JW subtitle extractor

I Salme 100:2 står det: «Tjen Jehova med fryd.»
Ja, Jehova vil at vi skal glede oss.
Og han har gitt oss mange grunner til å føle glede.
Han har for eksempel gitt oss livet.
Og han har gitt oss Bibelen, som viser hvordan vi kan få et godt liv.
Han leder oss gjennom livet på en måte som gir oss glederike opplevelser.
Ja, Jehova er den Gud som gir oss glede.
Men Satan vil ikke at vi skal være lykkelige i tjenesten for Jehova. Hvorfor ikke?
For han vet at glede hjelper oss til å fortsette i forkynnelsesarbeidet.
Det er akkurat det han vil stoppe, så han prøver å ødelegge gleden vår.
Han bruker motstand fra myndighetene eller press fra familie eller lokalsamfunnet.
Og Satan vil at vi skal bruke mindre tid i tjenesten for Jehova -
- og heller jobbe mer for å skaffe oss unødvendige materielle ting.
Han vil at vi skal tro at det er materielle ting som gir oss ekte glede.
Men det er det ikke.
Det er ikke noe nytt ved Satans taktikk.
Nå skal vi lese noen utdrag fra Esra, Haggai og Sakarja.
Og mens vi leser, se etter punkter som kan hjelpe oss til å tjene Jehova med fryd.
Legg merke til hva som ga Jehovas folk glede, og hva som tok fra dem gleden.
Og tenk over hvordan og hvorfor vi kan oppleve den gleden Jehova gir, -
- også under vanskelige forhold.
Esra, som var prest og avskriver av Loven, skrev den boken som bærer hans navn.
Esras bok tar opp igjen Israels historie fra der 2. Krønikebok slutter, -
- en bok som tydeligvis også ble skrevet av Esra.
Året er 537 fvt., og mange jøder skal reise tilbake til Juda.
Israel har vært 70 år i fangenskap i Babylon fordi de praktiserte avgudsdyrkelse.
Straffen var en hard lærepenge.
Og som nasjon betraktet begynte jødene aldri å tjene falske guder igjen.
Nå var tiden inne til å hjelpe innbyggerne i Jerusalem -
- til å tilbe på den rette måten.
Beretningen strekker seg over regjeringstiden til flere persiske konger.
Mens Kyros er konge, kommer det en kunngjøring som ga stor glede.
Slå opp i Esra 1:1–6 og følg med.
«I det første året til perserkongen Kyros» -
- «påvirket Jehova hans tanker for at Jehovas ord gjennom Jeremia skulle bli oppfylt. »
«Perserkongen Kyros kom derfor med en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:»
«Dette er hva kong Kyros av Persia sier:»
«Jehova, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker,» -
- «og han har gitt meg i oppdrag å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.»
«Hvem av dere tilhører hans folk? Måtte deres Gud være med dere.»
«Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og gjenoppbygge Jehovas, Israels Guds, hus.»
«Han er den sanne Gud, som hadde sitt hus i Jerusalem.»
«Hver og en som lever i eksil, uansett hvor han bor,» -
- «skal få hjelp av naboene sine ved at de gir ham sølv og gull og eiendeler og husdyr,» -
- «i tillegg til den frivillige offergaven til den sanne Guds hus, som var i Jerusalem.»
«Overhodene for Judas og Benjamins slekter og prestene og levittene, alle som den sanne Gud hadde motivert,» -
- «gjorde seg da klare til å dra opp og gjenoppbygge Jehovas hus, som var i Jerusalem.»
«Alle rundt dem støttet dem ved å gi dem gjenstander av sølv og gull,» -
- «eiendeler, husdyr og andre verdifulle ting, i tillegg til alle de frivillige offergavene.»
Jehova lar jødene vende tilbake til hjemlandet sitt.
Og med seg har de en befaling fra kongen selv, Kyros, om å gjenoppbygge templet.
Mange jøder tar med glede imot dette oppdraget.
Og mange av dem som ikke kan dra tilbake, -
- gir økonomisk støtte til dem som kan.
Sannsynligvis tidlig om våren i 537 fvt. -
- dro nesten 50 000 israelitter ut fra Babylon.
De som ledet folket, var øverstepresten Jesjua, som også blir kalt Josva.
Og den stattholderen som Kyros hadde utnevnt, Serubabel.
Tidlig om høsten kom de fram til Juda, og det ga dem stor glede.
Men hvordan kunne de bevare denne gleden?
Legg merke til hva de gjør etter at de har slått seg ned i landet.
Følg med når vi leser Esra 3:1–6.
Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, -
- samlet de seg alle som en i Jerusalem.
Jesjua, Jehosadaks sønn, og hans medprester og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre -
- gikk da i gang med å bygge Israels Guds alter, så de kunne ofre brennofre på det, -
- slik det står skrevet i den sanne Guds mann Moses’ lov.
Så bygde de alteret der det hadde stått før, enda de var redde for folkene i landene rundt dem.
Og de begynte å ofre brennofre til Jehova på det, både morgen- og kveldsbrennofrene.
Så holdt de løvhyttehøytiden i samsvar med det som står skrevet, -
- og dag etter dag ofret de det fastsatte antall brennofre som de var pålagt å ofre hver dag.
Deretter ofret de det regelmessige brennofferet og ofrene for nymånene og ofrene for alle Jehovas hellige festtider.
Alle som ville gi en frivillig offergave til Jehova, bar også fram ofrene sine.
Den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennofre til Jehova, -
- selv om grunnvollen til Jehovas tempel ennå ikke var blitt lagt.
La du merke til hvordan jødene gjenopprettet tilbedelsen av Jehova?
De gjorde det enda de var redde for folkene i landene rundt dem.
Fordi de viste stort mot, var dette en tid med mye glede for folket.
De opplevde det Moses sa da han fortalte folket hvordan de skulle feire løvhyttehøytiden.
Han sa: «Du skal bare glede deg.»
Året etter fikk de enda mer å glede seg over.
De gikk modig i gang med å legge grunnvollen til templet.
Vi kan lese om det i Esra 3:10–13.
Da bygningsarbeiderne la grunnvollen til Jehovas tempel, stilte prestene seg opp i embetsklær og med trompetene, -
- sammen med levittene, Asafs sønner, som hadde cymbalene, for å lovprise Jehova -
- etter de retningslinjene David, Israels konge, hadde gitt.
Og de begynte å lovprise og takke Jehova i vekselsang med refrenget:
«For han er god – hans lojale kjærlighet mot Israel varer evig.»
Da satte hele folket i et høyt rop og lovpriste Jehova fordi grunnvollen til Jehovas hus var blitt lagt.
Mange av prestene, levittene og overhodene for fedrehusene, -
- de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så at grunnvollen til dette huset ble lagt, -
- mens mange andre ropte høyt av glede.
Og det var ikke mulig å skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, -
- for folket ropte så høyt at lyden hørtes langt borte.
Ja, noen av de gamle mennene som hadde sett Salomos tempel, -
- klarte ikke å forestille seg at det nye templet kom til å bli like fint.
Men de andre ropte så høyt av glede at de overdøvet gråten.
Folk i landene rundt, derimot, delte ikke gleden.
I stedet prøver de på en utspekulert måte å ødelegge israelittenes glede.
La oss se hvordan i Esra 4:1–3.
Judas og Benjamins fiender fikk nå høre at de som hadde vært i eksil, -
- holdt på med å bygge et tempel for Jehova, Israels Gud.
Da gikk de straks til Serubabel og overhodene for fedrehusene og sa til dem:
«La oss bygge sammen med dere, for vi tilber deres Gud, akkurat som dere,» -
- «og vi har ofret til ham siden assyrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit.»
Men Serubabel og Jesjua og resten av overhodene for Israels fedrehus sa til dem:
«Dere kan ikke bygge et hus for vår Gud sammen med oss.»
«Det er bare vi som skal bygge det for Jehova, Israels Gud, slik som perserkongen Kyros har befalt oss.»
Serubabel skjønner at dette egentlig ikke er et vennlig tilbud om hjelp, men at de har dårlige motiver.
Da han avslår tilbudet deres, prøver de å hindre jødene i å bygge på templet.
Legg merke til fortsettelsen i versene 4–7.
Da prøvde folket i landet stadig å ta motet fra Judas folk, og de skremte dem fra å bygge.
De leide rådgivere mot dem for å stanse planene deres alle perserkongen Kyros’ dager, -
- helt til perserkongen Dareios’ regjeringstid.
I begynnelsen av Ahasverus’ regjeringstid skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
Og i perserkongen Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat og Tabeel -
- og resten av medarbeiderne hans et brev til kong Artaxerxes.
De oversatte brevet til arameisk og skrev det med arameiske bokstaver.
La oss lese hva Rehum, den høyeste regjeringsembetsmannen, og andre fiender skriver til kongen.
Følg med på de falske anklagene de kommer med.
Vi leser Esra 4:11–16.
Og dette er en avskrift av det brevet som de sendte ham:
«Til kong Artaxerxes fra dine tjenere, mennene fra området vest for Elven:»
«Kongen skal vite at de jødene som dro opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem.»
