JW subtitle extractor

Og de gikk inn i Kapernaum.
Og så snart sabbaten begynte,
gikk han inn i synagogen og underviste.
Og folk var svært forundret over
den måten han underviste på, -
- for han underviste dem med myndighet,
og ikke som de skriftlærde.
Akkurat da var det en mann i synagogen
som var besatt av en uren ånd.
... for at dere skal undre dere.
Hva har vi med deg å gjøre,
Jesus fra Nasaret?
Er du kommet for å tilintetgjøre oss?
Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige!
Ti stille og far ut av ham!
Den urene ånden ga mannen
krampetrekninger og skrek av full hals.
Og så fór den ut av ham.
Alle ble så forbløffet
at de begynte å diskutere:
Hva er dette?
En ny lære!
Med myndighet gir han til og med
ordre til de urene åndene, -
- og de adlyder ham.
Og ryktet om ham spredte seg
raskt overalt i hele Galilea.
Det er et mirakel!
De gikk så ut av synagogen
og dro hjem til Simon og Andreas -
- sammen med Jakob og Johannes.
Simons svigermor lå syk med høy feber.
Og de ba ham om å hjelpe henne.
Han bøyde seg over henne
og ga feberen ordre om å forsvinne.
Og da gjorde den det.
Straks sto hun opp.
Og hun begynte å stelle i stand for dem.
Men da solen var i ferd med å gå ned, -
- kom alle til ham med sine syke,
som hadde forskjellige plager.
-Lærer!
-Rabbi!
Vær så snill!
Hjelp oss!
Vær så snill!
-Vær så snill.
-Hjelp oss!
-Rabbi, vær så snill og hjelp oss!
Han helbredet dem -
- ved å legge hendene
på hver og en av dem.
For at det som ble sagt gjennom
profeten Jesaja, skulle bli oppfylt:
«Han tok bort våre sykdommer
og bar våre lidelser.»
Demoner fór også ut av mange og ropte:
Du er Guds Sønn.
Ti stille og far ut av ham!
Men han snakket strengt til dem
og tillot dem ikke å si noe, -
- for de visste at han var Kristus.
Tidlig om morgenen,
mens det ennå var mørkt, -
- sto han opp og gikk ut.
Han dro til et øde sted.
Der begynte han å be.
-Rabbi!
-Lærer!
-Kom ut!
-Lærer, vær så snill.
Kom ut og hjelp oss!
Lærer, vær så snill.
Er han ikke her? Hvor er han?
Men Simon og de andre
skyndte seg etter ham.
Og de fant ham.
Alle leter etter deg.
La oss dra videre,
til småbyene i nærheten, -
- så jeg kan forkynne der også.
For det er derfor jeg er kommet.
Så dro han rundt i hele Galilea -
- og underviste i synagogene
og forkynte det gode budskap om Riket.
Og han helbredet alle slags
sykdommer og plager blant folket.
Ryktet om ham
spredte seg i hele Syria.
Og de kom til ham med alle som led
av forskjellige sykdommer og plager, -
- med demonbesatte og lamme
og folk som hadde epilepsi.
Og han helbredet dem.
Kom ut av henne!
Du er fri.
Derfor fulgte store
folkemengder ham, -
- fra Galilea, Dekapolis, -
- Jerusalem og Judea
og fra den andre siden av Jordan.
En spedalsk!
-Uren!
-Hold deg unna!
-Uren!
-Kom deg vekk!
En som var spedalsk, kom til ham ...
... og falt på kne.
Og han bønnfalt ham:
Hvis du bare vil, ...
... kan du gjøre meg ren.
Jesus syntes inderlig synd på ham.
Og han rakte ut hånden, -
- og rørte ved ham.
Det vil jeg!
Bli ren.
I samme øyeblikk forsvant
spedalskheten fra ham.
Og han ble ren.
Jesus sendte ham straks bort
og ga ham streng beskjed:
Pass på at du ikke
forteller dette til noen.
Men gå og vis deg for presten -
- og bær fram det renselsesofferet
som Moseloven gir påbud om.
Det skal være et bevis for dem.
Mannen gikk likevel av sted
og fortalte om det overalt, -
- så det ble kjent vidt og bredt.
Jesus kunne derfor ikke lenger
gå åpenlyst inn i en by, -
- men holdt seg på øde steder.
Og folk kom til ham fra alle kanter.
Men han gikk ofte
til øde steder for å be.
Etter noen dager gikk
han inn i Kapernaum igjen, -
- og det ble kjent at han var hjemme.
Det samlet seg så mange
at det ikke var plass til flere, -
- ikke engang ved døren.
