JW subtitle extractor

Tre dager før Jesus ble drept, -
- stilte disiplene et spørsmål som har
stor betydning for alle som lever i dag.
De spurte Jesus:
«Hva skal være tegnet på ditt nærvær
og på avslutningen på verdensordningen?»
Som svar sa Jesus at tiden før den nye
verden kommer, skulle kjennetegnes -
- av sånne ting som krig, jordskjelv,
matmangel og epidemier.
Så sa Jesus:
Med disse ordene bekreftet Jesus
at Noah var en ekte person, -
- og at vannflommen virkelig har skjedd.
Han advarte oss også om
at det som skulle skje vår tid, -
- ville ligne veldig på det
som skjedde før vannflommen.
Derfor er det viktig å undersøke nøye
hva som skjedde i Noahs dager, -
- og se hva vi kan lære av det.
De første kapitlene i 1. Mosebok
gir oss et innblikk i hvordan livet var -
-i århundrene før Noah levde.
Altså etter at Adam og Eva
var blitt kastet ut av Edens hage.
Alle snakket samme språk.
Og det kan godt være at de
hadde utviklet et skriftspråk.
De hadde bygd en by,
ja, kanskje flere byer.
De hadde lært å lage redskaper
av kobber og jern.
Og de hadde musikkinstrumenter
som harper og fløyter.
Fordi de var nærmere fullkommenheten, -
- levde de lenge,
faktisk i hundrevis av år.
Men situasjonen var allikevel ikke bra.
Folk sluttet å tilbe Jehova.
Og det førte til
at de ble veldig voldelige og umoralske.
Forholdene ble så ille at Jehova fikk
en rettferdig mann som het Enok -
- og som ble født cirka 600 år etter Adam,
til å komme med en profeti.
Han sa at Gud ikke ville fortsette å tolerere
at menneskene var onde og opprørske.
Gud ville dømme dem.
De ugudelige menneskene på Enoks tid
likte ikke det han sa.
De hatet Enok, og det kan godt være
at de prøvde å drepe ham.
Enok fikk aldri oppleve
at profetien ble oppfylt.
Så gikk det 600 år til.
Og da hadde forholdene på
jorden blitt enda verre.
Vi kan lese 1. Mosebok 6:1–7.
Det var noen engler i himmelen som la
merke til de vakre kvinnene på jorden.
Og de fikk seksuelle
følelser for dem.
Disse englene, gjør opprør mot Gud -
- ved å komme til jorden og ta seg kropper
for å kunne ha sex med kvinnene.
De ble egoistiske, onde demoner.
De kan ha vært sjarmerende, intelligente
og kjekke, og de hadde overnaturlige krefter.
De må ha vært veldig tiltrekkende, spesielt
for kvinner som ikke brydde seg om Gud.
Det kan være at englene tok
noen av kvinnene med makt.
Uansett, englene tok alle
de kvinnene de ville ha.
Kunne noen mennesker på den tiden
ha klart å stoppe demonene?
Nei, folk måtte bare se på at de tok døtrene,
søstrene og kanskje konene deres.
Kvinnene blir gravide og fødte sønner.
Men sønnene var ikke som andre gutter.
De var sterkere.
De var bøller, aggressive,
voldsomme og brutale.
Og de fortsatte å ha disse egenskapene
når de ble voksne.
Guttene ble etter hvert menn,
og de var uvanlig onde.
De ble kalt nefilim, og det betyr sannsynligvis
«sånne som får andre til å falle».
Og folk var redde for dem.
Akkurat som fedrene sine hadde ikke
disse kjempene noe kjærlighet til Gud.
Det eneste de brydde seg om, var å være
berømte for å være sterke og onde.
Englene som hadde tatt seg menneskekropper,
og de onde sønnene deres -
- kontrollerte verden på den tiden.
Og folk etterlignet dem.
Jehova så at ondskapen var stor, -
- og at alle tilbøyeligheter i menneskenes
sinn og hjerte var onde hele tiden.
Satan må ha blitt veldig glad for å se at
de fleste menneskene ikke tilba Jehova.
Og at de bare ble ondere og ondere.
Men selv om verden var
full av onde mennesker, -
- var det én mann
som var trofast mot Jehova.
Vi kan lese om ham i 1. Mosebok 6:8.
Noen mennesker i dag sier
at Noah aldri har levd.
Og at historien om arken og vannflommen
bare er en myte eller et eventyr.
Men skribenten visste at Noah hadde eksistert,
og at vannflommen hadde skjedd.
