JW subtitle extractor

Opplever du at andre gjør narr av deg,
motarbeider deg eller forfølger deg?
Føler du at du er fanget
i en vanskelig situasjon, -
- og at det er lite du kan gjøre
for å komme deg ut av den?
I så fall er du ikke alene.
Bibelen forteller
at David opplevde dette.
Og David forteller selv
hvordan han taklet det.
I Salme 62:5 sier han:
«Jeg venter stille på Gud.»
Noen mener at David bare var
15 år da han ble salvet til konge.
Hvis det stemmer, måtte han vente 22 år
før han ble konge over hele Israel.
I flere av de årene var han på flukt
fra kong Saul, som prøvde å drepe ham.
På grunn av det
måtte David leve som flyktning.
Noen ganger bodde han
i huler i ødemarken -
- og andre ganger i et annet land,
som tilhørte Israels fiender.
David lærte å være tålmodig.
Han måtte vente på Jehova.
La oss se på tre ting som skjedde
i denne perioden i livet hans.
Det første skjedde
i En-Gedi-ødemarken, -
- et ugjestmildt fjellområde
med mange romslige huler.
Kong Saul forfulgte David
og var fylt av misunnelse og hat, -
- fast bestemt på å drepe ham.
David og mennene hans
gjemte seg for ham i en stor hule.
Det kan ikke ha vært komfortabelt.
Det var ikke noe luksus.
De måtte skaffe seg mat, ved og vann.
Og de måtte gjemme seg for
dem som ønsket å ta livet av dem.
Så oppsto det en overraskende
og uventet situasjon.
La oss lese om det.
Slå opp i Bibelen i 1. Samuelsbok 24.
Vi begynner med vers 2.
Du skal få litt tid til å slå det opp.
1. Samuelsbok 24.
Vi begynner å lese fra vers 2.
«Saul tok da med seg
3000 utvalgte menn fra hele Israel» -
- «og dro for å lete etter David og mennene
hans på klippene der fjellgeitene holder til.»
«Saul kom til saueinnhegningene ved veien.»
«Der var det en hule,
og han gikk inn for å gjøre sitt fornødne.»
«Men innerst i hulen
satt David og mennene hans.»
«Davids menn sa til ham:
Dette er den dagen da Jehova sier til deg:»
«Jeg gir din fiende i din hånd,
og du kan gjøre hva du vil med ham.»
Tre tusen utvalgte og godt trente
soldater var på jakt etter David.
Se for deg hvor overrasket David
og mennene hans må ha blitt -
- da Saul helt alene og ubeskyttet -
- kom ruslende inn i nettopp
den hulen de gjemte seg i.
Synet hans var
tilpasset lyset på utsiden, -
- så da han så inn i hulen, kunne han
ikke se mennene som gjemte seg der.
Men mennenes syn hadde
allerede vendt seg til mørket, -
- så de kunne klart og tydelig
se Saul mot lyset fra utsiden.
Nå var Saul sårbar.
David kunne gjøre hva han ville med ham.
Skulle David ta livet av ham?
Mennene hans hvisket
at han burde gjøre det.
Det måtte jo være Jehova som
ga David denne muligheten.
Tross alt var det jo Guds vilje at
David skulle erstatte Saul som konge.
Og hadde ikke David
god grunn til å drepe ham?
Saul var jo helt desperat!
Han hadde drept prester i Nob -
- og utslettet byen
– menn, kvinner, barn, dyr.
Det var bare fordi
øverstepresten, Akimelek, -
- hadde gitt David og
mennene hans brød å spise.
Hva ville det føre til
hvis David drepte Saul?
Befrielse?
En slutt på livet som flyktning?
En slutt på å gjemme seg i huler?
Kongemakt med en gang?
David tenkte nok
helt sikkert på disse tingene.
Hva ville han gjøre?
Hva ville du ha gjort?
La oss fortsette å lese
fra 1. Samuelsbok 24:4.
«Da reiste David seg og skar en flik
av Sauls kappe uten at han merket det.»
«Men etterpå kjente David at hjertet slo ham» -
- «fordi han hadde skåret en flik av Sauls kappe.»
«Han sa til mennene sine:»
«Av respekt for Jehova kunne det aldri falle
meg inn å gjøre noe slikt mot min herre,» -
- «Jehovas salvede, og legge hånd på ham.»
«Han er jo Jehovas salvede!»
