JW subtitle extractor

Velkommen!
Det er en spennende tid.
Minnehøytiden nærmer seg,
og invitasjonskampanjen er godt i gang.
Pionerene har fått et nytt timekrav,
og mange kan nå begynne som pionerer.
Vi har fått mange brev fra venner
som bobler over av glede -
- over det nye timekravet.
En søster skrev:
«Jeg er mamma og kone,» -
- «steller med huset, jobber deltid
og tar vare på gamle foreldre.»
«Jeg kan ikke få sagt hvor mye
opplysningen betyr for meg.»
«Jeg har tårer i øynene
mens jeg skriver.»
«Mange er slitne for tiden.
Men vi vil bare tjene Jehova trofast» -
- «og forkynne for så mange som mulig.»
«Det reduserte timekravet
var et bønnesvar.»
«Det var trosstyrkende
og føltes som om Jehova sa:»
«Jeg elsker dere!»
«Tusen takk!»
En annen søster skrev:
«Jeg måtte bare skrive til dere
for å fortelle hvor glad jeg ble» -
- «for det nye timekravet
for hjelpepionerer.»
«Jeg gråt. Jeg må ha
dialysebehandling tre ganger i uken.»
«Det er slitsomt.»
«Men 15 timer kan jeg klare.
For en fantastisk Gud vi har!»
Mange av dere er sikkert
enige i det disse søstrene skrev.
Det er fint at vi fra 1. jan. 2023 har
gjenopptatt fysiske teokratiske skoler.
Verden over skal det holdes -
- mer enn 430 klasser av
Skolen for kristne forkynnere -
- og mer enn 170 klasser av Skolen for
kretstilsynsmenn og deres koner.
I tillegg får de eldste nå være med på
fysiske klasser av Skolen for eldste.
Vi ber om at Jehova
må velsigne alle disse skolene.
Vi har enda en spennende opplysning.
Vi er glade for å kunne fortelle dere
at fra og med 1. juni 2023 -
- vil det åpne opp for omvisninger
på mange Betel-hjem, -
- avhengig av lokale omstendigheter.
I begynnelsen vil det
av sikkerhetsårsaker -
- bare være et sterkt begrenset antall
som får komme.
Hvis det viser seg å fungere bra,
vil vi gradvis øke antallet.
De lokale avdelingskontorene vil gi mer
informasjon senere denne måneden.
Siden forrige rapport har vi fått
en veldig spennende opplysning.
Den 18. januar 2023
ble Gage Fleegle og Jeffrey Winder -
- utnevnt til å tjene
som medlemmer av det styrende råd.
Vi er glade for å ha dem
med oss i studio i dag.
Vi skal snakke litt med dem,
sånn at dere kan bli kjent med dem.
Hei, brødre!
Dere har begge vokst opp i sannheten
og har foreldre som er Jehovas vitner.
Hva hjalp dere til å bli glad i Jehova
og ville tjene ham? Vi starter med Jeff.
Det å ha foreldre
som satte sannheten først, -
- var til stor hjelp når jeg og
søsknene mine skulle velge vei i livet.
Vi kjente sannheten og var glad i den.
Men da jeg ble eldre,
og spesielt i midten av tenårene, -
- begynte sannheten å bety mer for meg.
Den ble mer personlig.
Den var som om den gikk fra svart-hvitt
til farger. Den ble mer ekte.
Områdestevnet, som det het den gangen,
i 1985 gjorde stort inntrykk på meg.
Dåpstalen og den avsluttende talen
traff hjertet mitt.
Jeg merket at jeg begynte
å gjøre sannheten til min egen.
I begynnelsen av 1986
innviet jeg meg til Jehova og ble døpt.
Så fint. Takk, bror Winder,
for at du ville fortelle det.
Gage, hvordan var det for deg?
Jeg hadde det litt som Jeff.
Hjemmet var et sted der jeg og
søsknene mine kunne vokse åndelig sett.
Begge foreldrene mine hadde sterk tro.
Pappa utnyttet muligheter
til å lære oss om skaperverket -
- og Jehovas egenskaper.
Jeg har gode minner om at vi sto opp
tidlig for å se på soloppgangen sammen.