Profetene Jesaja og Esekiel nevner også Noah.
Og Esra, som skrev 1. Krønikebok,
og evangelieskribenten Lukas -
- tok begge med Noah i slektsregistrene.
Peter og Paulus omtaler også vannflommen
som noe som virkelig hadde skjedd.
Og som nevnt tidligere gjorde Guds Sønn
det helt klart at Noah var en ekte person, -
- og at vannflommen hadde skjedd.
Noah hadde utrolig sterk tro.
Han levde i en ond verden
som ble kontrollert av demonene -
- og av de voldelige sønnene deres.
Samfunnet var fullt av
onde og ugudelige mennesker.
Noah hadde ikke mye av det som vi har
i dag, som hjelper oss til å ha sterk tro.
Han hadde ikke Bibelen ti å hjelpe ham til
å bli glad Jehova og forstå hvordan han tenker.
Og han visste ikke om trofaste menn
og kvinner som ville leve etter ham.
Noah hadde ikke en menighet
som kunne oppmuntre ham, -
- og som kunne styrke troen hans.
Likevel var det mye Noah visste.
Han visste hva som hadde skjedd
i Edens hage.
Og han kunne se de tragiske
konsekvensene av det.
Han så at folk ble gamle og døde.
Han visste at inngangen til Edens hage var
sperret, at Jehova hadde forbannet jorden.
Og han kjente til den profetien
som oldefaren Enok hadde kommet med.
Og Noah visste at faren hans,
Lamek, hadde gitt ham et navn -
- som sannsynligvis betyr hvile eller trøst.
Faren hadde forutsagt om Noah:
«Han skal gi oss
trøst og hvile fra vårt arbeid» -
- og fra vårt harde slit med den
jorden som Jehova har forbannet.
Noah tenkte sikkert på disse profetiene.
Hvordan skulle han gi trøst?
Når og hvordan kom Gud til å straffe
de onde menneskene han hadde rundt seg?
I hundrevis av år må Noah ha
tenkt på og bedt om dette.
Da Noah hadde levd i cirka 500 år,
hadde han blitt gift.
Og han hadde fått barn, 3 sønner.
Selv om Noah levde i en ond verden,
fortsatte han å være trofast mot Gud.
Han hjalp familien sin til å være trofast også.
Så kom Jehova med en beskjed til Noah
som må ha overrasket ham veldig.
Vi kan lese videre fra 1. Mosebok 6:13.
Noah hadde lenge lurt på hva Jehova
ville gjøre med den onde verden.
Nå visste han svaret.
En katastrofal vannflom
ville rense jorden.
Noah visste også hva han og
familien hans måtte gjøre.
Det var så mye som var avhengig av ham.
Bare tanken må ha vært overveldende.
Arken kom til å bli gigantisk.
Nå dukket det opp mange nye spørsmål.
Han måtte hogge ned trær, flytte tømmeret,
tilpasse stokkene og sette dem sammen.
Hvordan skulle han klare det?
Hvordan skulle han samle
så mange forskjellige dyr?
Hvordan skulle han klare å samle mat
til dyrene og til seg selv og familien?
Og hva med alle de onde menneskene?
Hva ville de tenke?
Noah visste hva som hadde skjedd med
rettferdige menn som hadde levd før om.
Abel hadde blitt drept
av broren sin Kain.
Og Enok sto i fare for å bli
drept av onde mennesker.
Så Gud valgte å forkorte livet hans,
så de ikke skulle få tak i ham.
Folk må jo sett hva Noah drev med.
Og etter hvert forsto de
hvorfor han bygde arken.
Disse menneskene, som var påvirket av
kjempene, reagerte kanskje voldelig.
Men Noah stolte på Jehova,
og han satte i gang å jobbe.
Han gjorde alt
Jehova hadde bedt ham om.
Det tok lang tid for Noah
og familien å bygge arken.
Kanskje 40–50 år.
Det må ha vært mange utfordringer,
men det står ikke at Noah klaget.
Familien hadde ingen som støttet dem.
Husk at Jesus sa at folk ikke brydde
seg om det som skjedde.
Og så kom flommen og feide dem alle bort.
Folk la jo selvfølgelig merke
til at Noah bygde arken.
Naboene må ha spurt om hvorfor
han holdt på med et så enormt byggverk.
Og Noah forklarte for dem
hvorfor han gjorde det.
Men de som levde på den tiden, ignorerte
at Jehova velsignet Noah og det han gjorde.
