Jeg var bekymret for
at folk skulle avvise oss» -
- «eller være redd for å bli
smittet av viruset.»
«Men det var overhodet
ikke noe problem.»
Etter at broren hadde hatt en samtale
på et gjenbesøk, sa han:
«Det var så forfriskende å kunne
forkynne for noen fysisk på døren.»
For ikke lenge siden hadde jeg
en lignende opplevelse i gatearbeidet.
En kvinne så at han som var sammen
med meg, hadde noen blader i hånden.
Og hun stoppet oss.
Hun sa at hun var så glad for
å se Jehovas vitner.
Det førte til en fin samtale, og det ble
avtalt at en søster skulle ta kontakt.
Det var utrolig spennende
å være med på gatearbeid igjen.
En bussjåfør i Zambia stoppet bussen
da han så brødrene forkynne på gaten.
Og han fikk et blad av forkynnerne.
Han ba dem om å forkynne for
passasjerene hans.
Alle passasjerene lyttet til det de sa,
og tok imot blader.
I helgen som begynte 25. juni 2022, -
- nådde vi en milepæl i oversettelsesarbeidet.
I løpet av én helg ble Ny verden-
oversettelsen utgitt på hele 13 språk.
På noen språk ble
enkelte bibelbøker utgitt.
På andre språk var det
De greske skrifter som ble utgitt.
Mens på andre språk igjen
ble hele Bibelen utgitt.
Tidligere var det største antall språk
den var blitt utgitt på samtidig, 6.
Vi takker Jehova for
disse verdifulle gavene.
Den 7. juni 2022 avsa
Den europeiske menneskerettsdomstol -
- dommer i favør av Jehovas vitner i
21 saker, alle på én dag.
Den forrige rekorden vi hadde for antall
seire i rettssaker på én dag, -
- ble satt 3. mai 1943, da vi vant
12 saker i USAs høyesterett.
Jehova fortjener æren
for disse enestående seirene.
20 av disse 21 dommene utgjør
en veldig viktig fordømmelse -
- av den forfølgelsen Jehovas vitner
blir utsatt for i Russland.
Hva avgjorde domstolen?
I den videoen vi nå skal se,
vil brødre i juridisk avdeling -
- ved hovedkontoret svare på det.
Brødre, denne avgjørelsen
er virkelig historisk.
Domstolen samlet 20 av våre
saker i én avgjørelse, -
- og avgjørelsen var i vår favør.
I denne 196 sider lange rettsavgjørelsen -
- motbeviser domstolen i detalj
de løgnene Russland har brukt -
- for å forfølge våre brødre
og forby arbeidet vårt.
Shane, hvordan ble Russland
helt konkret fordømt av domstolen?
Denne avgjørelsen gjør det helt klart
at Russland er skyldig i å overlagt -
- og nådeløst angripe troende
mennesker og den rene tilbedelse.
I avsn. 254 i avgjørelsen sier domstolen
at Russlands myndigheter har ført -
Men det har de naturligvis ikke klart.
Denne dommen slår fast
at Jehovas vitner er helt uskyldige.
Russland påstår at litteraturen vår
og nettstedet vårt er ekstremistiske -
- rett og slett fordi vi tror
vi har sannheten.
Som svar på det sa domstolen at -
Shane, hva mer avgjorde
retten i vår favør?
Domstolen bekrefter vår rett til å -
På alle områder avgjorde domstolen
at våre trosoppfatninger er fredelige -
- og er beskyttet
av retten til religionsfrihet.
Bl.a. krever avgjørelsen at Russland
slutter å forfølge Jehovas vitner, -
- gir oss vår juridiske status tilbake,
løslater dem som er fengslet, -
- lar oss bruke litteraturen
og nettstedet vårt -
- og enten gir tilbake
konfiskerte eiendommer -
- eller betaler en sum
som tilsvarer 667 millioner kroner.
Vi er så takknemlige for de brødrene
og søstrene som har jobbet uten stans -
- for å bringe disse sakene opp for
Den europeiske menneskerettsdomstol.
Tiden vil vise om Russland vil rette
seg etter avgjørelsen.
Men uansett vil avgjørelsen være
juridisk bindende for de 46 landene -
- som har forpliktet seg til
å rette seg etter EMDs avgjørelser.
Derfor er rettighetene til over 1½ mill.
Jehovas vitner i disse landene -
- bedre beskyttet enn noen gang.