«Med disse ordene holdt David
mennene sine tilbake,» -
- «og han ga dem ikke lov til
å angripe Saul.»
«Og Saul gikk ut av hulen og dro videre.»
David hørte ikke på mennene sine.
I stedet brukte han denne muligheten
til å vise at han ikke var opprørsk, -
- og at han ikke ville ta hevn for Sauls
urettferdige og grusomme handlinger.
Det krevde selvkontroll.
Og det krevde også tro.
Tro på at Jehova kom til å rette opp
i situasjonen på rett tidspunkt og måte.
Han viste hvordan han tenkte,
både ved det han sa til Saul, -
- og ved det han skrev i Salme 57.
I vers 3 i den salmen står det:
«[Jehova] skal sende hjelp
fra himmelen og redde meg.»
«Han skal stoppe den
som glefser etter meg.»
Vi føler kanskje av og til
at det er vanskelig å være tålmodige, -
- spesielt hvis vi blir
urettferdig behandlet.
Ofte er det lite vi
kan gjøre med situasjonen.
Men hva om vi plutselig ser
en lettvint løsning på problemet?
Da bør vi etterligne David og
først tenke over Jehovas syn på saken.
Noen ganger bør vi gjøre noe.
Men av og til bør vi vente på at Jehova
skal ordne opp når hans tid er inne.
La oss se hva som skjer
når Saul har gått ut av hulen.
Vi begynner med 1. Samuelsbok 24:8.
«Så reiste David seg og gikk ut av hulen
og ropte etter Saul:»
«Min herre konge!»
«David?»
«Da Saul så seg tilbake, falt David på kne og
bøyde seg med ansiktet mot jorden.»
«David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk
som sier: David prøver å skade deg?»
«I dag har du med egne øyne sett hvordan
Jehova ga deg i min hånd i hulen.»
«Men da noen sa at jeg burde drepe deg,
syntes jeg synd på deg og sa:»
«Jeg vil ikke legge hånd på min herre,
for han er Jehovas salvede.»
«Og se, min far, se, her har jeg fliken
av kappen din i hånden.»
«For da jeg skar en flik av kappen din,
kunne jeg ha drept deg, men gjorde det ikke.»
«Nå kan du vel se og forstå at jeg ikke
har tenkt å skade deg eller gjøre opprør,» -
- «og at jeg ikke har syndet mot deg.»
«Likevel forfølger du meg
for å ta livet av meg.»
«Måtte Jehova dømme mellom
deg og meg,» -
- «og måtte Jehova
ta hevn over deg for meg.»
«Men jeg skal ikke legge hånd på deg.»
«Et gammel ordtak sier:
Fra de onde kommer det ondskap.»
«Men jeg skal ikke legge hånd på deg.»
«Hvem er det Israels konge
har dratt ut etter?»
«Hvem er det du forfølger?»
«En død hund!»
«En enslig loppe!»
«Måtte Jehova være dommer.»
«Han skal dømme mellom deg og meg,» -
- «og han skal undersøke forholdene,
tale min sak,» -
- «dømme meg og redde meg fra deg.»
Ved å vise selvkontroll motbeviste
David det som var blitt sagt til Saul -
- om at David prøvde å skade ham.
David hadde jo ikke prøvd å skade Saul.
To ganger hadde han sagt til Saul
at Jehova måtte dømme mellom dem.
Selv om Saul forfulgte
David uten grunn, -
- snakket ikke David
respektløst til Saul.
Nei, han var ydmyk og respektfull -
- og sa til Saul at han ventet
på at Jehova skulle ordne opp.
For en flott leksjon for alle dem
som fikk vite om det som hadde skjedd.
Det gikk inn på Saul å få vite
at David hadde spart livet hans.
Han ropte til ham:
«Jehova skal belønne deg
for det du har gjort mot meg i dag.»
«Nå vet jeg at du
kommer til å herske som konge,» -
- «og at Israels kongedømme
skal bestå i din hånd.»
Kanskje Paulus tenkte på dette -
- da han mange hundre
år senere skrev til romerne:
«Hevn dere ikke selv.»
«Fortsett å overvinne
det onde med det gode.»
Noen ganger kan
det gode vi sier og gjør, -
- ha en positiv effekt
på motstanderne våre.
Saul ble dypt rørt av den
barmhjertigheten David viste ham.