De brydde seg ikke om
hva dette betydde for dem.
I stedet var folk bare opptatt av
det som skjedde i livet deres.
De spiste og drakk og giftet seg og
ble giftet bort. Det var de opptatt av.
Disse menneskene må ha tenkt at Noah
og familien var noen skikkelige raringer.
Så det kan være
at de både mobbet og truet dem.
Så ble arken endelig ferdig.
Vi kan se for oss at Noah og familien
hans så fornøyd på den.
Og at de husket hvor mye
Jehova hadde hjulpet dem.
Jehova gir oss alltid den
veiledningen vi trenger.
Så snakker Jehova til Noah igjen.
Vi kan slå opp sammen i kapittel 7
og lese fra vers 1.
Det var ingen tid å miste.
Arbeidet som sto igjen, hastet.
Om 7 dager skulle begynne å regne.
Og mange dyr skulle på plass i arken.
De siste matvarene måtte lagres.
Noah hørte på Jehova og var lydig.
For andre gang i
denne historien om Noah -
- får vi vite at han gjør alt
Jehova hadde befalt ham å gjøre.
Nå kan vi slå opp sammen i 1. Mosebok 7:6.
Hvis Noah lurte på hvordan han skulle
samle dyrene, fikk han svar nå.
De skulle komme til ham.
Jehova ville sørge for det.
Noah behøvde ikke gå og lete etter dem.
Og dyrene kom, alle slags dyr kom.
Noen i grupper på 7,
og noen 2 og 2.
Se det for deg.
Masse forskjellige dyr som spankulerer,
hopper, glir og vralter inn i arken.
Se for deg hvordan familien hjelper
dyrene til å finne plassene sine i arken.
Kanskje de stryker over den myke pelsen
til noen dyr og unngår piggene til andre.
Kanskje de måtte passe på at små dyr
ikke ble trampet på av de store.
Fuglene kom også,
flaksende og seilende inn.
Forestill deg alle fargene, luktene og lydene.
Noah og familien hans måtte sikkert
rope for å høre hverandre i alt bråket.
Da alle hadde kommet inn,
lukket Jehova døren.
Kan du se for deg familien der de satt tett og
prøvde å høre hva som skjedde på utsiden?
Så hørte de det! Regnet!
I begynnelsen regnet det kanskje lett,
men snart begynte det å bøtte ned.
Lyden var øredøvende.
Nå skjedde endelig det de hadde ventet på.
De var trøtte, utslitte.
Men de sov sannsynligvis
ikke mye den første natten.
De måtte passe på dyrene.
Så var det bråket fra regnet.
Og de må ha bedt mye.
Tror du de tenkte på dem som
var på utsiden av arken?
Helt sikkert.
De kjente disse menneskene,
de hadde forkynt for dem.
Mange var slektninger.
Det må ha vært trist for dem.
Akkurat som Jehova gledet ikke Noah seg
over at folk døde, heller ikke de onde.
Det gjorde ham trist
at så mange måtte dø.
Men han visste også at de som døde,
hadde blitt advart om det som skulle skje.
Selv om de ikke hadde sett arken
Noah bygde, må de har hørt om den.
Og de visste hvorfor han bygde den.
Men nå var det for sent for dem.
Jehova hadde lukket døren.
Noah og familien hørte på regnet
som hamret mot arken uten opphold.
Og så kom det øyeblikket de aldri kom
til å glemme: Arken beveget seg!
De kjente at det gigantiske byggverket
løftet seg fra bakken. Arken fløt!
De må ha hatt høy puls.
Var arken solid nok?
Vi kan fortsette å lese i 1. Mosebok 8:1.
Vi ser hva som skjer videre.
150 dager etter at regnet hadde begynt,
traff arken land og ble liggende.
Tenk så glade de må ha vært den dagen!
Men var det trygt å gå ut?
Nei. Vannet måtte synke enda mer.
Men familien hadde selvfølgelig
mye å gjøre i mellomtiden.
De måtte mate dyrene og ta seg av dem.
Likevel må familien til Noah
ha gledet seg til å komme ut.
Til å komme ut i det fri
og til å kjenne bakken under føttene!
De måtte være tålmodige.
Se for deg at familien sitter og planlegger
hva de skal gjøre når de kommer ut.
Så gikk det 73 dager til.
Nå kunne de se toppen av fjellene.
Men var det trygt å gå ut nå?
Noah så ut av et vindu.
Han valgte ut en ravn blant fuglene, og han
sendte den ut. Men den kom tilbake.
