JW subtitle extractor

Stevnet 2020 – «Gled dere alltid»: Søndag formiddag – del 1

Video Other languages Share text Share link Show times

Kjære brødre og søstre, vårt neste
musikkprogram på video skal snart begynne.
Når du ser på det, så tenk over
hvordan det at vi er trofaste nå, -
- vil gi enda større glede i framtiden.
Hvis du sitter med en mobil
eller en annen elektronisk enhet, -
- bør du sette den på lydløs,
så den ikke forstyrrer andre.
Og nå: Nyt videoen!
Velkommen til denne delen av stevnet
«Gled dere alltid!», -
- som tilsvarer søndagens formiddags-
program i det trykte programmet.
Temaet er hentet fra Salme 37:4,
der det står:
«La Jehova være din største glede,
så skal han gi deg det ditt hjerte ønsker.»
Dere kan nå reise dere,
så synger vi sammen sang nr. 22.
Den heter:
«Riket hersker – la det komme!»
Etter sangen kan dere sette på pause
og selv be den innledende bønnen.
Men altså først sang nr. 22.
Dere kan sette dere.
Er det mulig å være glad
også når vi møter store vanskeligheter?
Bibelen forsikrer oss om
at det er det.
Symposiet vi nå skal høre, forklarer hvordan
Jehova hjelper oss til å bevare gleden.
Hver taler introduserer den neste.
Først av de 7 talerne er Kenneth Flodin,
som er hjelper for undervisningsutvalget.
Temaet for hans tale er:
«Vi kan være glade
til tross for prøvelser.»
La du merke til at i tittelen til dette
symposiet blir ordene «til tross» brukt?
Til tross for betyr at noe kan skje
selv om det er mange hindringer.
Så vi kan glede oss,
selv om vi møter hindringer.
Vi kan faktisk glede oss
til tross for prøvelser.
Men høres ikke det
litt selvmotsigende ut?
Når jeg tenker på glede,
forbinder jeg vanligvis det -
- med å motta gaver,
ikke med prøvelser.
Likevel er det poenget.
Vi kan glede oss til tross for prøvelser
pga. de gavene Jehova har gitt oss.
Og vi skal se på
tre av dem i dette symposiet.
Vårt dyrebare forhold til Jehova.
Våre kjære brødre og søstre.
Og det fantastiske håpet
vi har for framtiden.
Vi kan begynne med
å slå opp i Romerne 5:3–5.
Prøv å legge merke til når den første
gaven blir introdusert i disse versene.
Altså forholdet vårt til Jehova.
Romerne 5:3–5:
«Ja, ikke bare det, men la oss også
glede oss når vi møter prøvelser.»
«For vi vet at prøvelser fører til utholdenhet,
utholdenheten fører til en godkjent tilstand.»
En godkjent tilstand i forhold til hvem?
Jehova Gud. Det står:
«Vår godkjente tilstand gir oss håp,
og håpet fører ikke til skuffelse.»
Hvorfor ikke? På grunn av
forholdet vi har til Jehova. Det står:
«For Guds kjærlighet har strømmet inn i våre
hjerter ved den hellige ånd, som vi har fått.»
Ja, når vi utholder vanskeligheter,
kan vi merke Jehovas godkjennelse.
Det hjelper oss til å føle glede
til tross for vanskeligheter.
Slå opp i Romerne 8:38, 39.
Som du vet, gikk Paulus gjennom
den ene prøvelsen etter den andre.
Likevel var han overbevist om -
- at ingen prøvelser
kunne skille ham fra Guds kjærlighet.
Det var et evigvarende forhold.
Romerne 8:38, 39:
«For jeg er overbevist om at verken død
eller liv eller engler eller regjeringer» -
- «eller noe som er nå, eller noe som skal komme,
eller makter eller høyde eller dybde» -
- «eller noe annet som er skapt,
vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet,» -
- «som kommer til uttrykk
gjennom Kristus Jesus, vår Herre.»
Forholdet vårt til Gud
kan hjelpe oss gjennom prøvelser.
Hva med den andre gaven fra Jehova?
1. Peter 5:9.
Satan prøver å utnytte prøvelser
for å ta motet fra oss.
Men legg merke til
oppfordringen her i vers 9. Det står:
«Stå ham imot, faste i troen.»
Hva vil hjelpe oss?
Det står:
«Dere vet at deres brødre
rundt om i hele verden» -
- «gjennomgår de samme slags lidelser.»
Eller prøvelser.
De siste 6 månedene har vi virkelig
følt sannheten i disse ordene.
Og vi har merket hvordan
vennene har støttet hverandre.
Rom 12:12 er den tredje gaven fra Jehova
som vil hjelpe oss å utholde prøvelser.
Romerne 12:12,
og der sies det krystallklart:
«Gled dere i håpet.»
Og videre:
«Hold ut under prøvelser.
Fortsett å be.»
Forholdet vårt til Jehova,
brorskapet og håpet vårt -
- kan hjelpe oss til å takle prøvelser,
uansett hvilke situasjoner som oppstår.
F.eks. en bror som sitter i fengsel,
kan kanskje ikke ha kontakt med brorskapet.
Hva holder ham oppe?
I det tilfellet er det forholdet til Jehova.
Du husker kanskje bror Harold King
fra JW Broadcasting.
I 4½ år satt han i enecelle
i et kinesisk fengsel.
Men var han egentlig alene?
Myndighetene trodde det.
Men han hadde den beste cellekameraten
man kan tenke seg.
Da han ble intervjuet på video sa han:
«Jeg hadde et utrolig nært forhold til
Jehova og elsket ham veldig høyt.»
«Han var ikke fiktiv,
han var virkelig for meg.»
Bror King klarte å glede seg under prøvelsen
fordi han hadde et sterkt forhold til Jehova.
Et annet eksempel:
En deprimert bror eller søster sliter
med å ta vare på forholdet sitt til Gud.
Da er det en annen gave
fra Jehova som kan hjelpe.
Han eller hun kan
få støtte fra brorskapet.
Det er som med en person
som sliter med å puste ordentlig.
Han er fortsatt i live, men sliter med
å holde det gående.
Men så får han hjelp av et legeteam
og begynner å fungere normalt igjen -
- og kan puste ordentlig.
Brorskapet kan hjelpe oss hvis vi sliter
med depresjon eller andre vanskeligheter.
Hvordan kan håpet hjelpe oss til
å glede oss til tross for prøvelser?
Noen av oss har
kristne foreldre som har blitt gamle, -
- og som har dårlig helse,
og det kan være en prøvelse.
Vi kan sammenligne det med at en
vi er glad i, havner i en alvorlig ulykke.
Nå ligger han i en sykehusseng
og kan ikke ta vare på seg selv.
Men så kommer legen inn og sier:
«Han kommer til å bli helt bra igjen.»
Og det gir oss håp. Det er
på samme måte med våre gamle foreldre.
Fordi vi har et sikkert håp for framtiden,
er det som Jehova sier:
«De vil bli helt bra igjen
fra alderdommens plager.»
Håpet hjelper oss til å være glade.
Uansett situasjon eller prøvelse
kan vi være sikre på at disse gavene -
- vil hjelpe oss til
å utholde prøvelsen med glede.
Vi kan slå opp i Romerne 8.
Romerne 8:35, 37.
I dette symposiet skal vi se på hver av
de 7 situasjonene som er nevnt i vers 35.
Vi skal finne dem sammen nå.
Romerne 8:35.
«Hvem kan skille oss
fra Kristi kjærlighet?»
«Kan prøvelser eller nød» -
- «eller forfølgelse eller sult
eller nakenhet eller fare eller sverd?»
Det var de 7, men se nå på vers 37.
Det står:
«Men i alt dette», alle 7, -
- «kommer vi til å vinne en fullstendig
seier takket være ham som elsket oss.»
I hver del er det en video av en bror
eller søster som opplevde en prøvelse.
En alvorlig prøvelse.
Og vi vil se hvilken gave som hjalp dem
til å glede seg til tross for prøvelsen.
La oss se på det første Paulus nevnte,
det han kaller «prøvelser».
Med prøvelser siktes det til
en vanskelig situasjon.
For eksempel en kronisk sykdom.
Vi kan slå opp i 2. Korinter 12.
2. Korinter 12:7, 8.
Prøvelsen var så vanskelig for Paulus
at han kalte den «en torn i kroppen».
Versene 7, 8:
«For at jeg ikke skal føle meg altfor
opphøyd, har jeg fått en torn i kroppen,» -
- «en Satans engel, som stadig skal slå meg,
slik at jeg ikke skal føle meg altfor opphøyd.»
«Tre ganger bønnfalt jeg Herren om
at den måtte bli fjernet fra meg.»
«En torn i kroppen».
Dette var tydeligvis en fysisk sykdom.
Han sa at den fortsatte å slå ham.
Så det var noe som ikke gikk over.
Det var ikke bare en forkjølelse
eller influensa, som varer 1–2 uker.
Dette var varig,
en kronisk prøvelse han måtte takle.
Og basert på det som står i Bibelen,
kan det ha vært en øyesykdom.
Det må ha vært
veldig vanskelig for Paulus.
Faktisk bønnfalt han tre ganger
om at den måtte bli fjernet.
Husk at de ikke hadde briller
som kunne hjelpe dem.
Og han kunne ikke ta en øyeoperasjon.
Så dette var en vedvarende prøvelse.
Tenk over dette:
Ved hellig ånd hadde Paulus flere
ganger helbredet folk for sykdommer.
Han kunne ha tenkt: Hvor er ånden
når jeg trenger å bli frisk?