Og han begynte
å forkynne Guds ord for dem.
Da kom det noen til ham med en lam mann,
som ble båret av fire menn.
Men på grunn av folkemengden klarte
de ikke å komme helt bort til Jesus.
Jeg sier dere i sannhet:
Den tiden kommer, og den er nå,
da de døde skal høre Guds Sønns ...
De døde skal ...
Derfor fjernet de taket over Jesus,
og etter at de hadde laget en åpning, -
- firte de ned båren
som den lamme lå på.
Løsne tauene.
Da Jesus så deres tro,
sa han til den lamme:
Mitt barn!
Dine synder er tilgitt.
Det var noen skriftlærde der,
og de satt og tenkte i sitt hjerte:
Hvordan kan denne mannen si noe slikt?
Han snakker blasfemisk.
Er det ikke bare Gud
som kan tilgi synder?
Men Jesus skjønte med en gang
at de resonnerte på denne måten.
Han sa derfor til dem:
Hvorfor har dere slike tanker i hjertet?
Hva er lettest å si til den lamme:
«Dine synder er tilgitt»?
Eller:
«Reis deg, ta båren din og gå»?
Men for at dere skal forstå -
- at Menneskesønnen har myndighet
til å tilgi synder på jorden ...
Jeg sier deg:
Reis deg, ta båren din og gå hjem.
Da reiste han seg og tok straks båren
og gikk ut rett for øynene på dem.
Alle ble svært forundret,
og de æret Gud og sa:
«Vi har aldri sett noe lignende.»
Senere gikk Jesus igjen langs sjøen.
Hele folkemengden kom til ham,
og han begynte å undervise dem.
Jesus gikk videre derfra -
- og fikk se en mann
som satt på skattekontoret.
Han het Matteus.
Jesus sa til ham:
Kom og følg meg.
Da reiste han seg og fulgte ham.
Senere spiste Jesus
hjemme hos Matteus.
Mange skatteoppkrevere og syndere -
- spiste sammen med
Jesus og disiplene hans.
For det var mange slike
som fulgte ham.
Men da de skriftlærde
blant fariseerne så -
- at han spiste sammen med
disse menneskene, -
- sa de til disiplene:
Spiser han sammen med
skatteoppkrevere og syndere?
De som er friske, trenger ikke lege.
Men det gjør de syke.
Gå derfor og finn ut hva dette betyr:
Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer.
Jeg er ikke kommet
for å innby rettferdige.
Men for å oppfordre
syndere til å angre.
Da kom Johannes’
disipler til ham og spurte:
Både vi og fariseerne pleier å faste.
Hvorfor faster ikke dine disipler?
Brudgommens venner
har vel ingen grunn til å sørge -
- så lenge brudgommen er hos dem?
Den som har bruden, er brudgommen.
Men når brudgommens venn -
- står i nærheten
og hører på ham, -
- føler han stor glede
over å høre brudgommens stemme.
Men det skal komme en tid da
brudgommen skal bli tatt fra dem.
Og da skal de faste.
Ingen bruker et nytt tøystykke
for å lappe et gammelt klesplagg.
Et slikt tøystykke vil jo krympe,
og riften vil bli verre.
Man fyller heller ikke
ny vin i gamle vinsekker.
Hvis noen gjør det, revner vinsekkene.
Vinen renner ut,
og vinsekkene blir ødelagt.
Man fyller i stedet ny vin
i nye vinsekker, -
- slik at begge deler blir bevart.
Ingen som har drukket
gammel vin, vil ha ny, -
- for han sier: Den gamle er god.
Deretter forkynte han
i synagogene i Judea.
Etter dette var det
en av jødenes høytider, -
- og Jesus dro opp til Jerusalem.
Ved Saueporten i Jerusalem -
- er det en dam
som på hebraisk kalles Betsata.
Den er omgitt av fem søyleganger.
I disse lå det mange
som var syke, blinde og uføre, -
- og noen som var
lamme i deler av kroppen.
Det var en mann der
som hadde vært syk i 38 år.
Jesus så ham ligge der -
- og var klar over
at han hadde vært syk i lang tid.
Han sa til ham:
Vil du bli frisk?
Herre, jeg har ingen som kan få meg
ned i dammen når vannet blir opprørt.
Og mens jeg er på vei,
går en annen ned før meg.
Reis deg!
Ta matten din og gå.
Mannen ble straks frisk.
Og han tok matten sin
og begynte å gå.
Den dagen var det sabbat.
Jødene sa da til den mannen
som var blitt frisk:
Det er sabbat,
og du har ikke lov til å bære matten.
Han som gjorde meg frisk, sa til meg:
Ta matten din og gå.