Og dessuten, siden EMD
er så høyt ansett, -
- vil denne avgjørelsen ha mye å si
for høyesterettsavgjørelser verden over.
Vi takker Jehova for denne historiske
og betydningsfulle seieren i EMD.
Vi har tillit til at uansett
hva verdslige myndigheter gjør, -
- vil Jehova fortsette å være med
våre brødre og søstre.
Hvordan vet vi det?
På grunn av det som står i Jesaja 54:17.
Der leser vi:
Ja, vår arv fra Jehova forsikrer oss om
at han vil støtte oss nå og for alltid.
Med den forsikringen vil
ingen motstand svekke vår tro, -
- ta fra oss freden vi har fordi
vi tjener Gud, -
- eller hindre oss i
å forkynne for andre.
Det blir tydelig når vi tenker over
hvordan Jehova hjalp våre venner -
- som ble forfulgt
i det tidligere Sovjetunionen.
I resten av denne rapporten
skal vi se noen eksempler på -
- hvordan Jehova tok seg
av sitt folk i løpet av den tiden.
Vi vet at dette vil være oppmuntrende, -
- ikke bare for våre brødre og søstre
i Russland, men for oss alle, -
- fordi vi alle møter motstand
på en eller annen måte.
Under de neste intervjuene
vi skal få se, så spør deg selv:
«Hvis dette skjedde med meg,
hva ville jeg ha gjort?»
Hva hjalp disse brødrene og søstrene
til å være lojale mot Jehova?
Jeg ble døpt da jeg var 15 år.
Noen uker senere -
- fant skoleledelsen ut
at jeg var et Jehovas vitne.
De prøvde å presse meg og familien
til å forandre tenkemåte -
- for å få oss til
å slutte å tjene Jehova.
Sånn holdt de på i 3 år.
Da jeg var 18, ble jeg innkalt til
å tjene i den sovjetiske hær.
Men jeg nektet, og derfor
fikk jeg en fengselsstraff på 2 år.
Da jeg ble løslatt, giftet jeg meg
med en søt og trofast søster, Lidija.
Ikke lenge etter ble jeg
innkalt til militæret på nytt.
Da ble jeg dømt til 3 års
fengsel under strenge soningsforhold.
Jeg ble født i Ukraina.
Fordi mannen min bodde i Litauen,
flyttet jeg dit da vi giftet oss.
Vi hadde bare vært gift i 7 måneder
da han ble satt i fengsel.
Det var så vanskelig følelsesmessig
at jeg havnet på sykehus.
Ikke lenge etter spontanaborterte jeg.
Og der var jeg alene i et fremmed land,
uten å kunne språket.
Siden mannen min satt i fengsel,
var det ingen som ville gi meg jobb.
Fengselsvaktene var fæle,
og de slo ofte fangene.
Jeg opplevde også å bli behandlet slik.
I tillegg var jeg borte fra familien
og mine åndelige brødre og søstre.
Men det aller verste var at jeg
måtte være borte fra min kone, Lidija.
Men selv om vi var atskilt,
var Lidija en enorm støtte for meg.
Hun skrev brev til meg
nesten hver dag.
Jeg fikk flere brev enn
alle de andre 30 innsatte til sammen.
For å hjelpe ham til
å ha et nært forhold til Jehova -
- tok jeg med skriftsteder
og sitater i brevene.
Jeg skrev på en sånn måte
at dette ikke ble oppdaget i sensuren.
Og jeg gikk aldri glipp av møtene.
De ga meg stor styrke.
En gang vi hadde et møte hjemme hos oss,
kom noen KGB-agenter stormende inn.
Etter det fikk jeg
innkalling til å møte i retten.
Den dagen rettsmøtet skulle være,
var jeg veldig bekymret.
Men Jehova ga meg indre ro,
sånn at jeg ikke var nervøs lenger.
Jeg ble dømt til
å betale en bot på 50 rubler.
Det var mye penger på den tiden.
Men jeg ble ikke skremt og sluttet ikke
å gå på møtene av den grunn.
Jeg brukte alle muligheter til
å forkynne for andre i fengselet.
Noen ganger var det titalls til stede
og hørte på når jeg forkynte for dem.
Når de stilte vanskelige spørsmål, -
- analyserte jeg spørsmålene og
tenkte grundig over dem.
Da kunne jeg forklare grunnlaget for
troen min og det jeg sto for.
Bønn var veldig viktig for meg.