Men hva hjalp Paulus til
å glede seg til tross for prøvelsen?
Det var et godt
og nært forhold til Jehova.
Hvis du fortsatt har 2. Korinter 12 oppe,
kan vi lese vers 9 sammen.
Og det er her Jehova sier til Paulus:
«Du kommer ikke til å bli mirakuløst frisk.»
Vers 9:
«Men han sa til meg:»
«Min ufortjente godhet er nok for deg,
for min kraft blir gjort fullkommen i svakhet.»
Jehova sier altså:
«Du blir ikke frisk, men jeg skal gi deg
kraft til å utholde prøvelsen.»
Men legg merke til forholdet Paulus
hadde til Jehova, i siste del av verset:
«Jeg vil derfor med den største glede
snakke stolt om mine svakheter,» -
- «for at Kristi kraft
kan være over meg som et telt.»
Han gledet seg på grunn av styrken
fra Jehova. Se på vers 10, det står:
«Ja, for Kristi skyld
gleder jeg meg over svakheter,» -
- «fornærmelser, forfølgelser,
vanskeligheter og tider med nød.»
«For når jeg er svak, da er jeg sterk.»
Vi skal se en video. Og i den er det
et eksempel på en prøvelse man kan møte.
Hva hjalp denne broren og kona hans -
- til å bevare gleden til tross for
en prøvelse i form av sykdom?
I løpet av de siste 45 årene har jeg
både vært pioner og i reisetjenesten.
Og nå har vi vært her
på Betel i mange år.
Jeg har alltid vært i veldig god form
og aldri hatt noen helseproblemer.
Men en dag fikk jeg hodepine,
kraftig hodepine.
Jeg kunne ikke se noen ting klart.
Vi gikk til legen til på Betel,
og han sendte oss til en spesialist.
Der fikk vi vite at Scott hadde
en veldig alvorlig hjernesvulst -
- som kalles glioblastom.
Han ble operert torsdagen etter.
Etter operasjonen fikk han
både strålebehandling og cellegift.
Et år etter måtte han opereres på nytt.
Og nå er han i gang med
den fjerde typen cellegift.
Helt fra da han ble syk, har noe
av det vanskeligste for meg vært å se -
- at han har blitt mer og mer
avhengig av meg og andre.
Men vi ville ikke at sykdommen
skulle få definere hvem vi er.
Brødrene og søstrene spilte
en viktig rolle i å hjelpe oss.
En bror fikk høre
at jeg skulle ha en operasjon.
Han leste et skriftsted for meg,
og så ba vi sammen.
Jeg kommer aldri til å glemme det.
Det var akkurat det jeg trengte.
Jeg får også mye oppmuntring av Sara.
Hun hjelper meg
når vi forbereder oss til møtet sammen.
Når vi er ute i felttjenesten sammen,
har jeg fått muligheten til å hjelpe folk -
- ved å snakke med dem
og oppmuntre dem.
Her på Betel
er jeg i tjenesteavdelingen.
Og når vi drøfter en sak,
kommer ofte en eller to brødre til meg.
Og så ser vi på det sammen.
Og det at jeg fortsatt kan hjelpe til
på denne måten, gir meg mye glede.
Jeg er glad for at jeg kan være til nytte,
selv om jeg ikke får gjort så mye lenger.
Det at han har vært så ydmyk hele tiden,
har gjort situasjonen lettere for meg.
Jeg har en sterk tro på håpet vårt.
Og jeg skal fortsette å tjene Jehova,
både nå og i den nye verden.
Uansett hva som måtte skje!
Det var helt tydelig at Scott og Sara
hadde et nært forhold til Jehova.
Og Sara var en god støtte for Scott.
Men la du merke til
enda en gave de hadde fått fra Jehova?
Scott sa at vennene
spilte en viktig rolle i å hjelpe dem.
Han husket at en bror leste et skriftsted
og ba en bønn før han skulle opereres, -
- og at en ung bror
hjalp ham med oppgaven hans.
Han sa at dette var noe
som ga ham mye glede.
Glede til tross for prøvelser.
Hva med deg?
Hvilke gaver fra Jehova holder deg oppe
når du går gjennom prøvelser?
Er det forholdet til Jehova, brorskapet,
håpet eller en annen gave fra Gud?
Hvis du står midt i en prøvelse nå, -
- husk at Jehova
følger med på overvåkningsskjermen.
Han ser det hvis vi har det vondt.
Men han trøster oss og sier:
«Vær rolig. Det kommer til å gå bra.»
Uansett hvilke prøvelser
vi går igjennom, må vi huske ordene -
- i Romerne 8:37, 39:
«Men i alt dette kommer vi til
å vinne en fullstendig seier» -
- «takket være ham som elsket oss. »
Vers 39 sier at ingenting, ingen prøvelser,
«vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet,» -
- «som kommer til uttrykk
gjennom Kristus Jesus, vår Herre.»
Glede til tross for prøvelser.
Nå skal vi høre en tale av Samuel Herd,
som er medlem av det styrende råd.
Det er neste tale i symposiet:
«Vi kan være glade til tross for nød.»
Har du noen gang vært fortvilet?
Hvis du svarer nei, er du ikke menneske.
Alle opplever
å ha det vanskelig av og til, -
- i det korte livet vi lever,
på denne siden av den nye verden.
Hva er fortvilelse?
Noen sier at det er ekstrem angst.
Andre sier at det er sorg.
Og noen kaller det smerte.
Hva kan være årsaken til fortvilelsen?
Det kan være flere ting.
Øverst på listen står kanskje
det å miste ektefellen.
Nest etter det kommer
en eller annen skade eller sykdom.
Så er det det å miste jobben. Man lurer på
hvordan man skal forsørge familien.
Og her er en veldig viktig en:
At man ikke klarer å delta i
forkynnelsen i like stor grad som før.
Dette kan være årsak til
at man føler seg fortvilet.
Men det kan selvfølgelig
være mange andre grunner også.
Men hvordan ville du håndtert det?
Og hva ville du følt,
hvis du opplevde noe vanskelig?
Ville du blitt trist?
Er det det du ville ha følt?
Ville du blitt deperimert?
Noen sier: «Ja. Sånn ville jeg følt det.»
Andre sier: «Nei, mer nedfor.
Jeg mener, jeg vet ikke ...»
«Jeg er ikke helt meg selv.
Jeg orker liksom ikke å gjøre noen ting.»
Andre igjen sier:
«Jeg vil bare gå å gjemme meg og gråte.»
Ja, det er sånn mange av oss har det.
Men er det mulig å glede seg
når man er fortvilet?
Det vet vi det er,
for vi har eksempler i Bibelen.
Bibelen er full av sånne eksempler.
Vi skal se på ett eller to av dem.
Paulus var en av dem som gledet seg
til tross for store bekymringer.
Han gledet seg
til tross for vonde følelser.
Hvis du har bibelen din i nærheten,
kan du slå opp i 2. Korinter.
Vi kan lese 2. Korinter 7:5 sammen.
Det står: «Heller ikke da vi kom
til Makedonia, fikk vi noen ro.»
«Vi møtte fortsatt prøvelser
på alle måter.» Og her er poenget:
«Det var motstand utenfra,
og det var indre bekymringer.»
Motstand utenfra og indre bekymringer,
ja, Paulus var i en vanskelig situasjon.
Likevel gledet han seg.
Hvilken situasjon var det?
Tidligere hadde Paulus trodd
han skulle møte Titus i Troas.
Han hørte ikke noe fra Titus,
og han lurte på hvordan det gikk.
Han lurte på om Titus hadde det bra.
Hadde det oppstått noen problemer
for Titus i menigheten i Korint?
Paulus var bekymret,
og han ville ha svar.
Det hadde vi også hatt behov for
hvis vi ikke fikk kontakt med en venn.
Dette var tungt for Paulus.
Han var så bekymret
at det fikk ham til å føle seg nedfor.
Han tenkte: «Hvor lenge må jeg vente på
å få høre fra min gode venn Titus?»
Han måtte ikke vente så lenge.
Titus kom til ham da han var i Makedonia.
Da fikk Paulus trøst.
Da han fikk den gode rapporten fra Titus
om brødrene og søstrene i Korint, -
- gledet Paulus seg enda mer,
står det i 2. Korinter 7:6, 7.
Han fikk hjelp av sin åndelige bror.
Det er brorskapet
vi også må støtte oss til.
Det vil hjelpe oss, dette fantastiske
brorskapet som Jehova har ført oss inn i.
Vi vil oppdage at vennene er der
for oss, uansett hva vi går igjennom.
Det gir oss glede!
Noe annet vi kan oppleve,
er fortvilelse i form av motløshet.
Vanligvis vil de fleste av oss
oppleve at det skjer fra tid til annen.
Det er mye
som kan få oss til å føle det sånn.
Vi kan bli motløse av å miste
en vi er glad i, kanskje ektefellen.
Kanskje dere har vært gift i mange år,
og som Jehova sa:
«De skal bli ett.»
Det er det som har skjedd med deg
og ektefellen din, som du har mistet.
Det gjør at du føler deg nedfor.
Du føler deg nedstemt og motløs.
Melankolsk, tungsinnet
og selvfølgelig trist.
Men vi må huske på
at vi har fått tre gaver -
- som kan hjelpe oss til
å bevare gleden til tross for fortvilelse.
Den første er
det nære forholdet vi har til Jehova.
David hadde et godt forhold til Jehova.
Hvis du slår opp i 1. Samuelsbok 30, -
- kan du følge med i din egen bibel
når vi ser på noen av de første versene.