«De holder på med å gjenoppbygge den opprørske og onde byen,» -
- «og de fullfører murene og utbedrer grunnvollene.»
«Nå skal kongen vite at hvis denne byen skulle bli gjenoppbygd og murene fullført,» -
- «kommer de ikke til å betale skatt, avgift eller toll,» -
- «og det vil føre til tap for kongenes skattkamre.»
«Fordi vi får vår lønn fra slottet og det ikke er riktig av oss å se at kongens interesser blir skadet,» -
- «har vi sendt bud for å gjøre dette kjent for kongen, slik at man kan undersøke dine forfedres opptegnelser.»
«Du kommer til å finne i opptegnelsene at denne byen er en opprørsk by» -
- «som har vært til skade for konger og provinser.»
«Og i den har det fra gammelt av vært folk som har gjort opprør.»
«Det var derfor denne byen ble ødelagt.»
«Vi gjør kjent for kongen at hvis denne byen blir gjenoppbygd og murene fullført,» -
- «kommer du ikke til å ha noen kontroll over området vest for Elven.»
Virker disse falske anklagene kjent?
Det er de samme anklagene som våre motstandere slynger mot oss i dag.
«De betaler ikke skatt. De motarbeider myndighetene.»
«De er vrange og opprørske. De kan ikke kontrolleres.»
Dette er selvfølgelig falske anklager.
Men på den tiden hadde de en virkning.
Kongen befaler at arbeidet skal stanses, og gjenoppbyggingen av templet stopper opp.
Så tragisk!
Da jødene vendte tilbake, lot de ikke menneskefrykt hindre dem i å utføre Jehovas arbeid.
Men nå gjør de det.
Også i dag møter mange økende motstand i tjenesten for Jehova.
Men ingen har noen gang blitt glad av å inngå kompromiss eller å gi opp.
Tvert imot.
Det er det å være lojal som gir glede, selv om man møter voldelig motstand.
Men hvordan er det mulig? Tenk over denne opplevelsen:
Se for deg en mor og hennes datter som blir omringet av en gruppe sinte menn -
- som vil at de skal kjøpe politiske partikort. Hva vil de gjøre?
Hvis de gir etter for presset og kjøper kortene, blir mennene begeistret.
Men etterpå ville søstrene sikkert følt seg elendige.
Da ville de ha visst at de hadde fornektet sin Far.
Men de ga ikke etter for presset.
De var selvfølgelig ikke glad for å bli dårlig behandlet.
Men etterpå hadde de en ren samvittighet, og det ga dem en god følelse og stor glede.
De visste at de hadde klart å være trofaste mot Jehova.
Hva med jødene på Esras tid?
Mange forlot kanskje et komfortabelt liv i Babylon for å bli med til Juda.
Nå har det gått 14 år.
Jødene har møtt motstand helt fra grunnvollen til templet ble lagt, til forbudet kom.
Det har ført til at de har mistet iveren i arbeidet.
De ofrer til Jehova, men av ren rutine.
Og de gjør ikke det Jehova har sagt, nemlig å fullføre gjenoppbyggingen av templet.
Når de møter motstand, tenker de at Jehovas tid ikke er inne til at arbeidet skal fullføres.
Stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva trenger også oppmuntring.
For å gi dem det sender Jehova profeten Haggai.
La oss slå opp i Haggai 1.
I løpet av en periode på rundt 4 md. kommer Haggai med et tydelig -
- og kraftfullt budskap som tar tak i kjernen i problemet.
Vi leser Haggai 1:2–11.
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:»
«Dette folket sier: Tiden for å bygge Jehovas hus har ikke kommet ennå.»
Og Jehovas ord kom enda en gang gjennom profeten Haggai:
«Er dette en tid da dere skal bo i panelte hus, mens dette huset ligger i ruiner?»
«Nå sier hærstyrkenes Jehova: Tenk nøye over hva dere gjør.»
«Dere har sådd mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette.»
«Dere drikker, men har ikke nok vin. Dere tar på dere klær, men ingen blir varme.»
«Leiearbeideren legger lønnen i en hullete pung.»
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: Tenk nøye over hva dere gjør.»
«Gå opp i fjellet og hent tømmer.»
«Bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Jehova.»
«Dere forventet stor avling, men fikk lite. Og det dere fikk i hus, blåste jeg bort.»
«Hvorfor? sier hærstyrkenes Jehova. Fordi mitt hus ligger i ruiner» -
- «mens dere er travelt opptatt med deres egne hus.»
«Derfor har himmelen over dere holdt duggen tilbake, og jorden har holdt avlingen tilbake.»