Da bestemte han seg for
å sende ut en due isteden.
Den fløy ut og kom tilbake, for den hadde
ikke funnet noe sted å sette seg.
En uke senere sendte Noah duen ut igjen.
Denne gangen kom den
tilbake med et olivenblad i nebbet.
7 dager senere sendte han den ut igjen.
Denne gangen kom den ikke tilbake.
Hva nå?
Vi fortsetter lesingen vår.
Kapittel 8 og vers 13.
Da duen ikke kom tilbake igjen,
fjernet Noah en del av taket på arken.
Nå kunne han se at store
landområder var tørre.
Kanskje han så frodig vegetasjon som
vokste og grodde på utsiden?
Kanskje det var mye frodigere nå enn
før flommen, da jorden var forbannet.
Hva gjorde Noah nå?
Han ventet på Jehova.
Og så kom det.
Jehovas instruks: «Gå ut av arken!»
Endelig!
Tenk så utrolig glade de må ha vært.
De hadde vært inne i arken i 370 dager.
Se for deg familien der de går ut av arken.
De ler og puster inn den friske luften
og er ivrige etter å begynne sitt nye liv.
Dyrene kom også ut.
Og familien så på
at de forsvant i alle retninger.
Selv om de var blitt glad i dyrene,
var de ikke lei seg for å slippe dem fri.
Alle demonene var borte fra jorden.
Alle kjempene var borte, og alle
de onde menneskene var borte.
Så takknemlige de må ha vært mot Jehova.
Noah kastet ikke bort tiden.
Han bygde et alter og ofret til Jehova.
Og Jehova viste
at han godkjente offeret hans.
Jehova lovte familien at han aldri mer
skulle utslette alt levende fra jorden.
Men han gjorde mer enn det.
Han laget en avtale med
Noah og sønnene hans.
Og han ga dem et tegn,
som vi også kan se i dag.
Vi kan lese om det i 1. Mosebok 9:8.
For et fantastisk tegn Jehova ga!
Hver eneste regnbue ville minne både
Jehova og mennesker på løftet hans.
Noahs familie må ha blitt helt fascinert
når de så fargene over himmelen.
Fiolett, indigo, blått, grønt,
gult, oransje og rødt.
Aldri igjen skal en vannflom ødelegge jorden.
Men Jehova kommer ikke til
å tolerere ondskapen for alltid.
La oss lese det som Peter skrev.
Vi kan slå opp i 2. Peter 2:5.
Her står det.
Vi lever i en verden i dag som ligner
på den som var før vannflommen.
Det er vold.
Og folk gjør alt mulig
som Jehova hater.
Hva er folk opptatt av? Av hverdagen
og det som skjer i livet generelt.
De hører ikke på det vi forteller dem
om en bedre framtid.
Folk spotter Guds folk og sier hånlig:
«Hvor blir det av dette lovte nærværet?»
«Alt fortsetter jo å være akkurat
som det har vært siden skapelsen.»
Men de tar feil.
Jehova fjernet ondskapen på Noahs tid.
Og han vil gjøre det igjen.
Men Jehova redder de trofaste.
Guds Ord lover oss:
«Jehova vet altså hvordan han skal redde
gudhengivne mennesker ut av prøvelser.»
«Men han holder urettferdige i varetekt
til de skal bli utslettet på dommens dag.»
Jehova vil gjøre jorden til et paradis,
som han hadde tenkt fra begynnelsen.
Og i paradiset skal det bare
være gode mennesker.
Ingen kommer til å gjøre opprør mot Gud.
Og hva med de opprørske englene?
Da vannet oversvømte jorden på Noahs tid,
forlot de opprørske englene -
- menneskekroppene sine på jorden
og fortsatte å leve som demoner.
Disse demonene har hatt dårlig påvirkning
på menneskene helt fram til i dag.
Men når Jehova går til handling igjen,
vil demonene og deres hersker, Satan, -
- ikke lenger få påvirke menneskene.
Guds Ord sier:
Tro fikk Noah til å være lydig mot Jehova.
Og det gjorde at han og familien
overlevde flommen.
Noah levde et langt liv.
Han levde i 950 år.
Men når denne trofaste mannen
får en oppstandelse, -
- vil han få mulighet til å leve for alltid.
Hvis vi viser samme tro som Noah
og er lydige mot Jehova, -
- kan vi også ha Jehova som vår venn.
Og det vennskapet kan vare for alltid!