Og jeg så hvordan
Jehova besvarte bønnene mine.
Noen ganger svarte han på en måte
som jeg ikke hadde sett for meg.
Jeg fokuserte alltid på hvorfor
Jehova ville jeg skulle være trofast -
- gjennom vanskelighetene.
Og det hjalp meg mye.
Ofte fikk jeg hjelp som jeg så ikke
kunne komme fra noen andre enn Jehova.
Og derfor ble han min aller beste venn.
Han ga meg alltid
den hjelpen jeg trengte.
Jo svakere jeg følte jeg ble,
jo mer hjelp fikk jeg av Jehova.
Vi må ikke bekymre oss for hvordan
vi skal klare å holde ut prøvelser.
Vi må heller tenke på
hvordan Jehova vil hjelpe oss.
Han vil gi oss styrke
til å holde ut hva som helst.
Det er ikke bortkastet å holde ut
det Jehova tillater at vi gjennomgår.
Det er nyttig for oss. Det styrker troen
vår og gjør den mer robust.
Vi må ha en rett og positiv innstilling
til de vanskelighetene vi opplever.
Og vi må være fast bestemt på å være
trofaste mot Jehova helt til enden.
Tusen takk for deres trofasthet og
utholdenhet, bror og søster Pudžiuvys.
Dere minnet oss om hvor viktig det er
å gå på møtene og delta i forkynnelsen, -
- både før og under
tider med forfølgelse.
Dette har en stabiliserende virkning
på oss og holder troen vår sterk.
Legg i det neste intervjuet
merke til hvordan oppdragelse -
- og det å studere Bibelen og være fast
bestemt på å ikke inngå kompromiss -
- hjalp Iósif og Véra Rúsu til
å utholde forfølgelse.
Familien min ble forfulgt
fra jeg var 6 år gammel.
Min far og min eldre bror
ble dømt til 25 års fengsel -
- fordi de av samvittighetsgrunner
nektet militærtjeneste.
Jeg husker jeg lurte på om jeg ville få
se faren og broren min igjen.
Men heldigvis slapp de ut
av fengselet bare 2 år senere.
Jeg ble så glad.
Deres gode eksempel har gjort meg
bestemt på å være trofast mot Jehova.
Jeg opplevde også
å bli forfulgt da jeg var liten.
På skolen ble jeg slått fordi jeg forkynte, -
- ikke brukte Sovjet-stjernen
og Sovjet-tørklet -
- og ikke sang patriotiske sanger.
Helt fra jeg var liten, lærte
foreldrene mine meg å elske Jehova, -
- å lese i Bibelen hver dag, -
- å synge lovsanger og
å lære skriftsteder utenat.
De pleide også å ta oss med på møtene,
og de ble holdt 3 ganger i uken.
Jeg elsket å være med på å svare.
Jeg hadde hånden oppe hele tiden.
Foreldrene mine lærte meg
hva jeg skulle si -
- når noen ville få meg til å avsløre
noe om brødrene eller foreldrene mine.
Foreldrene mine lærte meg
å elske Jehova og stole på ham.
Det hjalp meg til virkelig å bli glad i
ham og ønske å være lojal mot ham.
Da jeg var 15 år, ble familien vår
deportert til Sibir med tog.
Under disse ekstremt vanskelige forholdene -
- ble jeg oppmuntret av den åndelige
maten vi hadde tatt med hjemmefra.
Den litteraturen vi hadde,
var det mest verdifulle vi eide.
Under hele togreisen sang vi Rikets sanger.
Ti år senere, da jeg var i Kazakhstan,
ble jeg arrestert og dømt til 5 års fengsel.
Vaktene i fengselet
pleide ofte å presse meg -
- for å få meg til å inngå kompromiss
og gi avkall på troen min.
Jeg tenkte mye på stridsspørsmålet om
Jehovas overherredømme.
Og det hjalp meg til å være trofast.
Jeg bønnfalt Jehova om styrke,
sånn at jeg kunne holde ut og være lojal.
Det å lese i Bibelen hver dag
hjalp meg til å utholde prøvelsene -
- og ikke inngå kompromiss,
uansett hva som skjedde.
Etter at jeg var blitt løslatt,
dro jeg tilbake til Moldova.
Og så, i 1967, ble Véra og jeg gift.
To år senere måtte Iósif
møte for Moldovas høyesterett.
Og han ble dømt til ...