«Jeg har kalt på tørke over jorden, over fjellene, over kornet,» -
- «over den nye vinen, over oljen, over det som vokser opp av jorden,»
- «over mennesker og husdyr og over alt det deres hender har slitt med.»
Det selvsentrerte arbeidet til israelittene gir like dårlige resultater -
- som når en arbeider legger lønnen sin i en hullete pose.
Fordi jødene forsømmer å bygge Jehovas hus, holder han sin velsignelse tilbake.
Selv om de arbeider hardt, gir det lite resultater, og de mangler glede.
Noen prøver å fylle tomrommet med å gjøre husene sine finere.
Men materielle ting kan aldri fylle et åndelig tomrom.
Kan vi lære noe av denne advarselen?
Det er ikke galt å ha fine ting.
Men materielle ting kan ikke gi oss ekte og varig glede.
Spesielt ikke hvis vi nedprioriterer tjenesten for Jehova for å skaffe oss dem.
Husk det som står i Salme 127:1.
Når vi på den annen side setter Guds rike og hans rettferdighet først i livet, -
- vil han sørge for at vi får det vi virkelig trenger på akkurat det rette tidspunktet.
Som Ordspråkene 10:22 sier:
Men hva med dem som tror at dette templet ikke blir like flott som det forrige?
Vil de få rett?
Gjennom Haggai garanterer Jehova at det nye huset skal fylles med større herlighet enn det første.
Vi fortsetter å lese i Haggai 2:3-9.
«Hvem av dere husker den herlighet dette huset hadde før?»
«Hvordan synes dere det ser ut nå? Er det ikke som ingenting i sammenligning?»
«Men vær nå sterk, Serubabel, sier Jehova,» -
- «og vær sterk, Josva, Jehosadaks sønn, du som er øversteprest.»
«Vær sterke, alle dere som bor i landet, sier Jehova, og arbeid!»
«For jeg er med dere, sier hærstyrkenes Jehova.»
«Husk det jeg lovte dere da dere dro ut av Egypt,» -
- «og min ånd er fortsatt blant dere. Vær ikke redde.»
«For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:»
«Enda en gang – om en liten stund – skal jeg riste himmelen og jorden og havet og det tørre land.»
«Jeg skal riste alle nasjonene, og alle nasjonenes dyrebare skatter skal komme inn.»
«Jeg skal fylle dette huset med herlighet, sier hærstyrkenes Jehova.»
«Sølvet er mitt, og gullet er mitt’, sier hærstyrkenes Jehova.»
«Dette nye huset skal fylles med større herlighet enn det første, sier hærstyrkenes Jehova.»
Ja, når hele universets Skaper og Eier forteller om sin hensikt, -
- hvem eller hva er vel da i stand til å hindre ham i å gjennomføre den?
Ikke noen eller noe!
Jehovas direkte budskap er ikke til å misforstå.
Men folket trenger fortsatt mer oppmuntring.
Hva gjør Jehova? Han sender en engel til en profet til, nemlig Sakarja.
Finn fram til Sakarja 1, så skal vi lese versene 12–16.
Her har vi de oppmuntrende ordene engelen kom med til israelittene.
Det var Sakarja 1:12–16.
Da sa Jehovas engel:
«Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du la være å vise barmhjertighet» -
- «mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært harm på i disse 70 årene?»
Jehova svarte engelen som talte med meg, med vennlige og trøstende ord.
Og engelen som talte med meg, sa til meg: «Rop ut:»
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:»
«Med brennende iver beskytter jeg Jerusalem og Sion.»
«Jeg er svært harm på de sorgløse nasjonene.»
«For jeg var bare litt harm, men de gikk altfor langt og gjorde ulykken verre.»
«Derfor sier Jehova:»
«Jeg skal vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighet, og mitt hus skal bygges der,» -
- «sier hærstyrkenes Jehova.»
«Og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»
For å understreke at Jehova vil beskytte sitt folk, sier engelen det som står i 2:7–9.
«Kom, Sion! Redd deg unna, du som bor hos Babylons datter.»
«For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier,» -
- «han som etter å ha blitt æret har sendt meg til de nasjonene som plyndret dere:»
«Den som rører dere, rører ved pupillen i mitt øye.»
«For nå skal jeg løfte hånden mot dem, og de skal bli til bytte for sine egne slaver.»
«Og dere skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg.»
Ville du latt noen stikke fingeren sin i øyet ditt? Selvfølgelig ikke!
Og Jehova vil heller ikke la israelittenes fiender skade dem.