Noah – tro fikk ham til å være lydig
- 

Noah – tro fikk ham til å være lydig

Tre dager før Jesus ble drept, -
- stilte disiplene et spørsmål som har
stor betydning for alle som lever i dag.
De spurte Jesus:
«Hva skal være tegnet på ditt nærvær
og på avslutningen på verdensordningen?»
Som svar sa Jesus at tiden før den nye
verden kommer, skulle kjennetegnes -
- av sånne ting som krig, jordskjelv,
matmangel og epidemier.
Så sa Jesus:
Med disse ordene bekreftet Jesus
at Noah var en ekte person, -
- og at vannflommen virkelig har skjedd.
Han advarte oss også om
at det som skulle skje vår tid, -
- ville ligne veldig på det
som skjedde før vannflommen.
Derfor er det viktig å undersøke nøye
hva som skjedde i Noahs dager, -
- og se hva vi kan lære av det.
De første kapitlene i 1. Mosebok
gir oss et innblikk i hvordan livet var -
-i århundrene før Noah levde.
Altså etter at Adam og Eva
var blitt kastet ut av Edens hage.
Alle snakket samme språk.
Og det kan godt være at de
hadde utviklet et skriftspråk.
De hadde bygd en by,
ja, kanskje flere byer.
De hadde lært å lage redskaper
av kobber og jern.
Og de hadde musikkinstrumenter
som harper og fløyter.
Fordi de var nærmere fullkommenheten, -
- levde de lenge,
faktisk i hundrevis av år.
Men situasjonen var allikevel ikke bra.
Folk sluttet å tilbe Jehova.
Og det førte til
at de ble veldig voldelige og umoralske.
Forholdene ble så ille at Jehova fikk
en rettferdig mann som het Enok -
- og som ble født cirka 600 år etter Adam,
til å komme med en profeti.
Han sa at Gud ikke ville fortsette å tolerere
at menneskene var onde og opprørske.
Gud ville dømme dem.
De ugudelige menneskene på Enoks tid
likte ikke det han sa.
De hatet Enok, og det kan godt være
at de prøvde å drepe ham.
Enok fikk aldri oppleve
at profetien ble oppfylt.
Så gikk det 600 år til.
Og da hadde forholdene på
jorden blitt enda verre.
Vi kan lese 1. Mosebok 6:1–7.
Det var noen engler i himmelen som la
merke til de vakre kvinnene på jorden.
Og de fikk seksuelle
følelser for dem.
Disse englene, gjør opprør mot Gud -
- ved å komme til jorden og ta seg kropper
for å kunne ha sex med kvinnene.
De ble egoistiske, onde demoner.
De kan ha vært sjarmerende, intelligente
og kjekke, og de hadde overnaturlige krefter.
De må ha vært veldig tiltrekkende, spesielt
for kvinner som ikke brydde seg om Gud.
Det kan være at englene tok
noen av kvinnene med makt.
Uansett, englene tok alle
de kvinnene de ville ha.
Kunne noen mennesker på den tiden
ha klart å stoppe demonene?
Nei, folk måtte bare se på at de tok døtrene,
søstrene og kanskje konene deres.
Kvinnene blir gravide og fødte sønner.
Men sønnene var ikke som andre gutter.
De var sterkere.
De var bøller, aggressive,
voldsomme og brutale.
Og de fortsatte å ha disse egenskapene
når de ble voksne.
Guttene ble etter hvert menn,
og de var uvanlig onde.
De ble kalt nefilim, og det betyr sannsynligvis
«sånne som får andre til å falle».
Og folk var redde for dem.
Akkurat som fedrene sine hadde ikke
disse kjempene noe kjærlighet til Gud.
Det eneste de brydde seg om, var å være
berømte for å være sterke og onde.
Englene som hadde tatt seg menneskekropper,
og de onde sønnene deres -
- kontrollerte verden på den tiden.
Og folk etterlignet dem.
Jehova så at ondskapen var stor, -
- og at alle tilbøyeligheter i menneskenes
sinn og hjerte var onde hele tiden.
Satan må ha blitt veldig glad for å se at
de fleste menneskene ikke tilba Jehova.
Og at de bare ble ondere og ondere.
Men selv om verden var
full av onde mennesker, -
- var det én mann
som var trofast mot Jehova.
Vi kan lese om ham i 1. Mosebok 6:8.
Noen mennesker i dag sier
at Noah aldri har levd.
Og at historien om arken og vannflommen
bare er en myte eller et eventyr.