Hvem er det mennesket som sa til deg:
Ta den og gå?
Men han som var blitt helbredet,
visste ikke hvem det var, -
- for Jesus hadde forsvunnet
i folkemengden.
Senere fant Jesus ham i templet.
Han sa til ham:
Se, du er blitt frisk.
Synd ikke mer, for at ikke
noe verre skal skje med deg.
Mannen gikk da og fortalte jødene -
- at det var Jesus
som hadde gjort ham frisk.
Fordi Jesus gjorde dette på sabbaten,
forfulgte jødene ham.
Min Far har fortsatt
å arbeide fram til nå, -
- og jeg arbeider også.
Derfor gikk jødene
enda mer inn for å få ham drept.
For ikke bare brøt han sabbaten, -
- men han kalte også Gud sin egen Far
og gjorde dermed seg selv lik Gud.
Jeg sier dere i sannhet:
Sønnen kan ikke gjøre noe
på eget initiativ, -
- men bare det han ser Faren gjøre.
For uansett hva Han gjør,
så gjør Sønnen det på samme måte.
For Faren er inderlig glad i Sønnen
og viser ham alt det han selv gjør.
Og han skal vise ham større gjerninger
enn disse, for at dere skal undre dere.
For akkurat som Faren oppreiser
de døde og gjør dem levende, -
- slik gjør også Sønnen
levende dem han vil.
For Faren dømmer ingen,
men har betrodd all dom til Sønnen, -
- for at alle skal ære Sønnen,
slik de ærer Faren.
Den som ikke ærer Sønnen,
ærer ikke Faren, som har sendt ham.
Jeg sier dere i sannhet:
Den som hører mitt ord
og tror på Ham som har sendt meg, -
- har evig liv.
Og han kommer ikke til å bli dømt,
men er gått over fra døden til livet.
Jeg sier dere i sannhet:
Den tiden kommer, og den er nå,
da de døde skal høre Guds Sønns røst, -
- og de som hører
og er lydige, skal leve.
For akkurat som Faren
har liv i seg selv, -
- slik har han også gitt Sønnen
å ha liv i seg selv.
Og han har gitt ham myndighet til
å dømme fordi han er Menneskesønnen.
Ikke vær forundret over dette,
for den tiden kommer -
- da alle som er i minnegravene
skal høre hans røst og komme ut.
De som har gjort gode ting,
skal komme ut til en livets oppstandelse.
Men de som har gjort onde ting,
til en dommens oppstandelse.
Jeg kan ikke gjøre noe
på eget initiativ.
Jeg dømmer i samsvar med det
jeg hører, og min dom er rettferdig.
For jeg ønsker ikke
å gjøre det jeg selv vil, -
- men det han vil,
han som har sendt meg.
Hvis jeg alene vitner om meg selv,
er mitt vitneutsagn ikke gyldig.
Men det er også en annen
som vitner om meg, -
- og jeg vet at det han
vitner om meg, er sant.
Dere har sendt folk til Johannes,
og han har vitnet om sannheten.
Jeg er ikke avhengig
av menneskers vitneutsagn, -
- men jeg sier dette
for at dere skal bli frelst.
Den mannen var en brennende
og skinnende lampe, -
- og en kort tid ville dere gjerne
glede dere i lyset fra ham.
Men jeg har noe som vitner sterkere
enn Johannes’ vitneutsagn.
For de gjerningene som min Far
har gitt meg i oppdrag å utføre, -
- disse gjerningene som jeg gjør,
vitner om at min Far har sendt meg.
Og min Far, som har sendt meg,
har selv vitnet om meg.
Dere har aldri hørt hans røst
eller sett hans skikkelse.
Og hans ord er ikke i dere,
for dere tror ikke på den han har sendt.
Dere gransker Skriftene,
for dere mener -
- at dere skal få evig liv
ved hjelp av dem -
- og nettopp de vitner om meg.
Og likevel vil dere ikke komme
til meg så dere kan få liv.
Jeg tar ikke imot ære fra mennesker, -
- men jeg vet godt at dere ikke har
kjærlighet til Gud i hjertet.
Jeg er kommet i min Fars navn,
men dere tar ikke imot meg.
Hvis en annen kom i sitt eget navn,
ville dere tatt imot ham.
Hvordan kan dere tro,
når dere tar imot ære fra hverandre -
- og ikke søker den ære
som kommer fra den eneste Gud?
Ikke tenk at jeg vil
anklage dere overfor min Far.
Det er én som anklager dere, -
- Moses, som dere har
satt deres håp til.
Ja, hvis dere trodde på Moses,
ville dere ha trodd på meg, -
- for han har skrevet om meg.