I Sakarja 3:1, 2 forteller engelen hvem som er den egentlige fienden som står bak motstanden.
Deretter viste han meg øverstepresten Josva, som sto foran Jehovas engel, -
- og Satan sto til høyre for ham for å motarbeide ham.
Jehovas engel sa til Satan:
«Måtte Jehova irettesette deg, Satan!»
«Ja, måtte Jehova, som har utvalgt Jerusalem, irettesette deg!»
«Er ikke denne mannen en brennende vedkubbe som er revet ut av ilden?»
Var hensikten med denne oppmuntringen at israelittene skulle bli fulle av tro på egne evner?
Absolutt ikke!
De trengte å bli minnet på at det bare var med Jehovas hjelp de kunne fullføre gjenoppbyggingen.
Hør hva engelen sier videre til Sakarja, i 4:6, 7.
«Dette er Jehovas ord til Serubabel:»
«Ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved min ånd», -
- «sier hærstyrkenes Jehova.»
«Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til et sletteland.»
«Og han skal føre fram sluttsteinen mens det ropes:»
«Så praktfull! Så praktfull!»
Jehovas oppmuntrende ord gjennom de to profetene ga jødene ny motivasjon.
De sluttet å tvile og begynte å bygge på templet igjen.
Ledet av Tattenai og Sjetar-Bosnai prøver de fiendtlige nabofolkene igjen å ødelegge for israelittene.
Vi går tilbake til Esras bok og leser 5:3–5.
Tattenai, stattholderen i området vest for Elven, -
- og Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere kom da til dem og spurte:
«Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?»
Så spurte de: «Hva heter de mennene som arbeider på denne bygningen?»
Men Gud våket over jødenes eldste, og Tattenai og de andre stanset dem ikke, -
- men ventet til rapporten kunne bli sendt til Dareios og et offisielt dokument om dette kunne bli sendt tilbake.
Her ser vi en annen ting vi kan lære.
Når vi modig gjør det arbeidet Jehova har gitt oss, trass i motstand, -
- velsigner Jehova det vi gjør, og gir oss kraft til å fortsette å tjene ham.
Enn så lenge måtte jødene fortsette arbeidet på templet under forbud.
Men den kongen som kom med forbudet, ble snikmyrdet etter å ha regjert i bare 7 måneder.
Så Tattenai og støttespillerne hans må nå forholde seg til en ny konge, Dareios 1.
I et nytt forsøk på å ødelegge for jødene prøver de å få Dareios til å tvile på -
- at Kyros har gitt en befaling om at templet i Jerusalem skulle gjenoppbygges.
De ber derfor Dareios undersøke om denne befalingen har blitt gitt.
Dareios gir ordre om at saken skal undersøkes.
Hva vil kong Dareios svare?
Ville jødenes fornyede iver i byggearbeidet gi dem glede, eller bare flere problemer?
Dareios finner ut at Kyros hadde befalt at templet skulle gjenoppbygges.
I Esra 6:6–12 kan vi lese Dareios’ krasse svar.
«Derfor, Tattenai, stattholder i området vest for Elven,» -
- «Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere, understattholderne i området vest for Elven:»
«Hold dere borte derfra. Dere skal ikke hindre arbeidet på dette Guds hus.»
«Jødenes stattholder og jødenes eldste skal gjenoppbygge dette huset der det sto før.»
«Jeg gir nå befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste,» -
- «slik at dette Guds hus kan bli gjenoppbygd:»
«Fra det kongelige skattkammer, av skatten som kreves inn i området vest for Elven,» -
- «skal omkostningene straks betales til disse mennene, så de kan fortsette uten avbrudd.»
«Og alt som trengs – både unge okser og værer» -
- «og lam til brennofrene for himmelens Gud og hvete, salt, vin og olje,» -
- «nøyaktig som prestene i Jerusalem sier – skal bli gitt dem, dag etter dag, uten opphold,» -
- «slik at de stadig kan bære fram ofre som gleder himmelens Gud,» -
- «og be for kongens og hans sønners liv.»
«Jeg har også gitt befaling om at hvis noen bryter dette påbudet,» -
- «skal en bjelke rives ut av huset hans, og han skal henges opp på den,» -
- «og huset hans skal gjøres til et offentlig avtrede på grunn av dette.»
«Og måtte den Gud som har latt sitt navn bo der, styrte hver konge og hvert folk som gjør forsøk» -
- «på å overtre denne befalingen og ødelegge dette Guds hus i Jerusalem.»
«Jeg, Dareios, gir denne befalingen. La den straks bli fulgt.»
Da Tattenai og hans menn fikk vite om kongens befaling, hadde de ikke noe valg.