Vi begynner med vers 1.
Det var 1. Samuelsbok 30.
Da Davids egne menn ville drepe ham
fordi amalekittene hadde brent ned byen -
- og hadde tatt barna og konene til fange,
ja til og med to av Davids koner, -
- ble David veldig fortvilet,
som du ser i beretningen.
Men legg merke til slutten av vers 6:
«Men David hentet styrke
hos sin Gud Jehova.»
Det er det vi gjør også.
Vi henter styrke hos Jehova, vår Gud.
Han er der for oss. Han vil trøste oss.
Han er «den Gud som gir all trøst»,
som det står i hans Ord, Bibelen.
Det var den første:
Vårt forhold til Jehova.
Her kommer nr. 2:
Våre brødre og søstre.
Ja, vi blir virkelig styrket
av våre brødre og søstre.
Husker du Salme 133,
der det sies helt i begynnelsen:
«Se hvor godt og vakkert det er
når brødre bor sammen i enhet!»
Vi vet at det er sant, det som står der.
Men vi vet noe annet også.
En av Satan Djevelens onde planer
er å isolere oss fra brødrene og søstrene.
Han kan prøve å få oss fengslet.
Men hvis det skjer og vi blir isolert,
kan vi fortsatt være sammen.
Hvordan er det mulig hvis vi er i fengsel
og de er et annet sted?
Ved hjelp av minner.
Du må ta å finne fram fotoalbumet ditt.
Det fotoalbumet du har i hodet ditt,
ikke det bokstavelige, men det i hodet.
Og kos deg med de mentale bildene,
gode åndelige minner.
Disse minnene styrker deg
og gir deg glede.
De av dere som er så gamle som jeg er, -
- vet at dette er noe
gamle folk gjør hele tiden.
Vi er altfor slitne
til å gjøre noe annet.
Så vi lever på minnene,
og det gir oss mye glede.
Nå skal vi gå videre
til den tredje gaven: Håpet vårt.
Håpet vårt er å få tjene Jehova
under rettferdige forhold i all evighet.
Evigheten betyr for alltid.
Den tar aldri slutt. Den bare fortsetter
og fortsetter og fortsetter.
For eksempel: Se på himmelen over deg.
Du kan ikke se
en begynnelse eller slutt på den.
Sånn er evigheten. Den er alltid der.
Du skal få et evig liv
der du kan glede deg for alltid.
Nå skal vi få se en video.
Legg merke til hva som hjalp
vår bror og søster til å føle glede -
- selv om de gikk gjennom
en vanskelig tid.
Da vi giftet oss, var vi enige om
at vi gjerne ville ha barn.
Da jeg ble gravid, ble vi overlykkelige.
Da Becky fortalte at hun var gravid,
ble en bryter slått på i hjertet mitt.
Med en gang følte jeg meg som en far.
Vi begynte å legge planer
med en eneste gang.
Kjærligheten til det ufødte barnet
bare strømmet på.
En dag følte Becky seg dårlig.
En venn sa vi burde gå til legen.
Mens vi var der, tok de en ultralyd.
Legen kom inn til oss og sa
at de ikke kunne høre noen hjerteslag.
Det var et utrolig tungt øyeblikk.
Jeg kommer aldri til å glemme det.
Helt plutselig ...
Forventningene våre, drømmene våre,
alle forberedelsene vi hadde gjort, -
- det var borte.
Det barnet vi gledet oss til å få,
hadde alt fått en plass i hjertet vårt.
Nå satt vi bare igjen
med et enormt tomrom.
Det var ingenting
som kunne fylle det.
Alt føltes bare
så ufattelig meningsløst.
Vi visste ikke hva vi skulle gjøre.
Men det var møtekveld.
Så vi ville på møtet.
Vi visste at hvis vi gikk på møtet,
ville Jehovas hellige ånd hjelpe oss.
Vi ville være der,
for vi kunne ikke klare dette alene.
Vi trengte Jehova.
Da vennene våre fikk vite
at vi hadde mistet babyen vår, -
- var det mange av dem
som fortalte hva de hadde opplevd.
Det gjorde
at vi ikke følte oss så alene.
De vennene Jehova har gitt oss,
er fantastiske.
De har vært
mer lojale mot oss enn en bror.
De legger merke til det
når vi har en tung dag.
De har bedt sammen med oss.
Vi har gått turer sammen.
De har lyttet tålmodig til oss.
Vi vet at dette er gaver fra Jehova.
Det å få gleden tilbake igjen
er en kontinuerlig prosess.
Det er spesielt noen vers i Salme 139
som vi føler at hjelper oss mye.
Der sies det at det ikke finnes noe sted
hvor Jehova ikke kan finne oss.
Det finnes ikke noe mørke
som er for mørkt for Jehova.
Vi var på et så mørkt sted.
Det å tenke over dette
var noe som virkelig hjalp oss.
Og sakte, men sikkert har Jehova
hjulpet meg til å føle glede igjen.
Når vi har det vanskelig,
hjelper Jehova oss.
Vi blir ikke overlatt til oss selv.
La oss slå opp i 2. Korinter 4.
Vi skal ta med fotnoten i vers 8.
2. Korinter 4:8. Der står det:
«Vi er presset på alle måter, men har det
ikke så trangt at vi ikke kan røre oss.»
«Vi er usikre på hva vi skal gjøre,
men er ikke helt uten utvei.»
Fotnoten sier: «Ikke helt fortvilet.»
Jehova forlater oss ikke
når vi er fortvilet.
Hvilke gaver fra Jehova
hjelper deg til å glede deg -
- trass i mentale eller følelsesmessige
vanskeligheter som du møter nå?
Er det forholdet ditt til Jehova?
Brorskapet?
Håpet vårt?
Eller er det noe annet?
I tillegg til gavene fra Jehova
kan vi følge disse praktiske forslagene:
Sørg for å ha et sunt kosthold.
Pass på at du får nok hvile, -
- og at du får regelmessig mosjon.
Du kan også lage to lister.
Den ene med problemer
som du kan løse, -
- og den andre med problemer
som du ikke kan løse for øyeblikket.
Ta tak i det på den første listen,
og legg alt det andre i Jehovas hender.
Snakk med noen, -
- en eldste eller en moden venn,
en du kjenner godt.
Eller foreldrene dine.
De er der for deg for å hjelpe deg.
De kan og vil dele
den kunnskapen og erfaringen de har.
De vil gjøre det sjenerøst
for å hjelpe deg.
Husk at man kan trenge profesjonell hjelp
når man har psykiske probemer.
Det var det Jesus sa i Lukas 5:31:
«De som er friske, trenger ikke lege,
men det gjør de syke.»
Den avgjørelsen er jo opp til deg.
Men det står her i skriftstedet:
Det kan være at du trenger legehjelp.
Hjelp av en som er kvalifisert til
å behandle sånne ting.
Vi vil at du skal glede deg over
at du har Jehovas godkjennelse.
Det må du aldri tvile på,
ikke et øyeblikk.
Selvfølgelig, det er ikke lett å takle
mentale eller følelsesmessige problemer.
Men glem aldri at Jehova forstår deg.
Han vil hjelpe deg
til å fortsette å holde ut.
Og når du lojalt holder ut,
får du Jehovas godkjennelse.
Det er en av de største grunnene
vi har til å glede oss.
Vit at Gud ikke har forlatt deg.
Du har hans godkjennelse.
Den er som et stort skjold
som beskytter deg.
Så gled deg over å vite det.
Og fortsett å glede deg
til tross for nød og fortvilelse.
Bror Gerrit Lösch,
som er medlem av det styrende råd, -
- vil nå holde
den neste talen i symposiet:
«Vi kan være glade
til tross for forfølgelse.»
Fra kristendommens begynnelse
har de kristne blitt forfulgt.
Finn fram Bibelen sammen med meg,
og slå opp i 2. Korinter 11.
Paulus opplevde forfølgelse
og omtalte det i -
- 2. Korinter 11:23–25.
Der står det:
«Er de tjenere for Kristus?
Jeg svarer som en gal mann:»
«Jeg er det i større grad. Jeg har
arbeidet mer, har vært oftere i fengsel,» -
- «er blitt slått utallige ganger
og har ofte vært døden nær.»
«Fem ganger
har jødene gitt meg 39 slag,» -
- «tre ganger er jeg blitt slått med stokker,
én gang er jeg blitt steinet,» -
- «tre ganger har jeg opplevd skipsforlis,
et helt døgn var jeg ute på åpent hav.»
Etter at Paulus nevnte
disse vanskelighetene, -
- skriver han i 2. Korinter 12:10:
«Ja, for Kristi skyld gleder jeg meg
over svakheter, fornærmelser,» -
- «forfølgelser, vanskeligheter
og tider med nød.»
«For når jeg er svak, da er jeg sterk.»
Paulus gledet seg ikke over
selve forfølgelsen.
Han gledet seg over
det forfølgelsen kan føre til, -
- nemlig at Jehovas
overherredømme blir forsvart.
Vi kan slå opp i Filipperne 1:14, -
- og så vers 18.
Forfølgelse gir oss
også mulighet til å se -
- at Jehova går til handling for sitt folk,
og at han opphøyer sitt navn.
Det kan føre til at vi får forkynt.
I Filipperne 1:14, 18 skrev Paulus:
«På grunn av mine lenker er de fleste
av brødrene i Herren blitt styrket,» -
- «og de har fått større mot
og forkynner Guds ord uten frykt.»
Vers 18:
«Hva blir resultatet?