Men hvis dere ikke tror
på hans skrifter, -
- hvordan skal dere da kunne tro
på det jeg sier?
En sabbat gikk han gjennom kornåkrene.
Og disiplene hans begynte
å plukke aks mens de gikk.
Se! Hvorfor gjør de noe
som ikke er tillatt på sabbaten?
Har dere aldri lest hva David gjorde -
- da han og de mennene som var
med ham, ble sultne og ikke hadde mat?
Ifølge beretningen om
overpresten Abjatar -
- gikk David inn i Guds hus
og spiste de framlagte brødene, -
- som ingen andre
enn prestene har lov til å spise.
Han ga også noe til mennene sine.
Eller har dere ikke lest i Loven -
- at prestene arbeider i templet på
sabbaten uten å pådra seg skyld?
Men jeg sier dere:
Her er noe som er større enn templet.
Hvis dere hadde forstått
hva dette betyr:
«Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer», -
- «ville dere ikke ha fordømt
dem som er uten skyld.»
Sabbaten ble til for menneskene,
ikke menneskene for sabbaten.
Derfor er Menneskesønnen
også Herre over sabbaten.
En annen sabbat gikk han inn
i synagogen og begynte å undervise.
Der var det en mann
med en lam høyrehånd.
De skriftlærde og fariseerne
holdt øye med Jesus -
- for å se om han ville
helbrede på sabbaten.
Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
Slik at de kunne finne noe
å anklage ham for.
Han sa til mannen
med den lamme hånden:
Reis deg og still deg her i midten.
Er det tillatt å gjøre noe
godt eller noe ondt på sabbaten?
Å redde et liv eller å drepe?
Men de svarte ikke.
Hvis en av dere har en sau -
- og den faller
i en dyp grop på sabbaten, -
- vil han ikke da gripe tak
i den og løfte den opp?
Hvor mye mer verdt
er ikke et menneske enn en sau!
Det er derfor tillatt
å gjøre en god gjerning på sabbaten.
Rekk ut hånden.
Han rakte den ut.
Og den ble like frisk som den andre.
Da gikk fariseerne ut.
Og sammen med tilhengerne
av Herodes’ parti ...
... begynte de straks å legge planer ...
... om å drepe ham.
Men Jesus dro ned
til sjøen sammen med disiplene sine.
Og en stor folkemengde
fra Galilea og Judea fulgte etter.
Også fra Jerusalem, fra Idumea, -
- fra den andre siden av Jordan
og fra områdene rundt Tyrus og Sidon -
- kom det mange mennesker til ham
da de hørte om alt det han gjorde.
Og han sa til disiplene at de skulle
ha en liten båt klar for ham, -
- i tilfelle folkemengden
skulle presse seg inn på ham.
Han helbredet mange,
og alle som hadde alvorlige sykdommer, -
- flokket seg derfor rundt ham
for å røre ved ham.
Og når de urene åndene så ham, -
- kastet de seg ned for ham og ropte:
«Du er Guds Sønn.»
Men gang på gang
ga han dem streng beskjed -
- om at de ikke skulle
gjøre kjent hvem han var.
For at det som ble sagt gjennom
profeten Jesaja, skulle bli oppfylt:
«Se, min tjener som jeg har utvalgt,» -
- «han som jeg elsker,
og som jeg har godkjent!»
«Jeg vil la min ånd komme over ham,» -
- «og han skal vise nasjonene
hva rettferdighet er.»
«Han skal ikke krangle
med noen eller rope høyt.»
«Og ingen skal høre
stemmen hans i hovedgatene.»
«Han skal ikke knuse et knekket siv
og ikke slokke en ulmende veke,» -
- «og han skal innføre rettferdighet.»
«Ja, nasjonene skal
sette sitt håp til hans navn.»
På denne tiden gikk han
en gang opp i fjellet for å be.
Og han ba til Gud hele natten.
Da det ble dag,
kalte han disiplene sine til seg.
Og blant dem valgte han ut tolv, -
- som han også kalte apostler.
De tolv som han valgte ut, var Simon, -
- som han også ga navnet Peter.
Jakob, sønn av Sebedeus.
Og Johannes, Jakobs bror.
Disse ga han også navnet Boanerges,
som betyr «tordensønner».
Og Andreas.
Filip.
Bartolomeus.
Matteus.
Tomas.
Jakob, sønn av Alfeus.
Taddeus.
Simon Kananaios.
Og Judas Iskariot,
som senere forrådte ham.

Episode 4: «Det er derfor jeg er kommet»
- 

Episode 4: «Det er derfor jeg er kommet»

Og de gikk inn i Kapernaum.
