JW subtitle extractor

Hei, alle sammen!
Jeg er glad for å ønske dere
velkommen til denne rapporten.
Vi har noen oppdateringer.
Så skal vi se et trosstyrkende intervju.
Det er hyggelig at to av våre brødre nylig
er blitt løslatt fra fengsel i Russland -
- etter å ha sonet ferdig dommene sine.
Den 19. juli 2023 -
- ble den 69 år
gamle Jurij Saveljev løslatt.
Han satt fengslet i over 4 ½ år.
Det var mange venner som tok imot
ham da han ble løslatt.
Vi er veldig glade på
hans og familiens vegne.
Og den 26. juli 2023 ble
bror Sergej Klimov løslatt -
- etter å ha sittet ca. fem år i fengsel.
Han ble tatt varmt imot
av familie og venner.
Vi gleder oss sammen med dere.
Jesus sa i Åp 2:10:
«Djevelen skal fortsette
å kaste noen av dere i fengsel.»
Men han sa også: «Ikke vær redd.»
I Vakttårnet for juli 2019 sto det:
Så hva kan vi lære av disse to
trofaste brødrene i Russland?
De har holdt ut tiden i fengsel -
- og har kommet seg seirende
igjennom den.
Jesus hadde rett da han sa at vi ikke
hadde grunn til å være redde.
Vennene rundt om i verden
er takknemlige for -
- å være til stede på
stevnet «Vær tålmodig!»
Når det gjelder barna våre, -
- er dette stevnet kanskje det første
de vil huske at de var til stede på.
La oss høre hva noen av dem sier.
Jeg er så glad for å være på
stevnet igjen og møte alle vennene mine!
Jeg liker så godt å være på stevnet,
for da får jeg møte alle vennene her.
Jeg elsker å ta bilder med vennene mine!
Det er så fint å være på stevnet i dag!
Jeg kan klemme alle vennene.
Og jeg liker sangene veldig godt,
for jeg blir så rolig av dem.
Jeg hjalp til med å vaske
med vennene i menigheten.
Det var gøy!
Familien min og vennene mine
er her sammen med meg.
De elsker Jehova, akkurat som meg.
Jeg liker godt å være her, for her kan
jeg møte vennene og se alle videoene.
Jeg liker mye bedre å være
her på stevnet enn hjemme i stua.
Det er lettere å følge med og lære.
Jeg liker mye bedre å komme på stevnet
enn å se det på TV hjemme.
Så hyggelig å høre!
Vi er så stolte av dere foreldre.
Alt det dere gjør for at barna
skal få med seg stevnet, -
- minner oss om det
Josef og Maria gjorde.
År etter år tok de Jesus og søsknene med
seg for å feire påsken i Jerusalem.
Og det var anstrengelsene vel verdt.
Dere foreldre gir barna en fantastisk
gave når dere tar dem med på stevnet.
Det må være godt for Jehova
å se at dere alle er fysisk til stede.
Den 1. september begynner
et nytt tjenesteår, -
- og det gjør også den
verdensomfattende kampanjen, -
- da vi skal bruke
Vakttårnet nr. 2 2020 med temaet:
«Hva er Guds rike?»
Hjelpepionerer i september kan velge
et timekrav på 15 eller 30 timer.
Vi trenger Guds rike mer enn noen gang.
Og det er en glede for oss å dele
dette livsviktige budskapet med andre.
Mange menigheter vil snart få vite -
- datoene for
de regionale stevnene i 2024.
Vi er glade for å opplyse at temaet for
det regionale stevnet i 2024 er:
«Forkynn det gode budskap!»
Det er basert på 1. Kor 9:16,
hvor det står:
I dag er det så mange dårlige nyheter.
Så vi vet at stevnet kommer til
å være oppmuntrende for oss alle, -
- helt fra første ord på fredagen.
Nå skal vi snakke om
noe annet oppmuntrende.
Den 4. des. 2020 ble 28 -
- av våre brødre og søstre i Eritrea
løslatt fra fengsel.
De hadde sittet i fengsel
i mellom 5 og 26 år.