Men ville han slutte å forfølge ham?
Vi får se.
Fordi vi er ufullkomne, hender det
av og til at vi mister tålmodigheten.
Sånn var det for David også.
Én situasjon gjorde ham så sint -
- at han nesten gjorde noe som
ville fått store konsekvenser.
La oss lese om det -
- i 1. Samuelsbok, kapittel 25, vers 1.
Samuelsbok 25:1.
«Med tiden døde Samuel,
og hele Israel samlet seg» -
- «for å sørge over ham og gravlegge ham
ved hjemmet hans i Rama.»
«Så brøt David opp
og dro ned til Paran-ødemarken.»
«I Maon bodde det en mann
som hadde husdyrene sine i Karmel.»
«Mannen var svært rik.»
«Han hadde 3000 sauer og 1000 geiter,» -
- «og han holdt på med
å klippe sauene sine i Karmel.»
«Mannen het Nabal,
og hans kone het Abigajil.»
«Hun var en klok og vakker kvinne,
men mannen, som var av Kalebs slekt,» -
- «var hard og oppførte seg dårlig.»
«Ute i ødemarken fikk David høre
at Nabal holdt på med å klippe sauene sine.»
«David sendte da ti unge menn til ham,
og David sa til dem:»
«Dra opp til Karmel,
og når dere kommer til Nabal,» -
- «skal dere hilse ham fra meg og spørre
om det står bra til med ham.»
«Så skal dere si: Måtte du leve lenge,» -
- «og måtte fred være med deg og
din familie og alt du har.»
«Jeg hører at du holder på
med saueklippingen.»
«Da gjeterne dine var sammen med oss,
gjorde vi dem ikke noe vondt,» -
- «og ingenting ble borte
for dem hele den tiden de var i Karmel.»
«Bare spør de unge mennene dine,
så vil de fortelle deg det.»
«Måtte du ta godt imot de unge
mennene mine,» -
- «for vi har kommet i en gledens tid.»
«Vær så snill å gi dine tjenere
og din sønn David det du kan avse.»
«Davids unge menn dro av sted og gjentok
for Nabal alt det David hadde sagt.»
«Da de var ferdige,
sa Nabal til Davids tjenere:»
«Hvem er David,
og hvem er Isais sønn?»
«Nå for tiden er det så mange tjenere
som stikker av fra herrene sine.»
«Skal jeg være nødt til
å ta brødet mitt og vannet mitt» -
- «og det kjøttet som jeg har slaktet
til mine saueklippere,» -
- «og gi det til menn som ingen vet
hvor kommer fra?»
Tiden for saueklippingen
var forbundet med fest og glede.
Nabal hadde god grunn til å være glad.
Han hadde mange sauer, -
- og Davids menn hadde
beskyttet dem mot røverflokker.
Det hadde vært på sin plass om Nabal
hadde vært takknemlig og gavmild.
Men da Davids menn høflig
spurte ham om de kunne få noe mat, -
- ikke bare avviste han dem,
men han skjelte dem også ut.
La oss se Davids reaksjon -
- når vi nå leser fra
1. Samuelsbok 25:12.
«Da dro Davids unge menn tilbake
og fortalte David alt det som var blitt sagt.»
«David sa straks til mennene sine:»
«Spenn sverdet på dere, alle sammen!»
«Så spente de alle sverdet på seg,
og David gjorde det samme.»
«Omkring 400 mann dro opp
sammen med David,» -
- «mens 200 mann ble ved oppakningen.»
«I mellomtiden kom en av tjenerne
og sa til Abigajil, Nabals kone:»
«David sendte noen budbringere fra
ødemarken for å ønske vår herre alt godt,» -
- «men han skjelte dem ut.»
«Disse mennene har vært svært
vennlige mot oss.»
«De gjorde oss aldri noe vondt,
og ingenting ble borte for oss» -
- «hele den tiden vi var
sammen med dem ute på markene.»
«De var som en beskyttende mur
omkring oss, både natt og dag,» -
- «hele den tiden vi var sammen med
dem og gjette småfeet.»
«Nå må du bestemme hva du skal gjøre,» -
- «for dette kommer helt sikkert
til å ende med ulykke for vår herre» -
- «og for oss alle sammen.»
«Han er et så dårlig menneske
at ingen kan snakke til ham.»