Og så snart sabbaten begynte,
gikk han inn i synagogen og underviste.
Og folk var svært forundret over
den måten han underviste på, -
- for han underviste dem med myndighet,
og ikke som de skriftlærde.
Akkurat da var det en mann i synagogen
som var besatt av en uren ånd.
... for at dere skal undre dere.
Hva har vi med deg å gjøre,
Jesus fra Nasaret?
Er du kommet for å tilintetgjøre oss? 
Jeg vet godt hvem du er: Guds Hellige!
Ti stille og far ut av ham!
Den urene ånden ga mannen
krampetrekninger og skrek av full hals.
Og så fór den ut av ham.
Alle ble så forbløffet
at de begynte å diskutere:
Hva er dette?
En ny lære!
Med myndighet gir han til og med
ordre til de urene åndene, -
- og de adlyder ham.
Og ryktet om ham spredte seg
raskt overalt i hele Galilea.
Det er et mirakel!
De gikk så ut av synagogen
og dro hjem til Simon og Andreas -
- sammen med Jakob og Johannes.
Simons svigermor lå syk med høy feber.
Og de ba ham om å hjelpe henne.
Han bøyde seg over henne
og ga feberen ordre om å forsvinne.
Og da gjorde den det.
Straks sto hun opp.
Og hun begynte å stelle i stand for dem.
Men da solen var i ferd med å gå ned, -
- kom alle til ham med sine syke,
som hadde forskjellige plager. 
-Lærer!
-Rabbi!
Vær så snill!
Hjelp oss!
Vær så snill!
-Vær så snill.
-Hjelp oss!
-Rabbi, vær så snill og hjelp oss!
Han helbredet dem -
- ved å legge hendene
på hver og en av dem.
For at det som ble sagt gjennom
profeten Jesaja, skulle bli oppfylt:
«Han tok bort våre sykdommer
og bar våre lidelser.»
Demoner fór også ut av mange og ropte:
Du er Guds Sønn.
Ti stille og far ut av ham!
Men han snakket strengt til dem
og tillot dem ikke å si noe, -
- for de visste at han var Kristus.
Tidlig om morgenen,
mens det ennå var mørkt, -
- sto han opp og gikk ut.
Han dro til et øde sted.
Der begynte han å be.
-Rabbi!
-Lærer!
-Kom ut!
-Lærer, vær så snill.
Kom ut og hjelp oss!
Lærer, vær så snill.
Er han ikke her? Hvor er han?
Men Simon og de andre
skyndte seg etter ham.
Og de fant ham.
Alle leter etter deg.
La oss dra videre,
til småbyene i nærheten, -
- så jeg kan forkynne der også.
For det er derfor jeg er kommet.
Så dro han rundt i hele Galilea -
- og underviste i synagogene
og forkynte det gode budskap om Riket.
Og han helbredet alle slags
sykdommer og plager blant folket.
Ryktet om ham
spredte seg i hele Syria.
Og de kom til ham med alle som led
av forskjellige sykdommer og plager, -
- med demonbesatte og lamme
og folk som hadde epilepsi.
Og han helbredet dem. 
Kom ut av henne!
Du er fri.
Derfor fulgte store
folkemengder ham, -
- fra Galilea, Dekapolis, -
- Jerusalem og Judea
og fra den andre siden av Jordan.
En spedalsk!
-Uren!
-Hold deg unna!
-Uren!
-Kom deg vekk!
En som var spedalsk, kom til ham ...
... og falt på kne.
Og han bønnfalt ham: 
Hvis du bare vil, ... 
... kan du gjøre meg ren.
Jesus syntes inderlig synd på ham.
Og han rakte ut hånden, -
- og rørte ved ham.
Det vil jeg! 
Bli ren.
I samme øyeblikk forsvant
spedalskheten fra ham.
Og han ble ren.
Jesus sendte ham straks bort
og ga ham streng beskjed: 
Pass på at du ikke
forteller dette til noen.
Men gå og vis deg for presten -
- og bær fram det renselsesofferet
som Moseloven gir påbud om.
Det skal være et bevis for dem.
Mannen gikk likevel av sted
og fortalte om det overalt, -
- så det ble kjent vidt og bredt.
Jesus kunne derfor ikke lenger
gå åpenlyst inn i en by, -
- men holdt seg på øde steder.
Og folk kom til ham fra alle kanter.
Men han gikk ofte
til øde steder for å be.
Etter noen dager gikk
han inn i Kapernaum igjen, -
- og det ble kjent at han var hjemme.
Det samlet seg så mange
at det ikke var plass til flere, -
- ikke engang ved døren.