Men skribenten visste at Noah hadde eksistert,
og at vannflommen hadde skjedd.
Profetene Jesaja og Esekiel nevner også Noah.
Og Esra, som skrev 1. Krønikebok,
og evangelieskribenten Lukas -
- tok begge med Noah i slektsregistrene.
Peter og Paulus omtaler også vannflommen
som noe som virkelig hadde skjedd.
Og som nevnt tidligere gjorde Guds Sønn
det helt klart at Noah var en ekte person, -
- og at vannflommen hadde skjedd.
Noah hadde utrolig sterk tro.
Han levde i en ond verden
som ble kontrollert av demonene -
- og av de voldelige sønnene deres.
Samfunnet var fullt av
onde og ugudelige mennesker.
Noah hadde ikke mye av det som vi har
i dag, som hjelper oss til å ha sterk tro.
Han hadde ikke Bibelen ti å hjelpe ham til
å bli glad Jehova og forstå hvordan han tenker.
Og han visste ikke om trofaste menn
og kvinner som ville leve etter ham.
Noah hadde ikke en menighet
som kunne oppmuntre ham, -
- og som kunne styrke troen hans.
Likevel var det mye Noah visste.
Han visste hva som hadde skjedd
i Edens hage.
Og han kunne se de tragiske
konsekvensene av det.
Han så at folk ble gamle og døde.
Han visste at inngangen til Edens hage var
sperret, at Jehova hadde forbannet jorden.
Og han kjente til den profetien
som oldefaren Enok hadde kommet med.
Og Noah visste at faren hans,
Lamek, hadde gitt ham et navn -
- som sannsynligvis betyr hvile eller trøst.
Faren hadde forutsagt om Noah:
«Han skal gi oss
trøst og hvile fra vårt arbeid» -
- og fra vårt harde slit med den
jorden som Jehova har forbannet.
Noah tenkte sikkert på disse profetiene.
Hvordan skulle han gi trøst?
Når og hvordan kom Gud til å straffe 
de onde menneskene han hadde rundt seg?
I hundrevis av år må Noah ha
tenkt på og bedt om dette.
Da Noah hadde levd i cirka 500 år,
hadde han blitt gift.
Og han hadde fått barn, 3 sønner.
Selv om Noah levde i en ond verden,
fortsatte han å være trofast mot Gud.
Han hjalp familien sin til å være trofast også.
Så kom Jehova med en beskjed til Noah
som må ha overrasket ham veldig.
Vi kan lese videre fra 1. Mosebok 6:13.
Noah hadde lenge lurt på hva Jehova
ville gjøre med den onde verden.
Nå visste han svaret.
En katastrofal vannflom
ville rense jorden.
Noah visste også hva han og
familien hans måtte gjøre.
Det var så mye som var avhengig av ham.
Bare tanken må ha vært overveldende.
Arken kom til å bli gigantisk.
Nå dukket det opp mange nye spørsmål.
Han måtte hogge ned trær, flytte tømmeret,
 tilpasse stokkene og sette dem sammen.
Hvordan skulle han klare det?
Hvordan skulle han samle
så mange forskjellige dyr?
Hvordan skulle han klare å samle mat
til dyrene og til seg selv og familien?
Og hva med alle de onde menneskene?
Hva ville de tenke?
Noah visste hva som hadde skjedd med
rettferdige menn som hadde levd før om.
Abel hadde blitt drept
av broren sin Kain.
Og Enok sto i fare for å bli
drept av onde mennesker.
Så Gud valgte å forkorte livet hans,
så de ikke skulle få tak i ham.
Folk må jo sett hva Noah drev med.
Og etter hvert forsto de
hvorfor han bygde arken.
Disse menneskene, som var påvirket av
kjempene, reagerte kanskje voldelig.
Men Noah stolte på Jehova,
og han satte i gang å jobbe.
Han gjorde alt
Jehova hadde bedt ham om.
Det tok lang tid for Noah
og familien å bygge arken.
Kanskje 40–50 år.
Det må ha vært mange utfordringer,
men det står ikke at Noah klaget.
Familien hadde ingen som støttet dem.
Husk at Jesus sa at folk ikke brydde
seg om det som skjedde.
Og så kom flommen og feide dem alle bort.
Folk la jo selvfølgelig merke
til at Noah bygde arken.
Naboene må ha spurt om hvorfor
han holdt på med et så enormt byggverk.
Og Noah forklarte for dem
hvorfor han gjorde det.
Men de som levde på den tiden, ignorerte
at Jehova velsignet Noah og det han gjorde.