Mamma begynte som pioner da jeg var 11,
og har holdt det gående fram til i dag.
Hun satte alltid Jehova først.
Det påvirket meg positivt.
Da jeg gikk siste året på high school,
begynte jeg som pioner.
Det var jeg til jeg begynte på Betel.
Så mye fint dere forteller.
Vi har lyst til å høre mer.
Hva motiverte dere til å begynne
i heltidstjenesten og senere på Betel?
For min del spilte
gode venner en viktig rolle.
På kretsstevnet der jeg ble døpt,
var det flere unge brødre -
- fra samme menighet som også ble døpt.
På slutten av stevnet skjønte vi
at vi nå kunne være hjelpepionerer.
Vi bestemte oss
for å søke neste måned.
Vi likte det så godt at vi fortsatte
den neste måneden og hele sommeren.
Da var det ingen vei tilbake. Tre av oss
søkte om å begynne som pionerer.
Begge storebrødrene mine tjente
på Wallkill da jeg var i tenårene.
Jeg husker at vi besøkte dem.
Bare det å få se alt
som skjedde på Betel, -
- gjorde at jeg også ville begynne
på Betel da jeg ble gammel nok.
Veldig bra.
Gage, hva motiverte deg?
Jeg har alltid følt at jeg burde
satse på heltidstjenesten.
For meg er det å innvie seg til Jehova
og tjene ham så mye som mulig -
- noe som henger tett sammen.
Heltidstjeneste var et mål
foreldrene mine snakket mye om.
Vi pleide ofte å ha besøk av
kretstilsynsmenn og betelitter.
Da jeg så hvor glade de var,
fikk jeg også lyst til å bli som dem.
Da jeg var 12 år, ble jeg med på
et Betel-møte på et regionalt stevne.
Da ble det helt klart for meg
at det var den retningen jeg ville.
Det vil si at du ble interessert
i Betel-tjeneste ganske tidlig.
Her er et tredje spørsmål:
Hvilke oppgaver har dere hatt på Betel,
og hva har dere lært av dem?
Jeg begynte på Betel i Wallkill.
Den første oppgaven min var renhold.
For meg var renhold
en perfekt start på Betel-tjenesten.
På Betel kan man lære
veldig fine egenskaper.
For eksempel lydighet,
tålmodighet og ydmykhet.
Å starte i en serviceavdeling hjalp meg
til å jobbe med disse egenskapene, -
- som jeg har hatt nytte av siden da.
Etter det fikk jeg i oppgave
å jobbe på gården på Wallkill.
Der hjalp jeg til med å produsere mat.
Det var også noe jeg likte godt.
Det var hardt arbeid, men gøy.
Jeg samarbeidet med
mange åndelig sterke brødre og søstre.
Der var jeg i 3 år.
Så ble jeg bedt om å utføre kontorarbeid.
Det ble starten på en periode på 22 år.
Jeg tjente som sekretær for forskjellige
brødre med ulike oppgaver på Wallkill.
Jeg samarbeidet med trofaste
brødre som hadde lang erfaring -
- og mye kunnskap om hvordan man
organiserer arbeidet på Betel.
Det var med på å forme meg og lærte meg
ting som hadde nytte av senere, -
- og som jeg fortsatt
har nytte av i dag.
På Betel-kontoret hadde jo vi
gleden av å jobbe sammen i 10 år.
I 2016 fikk vi en overraskelse,
for da ble vi overført til Patterson.
Jeg ble bedt om
å hjelpe til i lyd- og videoavd.
Jeg visste ingenting om dette arbeidet,
men vennene der var tålmodige med meg.
De svarte på alle spørsmålene mine,
og litt etter litt kom jeg inn i det.
Jeg ble veldig glad i den oppgaven.
Det var spennende og et privilegium
å få være med å produsere åndelig mat.
Jeg ble veldig glad i
vennene i den avdelingen.
I 2020 fikk vi en ny overraskelse.
Vi ble bedt om å flytte til Warwick.
Jeg fikk i oppgave
å tjene på personalutvalgets kontor.
Også der samarbeidet jeg med erfarne
og pålitelige brødre. Jeg trivdes godt.