Og han begynte
å forkynne Guds ord for dem.
Da kom det noen til ham med en lam mann,
som ble båret av fire menn.
Men på grunn av folkemengden klarte
de ikke å komme helt bort til Jesus.
Jeg sier dere i sannhet:
Den tiden kommer, og den er nå,
da de døde skal høre Guds Sønns ...
De døde skal ...
Derfor fjernet de taket over Jesus,
og etter at de hadde laget en åpning, -
- firte de ned båren
som den lamme lå på.
Løsne tauene.
Da Jesus så deres tro,
sa han til den lamme:
Mitt barn!
Dine synder er tilgitt.
Det var noen skriftlærde der,
og de satt og tenkte i sitt hjerte:
Hvordan kan denne mannen si noe slikt? 
Han snakker blasfemisk.
Er det ikke bare Gud
som kan tilgi synder?
Men Jesus skjønte med en gang
at de resonnerte på denne måten.
Han sa derfor til dem:
Hvorfor har dere slike tanker i hjertet?
Hva er lettest å si til den lamme:
«Dine synder er tilgitt»?
Eller:
«Reis deg, ta båren din og gå»? 
Men for at dere skal forstå -
- at Menneskesønnen har myndighet
til å tilgi synder på jorden ...
Jeg sier deg:
Reis deg, ta båren din og gå hjem.
Da reiste han seg og tok straks båren
og gikk ut rett for øynene på dem. 
Alle ble svært forundret,
og de æret Gud og sa:
«Vi har aldri sett noe lignende.»
Senere gikk Jesus igjen langs sjøen.
Hele folkemengden kom til ham,
og han begynte å undervise dem.
Jesus gikk videre derfra -
- og fikk se en mann
som satt på skattekontoret.
Han het Matteus.
Jesus sa til ham:
Kom og følg meg.
Da reiste han seg og fulgte ham.
Senere spiste Jesus
hjemme hos Matteus.
Mange skatteoppkrevere og syndere -
- spiste sammen med
Jesus og disiplene hans.
For det var mange slike
som fulgte ham.
Men da de skriftlærde
blant fariseerne så -
- at han spiste sammen med
disse menneskene, -
- sa de til disiplene:
Spiser han sammen med
skatteoppkrevere og syndere? 
De som er friske, trenger ikke lege.
Men det gjør de syke.
Gå derfor og finn ut hva dette betyr:
Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer.
Jeg er ikke kommet
for å innby rettferdige.
Men for å oppfordre
syndere til å angre.
Da kom Johannes’
disipler til ham og spurte:
Både vi og fariseerne pleier å faste.
Hvorfor faster ikke dine disipler?
Brudgommens venner
har vel ingen grunn til å sørge -
- så lenge brudgommen er hos dem?
Den som har bruden, er brudgommen.
Men når brudgommens venn -
- står i nærheten
og hører på ham, -
- føler han stor glede
over å høre brudgommens stemme.
Men det skal komme en tid da
brudgommen skal bli tatt fra dem.
Og da skal de faste. 
Ingen bruker et nytt tøystykke
for å lappe et gammelt klesplagg.
Et slikt tøystykke vil jo krympe,
og riften vil bli verre.
Man fyller heller ikke
ny vin i gamle vinsekker.
Hvis noen gjør det, revner vinsekkene.
Vinen renner ut,
og vinsekkene blir ødelagt.
Man fyller i stedet ny vin
i nye vinsekker, -
- slik at begge deler blir bevart.
Ingen som har drukket
gammel vin, vil ha ny, -
- for han sier: Den gamle er god.
Deretter forkynte han
i synagogene i Judea.
Etter dette var det
en av jødenes høytider, -
- og Jesus dro opp til Jerusalem.
Ved Saueporten i Jerusalem -
- er det en dam
som på hebraisk kalles Betsata.
Den er omgitt av fem søyleganger. 
I disse lå det mange
som var syke, blinde og uføre, -
- og noen som var
lamme i deler av kroppen. 
Det var en mann der
som hadde vært syk i 38 år. 
Jesus så ham ligge der -
- og var klar over
at han hadde vært syk i lang tid.
Han sa til ham:
Vil du bli frisk?
Herre, jeg har ingen som kan få meg
ned i dammen når vannet blir opprørt.
Og mens jeg er på vei,
går en annen ned før meg.
Reis deg!
Ta matten din og gå.
Mannen ble straks frisk.
Og han tok matten sin
og begynte å gå.
Den dagen var det sabbat. 
Jødene sa da til den mannen
som var blitt frisk:
Det er sabbat,
og du har ikke lov til å bære matten.