De brydde seg ikke om
hva dette betydde for dem.
I stedet var folk bare opptatt av
det som skjedde i livet deres.
De spiste og drakk og giftet seg og
ble giftet bort. Det var de opptatt av.
Disse menneskene må ha tenkt at Noah
og familien var noen skikkelige raringer.
Så det kan være
at de både mobbet og truet dem.
Så ble arken endelig ferdig.
Vi kan se for oss at Noah og familien
hans så fornøyd på den.
Og at de husket hvor mye
Jehova hadde hjulpet dem.
Jehova gir oss alltid den
veiledningen vi trenger.
Så snakker Jehova til Noah igjen.
Vi kan slå opp sammen i kapittel 7
og lese fra vers 1.
Det var ingen tid å miste.
Arbeidet som sto igjen, hastet.
Om 7 dager skulle begynne å regne.
Og mange dyr skulle på plass i arken.
De siste matvarene måtte lagres.
Noah hørte på Jehova og var lydig.
For andre gang i
denne historien om Noah -
- får vi vite at han gjør alt
Jehova hadde befalt ham å gjøre.
Nå kan vi slå opp sammen i 1. Mosebok 7:6.
Hvis Noah lurte på hvordan han skulle
samle dyrene, fikk han svar nå.
De skulle komme til ham.
Jehova ville sørge for det.
Noah behøvde ikke gå og lete etter dem.
Og dyrene kom, alle slags dyr kom.
Noen i grupper på 7,
og noen 2 og 2.
Se det for deg.
Masse forskjellige dyr som spankulerer,
hopper, glir og vralter inn i arken.
Se for deg hvordan familien hjelper
dyrene til å finne plassene sine i arken.
Kanskje de stryker over den myke pelsen
til noen dyr og unngår piggene til andre.
Kanskje de måtte passe på at små dyr
ikke ble trampet på av de store.
Fuglene kom også,
flaksende og seilende inn.
Forestill deg alle fargene, luktene og lydene.
Noah og familien hans måtte sikkert
rope for å høre hverandre i alt bråket.
Da alle hadde kommet inn,
 lukket Jehova døren.
Kan du se for deg familien der de satt tett og
prøvde å høre hva som skjedde på utsiden?
Så hørte de det! Regnet!
I begynnelsen regnet det kanskje lett,
men snart begynte det å bøtte ned.
Lyden var øredøvende.
Nå skjedde endelig det de hadde ventet på.
De var trøtte, utslitte.
Men de sov sannsynligvis
ikke mye den første natten.
De måtte passe på dyrene.
Så var det bråket fra regnet.
Og de må ha bedt mye.
Tror du de tenkte på dem som
var på utsiden av arken?
Helt sikkert.
De kjente disse menneskene,
de hadde forkynt for dem.
Mange var slektninger.
Det må ha vært trist for dem.
Akkurat som Jehova gledet ikke Noah seg
over at folk døde, heller ikke de onde.
Det gjorde ham trist
at så mange måtte dø.
Men han visste også at de som døde,
hadde blitt advart om det som skulle skje.
Selv om de ikke hadde sett arken
Noah bygde, må de har hørt om den.
Og de visste hvorfor han bygde den.
Men nå var det for sent for dem.
Jehova hadde lukket døren.
Noah og familien hørte på regnet
som hamret mot arken uten opphold.
Og så kom det øyeblikket de aldri kom
til å glemme: Arken beveget seg!
De kjente at det gigantiske byggverket
løftet seg fra bakken. Arken fløt!
De må ha hatt høy puls.
Var arken solid nok?
Vi kan fortsette å lese i 1. Mosebok 8:1.
Vi ser hva som skjer videre.
150 dager etter at regnet hadde begynt,
traff arken land og ble liggende.
Tenk så glade de må ha vært den dagen!
Men var det trygt å gå ut?
Nei. Vannet måtte synke enda mer.
Men familien hadde selvfølgelig
mye å gjøre i mellomtiden.
De måtte mate dyrene og ta seg av dem.
Likevel må familien til Noah
ha gledet seg til å komme ut.
Til å komme ut i det fri
og til å kjenne bakken under føttene!
De måtte være tålmodige.
Se for deg at familien sitter og planlegger
hva de skal gjøre når de kommer ut.
Så gikk det 73 dager til.
Nå kunne de se toppen av fjellene.
Men var det trygt å gå ut nå?
Noah så ut av et vindu.