... 10 år i en straffeleir.
Som 18-åring ble jeg plutselig alene
med en 1 år gammel gutt.
Jeg ble ofte innkalt av KGB,
og de avhørte meg i timevis, -
- noen ganger i opptil 5 timer.
De fortalte meg mange løgner og
prøvde å få meg til å begynne å tvile.
De neste årene så jeg
bare sønnen min vokse opp -
- på fotografier og de to gangene
i året Véra fikk besøke meg.
Noe av det jeg så spesielt fram til,
var at hun hadde med nye støver til meg.
Jeg og noen andre brødre og søstre
skrev av bladene på veldig tynt papir.
Papiret var formet som en såle.
Vi fjernet sålene fra støvlene,
fylte dem med blader, -
- og så satte vi sålene på plass igjen.
Vi klarte å få plass til 7 blader
i ett par støvler.
Når man blir forfulgt, får man
et enda nærere forhold til Jehova, -
- og det blir mer virkelig.
Jehova er omsorgsfull. Han gir oss
den kraften som er over det normale.
Jeg har erfart at jo større prøvelsene er, -
- jo flere muligheter har han gitt meg
til å snakke med andre om hans rike.
Jehova hjelper meg til å fokusere på
det jeg har, og ikke på vanskelighetene.
Det gir meg mye glede og stor trøst.
Jeg har ingen grunn til
ikke å være glad.
Tusen takk, bror og søster Rúsu,
for at dere delte det dere har opplevd.
Så du hva som hjalp dem til å forberede
seg på og utholde forfølgelse?
I tillegg til den gode oppdragelsen de fikk, -
- studerte de Bibelen og publikasjonene
og lærte bibelvers utenat.
De hadde klart for seg stridsspørsmålet
om Jehovas overherredømme -
- og var fast bestemt på
å ikke inngå kompromiss.
Vi kan gjøre det samme i dag.
Begge disse ekteparene minner oss
om det som står i Heb 13:6.
Jehova hjalp virkelig våre brødre
og søstre i det tidligere Sovjetunionen.
Til tross for de bølgene av forfølgelse
vennene ble utsatt for, -
- var de trofaste.
Og antall forkynnere økte.
I 1949 var det rundt 10 000
Jehovas vitner i de landene -
- som utgjorde Sovjetunionen.
Og de fleste av dem var i Vest-Ukraina.
Nå er antall forkynnere
i disse landene over 380 000.
Jehova har virkelig hjulpet dem.
På 1970- og 1980-tallet samarbeidet
jeg nært med brødrene bak jernteppet.
Jeg så hvor sterk tro de hadde,
og de mange måtene Jehova hjalp dem på.
Jehova sørget alltid for at de hadde
den åndelige maten de trengte.
Brødrene forsto hvor viktig det var
å komme på møtene, -
- selv om møtene
måtte holdes i små grupper.
De elsket å synge Rikets sanger,
og de lærte mange av dem utenat.
De måtte sette friheten og tryggheten
på spill for å kunne komme på møtene.
Men de anstrengte seg alltid
for å gjøre det.
Djevelen prøvde å få dem til
å bryte sin integritet.
Men jeg så gang på gang
at Jehova styrket brødrene -
- og hjalp dem til å være trofaste.
Russiske myndigheter
kan oppløse et juridisk selskap, -
- men de kan aldri
oppløse Jehovas organisasjon.
Hva kommer til å skje
med kongen i nord?
I Daniel 11:45 står det:
Det er ingen som
skal hjelpe kongen i nord.
Men hvem skal hjelpe oss?
Hva var det som sto i Heb 13:6?
«Jehova er min hjelper.»
Brødre og søstre, uansett hva som skjer,
så vær fast bestemt på -
- å stole på Jehova og være trofaste.
Jehova vil være din hjelper.
Vi elsker hver og en av dere.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

Rapport nr. 5 2022 fra det styrende råd
- 

Rapport nr. 5 2022 fra det styrende råd

Brødre og søstre,
velkommen til denne rapporten!
Siden den forrige rapporten
har det skjedd mange spennende ting.
Den 31. mai 2022 informerte
det styrende råd avdelingskontorene -
- om at vi skulle gjenoppta all
offentlig forkynnelse, -
- bortsett fra hus-til-hus-arbeidet.
Verden over var vennene begeistret
over å kunne gjenoppta forkynnelsen.