Det blir uansett forkynt om Kristus,» -
- «enten det skjer med baktanker eller
i oppriktighet, og det er jeg glad for.»
«Ja, jeg vil fortsette å glede meg.»
Istedenfor at forholdet til Jehova
og vårt håp blir svakere, -
- kan forfølgelse styrke det.
I den passasjen som står
i Romerne 5:3, 4, sier Paulus:
«La oss også glede oss
når vi møter prøvelser.»
«Utholdenhet fører til
en godkjent tilstand.»
«Vår godkjente tilstand gir oss håp.»
«Og håpet fører ikke til skuffelse.»
Det er ingen tvil om at håpet
gjør det lettere å utholde forfølgelse.
Bibelen bruker ordet håp
i ulike sammenhenger.
Den snakker f.eks. om «håpet om frelse»,
som kan sikte til åndelig frelse.
Så er det håpet om
å overleve Harmageddon.
Det er håpet om
evig liv på en paradisisk jord.
Det er håpet om udødelighet i himmelen.
Hvilket håp snakket han om
i Romerne 5:3, 4?
Det himmelske håpet.
Se litt på sammenhengen. Romerne 5:2.
I andre del av verset sies det:
«La oss glede oss fordi vi har håp
om å få del i Guds herlighet.»
Alle kristne i det 1. århundret
hadde et himmelsk håp.
Håpet deres var ikke
at verdensforholdene skulle bli bedre -
- eller at de skulle
bli friske fra sykdommer.
Håpet deres var det himmelske håpet.
I Kolosserne 1:3, 5 står det:
«Vi takker alltid Gud
når vi ber for dere» -
- «på grunn av det dere håper på,
det som er gjort klart for dere i himmelen.»
Nå kan vi slå opp i Romerne 8:20, 21.
Den store skare av Jehovas vitner -
- håper at Jehova vil belønne dem
med et evig liv på en paradisisk jord.
Paulus siktet til dette håpet -
- i det han skrev i Romerne 8:20, 21:
«Det skapte ble nemlig
underlagt håpløshet.»
«Det skjedde ikke av egen vilje,
men på grunn av ham som gjorde det slik.»
«Samtidig ble det gitt et håp
om at det skapte skal bli frigjort» -
- «fra slaveriet under forgjengeligheten
og få Guds barns herlige frihet.»
Men da Paulus sa i Romerne 12:12
at de skulle glede seg i håpet, -
- som lå foran dem,
mente han det himmelske håpet.
De andre sauer kan også glede seg
over det håpet som er foran dem.
Derfor kan vi alle glede oss i triumf.
Verdens håp er mørkt.
Håpet ditt er lyst.
Verdens håp kollapser.
Håpet ditt blir snart oppfylt.
Verdens håp er basert på godtroenhet.
Håpet ditt er basert på tro.
Verdens håp fører til skuffelse.
Håpet ditt fører til noe godt.
Nå som den nye verden er så nær,
vil håpet vårt, -
- enten det er himmelsk eller jordisk,
snart bli oppfylt til vår evige glede.
La oss slå opp i Titus 2:13
og lese det sammen.
«Slik bør vi leve mens vi venter på» -
- «oppfyllelsen av vårt strålende håp
og på den herlige tilkjennegivelsen» -
- «av den store Gud
og av vår Frelser, Jesus Kristus.»
Og ifølge Romerne 8:24, 25 -
- vil håpet hjelpe oss til å holde ut.
«Et håp som man ser oppfylt,
er ikke lenger et håp.»
«Men vi håper på noe vi ikke ser,» -
«Og derfor fortsetter vi å vente på det
med utholdenhet», sier skriftstedet.
Det er grader av håp.
Hvordan kan vi styrke håpet vårt
og få det til å stikke dypere?
Når det gjelder ordet «håp», -
- er grunnbetydningen av
det greske ordet elpịs, som brukes her, -
- «forventning om noe godt».
I denne sammenhengen
nevner Paulus håpet sist i en rekke, -
- etter prøvelser, utholdenhet
og en godkjent tilstand.
Han snakket ikke om det håpet man får,
når man tar imot det gode budskap.
Nei, han snakker om
det styrkede håpet en kristen kan få -
- etter at han har utholdt en prøvelse.
Når en kristen utholder prøvelser, -
- kan han være sikker på
at han har Guds godkjennelse.
Denne overbevisningen
styrker håpet hans.
Akkurat som Paulus kan vi glede oss
til tross for forfølgelse.
Vi kan bli utsatt for hatefulle ord
og handlinger på skolen, på jobben, -
- i familien eller fordi
myndighetene ilegger oss restriksjoner.
I Matteus 5:11, 12, i Bergprekenen, -
- sa Jesus det vi skal lese nå:
«Lykkelige er dere når
folk håner dere og forfølger dere» -
- «og kommer med alle slags
onde løgner om dere for min skyld.»
«Fryd dere og vær jublende glade,
for dere har en stor lønn i himmelen.»
«Slik forfulgte de jo
profetene før dere.»
Vi skal nå se en video.
Prøv å legge merke til
hva som hjalp vår bror og søster til -
- å være glade til tross for forfølgelse.
En morgen brøt væpnende
russiske styrker seg inn hos meg.
De satte håndjern på meg
og ransaket leiligheten.
De tok meg med
til FSB-kontoret for avhør.
To dager senere
ble jeg varetektsfengslet.
Jeg var redd, for jeg visste ikke
hvordan jeg kom til å bli behandlet.
Betjenten sa at hvis jeg ikke innrømmet
at jeg hadde gjort noe galt -
- og oppga navnet på andre vitner,
ville situasjonen bli verre.
Jeg savnet kona mi så mye.
Det var vanskelig uten henne.
De 2 første månedene
hadde jeg verken litteratur eller bibel.
Så jeg bestemte meg for å lage en bibel.
Kona mi sendte meg en notatbok, -
- og hver dag skrev jeg ned
de bibelversene jeg kom på.
Da jeg hadde skrevet ca. 500 vers,
var jeg så heldig at jeg fikk en bibel.
Jeg var så åndelig sulten
at jeg leste hele på 4 måneder.
Jeg skrev brev til kona mi
og vennene mine -
- og fortalte om interessante ting
fra bibellesingen min.
Det betydde veldig mye for meg
å få brev fra kona og vennene.
Jeg følte
at de ikke var langt unna.
Det var som de var i cellen
ved siden av. Jeg følte meg ikke alene.
Det var som de var der med meg.
Når man er i varetekt, blir man isolert
fra dem man bryr seg om.
Ingen kan isolere deg fra Jehova.
Jeg ba mange ganger hver dag.
En spesiell fin tid å be var om kvelden,
for når alle hadde lagt seg -
- og lyset var av,
kunne jeg be så lenge jeg ville.
Av og til var jeg alene i cellen. Da var
jeg nøye med å utnytte muligheten.
Da gikk jeg ned på kne og ba
inderlig til Jehova mens tårene rant.
Jeg skrev ned konkrete ting
som jeg hadde bedt Gud om, -
- og så merket jeg av
de bønnene som var blitt besvart.
Jeg følte at Jehova var veldig nær.
Jeg sang også sangene våre inni meg.
Men når jeg var alene,
sang jeg av full hals.
Jeg forkynte så ofte jeg kunne.
Det var mange ulike emner,
alt fra tatoveringer til kongen i nord.
Ikke noe av det
jeg var redd for, skjedde.
Jeg var i varetekt i 343 dager, men ikke
ett hår på hodet mitt ble ødelagt.
Dette har vært
det mest interessante året i livet mitt.
Jeg har vokst åndelig sett
og har aldri følt meg så nær Jehova.
Det har vært en ære å forsvare
Jehovas overherredømme på denne måten.
Hva hjelper deg til å glede deg trass i
den motstand du kanskje møter nå?
Det er ditt forhold til Jehova,
dine brødre og søstre -
- og ditt himmelske eller jordiske håp,
alle disse tingene.
Måtte vi glede oss over kjærligheten
fra Jehova og våre brødre og søstre.
Hvis du utholder forfølgelse nå,
så vær sikker på at trosfellene dine, -
- ikke bare venner eller de i menigheten,
men over hele jorden, ber for deg.
Englene ser deg og er stolt av deg
når du fortsetter å være trofast.
Du kan i høy grad bidra til
å oppmuntre de trofaste englene.
I likhet med Jehova, Jesus og englene -
- kan brødrene og søstrene
være stolte av deg og glede seg over -
- den utholdenhet og tro
du viser til tross for forfølgelse.
Bror William Turner,
en hjelper for tjenesteutvalget, -
- vil nå holde neste tale i symposiet:
«Vi kan være glade til tross for sult.»
Hva skjer hvis du hopper over et måltid?
Eller ikke har spist på en stund?
Noen føler det påvirker humøret,
eller konsentrasjonsevnen -
- eller til og med
evnen til å tenke klart.
Hva hvis denne sulten
var utenfor vår kontroll?
Eller at den varte så lenge at vi ikke
hadde annet valg enn å være sultne?
Det var nettopp dette Paulus opplevde
i en periode av sin tjeneste.
For eksempel sier Paulus
i 2. Korinter 11:27 -
- at han har sultet og tørstet
og ofte vært uten mat.
Det skjedde sannsynligvis da Paulus
reiste gjennom øde områder eller ørkener.
Han kan ha vært sulten og tørst
fordi han var avhengig av fremmede.
Eller fordi han ikke klarte å tjene
nok penger til å forsørge seg selv.
Paulus opplevde også en stor hungersnød.