De måtte ikke bare slutte å blande seg bort i arbeidet, men de måtte også være med på å finansiere det.
For et glederikt utfall for de trofaste jødene.
I 515 fvt. kunne de med stor glede endelig innvie Guds hus.
Og som vi leser i vers 22:
De feiret også de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, -
- for Jehova hadde gitt dem grunn til å være glade.
Og han hadde gjort assyrerkongens hjerte positivt innstilt til dem, -
- slik at kongen støttet dem i arbeidet på den sanne Guds, Israels Guds, hus.
Når rettferdige myndighetspersoner bruker sin innflytelse til å hjelpe oss,
- er vi takknemlige for det.
Men vi er først og fremst takknemlige mot Jehova, som leder det hele.
Som det står i Ordspråkene 21:1:
Så vi setter ikke vårt håp til noe i denne verden, f.eks. en hersker eller en organisasjon.
Ingen av dem kan gi oss evig frelse.
Før Satans system blir fjernet, kommer alle nasjonene til å gå imot Jehovas folk.
Men det som kommer til å skje med dem, er verre enn det som skjedde med Tattenai.
Hva kan vi lære av de passasjene som vi har lest i Esra, Haggai og Sakarja?
1. Når vi er utholdende i tjenesten for Jehova, trass i utfordringer, vil han velsigne oss.
Han vil ikke la motstanderne våre stoppe oss.
2. Jehova gir oss ekte glede når vi prioriterer tjenesten foran materielle eiendeler.
Hvilket arbeid har Jesus bedt oss om å utføre i dag?
Det fortalte han i avskjedsordene til disiplene sine.
Han sa: «Gå derfor og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler.»
Viser vi ved det vi tenker og gjør, at dette oppdraget er viktigere enn materielle mål?
Profeten Haggai kom med en spennende profeti.
Han sa at i framtiden skulle Jehovas tempel fylles med større herlighet enn Salomos tempel.
Denne profetien blir oppfylt i dag.
Jehova bruker forkynnelsesarbeidet til å riste nasjonene.
Millioner av dyrebare skatter, nye tjenere for Jehova, kommer til ham.
Fylt av glede strømmer de til Jehovas store åndelige tempel.
Dvs. Jehovas ordning for ren tilbedelse basert på Jesu Kristi gjenløsningsoffer.
Dette er ikke tiden til å være opptatt av panelte hus eller andre unødvendige ting.
Vi må være nøye med hva vi velger å bruke tiden vår på.
Veldig snart, og en dag vi ikke forventer det, vil Satans verden blir ødelagt.
Og vi vil komme inn i Jehovas nye verden.
Så uansett hva Satan gjør for å ta fra oss motet eller distrahere oss, -
- må vi ikke la ham stoppe oss eller ta fra oss gleden i tjenesten for Jehova.
La oss heller fortsette å tjene Jehova til han fører oss inn i sin nye verden.
Der kan vi fortsette å tjene ham med glede for alltid.
Serubabel, Josva, Haggai og Sakarja -
- har gjort mye for å hjelpe israelittene til å få Jehovas godkjennelse igjen.
Senere, i år 468 fvt., -
- kommer Esra til Jerusalem for å støtte den sanne tilbedelse.
Men nasjonen trenger fortsatt mer veiledning, så Jehova sender enda en modig leder.
De neste to stevnedagene skal vi lære om denne modige og handlekraftige mannen, Nehemja.

«Jehova hadde gitt dem grunn til å være glade»
- 

«Jehova hadde gitt dem grunn til å være glade»

I Salme 100:2 står det: «Tjen Jehova med fryd.»
Ja, Jehova vil at vi skal glede oss.
Og han har gitt oss mange grunner til å føle glede.
Han har for eksempel gitt oss livet.
Og han har gitt oss Bibelen, som viser hvordan vi kan få et godt liv.
Han leder oss gjennom livet på en måte som gir oss glederike opplevelser.
Ja, Jehova er den Gud som gir oss glede.
Men Satan vil ikke at vi skal være lykkelige i tjenesten for Jehova. Hvorfor ikke?
For han vet at glede hjelper oss til å fortsette i forkynnelsesarbeidet.
Det er akkurat det han vil stoppe, så han prøver å ødelegge gleden vår.
Han bruker motstand fra myndighetene eller press fra familie eller lokalsamfunnet.
Og Satan vil at vi skal bruke mindre tid i tjenesten for Jehova -
- og heller jobbe mer for å skaffe oss unødvendige materielle ting.
Han vil at vi skal tro at det er materielle ting som gir oss ekte glede.