Hvorfor satt de i fengsel?
Fordi de ville være nøytrale.
Negede Teklemariam
var en av dem som ble forfulgt -
- på grunn av sitt nøytrale standpunkt.
I 1994, da Negede
bare var 21 år gammel, -
- kom det noen soldater
og bortførte ham.
Han satt til sammen 26 år
i to forskjellige fengsler sammen med -
- bror Paulos Eyasu og bror Isaac Mogos.
Etter løslatelsen fra fengselet i 2020
kunne Isaac endelig bli døpt.
Alle tre fortsetter å tjene Jehova trofast.
Vi skal nå se et rørende intervju.
Legg merke til hva som hjalp Negede
til å være lojal mot Jehova.
Den 17. sep. 1994,
rundt kl. ett på natten, -
- banket tre soldater på døren.
Jeg fikk verken stille spørsmål
eller skifte klær.
Moren min sa til meg:
«Vær modig!»
«Jehova er med deg. Så lenge du er
lojal mot ham, vil han beskytte deg.»
Hun sa dette om og om igjen
mens jeg ble ført bort.
Sawa er en militærleir.
Den er enorm, og inni leiren
er det et lite fengselsområde.
Vi kaller det fengsel, men det finnes
ikke ord som beskriver hvordan det er.
Det er ikke en human måte
å behandle mennesker på.
Rommene var laget av bølgeblikk,
og om dagen ble det ekstremt varmt.
Det var ikke noe ventilasjon der,
ingen seng, -
- vi sov på gulvet.
Vi fikk lite og dårlig mat.
Brød, ukokte linser
og noen ganger suppe.
Vi ble bundet med tau, slått
og banket opp av vaktene.
Og vi måtte utføre tvangsarbeid.
Arbeidet var ekstremt hardt.
De håpet at vi skulle bli så slitne
at vi ville gi etter.
Men det jeg synes var verst
i de 23 årene jeg var i Sawa, -
- var at jeg ikke fikk
gå på do når jeg trengte det.
Vi måtte få tillatelse til å gå på do.
Og det var alltid en soldat
som så på oss.
Det var så uverdig.
Vi hadde aldri et toalett.
De ga oss aldri håp om at vi skulle bli
satt fri eller få forsvare oss i retten.
De ventet på at vi skulle bli gale -
- eller dø av manglende
medisinsk behandling.
Noe som hjalp meg til å holde ut, var
dagsteksten for dagen jeg ble arrestert.
Bibelverset var Joh 16:33.
Der står det blant annet:
Dette verset var
til stor oppmuntring og trøst, -
- ikke bare for oss som var i fengselet,
men også for vennene utenfor.
En dag tok noen soldater
meg med utenfor leiren -
- og ba meg grave et hull.
De ga meg to muligheter. De sa:
«Vi har prøvd alt mulig,
men du har ikke forandret deg.»
«Myndighetene har bestemt
at du skal henrettes.»
«Ta på deg uniformen
og bli soldat som de andre.»
«Men hvis du fortsetter å si
at du tilhører Guds rike,» -
- «da vil du bli lagt i dette hullet.»
Og det ble jeg.
Hullet var så dypt at bare
hodet og halsen var over bakken.
Solen var så sterk
at jeg følte at hodet ble kokt.
I tillegg var jeg
begravet i glovarm sand.
Jeg svettet og holdt etter hvert
på å svime av.
En gang kjørte en bil med militært
personell forbi litt bortenfor.
De så hodet mitt
som stakk opp av sanden.
En av dem var en
høytstående offiser.
Han var ikke fra leiren,
men kjørte bare tilfeldigvis forbi.
Jeg kjente ikke ham,
og han kjente ikke meg.
Men han spurte de andre:
«Hvorfor gjør de dette?»
«Er det lov å behandle
et menneske på den måten?»
«Hvem har gitt ordre
om å begrave ham levende?»
Noe jeg og de som var
sammen med meg, lærte av dette, -
- er at når man blir satt i fengsel,
kan man føle seg alene.
Men hvis vi er trofaste mot Jehova,
vil han hjelpe oss.