Etter at en søster hadde vært med på
fysisk forkynnelse, sa hun:
«Det var som om
vi fikk en oppstandelse.»
«Vi var borte, men så kom
vi tilbake igjen.»
«Det gjorde at vi ble enda mer forent.»
En bror sa:
«Det var akkurat som å sykle.»
«Vi husket med en gang hvordan det var,
og det var veldig gøy.»
En bror i utvalget ved avdelingskontoret i
USA samarbeidet med en gruppe om -
- å foreta gjenbesøk, som de ikke hadde
gjort fysisk siden før pandemien.
Han sa: «Jeg var bekymret for
at folk skulle avvise oss» -
- «eller være redd for å bli
smittet av viruset.»
«Men det var overhodet
ikke noe problem.»
Etter at broren hadde hatt en samtale
på et gjenbesøk, sa han:
«Det var så forfriskende å kunne
forkynne for noen fysisk på døren.»
For ikke lenge siden hadde jeg
en lignende opplevelse i gatearbeidet.
En kvinne så at han som var sammen
med meg, hadde noen blader i hånden.
Og hun stoppet oss.
Hun sa at hun var så glad for
å se Jehovas vitner.
Det førte til en fin samtale, og det ble
avtalt at en søster skulle ta kontakt.
Det var utrolig spennende
å være med på gatearbeid igjen.
En bussjåfør i Zambia stoppet bussen
da han så brødrene forkynne på gaten.
Og han fikk et blad av forkynnerne.
Han ba dem om å forkynne for
passasjerene hans.
Alle passasjerene lyttet til det de sa,
og tok imot blader.
I helgen som begynte 25. juni 2022, -
- nådde vi en milepæl i oversettelsesarbeidet.
I løpet av én helg ble Ny verden-
oversettelsen utgitt på hele 13 språk.
På noen språk ble
enkelte bibelbøker utgitt.
På andre språk var det
De greske skrifter som ble utgitt.
Mens på andre språk igjen
ble hele Bibelen utgitt.
Tidligere var det største antall språk
den var blitt utgitt på samtidig, 6.
Vi takker Jehova for
disse verdifulle gavene.
Den 7. juni 2022 avsa
Den europeiske menneskerettsdomstol -
- dommer i favør av Jehovas vitner i
21 saker, alle på én dag.
Den forrige rekorden vi hadde for antall
seire i rettssaker på én dag, -
- ble satt 3. mai 1943, da vi vant
12 saker i USAs høyesterett.
Jehova fortjener æren
for disse enestående seirene.
20 av disse 21 dommene utgjør
en veldig viktig fordømmelse -
- av den forfølgelsen Jehovas vitner
blir utsatt for i Russland.
Hva avgjorde domstolen?
I den videoen vi nå skal se,
vil brødre i juridisk avdeling -
- ved hovedkontoret svare på det.
Brødre, denne avgjørelsen
er virkelig historisk.
Domstolen samlet 20 av våre
saker i én avgjørelse, -
- og avgjørelsen var i vår favør.
I denne 196 sider lange rettsavgjørelsen -
- motbeviser domstolen i detalj
de løgnene Russland har brukt -
- for å forfølge våre brødre
og forby arbeidet vårt.
Shane, hvordan ble Russland
helt konkret fordømt av domstolen?
Denne avgjørelsen gjør det helt klart
at Russland er skyldig i å overlagt -
- og nådeløst angripe troende
mennesker og den rene tilbedelse.
I avsn. 254 i avgjørelsen sier domstolen
at Russlands myndigheter har ført -
Men det har de naturligvis ikke klart.
Denne dommen slår fast
at Jehovas vitner er helt uskyldige.
Russland påstår at litteraturen vår
og nettstedet vårt er ekstremistiske -
- rett og slett fordi vi tror
vi har sannheten.
Som svar på det sa domstolen at -
Shane, hva mer avgjorde
retten i vår favør?
Domstolen bekrefter vår rett til å -
På alle områder avgjorde domstolen
at våre trosoppfatninger er fredelige -
- og er beskyttet
av retten til religionsfrihet.
Bl.a. krever avgjørelsen at Russland
slutter å forfølge Jehovas vitner, -
- gir oss vår juridiske status tilbake,
løslater dem som er fengslet, -
- lar oss bruke litteraturen
og nettstedet vårt -
- og enten gir tilbake
konfiskerte eiendommer -
- eller betaler en sum
som tilsvarer 667 millioner kroner.