Men det er det ikke.
Det er ikke noe nytt ved Satans taktikk.
Nå skal vi lese noen utdrag fra Esra, Haggai og Sakarja.
Og mens vi leser, se etter punkter som kan hjelpe oss til å tjene Jehova med fryd.
Legg merke til hva som ga Jehovas folk glede, og hva som tok fra dem gleden.
Og tenk over hvordan og hvorfor vi kan oppleve den gleden Jehova gir, -
- også under vanskelige forhold.
Esra, som var prest og avskriver av Loven, skrev den boken som bærer hans navn.
Esras bok tar opp igjen Israels historie fra der 2. Krønikebok slutter, -
- en bok som tydeligvis også ble skrevet av Esra.
Året er 537 fvt., og mange jøder skal reise tilbake til Juda.
Israel har vært 70 år i fangenskap i Babylon fordi de praktiserte avgudsdyrkelse.
Straffen var en hard lærepenge.
Og som nasjon betraktet begynte jødene aldri å tjene falske guder igjen.
Nå var tiden inne til å hjelpe innbyggerne i Jerusalem -
- til å tilbe på den rette måten.
Beretningen strekker seg over regjeringstiden til flere persiske konger.
Mens Kyros er konge, kommer det en kunngjøring som ga stor glede.
Slå opp i Esra 1:1–6 og følg med.
«I det første året til perserkongen Kyros» -
- «påvirket Jehova hans tanker for at Jehovas ord gjennom Jeremia skulle bli oppfylt. »
«Perserkongen Kyros kom derfor med en kunngjøring i hele sitt rike, både muntlig og skriftlig:»
«Dette er hva kong Kyros av Persia sier:»
«Jehova, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker,» -
- «og han har gitt meg i oppdrag å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda.»
«Hvem av dere tilhører hans folk? Måtte deres Gud være med dere.»
«Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og gjenoppbygge Jehovas, Israels Guds, hus.»
«Han er den sanne Gud, som hadde sitt hus i Jerusalem.»
«Hver og en som lever i eksil, uansett hvor han bor,» -
- «skal få hjelp av naboene sine ved at de gir ham sølv og gull og eiendeler og husdyr,» -
- «i tillegg til den frivillige offergaven til den sanne Guds hus, som var i Jerusalem.»
«Overhodene for Judas og Benjamins slekter og prestene og levittene, alle som den sanne Gud hadde motivert,» - 
- «gjorde seg da klare til å dra opp og gjenoppbygge Jehovas hus, som var i Jerusalem.»
«Alle rundt dem støttet dem ved å gi dem  gjenstander av sølv og gull,» -
- «eiendeler, husdyr og andre verdifulle ting, i tillegg til alle de frivillige offergavene.»
Jehova lar jødene vende tilbake til hjemlandet sitt.
Og med seg har de en befaling fra kongen selv, Kyros, om å gjenoppbygge templet.
Mange jøder tar med glede imot dette oppdraget.
Og mange av dem som ikke kan dra tilbake, -
- gir økonomisk støtte til dem som kan.
Sannsynligvis tidlig om våren i 537 fvt. -
- dro nesten 50 000 israelitter ut fra Babylon.
De som ledet folket, var øverstepresten Jesjua, som også blir kalt Josva.
Og den stattholderen som Kyros hadde utnevnt, Serubabel.
Tidlig om høsten kom de fram til Juda, og det ga dem stor glede.
Men hvordan kunne de bevare denne gleden?
Legg merke til hva de gjør etter at de har slått seg ned i landet.
Følg med når vi leser Esra 3:1–6.
Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, -
- samlet de seg alle som en i Jerusalem.
Jesjua, Jehosadaks sønn, og hans medprester og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre - 
- gikk da i gang med å bygge Israels Guds alter, så de kunne ofre brennofre på det, - 
 - slik det står skrevet i den sanne Guds mann Moses’ lov.
Så bygde de alteret der det hadde stått før, enda de var redde for folkene i landene rundt dem.
Og de begynte å ofre brennofre til Jehova på det, både morgen- og kveldsbrennofrene.
Så holdt de løvhyttehøytiden i samsvar med det som står skrevet, -
- og dag etter dag ofret de det fastsatte antall brennofre som de var pålagt å ofre hver dag.
Deretter ofret de det regelmessige brennofferet og ofrene for nymånene og ofrene for alle Jehovas hellige festtider.
Alle som ville gi en frivillig offergave til Jehova, bar også fram ofrene sine.
Den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennofre til Jehova, -
- selv om grunnvollen til Jehovas tempel ennå ikke var blitt lagt.