Han som gjorde meg frisk, sa til meg:
Ta matten din og gå.
Hvem er det mennesket som sa til deg:
Ta den og gå?
Men han som var blitt helbredet,
visste ikke hvem det var, -
- for Jesus hadde forsvunnet
i folkemengden.
Senere fant Jesus ham i templet.
Han sa til ham:
Se, du er blitt frisk.
Synd ikke mer, for at ikke
noe verre skal skje med deg.
Mannen gikk da og fortalte jødene -
- at det var Jesus
som hadde gjort ham frisk. 
Fordi Jesus gjorde dette på sabbaten,
forfulgte jødene ham. 
Min Far har fortsatt
å arbeide fram til nå, -
- og jeg arbeider også.
Derfor gikk jødene
enda mer inn for å få ham drept.
For ikke bare brøt han sabbaten, -
- men han kalte også Gud sin egen Far
og gjorde dermed seg selv lik Gud.
Jeg sier dere i sannhet:
Sønnen kan ikke gjøre noe
på eget initiativ, -
- men bare det han ser Faren gjøre.
For uansett hva Han gjør,
så gjør Sønnen det på samme måte.
For Faren er inderlig glad i Sønnen
og viser ham alt det han selv gjør.
Og han skal vise ham større gjerninger
enn disse, for at dere skal undre dere. 
For akkurat som Faren oppreiser
de døde og gjør dem levende, -
- slik gjør også Sønnen
levende dem han vil.
For Faren dømmer ingen,
men har betrodd all dom til Sønnen, -
- for at alle skal ære Sønnen,
slik de ærer Faren.
Den som ikke ærer Sønnen,
ærer ikke Faren, som har sendt ham.
Jeg sier dere i sannhet:
Den som hører mitt ord
og tror på Ham som har sendt meg, -
- har evig liv.
Og han kommer ikke til å bli dømt,
men er gått over fra døden til livet.
Jeg sier dere i sannhet:
Den tiden kommer, og den er nå,
da de døde skal høre Guds Sønns røst, -
- og de som hører
og er lydige, skal leve. 
For akkurat som Faren
har liv i seg selv, -
- slik har han også gitt Sønnen
å ha liv i seg selv.
Og han har gitt ham myndighet til
å dømme fordi han er Menneskesønnen.
Ikke vær forundret over dette,
for den tiden kommer -
- da alle som er i minnegravene
skal høre hans røst og komme ut.
De som har gjort gode ting,
skal komme ut til en livets oppstandelse.
Men de som har gjort onde ting,
til en dommens oppstandelse.
Jeg kan ikke gjøre noe
på eget initiativ.
Jeg dømmer i samsvar med det
jeg hører, og min dom er rettferdig.
For jeg ønsker ikke
å gjøre det jeg selv vil, -
- men det han vil,
han som har sendt meg.
Hvis jeg alene vitner om meg selv,
er mitt vitneutsagn ikke gyldig.
Men det er også en annen
som vitner om meg, -
- og jeg vet at det han
vitner om meg, er sant.
Dere har sendt folk til Johannes,
og han har vitnet om sannheten.
Jeg er ikke avhengig
av menneskers vitneutsagn, -
- men jeg sier dette
for at dere skal bli frelst. 
Den mannen var en brennende
og skinnende lampe, -
- og en kort tid ville dere gjerne
glede dere i lyset fra ham.
Men jeg har noe som vitner sterkere
enn Johannes’ vitneutsagn.
For de gjerningene som min Far
har gitt meg i oppdrag å utføre, -
- disse gjerningene som jeg gjør,
vitner om at min Far har sendt meg.
Og min Far, som har sendt meg,
har selv vitnet om meg.
Dere har aldri hørt hans røst
eller sett hans skikkelse.
Og hans ord er ikke i dere,
for dere tror ikke på den han har sendt.
Dere gransker Skriftene,
for dere mener -
- at dere skal få evig liv
ved hjelp av dem -
- og nettopp de vitner om meg.
Og likevel vil dere ikke komme
til meg så dere kan få liv.
Jeg tar ikke imot ære fra mennesker, -
- men jeg vet godt at dere ikke har
kjærlighet til Gud i hjertet.
Jeg er kommet i min Fars navn,
men dere tar ikke imot meg.
Hvis en annen kom i sitt eget navn,
ville dere tatt imot ham. 
Hvordan kan dere tro,
når dere tar imot ære fra hverandre -
- og ikke søker den ære
som kommer fra den eneste Gud? 
Ikke tenk at jeg vil
anklage dere overfor min Far.
Det er én som anklager dere, -
- Moses, som dere har
satt deres håp til. 