En hungersnød som varte
i mer enn 3 år, -
- og som var årsak til
stor fattigdom i Judea og Jerusalem.
Det er interessant å se
hvilken holdning Paulus hadde, -
- til tross for at han ofte manglet mat.
I 2. Korinter 6:10 beskriver han seg
og sine medkristne som sørgende -
- og likevel alltid glade.
Paulus innrømte at vanskelige tider
kunne gjøre en trist eller fortvilet.
Hvordan klarte han å glede seg, -
- å ha en indre glede
til tross for sult?
Paulus svarer på det i Filipperne.
Vi skal lese Filipperne 4:11–13.
Paulus sier:
«Jeg sier ikke dette
fordi jeg er i nød,» -
- «for jeg har lært å klare meg med det jeg har,
uansett hvilken situasjon jeg er i.»
«Jeg vet hvordan det er å ha lite,
og jeg vet hvordan det er å ha overflod.»
«I alle ting og under alle forhold
har jeg lært hemmeligheten,» -
- «enten jeg er mett eller sulten,
enten jeg har overflod eller har for lite.»
«Alt har jeg styrke til
på grunn av ham som gir meg kraft.»
La du merke til vers 12?
Paulus snakket om å lære hemmeligheten -
- både med å være mett og sulten.
Hemmeligheten er å stole på at Jehova
sørger for at vi får det vi trenger, -
- og være fornøyd med det han gir.
Det gjorde Paulus.
Han lærte seg et yrke for
å forsørge seg og ikke være en byrde.
Han var fullt engasjert i tjenesten
og hadde få materielle eiendeler.
Han var takknemlig for brorskapet.
Han var takknemlig for at vennene prøvde
å gi ham det han trengte.
Paulus lærte noe
av alt det han gikk igjennom.
Når han så Jehovas hånd i livet sitt, ble
det tydelig for ham at uansett situasjon -
- så måtte han stole på at Jehova
ville gi ham det han trengte.
La du merke til vers 13?
Jehova holdt Paulus oppe
og ga ham styrke.
Da Paulus gikk igjennom
disse vanskelige periodene, -
- klarte han å være tilfreds,
bevare en indre glede -
- og fortsette å utføre sin tjeneste.
Hva kan du og jeg
lære av Paulus’ eksempel?
Det kan være at vi også opplever sult
av forskjellige grunner.
For eksempel matmangel.
Det kan komme av uroligheter
der man bor, eller økonomisk krise.
På grunn av det som skjer i verden,
har mange mistet jobben, også av vennene.
Hvis det skjer i vårt liv, kan det være
at vi må klare oss med mindre.
Forfølgelse kan også føre til sult.
Da mange brødre og søstre
ble satt i konsentrasjonsleirer, -
- prøvde nazistene bevisst
å få dem til å bryte sin integritet -
- ved å ikke gi dem nok mat.
En uventet situasjon kan oppstå
hvis man drar til et land med større behov.
Man må gjøre forandringer
som gjør at man må klare seg med mindre.
Det er mange situasjoner -
- der du og jeg kan oppleve
å ikke ha nok mat, eller å sulte.
Det kan få oss til
å føle oss bekymret og fortvilet.
Hva er motgiften?
Det er tillit til Jehova.
Når vi har det,
hjelper det oss til å bevare roen.
Og det vil hjelpe oss til
å ta en dag om gangen.
En far som opplevde
inflasjon i landet, sa:
Hver dag ba jeg ganske enkelt om at Gud
måtte gi oss vårt brød for denne dagen, -
- sånn at vi kunne overleve.
Vi må huske å være takknemlige
uansett hva Jehova gir oss.
Den samme faren sa
at han en gang stilte seg i en matkø, -
- men at det eneste de solgte,
var noe han egentlig ikke likte.
Hva gjorde han?
Han sa: «Jeg likte det ikke,
men det var mat.»
Så det var de spiste den kvelden.
Og han var takknemlig
mot Jehova for det de fikk.
Mange av oss kan kanskje
spise akkurat det vi har lyst på.
Hvis det skulle forandre seg, -
- klarer vi da å tilpasse oss
og fortsatt være takknemlige?
Er det ikke betryggende å vite
at Jehova tar seg av oss -
- og gir oss det vi trenger?
Selvfølgelig er det også viktig at vi
ikke sløser med det Jehova gir oss.
Vi skal se en video.
Legg merke til hva som hjalp vår søster
til å være glad til tross for sult.
Før krisen her i Venezuela, hadde vi
ikke så mange økonomiske problemer.
Vi kunne gå i butikker
og kjøpe all den maten vi hadde lyst på.
Livet var fredelig.
For familien vår begynte det
å bli veldig vanskelig for 5 år siden.
Bare det å få tak i mat ble vanskelig,
selv basisvarer.
Når vi dro i butikken for å handle,
var det tomt i hyllene.
To eldste kom innom nesten hver dag
for å se hvordan det gikk med oss.
De pleide å spørre
hvor mye mat vi hadde behov for.
Når jeg lagde mat, var jeg mest opptatt
av at barna skulle få det de trengte.
Jeg ga alltid mest mat til dem.
Sønnen min pleide å si:
«Mamma, skal du ikke spise mer enn det?»
Jeg pleide å si: «Det går bra,
jeg trenger ikke mer enn det.»
Da svarte han:
«Det tror jeg ikke noe på.»
Jeg tenkte at jeg kunne klare meg,
men jeg trengte mye mer enn jeg spiste.
En søndag formiddag
da jeg var på møtet, følte jeg meg uvel.
Jeg takker Jehova for at datteren min
var der, for jeg besvimte 3 ganger der.
Da jeg kom til meg selv, kunne jeg ikke tro
det hun sa om hva som hadde skjedd.
Brødrene tok meg med
til legen med en gang.
Legen sa
at jeg var alvorlig underernært.
Vennene begynte å planlegge
hvordan de kunne hjelpe meg.
De lagde mat til meg
og passet på at jeg spiste opp alt.
Jeg veier fortsatt en god del mindre
enn det jeg gjorde før.
Men helsemessig
så har jeg det veldig bra.
De eldste har tatt godt vare på meg.
Det har vært med på å holde meg oppe.
Til tross for alt som skjedde,
mistet jeg aldri gleden.
Det er takket være Jehova.
Jeg takker ham for at han gir meg det jeg
trenger: klær, mat og fantastiske venner.
Alt dette får jeg av Jehova.
Hva hjalp søsteren vår?
For det første:
Forholdet hennes til Jehova.
Hun forsto hvor viktig det var å holde seg
nær ham ved regelmessig å gå på møtene.
Og det andre: brorskapet.
Var det ikke fint å se hvor
omtenksomme de eldste var?
De hadde daglig kontakt og passet på
at hun og familien hadde nok mat.
Det er de samme tingene,
det å ta vare på forholdet til Jehova, -
- få hjelp fra brorskapet
og holde fast ved håpet, -
- som kan hjelpe oss til å glede oss
til tross for perioder med sult.
Vi er enige i og helt overbevist om
det Paulus sa i Filipperne 4:12.
Jehova kan og vil gi oss det vi trenger,
under alle omstendigheter.
Når man mangler mat,
er det naturlig å bekymre seg for -
- hvordan man selv
og familien skal klare seg.
Men som vi har sett,
er det mulig å glede seg -
- selv om vi skulle oppleve sult.
Hva er nøkkelen?
Lær deg hemmeligheten.
Alle liker å få vite en hemmelighet.
Jehova vil gjerne avsløre denne for oss.
Vi må stole på ham og holde øynene åpne
for det han gjør for oss.
Så glad Jehova må bli når han ser
at hans tjenere er lojale og glade -
- fordi de er sikre på
at han aldri vil svikte dem.
Bror Robert Luccioni,
som er hjelper for utgiverutvalget, -
- vil holde den neste talen i symposiet:
«Vi kan være glade til tross for nakenhet.»
Er det mulig å glede seg
til tross for at man opplever prøvelser?
Så langt har vi sett
hvordan Paulus bevarte sin glede -
- til tross for prøvelser,
nød, forfølgelse og sult.
Dette er sikkert oppmuntrende for dere.
For mange av dere går igjennom
eller har gått igjennom slike ting.
Hva med situasjoner der vi mister alt
pga. en katastrofe eller uroligheter?
Kan det Paulus opplevde, hjelpe oss?
Temaskriftstedet er Romerne 8:35.
Paulus sier at ikke en gang nakenhet
kan skille oss fra Kristi kjærlighet.
Dette var noe Paulus selv hadde opplevd.
Vi kan slå opp i 2. Korinter 11:27.
Se hvordan han
beskriver prøvelsene sine.
2. Korinter 11:27.
«Jeg har slitt og strevd, har hatt mange
søvnløse netter og har sultet og tørstet.»
«Ofte har jeg vært uten mat, og jeg har
vært utsatt for kulde og har manglet klær.»
Eller som fotnoten sier: «nakenhet».
Grunnen til at Paulus manglet klær,
var ikke fordi han var lat.
Bibelen sier at Paulus
jobbet hardt for å forsørge seg.
Han ble utsatt for
kulde og manglet klær -
- på grunn av
ting han opplevde i tjenesten.
Du husker kanskje da Paulus
var om bord på et skip som forliste -
- pga. en voldsom vind
som blåser på Middelhavet.
Da skipet ble slått i stykker,
overlevde Paulus og de andre -
- ved å klamre seg
til vrakdeler fra skipet.
Da de kom i land,
hadde de kanskje lite eller ingen klær.
Innbyggerne på Malta tente jo et bål,
så de overlevende kunne varme seg.