«Da skyndte Abigajil seg og hentet
200 brød, to store krukker med vin,» -
- «fem slaktede sauer, fem sea ristet korn,
100 rosinkaker og 200 fikenkaker» -
- «og lesset alt dette på eslene.»
«Så sa hun til tjenerne sine:»
«Dra i forveien for meg. Jeg kommer snart etter.»
«Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.»
«Hun kom ridende nedover på eselet,» -
- «og fjellet skjulte henne for David
og mennene hans,» -
- «som kom nedover imot henne.»
«Så møtte hun dem.»
«Men David hadde sagt:»
«Til ingen nytte har jeg voktet
alt som tilhører denne mannen.»
«Ingenting av det han eier,
ble borte i ødemarken.»
«Likevel gjengjelder han godt med ondt.»
«Måtte Gud straffe Davids fiender
både nå og senere» -
- «hvis jeg lar en eneste mann
hos Nabal leve til det blir morgen.»
Da David fikk høre
hva Nabal hadde sagt, -
- ble han rasende.
Straks, uten å rådføre seg med Jehova, -
- ba David mennene sine
om å spenne sverdet på seg.
Så dro de ut for å drepe
hver eneste mann hos Nabal.
Dette var galt.
Nabal var en forferdelig mann.
Men selv om David fortjente belønning
for beskyttelsen han ga Nabal, -
- kunne han ikke gjøre
som han ville med det han eide.
Og han kunne ikke drepe en israelittisk
bror og alle som var hos ham.
En av Nabals tjenere skjønte at
det snart kunne skje noe katastrofalt.
Og han hadde mot nok til å
fortelle det til Abigajil, Nabals kone.
Det var ikke noen vits
i å si noe til Nabal.
Men han visste at
Abigajil kom til å høre på ham, -
- for hun var en klok kvinne
som elsket Jehova.
Vi vet ikke mye om bakgrunnen hennes, -
- men det må ha vært
vanskelig å leve med Nabal.
Han var hard, utakknemlig og arrogant.
Det kan være at hun var
fanget i et arrangert ekteskap.
Senere sa Abigajil til David
at Nabal var full av uforstand.
Denne åndelige kvinnen
ville nok ikke ha sagt det -
- hvis ikke Nabal hadde fått
henne til å miste det minste snev -
- av kjærlighet og respekt
hun hadde hatt for ham.
Abigajil hørte på tjeneren, -
- og hun forsto at
noe måtte gjøres straks.
Men hva?
Burde hun snakke med Nabal?
Nei, det hadde vært nytteløst.
Burde hun stikke av?
Hvis David hadde vært som Nabal,
ville det kanskje vært det smarteste.
Men Abigajil visste at David var
en fornuftig mann som elsket Jehova.
Hun skyndte seg å samle sammen
matvarer og dro ut for å møte ham.
La oss lese hva som skjer,
fra 1. Samuelsbok 25:23.
«Da Abigajil fikk se David,
skyndte hun seg ned av eselet.»
«Hun falt på kne foran David
og bøyde seg mot jorden.»
«Så kastet hun seg
ned for føttene hans og sa:»
«Min herre, la meg bære skylden.»
«Men la din tjenestekvinne få tale til deg,» -
- «og hør på det
din tjenestekvinne har å si.»
«Vær så snill, min herre, ikke bry deg om
denne udugelige Nabal,» -
- «for han er akkurat som navnet sier.»
«Nabal heter han,
og full av uforstand er han.»
«Men jeg, din tjenestekvinne,» -
- «så ikke de unge mennene
som du sendte, min herre.»
«Og nå, min herre, så sant Jehova lever,
og så sant du lever:»
«Det er Jehova som har hindret deg i
å pådra deg blodskyld» -
- «og ta hevn med egne hender.»
«Måtte fiendene dine og de som vil
skade deg, min herre, bli som Nabal.»
«La nå denne gaven som din tjenestekvinne
har tatt med til deg, min herre,» -
- «bli gitt til de unge mennene
som følger deg.»
«Vær så snill, tilgi det gale
din tjenestekvinne har gjort,» -
- «for Jehova kommer til
å reise et varig hus for deg, min herre.»
«For det er Jehovas kriger min herre utkjemper,» -
- «og det er ikke blitt funnet noe ondt
hos deg alle dine dager.»
«Når noen står fram for å forfølge deg
og ta livet av deg,» -
- «skal min herres liv være trygt forvart
i livets pose hos Jehova din Gud.»