Vi er så takknemlige for de brødrene
og søstrene som har jobbet uten stans -
- for å bringe disse sakene opp for
Den europeiske menneskerettsdomstol.
Tiden vil vise om Russland vil rette
seg etter avgjørelsen.
Men uansett vil avgjørelsen være
juridisk bindende for de 46 landene -
- som har forpliktet seg til
å rette seg etter EMDs avgjørelser.
Derfor er rettighetene til over 1½ mill.
Jehovas vitner i disse landene -
- bedre beskyttet enn noen gang.
Og dessuten, siden EMD
er så høyt ansett, -
- vil denne avgjørelsen ha mye å si
for høyesterettsavgjørelser verden over.
Vi takker Jehova for denne historiske
og betydningsfulle seieren i EMD.
Vi har tillit til at uansett
hva verdslige myndigheter gjør, -
- vil Jehova fortsette å være med
våre brødre og søstre.
Hvordan vet vi det?
På grunn av det som står i Jesaja 54:17.
Der leser vi:
Ja, vår arv fra Jehova forsikrer oss om
at han vil støtte oss nå og for alltid.
Med den forsikringen vil
ingen motstand svekke vår tro, -
- ta fra oss freden vi har fordi
vi tjener Gud, -
- eller hindre oss i
å forkynne for andre.
Det blir tydelig når vi tenker over
hvordan Jehova hjalp våre venner -
- som ble forfulgt
i det tidligere Sovjetunionen.
I resten av denne rapporten
skal vi se noen eksempler på -
- hvordan Jehova tok seg
av sitt folk i løpet av den tiden.
Vi vet at dette vil være oppmuntrende, -
- ikke bare for våre brødre og søstre
i Russland, men for oss alle, -
- fordi vi alle møter motstand
på en eller annen måte.
Under de neste intervjuene
vi skal få se, så spør deg selv:
«Hvis dette skjedde med meg,
hva ville jeg ha gjort?»
Hva hjalp disse brødrene og søstrene
til å være lojale mot Jehova?
Jeg ble døpt da jeg var 15 år.
Noen uker senere -
- fant skoleledelsen ut
at jeg var et Jehovas vitne.
De prøvde å presse meg og familien
til å forandre tenkemåte -
- for å få oss til
å slutte å tjene Jehova.
Sånn holdt de på i 3 år.
Da jeg var 18, ble jeg innkalt til
å tjene i den sovjetiske hær.
Men jeg nektet, og derfor
fikk jeg en fengselsstraff på 2 år.
Da jeg ble løslatt, giftet jeg meg
med en søt og trofast søster, Lidija.
Ikke lenge etter ble jeg
innkalt til militæret på nytt.
Da ble jeg dømt til 3 års
fengsel under strenge soningsforhold.
Jeg ble født i Ukraina.
Fordi mannen min bodde i Litauen,
flyttet jeg dit da vi giftet oss.
Vi hadde bare vært gift i 7 måneder
da han ble satt i fengsel.
Det var så vanskelig følelsesmessig
at jeg havnet på sykehus.
Ikke lenge etter spontanaborterte jeg.
Og der var jeg alene i et fremmed  land,
uten å kunne språket.
Siden mannen min satt i fengsel,
var det ingen som ville gi meg jobb.
Fengselsvaktene var fæle,
og de slo ofte fangene.
Jeg opplevde også å bli behandlet slik.
I tillegg var jeg borte fra familien
og mine åndelige brødre og søstre.
Men det aller verste var at jeg
måtte være borte fra min kone, Lidija.
Men selv om vi var atskilt,
var Lidija en enorm støtte for meg.
Hun skrev brev til meg
nesten hver dag.
Jeg fikk flere brev enn
alle de andre 30 innsatte til sammen.
For å hjelpe ham til
å ha et nært forhold til Jehova -
- tok jeg med skriftsteder
og sitater i brevene.
Jeg skrev på en sånn måte
at dette ikke ble oppdaget i sensuren.
Og jeg gikk aldri glipp av møtene.
De ga meg stor styrke.
En gang vi hadde et møte hjemme hos oss,
kom noen KGB-agenter stormende inn.
Etter det fikk jeg
innkalling til å møte i retten.
Den dagen rettsmøtet skulle være,
var jeg veldig bekymret.
Men Jehova ga meg indre ro,
sånn at jeg ikke var nervøs lenger.