Jeg har opplevd at det som står
i Rom, kap. 8, fra vers 35, er helt sant.
Jehova hjalp oss. Ingenting
kan skille oss fra hans kjærlighet.
To ansatte i leiren, en vakt
og en sekretær, snakket sammen.
De resonnerte som så:
«Det ser ut til at myndighetene
har tenkt å drepe dem.»
«Skal vi dokumentere det vi ser,
og si det til folk utenfor?»
«Da får iallfall familiene deres vite
at de var her, og hvordan de så ut.»
Så de tok et bilde og viste det
til familiene våre og resten av verden.
Som vi ser på bildet, er
hendene til Paulos fulle av jord.
På den tiden jobbet vi utendørs
og brukte bare hendene.
Vi ville ikke at foreldrene våre og andre
skulle tro at vi var triste eller motløse.
Vi ville de skulle se at vi var glade
for å bli forfulgt for Kristi skyld.
Derfor passet vi på å smile.
Bønn var noe som hjalp oss
gjennom hele fengselsoppholdet, -
- spesielt de første årene.
Vi hadde ingen tilgang til åndelig mat,
ingen bibel og ingen publikasjoner.
Det eneste vi kunne, var å be.
I begynnelsen ba jeg til Jehova
om at vi måtte få slippe ut.
Men etter hvert som årene gikk,
forandret jeg hva jeg ba om.
Jeg sa: «Jehova,
hjelp meg til å holde ut!»
«Hjelp meg til å takle vanskelighetene.»
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle
bli løslatt på det tidspunktet.
Jeg opplevde at Jehova kan utfri
sitt folk av vanskelige situasjoner.
Det tidspunktet han velger,
er det rette.
Jeg lærte mye på de 26 årene.
Jehova bryr seg om
de bekymringene vi har.
Alle vanskeligheter blir små i forhold
til privilegiet å forsvare Jehovas navn.
Vi vet ikke hvordan morgendagen blir.
Det kommer ikke noe godt ut av
at vi bekymrer oss for å bli forfulgt.
Men vi kan forberede oss
på å bli forfulgt.
Jehova vil hjelpe oss til å holde ut
uansett prøvelser.
Vi må bare be om hjelp.
Jeg har lært at Jehova vil hjelpe oss
å holde ut hvilken som helst situasjon.
Det er mange som har støttet oss
ved å skrive brev og sende oss ting.
Brødre og søstre verden over
har hele tiden bedt for oss.
Til og med barn, som ikke klarer
å uttale navnene våre, har det.
Det har styrket oss.
Fortsett å be! Vi har fremdeles
mange brødre og søstre i fengsel.
Tusen takk for at du delte
historien din med oss, Negede!
Det er så styrkende å høre hvordan
Jehova holdt deg oppe -
- gjennom den brutale behandlingen
du ble utsatt for.
Du er virkelig en trofast tjener for Jehova,
og vi elsker deg høyt.
Jeg vet at jeg ikke er
den eneste som har bønnfalt Jehova -
- om å hjelpe deg og de andre brødrene
som satt i fengsel i disse 26 årene.
Vi var mange over hele verden
som ba for dere.
Og vi har ikke sluttet å be for
de 32 brødrene og søstrene i Eritrea -
- som fortsatt sitter i fengsel for sin tro.
Hva er noe av det vi kan lære
av dette trosstyrkende intervjuet?
Her kommer tre ting.
1. Les dagsteksten hver dag.
2. Hold deg nær til Jehova i bønn.
3. Du kan være glad selv om du blir forfulgt.
Det er hyggelig å kunne fortelle
at hele intervjuet med Negede -
- vil bli lagt ut på jw.org etter hvert.
Negedes utholdenhet får oss til
å tenke på -
- alle brødrene og søstrene som
for tiden blir forfulgt -
- eller sitter fengslet på grunn av sin tro.
Til alle dere som utholder forfølgelse
i Eritrea, Russland -
- og andre steder i verden:
Vi ber for dere.
Og vi er virkelig glad i dere alle sammen.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

Rapport nr. 6 2023 fra det styrende råd