«Men dine fienders liv kommer han til
å slynge bort som steiner fra en slynge.»
«Og når Jehova har gjort alt det gode
han har lovt deg, min herre,» -
- «og han utnevner deg til å være
leder for Israel,» -
- «vil du slippe å ha samvittighetskvaler
og føle anger i ditt hjerte» -
- «for å ha utøst blod uten grunn
og tatt hevn med egne hender.»
«Når Jehova gjør godt mot deg,
min herre,» -
- «husk da på din tjenestekvinne.»
Det Abigajil sa til David, -
- viste at hun var
en klok og åndelig kvinne.
Hun var ydmyk og viste dyp respekt, -
- men budskapet hennes var tydelig.
Hun sa at Jehova hadde
sendt henne til David -
- for å hindre ham
i å pådra seg blodskyld, -
- i å utøse blod uten grunn,
i å ta hevn -
- og i å gjøre noe som ville få David
til å føle anger resten av livet.
Abigajil minnet David
om disse viktige sannhetene:
Jehova ville rette opp
i det som ikke var riktig, -
- og David burde ikke ta hevn.
Det hun sa, lignet på Davids grunn
til å ikke drepe Saul i En-Gedi.
Kanskje hun hadde hørt om at
David hadde spart Sauls liv i hulen der.
Hva var budskapet hennes?
Vær tålmodig.
La Jehova ordne opp i situasjonen
på sin måte og til sin tid.
Hva svarte David Abigajil?
Beretningen fortsetter
fra 1. Samuelsbok 25:32.
«Da sa David til Abigajil:»
«Lovpris Jehova, Israels Gud, som har
sendt deg for å møte meg i dag!»
«Og velsignet være din klokskap!»
«Måtte du bli velsignet
fordi du i dag har hindret meg i» -
- «å pådra meg blodskyld
og ta hevn med egne hender.»
«Så sant Jehova, Israels Gud, lever,
han som har hindret meg i» -
- «å skade deg – hvis ikke du
hadde kommet så raskt for å møte meg,» -
- «ville det ikke ha vært en eneste mann
igjen hos Nabal i morgen tidlig.»
«Så tok David imot det hun
hadde tatt med til ham, og sa til henne:»
«Dra hjem i fred.»
«Jeg har hørt på deg,
og jeg vil gjøre som du har bedt om.»
David hørte på henne.
På den tiden tok som regel
ikke menn imot råd fra kvinner, -
- så dette var ganske spesielt.
David lyttet, forsto, -
- var enig og ombestemte seg.
Davids menn var kanskje kampklare
og ivrige etter å gå til angrep, -
- men David holdt dem igjen.
Som David kan det være at vi av og til
begynner med ting som ikke er så lurt.
Men vi bør gjøre som David og høre
på dem som prøver å korrigere oss.
Omkring ti dager senere
slo Jehova Nabal, og han døde.
Etter det giftet David
seg med Abigajil.
Men hva med Saul?
Han var blitt ydmyket
av det som skjedde i hulen, -
- men han sluttet ikke
å forfølge David.
Nå var David og mennene
hans i Sif-ødemarken.
Her blir David forrådt av mennene fra
Sif, som er fra hans egen stamme, -
- og det er andre gang det skjer.
La oss lese om det
i 1. Samuelsbok 26, fra vers 2.
«Saul tok da med seg
3000 utvalgte menn fra Israel» -
- «og dro ned til Sif-ødemarken
for å lete etter David der.»
«Saul slo leir på Hakila-høyden,
som ligger midt imot Jesjimon, ved veien.»
«David holdt da til i ødemarken,» -
- «og han fikk vite at Saul hadde kommet
etter ham ut i ødemarken.»
«Da sendte David ut speidere for
å få bekreftet at Saul virkelig hadde kommet.»
«Senere dro David til det stedet
der Saul hadde slått leir,» -
- «og David så hvor Saul og hans hærfører
Abner, Ners sønn, lå og sov.»
«Saul lå og sov midt i leiren,
og soldatene lå i leir rundt omkring ham.»
«Da sa David til hetitten Akimelek
og til Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab:»
«Hvem blir med meg ned i leiren til Saul?»
«Abisjai svarte: Jeg blir med deg.»
«David og Abisjai tok seg fram
til soldatene om natten.»