Jeg ble dømt til
å betale en bot på 50 rubler.
Det var mye penger på den tiden.
Men jeg ble ikke skremt og sluttet ikke
å gå på møtene av den grunn.
Jeg brukte alle muligheter til
å forkynne for andre i fengselet.
Noen ganger var det titalls til stede
og hørte på når jeg forkynte for dem.
Når de stilte vanskelige spørsmål, -
- analyserte jeg spørsmålene og
tenkte grundig over dem.
Da kunne jeg forklare grunnlaget for
troen min og det jeg sto for.
Bønn var veldig viktig for meg.
Og jeg så hvordan
Jehova besvarte bønnene mine.
Noen ganger svarte han på en måte
som jeg ikke hadde sett for meg.
Jeg fokuserte alltid på hvorfor
Jehova ville jeg skulle være trofast -
- gjennom vanskelighetene.
Og det hjalp meg mye.
Ofte fikk jeg hjelp som jeg så ikke
kunne komme fra noen andre enn Jehova.
Og derfor ble han min aller beste venn.
Han ga meg alltid
den hjelpen jeg trengte.
Jo svakere jeg følte jeg ble,
jo mer hjelp fikk jeg av Jehova.
Vi må ikke bekymre oss for hvordan
vi skal klare å holde ut prøvelser.
Vi må heller tenke på
hvordan Jehova vil hjelpe oss.
Han vil gi oss styrke
til å holde ut hva som helst.
Det er ikke bortkastet å holde ut
det Jehova tillater at vi gjennomgår.
Det er nyttig for oss. Det styrker troen
vår og gjør den mer robust.
Vi må ha en rett og positiv innstilling
til de vanskelighetene vi opplever.
Og vi må være fast bestemt på å være
trofaste mot Jehova helt til enden.
Tusen takk for deres trofasthet og
utholdenhet, bror og søster Pudžiuvys.
Dere minnet oss om hvor viktig det er
å gå på møtene og delta i forkynnelsen, -
- både før og under
tider med forfølgelse.
Dette har en stabiliserende virkning
på oss og holder troen vår sterk.
Legg i det neste intervjuet
merke til hvordan oppdragelse -
- og det å studere Bibelen og være fast
bestemt på å ikke inngå kompromiss -
- hjalp Iósif og Véra Rúsu til
å utholde forfølgelse.
Familien min ble forfulgt
fra jeg var 6 år gammel.
Min far og min eldre bror
ble dømt til 25 års fengsel -
- fordi de av samvittighetsgrunner
nektet militærtjeneste.
Jeg husker jeg lurte på om jeg ville få
se faren og broren min igjen.
Men heldigvis slapp de ut
av fengselet bare 2 år senere.
Jeg ble så glad.
Deres gode eksempel har gjort meg
bestemt på å være trofast mot Jehova.
Jeg opplevde også
å bli forfulgt da jeg var liten.
På skolen ble jeg slått fordi jeg forkynte, -
- ikke brukte Sovjet-stjernen
og Sovjet-tørklet -
- og ikke sang patriotiske sanger.
Helt fra jeg var liten, lærte
foreldrene mine meg å elske Jehova, -
- å lese i Bibelen hver dag, -
- å synge lovsanger og
å lære skriftsteder utenat.
De pleide også å ta oss med på møtene,
og de ble holdt 3 ganger i uken.
Jeg elsket å være med på å svare.
Jeg hadde hånden oppe hele tiden.
Foreldrene mine lærte meg
hva jeg skulle si -
- når noen ville få meg til å avsløre
noe om brødrene eller foreldrene mine.
Foreldrene mine lærte meg
å elske Jehova og stole på ham.
Det hjalp meg til virkelig å bli glad i
ham og ønske å være lojal mot ham.
Da jeg var 15 år, ble familien vår
deportert til Sibir med tog.
Under disse ekstremt vanskelige forholdene -
- ble jeg oppmuntret av den åndelige
maten vi hadde tatt med hjemmefra.
Den litteraturen vi hadde,
var det mest verdifulle vi eide.
Under hele togreisen sang vi Rikets sanger.
Ti år senere, da jeg var i Kazakhstan,
ble jeg arrestert og dømt til 5 års fengsel.
Vaktene i fengselet
pleide ofte å presse meg -
- for å få meg til å inngå kompromiss
og gi avkall på troen min.
Jeg tenkte mye på stridsspørsmålet om
Jehovas overherredømme.