Takk, Jeff, for at du ville fortelle
litt om bakgrunnen din.
Gage, hvilke oppgaver har du hatt,
og hva har du tatt med deg fra dem?
Jeg begynte i bokbinderiet,
og jeg var der i 8 år.
Jeg lærte hvor viktig det er å være nøye
og jobbe hardt og få jobben gjort, -
- selv om det kunne være varmt
og forholdene ikke alltid var de beste.
Jeg lærte hvor bra det er å jobbe med
folk med forskjellig bakgrunn og kultur.
Det var noe helt annet enn jeg
var vant til, men vi samarbeidet godt.
Så ble jeg flyttet inn på et kontor,
inn i tjenesteavdelingen.
Der lærte jeg hvor viktig det er å ha
alle fakta før man uttaler seg om noe.
Og hvor viktig det er å rådføre seg med
flere brødre før man sender ut veiledning.
Jeg fikk se den praktiske verdien
av Jehovas Ord.
Vi behandlet saker som gjaldt
enkeltpersoner, familier og menigheter.
Vi så at Jehovas Ord var til nytte
i alle situasjoner.
I 2015 begynte jeg
på undervisningsutvalgets kontor.
Der lærte jeg at det ikke bare er viktig
å uttrykke seg på en tiltalende måte -
- til vennene verden over,
men også på en nøyaktig måte.
Vi gjorde så godt vi kunne for
å forberede ting til vennene.
Det var godt å se hvordan Jehovas ånd
hjalp oss til å bli ferdige i tide.
Takk, Gage. Det har vært hyggelig å høre
hva dere har gjort, og hva dere har lært.
Til slutt hadde det vært spennende
å høre om dere har noen skriftsteder -
- som har styrket dere
til den nye oppgaven deres.
Jeff, skal vi begynne med deg?
De siste ukene har kona mi og jeg lest
om og om igjen noen vers i Jesaja 26.
Jeg har tenkt mye på den nye oppgaven.
Jeg kan ikke klare den på egen hånd.
Det har vært stunder
jeg har følt meg helt overveldet.
I Jes 26:12
får vi en fin forsikring fra Jehova.
Det er som om Jehova sier at jeg
ikke kommer til å være alene om dette.
Han vil hjelpe meg.
Jeg liker at verset er i fortid.
Vi har jo en historie med Jehova.
Jeg har mange eksempler på at han
har hjulpet meg i tidligere oppgaver, -
- som jeg visste
at jeg ikke kunne ha klart på egen hånd.
Det gjør at jeg føler meg trygg,
og som verset sier, gir det meg fred.
Vers 3 sier enda litt mer om det.
Det står:
Her også ser vi forbindelsen mellom det
å stole på Jehova og det å ha varig fred.
De gangene jeg har følt meg urolig eller
overveldet, dukker dette verset opp.
Jeg tenker: «Husk å stole på Jehova.
Han vil gjøre jobben.»
Og så får jeg tilbake freden.
Det var to fine vers.
Takk for det.
Bror Fleegle,
det samme spørsmålet til deg.
Jeg har også to vers.
Det første er Mark 14:36, der Jesus sier
i bønn til sin Far natten før han døde:
Min kone og jeg er litt sjenerte.
Så denne oppgaven
er ikke den letteste for oss.
Men vi lever ikke for oss selv.
Jehova hjelper oss å gjøre hans vilje.
Det andre verset er Jes 41:10.
Her får vi oppmuntring fra Jehova.
Jehova forventer ikke mer av oss
enn det vi kan klare med hans hjelp.
Det er en betryggende tanke
å ha med seg i denne oppgaven.
Takk for de gode bibelske tankene.
Og takk for at vi fikk intervjue dere.
Vi er glade for
å ha dere i det styrende råd.
Og vi ønsker at Jehova
skal velsigne dere rikt i oppgaven.
Det er flott å se at Jehovas folk
gjør mer enn noen gang.
Vi vet at tiden rundt
minnehøytiden vil gi oss glede -
- når vi leter etter
folk med den rette innstillingen.
Vi ber om at Jehova
må være med dere alle.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

Rapport nr. 2 2023 fra det styrende råd