Andre ganger måtte Paulus
flykte i bare det han sto og gikk i.
Han ble også slått og steinet.
Da ble klærne helt sikkert ødelagt.
Og i Apostlenes gjerninger 16:22
leser vi om magistratene.
De rev av Paulus klærne
og sa at han skulle slås med stokker.
Så kastet de ham i fengsel.
Disse hendelsene hjelper oss til å forstå
bedre det Paulus sa i 1. Korinter 4:11.
1. Korinter 4:11.
Han sier: «Helt fram til nå
har vi sultet og tørstet.»
«Vi er dårlig kledd,
blir slått og er hjemløse.»
Trass i omstendighetene, hva oppmuntret
Paulus sine trosfeller til å gjøre?
Se i vers 16:
«Jeg ber dere derfor inntrengende
om å følge mitt eksempel.»
Han ba dem om å etterligne ham,
om å glede seg til tross for prøvelser.
I Romerne 12:12 ber Paulus oss om
å glede oss i håpet -
- og å dele med de hellige etter behov.
Så Paulus klarte
å glede seg og hjelpe andre -
- selv når han var
i en vanskelig situasjon.
I vår tid har mange av våre trosfeller
blitt rammet av katastrofer.
Her er noen hendelser du kanskje husker:
Jordskjelv i Albania, på Filippinene,
på Puerto Rico og andre steder.
Voldsomme oversvømmelser
i Kongo, Spania og USA.
Orkaner og tyfoner
på Bahamas og Filippinene.
Forferdelige skogbranner
i Australia og USA.
Og listen bare fortsetter.
På grunn av slike katastrofer
har trosfellene våre, noen av dere, -
- måttet evakuere midt på natten
med bare det de sto og gikk i.
Andre ganger har noen opplevd
at alle tingene deres har blitt ødelagt.
Det gjør oss vondt
når vi får høre om sånt.
Dere som opplever sånt, vi vil
at dere skal vite at vi ber for dere.
Selv under sånne forhold
fortsetter vennene våre å glede seg.
Hvordan er det mulig?
Nå skal vi se en video.
Legg merke til hva som hjalp
vår bror og søster til å være glade -
- til tross for en periode
med mangel på klær.
Vi bor i New York,
og her er livet ganske hektisk.
Det påvirker hverdagen,
og vi har en travel timeplan.
Vi gjorde det ganske bra,
og vi var lykkelige.
Vi var pionerer, jobbet og prøvde
å få det til å gå rundt i New York.
Sikkerhet er en av de tingene
vi har i bakhodet hele tiden.
Man må følge med på
det som skjer rundt seg.
Men orkaner har vi aldri tenkt på.
Det har ikke vært et problem.
Dagen myndighetene sendte ut en advarsel,
regnet og blåste det kraftig.
Vannet steg på parkeringsplassen
utenfor leiligheten vår.
Da skjønte jeg
at det ikke kom til å gå bra.
Det eneste vi hadde igjen,
var det vi sto og gikk i.
Alt var fullstendig ødelagt.
Vi mistet alt.
På bare én natt.
Jeg hadde aldri trodd at en oversvømmelse
skulle ødelegge alt vi hadde.
Vi sto helt på bar bakke.
Vi hadde ikke klær engang.
Det var helt forferdelig.
Det eneste jeg klarte å tenke, var:
«Hva skal jeg og Jacqueline gjøre nå?»
Vi skulle ha stevne den helgen.
Men jeg hadde verken
dressjakke eller slips.
Jeg har tatt en hel del ting for gitt.
Jeg har aldri tenkt på hvor viktig
klær er, for jeg har alltid hatt det.
Brødre og søstre trådte til,
og de hjalp oss på så mange måter.
Den fredagen banket det på døren.
De kom med tre dresser ...
... og sko.
De kjøpte klær til oss.
Det var en helt utrolig opplevelse.
Vennene ga oss klemmer og pengegaver.
Vi følte Jehovas kjærlighet
gjennom disse vennene.
Vi var på stevnet og gledet oss
over den åndelige maten, -
- selv om vi var
i denne vanskelige situasjonen.
Vi mistet alle materielle eiendeler,
men klarte å fortsette som pionerer.
Det er vi så glade for.
Jehova har lovt oss
at hvis vi setter Guds rike først, -
- vil han sørge for
at vi får alt det vi trenger, i tillegg.
Det har vi selv opplevd.
Uansett hvilke prøvelser du møter,
ja, selv om du mangler alt, også klær, -
- er det ingenting som kan ødelegge
det forholdet vi har til Jehova.
Hva hjalp dette ekteparet?
De mistet alt de eide,
og visste ikke hva de skulle gjøre.
La du merke til hvordan de tenkte?
Brian sa:
«Uansett hvilke prøvelser vi møter,
selv om vi mangler alt, også klær,» -
- «er det ingenting som kan
ødelegge forholdet til Jehova.»
De ble rørt av omsorgen fra brødrene
og søstrene, og de holdt håpet levende.
Hva lærer vi av det?
At når vi går gjennom sånne prøvelser, -
- til og med prøvelser der vi mister
eiendeler eller ikke har nok klær, -
- kan vi bevare gleden
pga. de tre tingene vi har snakket om:
Det at vi tar vare på
vårt forhold til Jehova, -
- får hjelp fra våre brødre og søstre
og holder fast ved håpet vårt.
Vi vet at mange av dere er raskt ute med
å hjelpe trosfeller ved behov.
Det setter vi stor pris på.
Katastrofene vil fortsette
å øke i hyppighet og styrke.
Derfor vil behovet for
å gi nødhjelp til trosfeller også øke.
Vi ønsker å rose og takke dere
for det dere gjør.
Noen av dere melder dere
som frivillige for å hjelpe til.
Etter orkanen Dorian på Bahamas
fraktet Jehovas vitner som er piloter, -
- over 700 frivillige arbeidere
inn i de rammede områdene.
Andre hjelper sine brødre og søstre
i området der de bor.
I Kongo måtte mange av vennene
flykte i bare det de sto og gikk i, -
- på grunn av indre uroligheter.
Hva skulle de gjøre
nå som de hadde mistet alt de eide?
Venner i nabomenighetene,
også de som selv ikke hadde så mye, -
- ga dem penger, mat, klær,
og de ga dem til og med et sted å bo.
I Bolivia og Venezuela
har menighetene delt på maten -
- eller fordelt den blant vennene.
Tenk på hvordan vennene
har stilt opp for hverandre -
- under denne covid-19-pandemien.
De har sørget for mat, hjelpeforsyninger,
følelsesmessig og åndelig støtte.
Menigheter og familier har trådt til
for å hjelpe hverandre.
På grunn av din selvoppofrende
innstilling og dine gavmilde bidrag -
- er du en velsignelse for
brødrene og søstrene over hele verden.
For et slag i ansiktet
dette er på Satan.
Hvorfor sier vi det?
Du husker at i Job 1:11 fornærmet Satan
Jehova og alle oss som elsker Jehova, -
- ved å insinuere at vi vil vende Jehova
ryggen når vi opplever prøvelser.
Vi leser Job 1:11:
«Men prøv til en forandring å rekke ut
hånden og ta fra ham alt han har.»
«Da kommer han til å forbanne deg
rett opp i ansiktet.»
Satan mente at hvis vi
måtte velge mellom eiendelene våre -
- og å være lojal mot Jehova,
hadde vi valgt eiendelene.
Han mente at hvis vi måtte velge mellom
å hjelpe oss selv eller en annen, -
- hadde vi valgt oss selv.
Så feil han tok!
Så sint han må være når han ser
det som skjer i Jehovas organisasjon.
Hva må vi gjøre?
Fortsett å gjøre ham sint.
Fortsett å hjelpe dine trosfeller.
Når vi gjør det, er det
ikke bare vi som blir glade.
Vi hjelper andre til også å glede seg.
Så la oss alle være fast bestemt
på å fortsette å glede oss -
- ved å gjøre disse tre tingene:
Ta vare på forholdet vårt til Jehova, -
- verdsette kjærligheten og støtten
fra brorskapet vårt -
og fokusere på
det fantastiske håpet vårt.
Glem aldri at når vi fortsetter å tjene
Jehova lojalt til tross for nakenhet, -
- selv om vi skulle miste alt vi eier,
gleder vi Jehovas hjerte.
Det er en av våre
største grunner til glede.
Nå vil bror Ralph Walls,
som er hjelper for personalutvalget, -
- holde den neste talen i symposiet:
«Vi kan være glade til tross for fare.»
Temaet på denne talen
er ikke et spørsmål.
Nei, det er en faktaopplysning.
Vi kan være glade til tross for fare.
Følg med i bibelen din
når vi nå skal lese om Paulus’ eksempel.
Han klarte
å glede seg til tross for fare.
Og han møtte mange farer
i sin tjeneste.
I bare ett vers nevner han
8 forskjellige farer som han møtte.
Blant annet
at han var i fare for forbrytere.
I Efesos måtte Paulus kanskje
kjempe mot villdyr på en arena.
Vi skal slå opp sammen i 2. Korinter 1.
Og så skal vi lese versene 8–11.
Legg merke til hva det står her.
«Brødre, vi vil at dere skal vite om
de prøvelsene vi møtte i provinsen Asia.»
Han skrev dette
da han var i Europa, i Makedonia.
Han fortsetter:
«Vi ble utsatt for et press som var så voldsomt
at vi ikke kunne stå imot i egen kraft.»
«Ja, vi var til og med redd for
at vi skulle miste livet.»