Og det hjalp meg til å være trofast.
Jeg bønnfalt Jehova om styrke,
sånn at jeg kunne holde ut og være lojal.
Det å lese i Bibelen hver dag
hjalp meg til å utholde prøvelsene -
- og ikke inngå kompromiss,
uansett hva som skjedde.
Etter at jeg var blitt løslatt,
dro jeg tilbake til Moldova.
Og så, i 1967, ble Véra og jeg gift.
To år senere måtte Iósif
møte for Moldovas høyesterett.
Og han ble dømt til ...
... 10 år i en straffeleir.
Som 18-åring ble jeg plutselig alene
med en 1 år gammel gutt.
Jeg ble ofte innkalt av KGB,
og de avhørte meg i timevis, -
- noen ganger i opptil 5 timer.
De fortalte meg mange løgner og
prøvde å få meg til å begynne å tvile.
De neste årene så jeg
bare sønnen min vokse opp -
- på fotografier og de to gangene
i året Véra fikk besøke meg.
Noe av det jeg så spesielt fram til,
var at hun hadde med nye støver til meg.
Jeg og noen andre brødre og søstre
skrev av bladene på veldig tynt papir.
Papiret var formet som en såle.
Vi fjernet sålene fra støvlene,
fylte dem med blader, -
- og så satte vi sålene på plass igjen.
Vi klarte å få plass til 7 blader
i ett par støvler.
Når man blir forfulgt, får man
et enda nærere forhold til Jehova, -
- og det blir mer virkelig.
Jehova er omsorgsfull. Han gir oss
den kraften som er over det normale.
Jeg har erfart at jo større prøvelsene er, -
- jo flere muligheter har han gitt meg
til å snakke med andre om hans rike.
Jehova hjelper meg til å fokusere på
det jeg har, og ikke på vanskelighetene.
Det gir meg mye glede og stor trøst.
Jeg har ingen grunn til
ikke å være glad.
Tusen takk, bror og søster Rúsu,
for at dere delte det dere har opplevd.
Så du hva som hjalp dem til å forberede
seg på og utholde forfølgelse?
I tillegg til den gode oppdragelsen de fikk, -
- studerte de Bibelen og publikasjonene
og lærte bibelvers utenat.
De hadde klart for seg stridsspørsmålet
om Jehovas overherredømme -
- og var fast bestemt på
å ikke inngå kompromiss.
Vi kan gjøre det samme i dag.
Begge disse ekteparene minner oss
om det som står i Heb 13:6.
Jehova hjalp virkelig våre brødre
og søstre i det tidligere Sovjetunionen.
Til tross for de bølgene av forfølgelse
vennene ble utsatt for, -
- var de trofaste.
Og antall forkynnere økte.
I 1949 var det rundt 10 000
Jehovas vitner i de landene -
- som utgjorde Sovjetunionen.
Og de fleste av dem var i Vest-Ukraina.
Nå er antall forkynnere
i disse landene over 380 000.
Jehova har virkelig hjulpet dem.
På 1970- og 1980-tallet samarbeidet
jeg nært med brødrene bak jernteppet.
Jeg så hvor sterk tro de hadde,
og de mange måtene Jehova hjalp dem på.
Jehova sørget alltid for at de hadde
den åndelige maten de trengte.
Brødrene forsto hvor viktig det var
å komme på møtene, -
- selv om møtene
måtte holdes i små grupper.
De elsket å synge Rikets sanger,
og de lærte mange av dem utenat.
De måtte sette friheten og tryggheten
på spill for å kunne komme på møtene.
Men de anstrengte seg alltid
for å gjøre det.
Djevelen prøvde å få dem til
å bryte sin integritet.
Men jeg så gang på gang
at Jehova styrket brødrene -
- og hjalp dem til å være trofaste.
Russiske myndigheter
kan oppløse et juridisk selskap, -
- men de kan aldri
oppløse Jehovas organisasjon.
Hva kommer til å skje
med kongen i nord?
I Daniel 11:45 står det:
Det er ingen som
skal hjelpe kongen i nord.
Men hvem skal hjelpe oss?
Hva var det som sto i Heb 13:6?
«Jehova er min hjelper.»
Brødre og søstre, uansett hva som skjer,
så vær fast bestemt på -
- å stole på Jehova og være trofaste.
Jehova vil være din hjelper.
Vi elsker hver og en av dere.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.


-