«De fant Saul, som lå og sov i leiren med
spydet sitt stukket ned i jorden like ved hodet.»
«Abner og soldatene lå rundt omkring ham.»
«Abisjai sa nå til David:»
«I dag har Gud overgitt fienden i din hånd.»
«La meg få lov til
å spidde ham til jorden med spydet.»
«Det er nok med ett støt, mer trengs ikke.»
I hulen var det Saul som kom til David.
Denne gangen var det
David som kom til Saul.
Abisjai, Davids nevø,
var sammen med ham.
Han var en modig kriger.
I månelyset listet de seg forbi
Sauls soldater, som lå og sov, -
- og gikk dit hvor Saul lå.
Og nå, for andre gang, kunne
David gjøre hva han ville med Saul.
Abisjai hadde lyst til
å spidde Saul til jorden.
For ham var det helt logisk å
ta livet av ham som ville drepe dem.
David hadde ikke behøvd å gjøre noe.
Senere kunne han bare si at det
var Abisjai som hadde gjort det.
Ville David gripe muligheten til
å bli kvitt fienden én gang for alle?
For å få svaret skal vi fortsette
å lese fra 1. Samuelsbok 26:9.
«Men David sa til Abisjai:
Du må ikke skade ham,» -
- «for hvem kan ustraffet legge hånd
på Jehovas salvede?»
«David sa videre:»
«Så sant Jehova lever,
enten vil Jehova selv slå ham,» -
- «eller så vil han
en dag måtte dø som alle andre,» -
- «eller så vil han falle i krig.»
«Av respekt for Jehova» -
- «kunne det aldri falle meg inn
å legge hånd på Jehovas salvede!»
«Men ta nå spydet ved siden av
hodet hans og vannkrukken,» -
- «og la oss gå vår vei.»
«Så tok David spydet og vannkrukken
ved hodet til Saul, og de gikk sin vei.»
«Det var ingen som så dem
eller la merke til dem eller våknet.»
«De sov alle sammen, for en dyp søvn
fra Jehova hadde falt over dem.»
David lurte ikke seg selv til å tro at
det var greit av Abisjai å drepe Saul.
Han forsto at Jehova var
den som skulle dømme Saul.
Igjen ventet han på at Jehova
skulle ordne opp i situasjonen.
David tenkte at Jehova kanskje ville
gripe inn og hjelpe ham i framtiden.
Han hvisket til Abisjai
at Saul kanskje ville dø i krig.
Over et år senere
var det det som skjedde.
Livet var vanskelig for David
i de årene han levde som flyktning.
Men han ble aldri
utålmodig overfor Jehova.
Og han gjorde det han kunne
i de situasjonene han var i.
Da han for eksempel
bodde blant filisterne, -
- grep han muligheten til å beskytte
Israel ved å angripe nasjonens fiender.
Når vi opplever noe vanskelig, -
- kan vi gjøre det beste ut av
situasjonen ved å gjøre det vi kan, -
- og stole på at Jehova vil hjelpe
oss på det aller beste tidspunktet.
Etter hvert ble David konge,
og han regjerte i 40 år.
Mot slutten av livet sitt
skrev han Salme 37.
Kanskje David tenkte på de tre
hendelsene vi har sett på nå, -
- da han skrev den salmen.
Han skrev om tålmodighet,
om at man må vente på Jehova, -
- og om at Jehova helt
sikkert vil oppfylle sine løfter.
Denne salmen inneholder både
veiledning og oppmuntring til oss.
La oss avslutte med å lese
noen av disse ordene.
Slå opp i Salme 37:1–7.
Du skal få litt tid til å finne det.
Salme 37:1–7:
«Bli ikke sint på grunn av de onde» -
- «eller misunnelig på dem
som gjør det som er galt.»
«De skal visne like fort som gress, tørke
inn lik gress som var nytt og grønt.»
«Stol på Jehova
og gjør det som er godt,» -
- «bo på jorden og vær
trofast i det du gjør.»
«La Jehova være din største glede,» -
- «så skal han gi deg
det ditt hjerte ønsker.»
«Legg ditt liv i Jehovas hender.»
«Stol på ham, så vil han
gripe inn og hjelpe deg.»
«Han skal la din rettferdighet
skinne som morgenlyset» -
- «og din rett som
solen midt på dagen.»
«Vær stille framfor Jehova» -
- «og vent tålmodig på ham.»

David ventet på Jehova