«Vi følte at vi hadde fått dødsdommen.»
«Alt dette skjedde for
at vi ikke skulle stole på oss selv,» -
- «men på den Gud
som oppreiser de døde.»
«Han reddet oss da vi var i stor livsfare,
og han vil gjøre det igjen.»
«Og det er vårt håp
at han skal fortsette å redde oss.»
«Dere kan også hjelpe oss
ved å be inderlige bønner for oss.»
«Det vil føre til at mange
vil takke Gud på våre vegne» -
- «for den godhet vi er blitt vist
som svar på manges bønner.»
Mindre enn et år tidligere hadde han
skrevet sitt første brev til korinterne.
Den gangen var han i Asia,
i byen Efesos.
I kap. 15 i det brevet,
i vers 32, sier han:
«Hvis jeg har kjempet med villdyr i Efesos
slik andre mennesker har gjort,» -
- «hvilken nytte har jeg da av det?»
Det han sier her, kan bety
at han kjempet mot villdyr på en arena.
Men Paulus’ håp om
en oppstandelse styrket ham.
Han sa:
«Alt dette skjedde for
at vi ikke skulle stole på oss selv,» -
- «men på den Gud
som oppreiser de døde.»
Han ble også styrket og oppmuntret
av medkristne. Han sa jo:
«Dere kan også hjelpe oss
ved å be inderlige bønner for oss.»
«Det vil føre til at mange
vil takke Gud på våre vegne» -
- «for den godhet vi er blitt vist
som svar på manges bønner.»
Vi gleder oss også over
et kjærlig brorskap i menigheten, -
- som hjelper oss
og støtter oss på mange måter.
På et tidspunkt i sin tjeneste -
- opplevde Paulus og
de han reiste med, et voldsomt press.
Ja, de var til og med
redd for å miste livet.
Hva var det som ga Paulus trøst?
Han ble oppmuntret og trøstet av
brødre og søstre som hjalp ham.
Når det inntreffer naturkatastrofer
eller andre kriser, -
- ser vi ofte at våre brødre og søstre
er de første som kommer til stedet.
De kommer for å gi materiell og åndelig
hjelp til sine medkristne og andre.
I dag behøver ikke vi kristne
å kjempe mot villdyr på en arena.
Men i likhet med Paulus kan vi glede oss
uansett hvilke farer vi møter.
Hvem som helst av oss kan bli
utsatt for forbrytelser eller overfall.
Særlig i urolige områder.
Bibelen har forutsagt at mennesker i
de siste dager skulle være voldsomme, -
- uten kjærlighet til det som er godt.
Prøv å legge merke til i
den videoen vi nå skal se, -
- hva som hjalp en familie til
å være glade til tross for sånne farer.
Jeg er født og oppvokst i Caracas
og bor i bydelen Petare.
Her i Petare er det veldig mye
vold og kriminalitet.
For noen få år siden døde en
pionersøster i menigheten som ble skutt.
Noe like tragisk skjedde med sønnen vår.
Det var en slåsskamp i nabolaget,
og en tilfeldig kule traff sønnen min.
Og han døde momentant.
Han etterlot seg et enormt tomrom.
Det var så vondt å gå inn på
rommet hans og se den tomme sengen hans.
Bare det å se alle tingene hans,
skoene hans, favorittklærne hans ...
Det eneste jeg hadde lyst til,
var å gråte.
Denne perioden, hele situasjonen ...
Det var så vanskelig å holde ut.
Da vennene i menigheten
fikk høre om det som hadde skjedd, -
- viste de at de brydde seg om oss
og var der for oss.
De hjalp oss med alt som må ordnes
når man mister en man er glad i.
Etter alt som skjedde, ble jeg veldig
redd for å gå ut på feltet.
Jeg var redd for at det skulle skje noe
med meg og familien, -
- at vi også skulle miste livet.
Jeg ba til Jehova om det.
Han hjalp meg til å ta kloke avgjørelser,
så vi kunne fortsette å forkynne.
Av og til når jeg er alene
og tenker på sønnen min, -
- kommer minnene om
det som skjedde, tilbake.
Da blir jeg så opprørt
og begynner å gråte igjen.
Men når jeg fokuserer på at Jehova har lovt
at de døde skal få en oppstandelse, -
- blir jeg motivert til
å fortsette å holde ut.
En historie jeg liker veldig godt og
tenker mye på, er den om Lasarus.
Der sier søsteren hans,
Marta, noe veldig fint:
«Jeg vet at han skal bli oppreist
i oppstandelsen på den siste dag.»
Jeg har samme tillit som Marta.
Jeg vet at sønnen min skal bli oppreist.
Jehova vil gi ham tilbake til meg.
Det var en veldig tung tid,
og jeg mistet gleden i en periode.
Men da den verste sorgen hadde lagt seg,
følte jeg glede over oppstandelseshåpet.
Det er som om Jehova trøster meg,
gir meg et klapp på skulderen og sier:
«Hold ut, så får du oppleve det.»
«Vær trofast og lojal,
så skal du få se sønnen din igjen.»
Så du hva som hjalp familien til
å glede seg til tross for farer?
Bønn, oppstandelseshåpet,
støtte fra brorskapet og Jehovas ånd.
Hvilke gaver fra Jehova hjelper deg til
å glede deg til tross for farer du møter?
Er det forholdet ditt til Jehova,
brorskapet, håpet eller noe annet?
I disse kritiske tider
som er vanskelige å mestre, -
- blir vi oppfordret til å glede oss
over håpet om en verden helt uten farer.
Vi lengter etter
at ondskapen skal ta slutt, -
- akkurat som Habakkuk gjorde
da han levde.
La oss slå opp i Habakkuk 1.
Lev deg inn i frustrasjonen
han følte over -
- volden, konfliktene
og undertrykkelsen han så.
Han spør:
«Hvor lenge, Jehova ... Hvor lenge
skal jeg be om hjelp på grunn av vold?»
«Hvorfor lar du meg se ondskap?
Og hvorfor tillater du undertrykkelse?»
«Hvorfor er det ødeleggelse
og vold foran meg?»
«Og hvorfor er det
så mange stridigheter og konflikter?»
Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
Og hvor lenge?
Men se hva han skrev i kap. 2, vers 3:
«For synet handler om noe
som vil skje til en fastsatt tid.»
«Det jager mot sin oppfyllelse
og skal ikke slå feil.»
«Selv om det skulle drøye,
så fortsett å vente på det!»
«For det kommer med sikkerhet til å gå
i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket!»
Som Habakkuk er vi sikre på at Jehova
snart vil gjøre slutt på all vold.
Habakkuk tok initiativet til å nærme seg
Jehova, som var hans Venn og Far.
Han satt ikke bare for seg selv
og fordypet seg i egne bekymringer.
Isteden snakket han med Jehova
om det han følte og tenkte.
Det er et godt eksempel for oss!
Se hva han bestemte seg for,
i kap. 3, vers 18.
Der står det:
«Jeg [vil] likevel juble
på grunn av Jehova.»
«Jeg vil glede meg på grunn av
min Gud, min Frelser.»
Jehova, han som hører bønner, -
- ønsker at vi skal vise at vi stoler på ham,
ved å be til ham om det vi er bekymret for.
Jehova irettesatte ikke Habakkuk for
det han sa, men tok det med i Bibelen.
Kanskje for å vise at det er helt naturlig
å bekymre seg i slike situasjoner.
Men Jehova vil at vi skal be til ham.
Hvis vi gjør det, vil vi få oppleve
Jehovas kjærlighet -
- som en varm omfavnelse
i form av gode ord.
Han vil hjelpe oss til å forstå hva
han tenker, uansett hva som plager oss.
Våre oppriktige bønner er et av
de største uttrykkene for tillit til Jehova.
Vi gleder oss over
å vite at Jehova er ivrig -
- etter å utfri oss
fra alle former for fare.
Bror David Schafer,
hjelper for undervisningsutvalget, -
- vil nå holde siste tale i symposiet:
«Vi kan være glade til tross for sverd.»
I sitt første fangenskap i Roma,
fra år 59 til 61, -
- fikk apostelen Paulus lov til
å bo i et hus han hadde leid.
Men han ble alltid
bevoktet av en soldat.
I de to årene forkynte han for
alle som kom på besøk.
Og han skrev inspirerte brev til
efeserne, filipperne, -
- kolosserne, Filemon
og kanskje også hebreerne.
Etter det ble Paulus tydeligvis løslatt.
Nå kunne han fortsette som misjonær.
Han skrev til Timoteus, som var i Efesos,
og til Titus, som var på Kreta.
Men kort tid senere anklaget
den romerske keiser Nero de kristne -
- for brannen som ødela Roma.
Igjen får vi vite
at Paulus blir satt i fengsel.
Vi har nå kommet til år 65.
Og Paulus har utført
trofast tjeneste i flere tiår.
Hvordan føler han det nå?
Vi finner svaret på det i 2. Timoteus, -
- som han skrev fra fengselet.
Vi kan slå opp i 2. Timoteus 4.
Tror du mennene som arresterte Paulus,
bar sverd? Uten tvil!
Da Paulus så sverdene, ble han da
minnet på at kong Herodes Agrippa 1. -
- hadde henrettet Jakob,
broren til Johannes, med sverd?
Det kan være.
Det som står her i 2. Timoteus, -
- viser at Paulus uansett forsto
at hans egen henrettelse nærmet seg.
Og vi legger merke til noe annet også.
Vi ser hvilke 3 ting som styrket
Paulus i tiden før henrettelsen.