Ja, hvis dere trodde på Moses,
ville dere ha trodd på meg, -
- for han har skrevet om meg.
Men hvis dere ikke tror
på hans skrifter, -
- hvordan skal dere da kunne tro
på det jeg sier?
En sabbat gikk han gjennom kornåkrene.
Og disiplene hans begynte
å plukke aks mens de gikk.
Se! Hvorfor gjør de noe
som ikke er tillatt på sabbaten?
Har dere aldri lest hva David gjorde -
- da han og de mennene som var
med ham, ble sultne og ikke hadde mat?
Ifølge beretningen om
overpresten Abjatar -
- gikk David inn i Guds hus
og spiste de framlagte brødene, -
- som ingen andre
enn prestene har lov til å spise.
Han ga også noe til mennene sine.
Eller har dere ikke lest i Loven -
- at prestene arbeider i templet på
sabbaten uten å pådra seg skyld?
Men jeg sier dere:
Her er noe som er større enn templet.
Hvis dere hadde forstått
hva dette betyr:
«Jeg vil ha barmhjertighet
og ikke slaktoffer», -
- «ville dere ikke ha fordømt
dem som er uten skyld.»
Sabbaten ble til for menneskene,
ikke menneskene for sabbaten. 
Derfor er Menneskesønnen
også Herre over sabbaten.
En annen sabbat gikk han inn
i synagogen og begynte å undervise.
Der var det en mann
med en lam høyrehånd.
De skriftlærde og fariseerne
holdt øye med Jesus -
- for å se om han ville
helbrede på sabbaten.
Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
Slik at de kunne finne noe
å anklage ham for. 
Han sa til mannen
med den lamme hånden:
Reis deg og still deg her i midten. 
Er det tillatt å gjøre noe
godt eller noe ondt på sabbaten?
Å redde et liv eller å drepe?
Men de svarte ikke.
Hvis en av dere har en sau -
- og den faller
i en dyp grop på sabbaten, -
- vil han ikke da gripe tak
i den og løfte den opp?
Hvor mye mer verdt
er ikke et menneske enn en sau!
Det er derfor tillatt
å gjøre en god gjerning på sabbaten.
Rekk ut hånden.
Han rakte den ut.
Og den ble like frisk som den andre. 
Da gikk fariseerne ut.
Og sammen med tilhengerne
av Herodes’ parti ...
... begynte de straks å legge planer ...
... om å drepe ham.
Men Jesus dro ned
til sjøen sammen med disiplene sine.
Og en stor folkemengde
fra Galilea og Judea fulgte etter.
Også fra Jerusalem, fra Idumea, -
- fra den andre siden av Jordan
og fra områdene rundt Tyrus og Sidon -
- kom det mange mennesker til ham
da de hørte om alt det han gjorde.
Og han sa til disiplene at de skulle
ha en liten båt klar for ham, -
- i tilfelle folkemengden
skulle presse seg inn på ham.
Han helbredet mange,
og alle som hadde alvorlige sykdommer, -
- flokket seg derfor rundt ham
for å røre ved ham.
Og når de urene åndene så ham, -
- kastet de seg ned for ham og ropte:
«Du er Guds Sønn.»
Men gang på gang
ga han dem streng beskjed -
- om at de ikke skulle
gjøre kjent hvem han var.
For at det som ble sagt gjennom
profeten Jesaja, skulle bli oppfylt:
«Se, min tjener som jeg har utvalgt,» -
- «han som jeg elsker,
og som jeg har godkjent!»
«Jeg vil la min ånd komme over ham,» -
- «og han skal vise nasjonene
hva rettferdighet er.»
«Han skal ikke krangle
med noen eller rope høyt.»
«Og ingen skal høre
stemmen hans i hovedgatene.»
«Han skal ikke knuse et knekket siv
og ikke slokke en ulmende veke,» -
- «og han skal innføre rettferdighet.» 
«Ja, nasjonene skal
sette sitt håp til hans navn.»
På denne tiden gikk han
en gang opp i fjellet for å be.
Og han ba til Gud hele natten.
Da det ble dag,
kalte han disiplene sine til seg.
Og blant dem valgte han ut tolv, -
- som han også kalte apostler.
De tolv som han valgte ut, var Simon, -
- som han også ga navnet Peter.
Jakob, sønn av Sebedeus.
Og Johannes, Jakobs bror.
Disse ga han også navnet Boanerges,
som betyr «tordensønner».
Og Andreas.
Filip. 
Bartolomeus.
Matteus.
Tomas.
Jakob, sønn av Alfeus.
Taddeus.
Simon Kananaios.
Og Judas Iskariot,
som senere forrådte ham.


-