Han valgte ut en ravn blant fuglene, og han
sendte den ut. Men den kom tilbake.
Da bestemte han seg for
å sende ut en due isteden.
Den fløy ut og kom tilbake, for den hadde
ikke funnet noe sted å sette seg.
En uke senere sendte Noah duen ut igjen.
Denne gangen kom den
tilbake med et olivenblad i nebbet.
7 dager senere sendte han den ut igjen.
Denne gangen kom den ikke tilbake.
Hva nå?
Vi fortsetter lesingen vår.
Kapittel 8 og vers 13.
Da duen ikke kom tilbake igjen,
fjernet Noah en del av taket på arken.
Nå kunne han se at store
landområder var tørre.
Kanskje han så frodig vegetasjon som
vokste og grodde på utsiden?
Kanskje det var mye frodigere nå enn
før flommen, da jorden var forbannet.
Hva gjorde Noah nå?
Han ventet på Jehova.
Og så kom det.
Jehovas instruks: «Gå ut av arken!»
Endelig!
Tenk så utrolig glade de må ha vært.
De hadde vært inne i arken i 370 dager.
Se for deg familien der de går ut av arken.
De ler og puster inn den friske luften
og er ivrige etter å begynne sitt nye liv.
Dyrene kom også ut.
Og familien så på
at de forsvant i alle retninger.
Selv om de var blitt glad i dyrene,
var de ikke lei seg for å slippe dem fri.
Alle demonene var borte fra jorden.
Alle kjempene var borte, og alle
de onde menneskene var borte.
Så takknemlige de må ha vært mot Jehova.
Noah kastet ikke bort tiden.
Han bygde et alter og ofret til Jehova.
Og Jehova viste
at han godkjente offeret hans.
Jehova lovte familien at han aldri mer
skulle utslette alt levende fra jorden.
Men han gjorde mer enn det.
Han laget en avtale med
Noah og sønnene hans.
Og han ga dem et tegn,
som vi også kan se i dag.
Vi kan lese om det i 1. Mosebok 9:8.
For et fantastisk tegn Jehova ga!
Hver eneste regnbue ville minne både
Jehova og mennesker på løftet hans.
Noahs familie må ha blitt helt fascinert
når de så fargene over himmelen.
Fiolett, indigo, blått, grønt,
gult, oransje og rødt.
Aldri igjen skal en vannflom ødelegge jorden.
Men Jehova kommer ikke til
å tolerere ondskapen for alltid.
La oss lese det som Peter skrev.
Vi kan slå opp i 2. Peter 2:5.
Her står det.
Vi lever i en verden i dag som ligner
på den som var før vannflommen.
Det er vold.
Og folk gjør alt mulig
som Jehova hater.
Hva er folk opptatt av? Av hverdagen
og det som skjer i livet generelt.
De hører ikke på det vi forteller dem
om en bedre framtid.
Folk spotter Guds folk og sier hånlig:
«Hvor blir det av dette lovte nærværet?»
«Alt fortsetter jo å være akkurat
som det har vært siden skapelsen.»
Men de tar feil.
Jehova fjernet ondskapen på Noahs tid.
Og han vil gjøre det igjen.
Men Jehova redder de trofaste.
Guds Ord lover oss:
«Jehova vet altså hvordan han skal redde
gudhengivne mennesker ut av prøvelser.»
«Men han holder urettferdige i varetekt
til de skal bli utslettet på dommens dag.»
Jehova vil gjøre jorden til et paradis,
som han hadde tenkt fra begynnelsen.
Og i paradiset skal det bare
være gode mennesker.
Ingen kommer til å gjøre opprør mot Gud.
Og hva med de opprørske englene?
Da vannet oversvømte jorden på Noahs tid,
forlot de opprørske englene -
- menneskekroppene sine på jorden
og fortsatte å leve som demoner.
Disse demonene har hatt dårlig påvirkning
på menneskene helt fram til i dag.
Men når Jehova går til handling igjen,
vil demonene og deres hersker, Satan, -
- ikke lenger få påvirke menneskene.
Guds Ord sier:
Tro fikk Noah til å være lydig mot Jehova.
Og det gjorde at han og familien
overlevde flommen.
Noah levde et langt liv.
Han levde i 950 år.
Men når denne trofaste mannen
får en oppstandelse, -
- vil han få mulighet til å leve for alltid.
Hvis vi viser samme tro som Noah
og er lydige mot Jehova, -
- kan vi også ha Jehova som vår venn.
Og det vennskapet kan vare for alltid!


-