Vi kan lese sammen fra
2. Timoteus 4:6–8:
«For jeg utøses allerede som et drikkoffer,
og tiden for at jeg skal bli frigjort, er nær.»
Det vil si hans død.
Han visste at hans død ville føre til en
himmelsk oppstandelse i Jesu rike.
Vers 7 fortsetter:
«Jeg har kjempet den gode kampen,
jeg har fullført løpet ...» Fullført løpet!
Paulus følte på seg at han nærmet seg
enden av løpet, sitt personlige løp, -
- og at han ville vinne det.
Han fortsetter:
«Jeg har holdt meg til troen.»
«Fra nå av er rettferdighetens krone
gjort klar for meg.»
Her ser vi Paulus’ sterke håp.
Videre: «Den skal Herren, den rettferdige
dommer, gi meg som lønn på den dagen.»
Ser du Paulus’ sterke forhold til Jehova
i det han sier her?
Han hadde en urokkelig tro på at Guds
Sønn ville gi ham lønnen som var lovt.
Så sier han:
«Ja ikke bare meg, men alle som har
lengtet etter at han skal bli tilkjennegitt.»
Paulus elsket sine brødre og søstre,
og han glemte dem ikke.
Derfor klarte Paulus å glede seg
selv om han sto overfor døden.
Han hadde brorskapet,
forholdet til Jehova og håpet.
Paulus hadde ikke lyst å dø. Han hadde
foretrukket å bli i live og tjene Jehova.
Men han så modig døden i øynene -
- og gledet seg over belønningen
som han visste var gjort klart for ham.
Vi kan også føle glede til tross for
faren for å miste livet. Hvordan?
La oss gå tilbake til
temaskriftstedet i Romerne 8:35.
Hva er svaret på de to spørsmålene
Paulus stiller her?
«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?»
«Kan prøvelser eller nød eller forfølgelse eller
sult eller nakenhet eller fare eller sverd?»
Svaret på det står i versene 38 og 39:
«For jeg er overbevist om
at verken død» -
- «eller liv eller engler eller regjeringer eller
noe som er nå, eller noe som skal komme,» -
- «eller makter eller høyde eller dybde
eller noe annet som er skapt, vil kunne ...»
Nei, døden vil ikke kunne -
- «skille oss fra Guds kjærlighet, som kommer
til uttrykk gjennom Kristus Jesus, vår Herre.»
Hvis vi må hvile midlertidig i graven,
slutter ikke Jehova å elske oss.
Elsker Jehova fortsatt
Abraham, Isak og Jakob?
Hva med Sara, Rebekka,
Job, Moses, Daniel?
Hva med alle som har dødd i fengsler
og konsentrasjonsleirer for sin tro?
Elsker Jehova fortsatt dem?
Selvfølgelig gjør han det!
Og han elsker de hundrevis av brødrene
og søstrene som har dødd av covid-19.
Han elsker bestemoren din,
faren din, søsteren din.
De er i hans minne.
Han vil gi dem livet tilbake.
Dette, kjære venner, hjelper oss når vi står
ansikt til ansikt med døden ved sverd.
Som Paulus gjorde.
Når vi nå skal se en video,
så legg merke til hvilke gaver fra Jehova -
- som hjalp bror Dugbe til å være glad
til tross for faren for å miste livet.
Når alt i livet raser sammen
og det bare er kaos rundt deg, -
- er det én ting du kan stole på.
Og det er forholdet ditt til Jehova.
Jeg heter Baite Michael Dugbe
og ble født i Monrovia i Liberia i 1980.
Det var skikkelig fint å vokse opp
i Monrovia før krigen. Livet var bra.
Jeg hadde gode foreldre, vokste opp i
et fint hus og gikk på en flott skole.
Da jeg var 9 år,
forandret alt seg plutselig over natten.
Det kom meldinger om at opprørere
hadde tenkt å styrte regjeringen.
Disse meldingene
alene fikk folk til å få panikk.
Bedrifter og forretninger stengte.
Alt stoppet opp, også offentlige
tjenester som elektrisitet og vann.
De neste årene var veldig ustabile.
Og i 1996 kollapset alt fullstendig.
Nå brøt det ut full krig, og denne
gangen var opprørerne inne i byen.
Det var mye plyndring,
og det var mye skyting.
Opprørerne var kjent for å torturere
folk som ikke ville kjempe med dem.
I en sånn situasjon blir mange redde,
og det bryter lett ut panikk.
Og når du blir mer og mer redd,
nesten handlingslammet, -
- er det bare én ting som fungerer: bønn.
Man må be til Jehova og spørre helt
konkret om hva som er lurt å gjøre.
Kampene ble hardere
og kom nærmere der vi bodde.
Det var ikke trygt lenger,
så vi måtte flykte.
Vi bestemte oss for
å dra til avdelingskontoret.
Brødrene og søstrene der var veldig
snille mot oss og tok seg godt av oss.
De hjalp oss blant annet til
å holde på gode åndelige rutiner.
Når jeg tenker tilbake, er jeg veldig
takknemlig for at jeg overlevde.
Det var to ting
som hjalp oss til å holde ut.
Det ene var forholdet vårt til Jehova.
Det er det eneste som kan holde deg
følelsesmessig stabil.
Noe annet som hjalp oss til å overleve,
var hjelpen fra brødrene og søstrene.
Når man opplever så store prøvelser, -
- forstår man enda bedre
hvor viktig brorskapet egentlig er.
Jeg liker oppgaven min i lyd-
og videoavdelingen på Betel veldig godt.
Og jeg er så glad i brødrene og søstrene
jeg jobber sammen med.
Det er takket være Jehova at jeg lever,
og at jeg får tjene ham hver eneste dag.
Denne videoen minner oss om
at livet i denne verden er skjørt.
Men la du merke til hva som hjalp broren
til å glede seg til tross for livsfaren?
Det var forholdet hans til Jehova.
Og det var hans brødre og søstre
som hjalp ham til å holde håpet levende.
Gjennom å studere Bibelen,
gå på møtene og forkynne.
Er det mulig at noen av oss
vil måtte dø for vår tro?
Sånn som mange av de første kristne
og noen vitner i vår tid har gjort.
Ja, vi er ikke garantert en problemfri
tilværelse i denne verden.
Det er en reell mulighet for
at vi kan dø av sykdom, -
- ulykke eller andre ting
som preger de siste dager.
Det kan være at vi dør før den nye verden,
sånn som mange allerede har gjort.
Eller det kan være
at vi overlever den store trengsel.
Uansett må vi være fast bestemt på
å være trofaste mot Jehova helt til enden.
Den som holder ut til enden,
skal bli frelst.
Hvis vi går ut fra at den nye verden
kommer før vi dør, -
- er vi kanskje ikke forberedt på å være
lojale helt til døden, hvis nødvendig.
Hvis vi derimot tenker at den
store trengsel ikke kommer i vår levetid, -
- er vi ikke forberedt på vanskelighetene.
Eneste måte å være forberedt
på begge situasjoner på -
- er å være åndelig sterke og våkne.
«Hold dere derfor våkne»,
sa Jesus.
«For dere vet ikke hvilken dag
deres Herre kommer.»
Det har vært bra for oss å gå litt mer
i dybden på det Paulus sa -
- med stor overbevisning i Romerne 8:35.
Hva har vi lært i dette symposiet?
Vi har sett hvordan Romerne 8:35–39 -
- forsikrer oss om at ingen prøvelser
vil få Jehova til å slutte å elske oss.
Det å vite at vi har Jehovas godkjennelse,
og at han elsker oss, -
- er avgjørende for at vi skal
være glade til tross for -
- prøvelser, nød, forfølgelse, sult, nakenhet,
fare, sverd eller hva som helst annet.
Fortsett derfor å nærme deg ham
som elsker deg veldig, veldig høyt.
Styrk tilliten til Jehova gjennom
personlig studium og bønn.
Vær overbevist om at han elsker deg.
Sett pris på brorskapet,
og bygg opp gode vennskap.
Verdsett håpet ditt, og fokuser på
det virkelige liv som ligger foran deg.
Og til slutt: Husk den inspirerte bønnen
som står i Kolosserne 1:11.
Hvis vi fortsetter å gjøre dette,
kjære venner, vil vi, som Paulus, -
- klare å glede oss uansett
hvilke prøvelser vi møter.
Legg merke til de oppmuntrende ordene
som står i Kolosserne 1:11.
«Måtte dere også
bli styrket med all kraft» -
- «i samsvar med hans herlige makt.»
Hvor mye kraft er det egentlig
i samsvar med Guds herlige makt?
Vi behøver ikke å gjette, for hans Ord
sier at Jehova har utrettet -
- og vil utrette mye ved hjelp av sin hellige
ånd, den sterkeste kraften som finnes.
Og hvorfor vil han
gi deg denne kraften?
Ikke bare for at du skal holde ut.
Ikke bare så du skal utholde alt.
Ikke bare fordi du skal utholde
alt med tålmodighet. Men som det står:
«Så dere kan utholde alt
med tålmodighet og glede.»
Og med den forsikringen vet vi
at vi kan utholde alle prøvelser.
Uansett hvor vanskelig det er,
og hvor lenge de varer.
Og fordi Jehova elsker oss med
en kjærlighet som aldri svikter, -
- kan vi glede oss for evig og alltid!
Takk, brødre, for oppmuntrende taler!
Og vi takker Jehova for at han gir oss
det vi trenger for å bevare vår glede.
Dere kan nå reise dere,
så synger vi sammen sang nr. 9:
«Jehova er vår Konge!»
Altså, det var sang nr. 9.