La du merke til hvordan jødene gjenopprettet tilbedelsen av Jehova?
De gjorde det enda de var redde for folkene i landene rundt dem.
Fordi de viste stort mot, var dette en tid med mye glede for folket.
De opplevde det Moses sa da han fortalte folket hvordan de skulle feire løvhyttehøytiden.
Han sa: «Du skal bare glede deg.»
Året etter fikk de enda mer å glede seg over.
De gikk modig i gang med å legge grunnvollen til templet.
Vi kan lese om det i Esra 3:10–13.
Da bygningsarbeiderne la grunnvollen til Jehovas tempel, stilte prestene seg opp i embetsklær og med trompetene, -
- sammen med levittene, Asafs sønner, som hadde cymbalene, for å lovprise Jehova -
- etter de retningslinjene David, Israels konge, hadde gitt.
Og de begynte å lovprise og takke Jehova i vekselsang med refrenget:
«For han er god – hans lojale kjærlighet mot Israel varer evig.»
Da satte hele folket i et høyt rop og lovpriste Jehova fordi grunnvollen til Jehovas hus var blitt lagt.
Mange av prestene, levittene og overhodene for fedrehusene, -
- de gamle mennene som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så at grunnvollen til dette huset ble lagt, -
- mens mange andre ropte høyt av glede.
Og det var ikke mulig å skille lyden av gledesrop fra lyden av gråt, -
- for folket ropte så høyt at lyden hørtes langt borte.
Ja, noen av de gamle mennene som hadde sett Salomos tempel, -
- klarte ikke å forestille seg at det nye templet kom til å bli like fint.
Men de andre ropte så høyt av glede at de overdøvet gråten.
Folk i landene rundt, derimot, delte ikke gleden.
I stedet prøver de på en utspekulert måte å ødelegge israelittenes glede.
La oss se hvordan i Esra 4:1–3.
Judas og Benjamins fiender fikk nå høre at de som hadde vært i eksil, -
- holdt på med å bygge et tempel for Jehova, Israels Gud.
Da gikk de straks til Serubabel og overhodene for fedrehusene og sa til dem:
«La oss bygge sammen med dere, for vi tilber deres Gud, akkurat som dere,» -
- «og vi har ofret til ham siden assyrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit.»
Men Serubabel og Jesjua og resten av overhodene for Israels fedrehus sa til dem:
«Dere kan ikke bygge et hus for vår Gud sammen med oss.»
«Det er bare vi som skal bygge det for Jehova, Israels Gud, slik som perserkongen Kyros har befalt oss.»
Serubabel skjønner at dette egentlig ikke er et vennlig tilbud om hjelp, men at de har dårlige motiver.
Da han avslår tilbudet deres, prøver de å hindre jødene i å bygge på templet.
Legg merke til fortsettelsen i versene 4–7.
Da prøvde folket i landet stadig å ta motet fra Judas folk, og de skremte dem fra å bygge.
De leide rådgivere mot dem for å stanse planene deres alle perserkongen Kyros’ dager, -
- helt til perserkongen Dareios’ regjeringstid.
I begynnelsen av Ahasverus’ regjeringstid skrev de en anklage mot innbyggerne i Juda og Jerusalem.
Og i perserkongen Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat og Tabeel -
- og resten av medarbeiderne hans et brev til kong Artaxerxes.
De oversatte brevet til arameisk og skrev det med arameiske bokstaver.
La oss lese hva Rehum, den høyeste regjeringsembetsmannen, og andre fiender skriver til kongen.
Følg med på de falske anklagene de kommer med.
Vi leser Esra 4:11–16.
Og dette er en avskrift av det brevet som de sendte ham:
«Til kong Artaxerxes fra dine tjenere, mennene fra området vest for Elven:»
«Kongen skal vite at de jødene som dro opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem.»
«De holder på med å gjenoppbygge den opprørske og onde byen,» -
- «og de fullfører murene og utbedrer grunnvollene.»
«Nå skal kongen vite at hvis denne byen skulle bli gjenoppbygd og murene fullført,» -
- «kommer de ikke til å betale skatt, avgift eller toll,» -
- «og det vil føre til tap for kongenes skattkamre.»
«Fordi vi får vår lønn fra slottet og det ikke er riktig av oss å se at kongens interesser blir skadet,» -
- «har vi sendt bud for å gjøre dette kjent for kongen, slik at man kan undersøke dine forfedres opptegnelser.»
«Du kommer til å finne i opptegnelsene at denne byen er en opprørsk by» -
- «som har vært til skade for konger og provinser.»
«Og i den har det fra gammelt av vært folk som har gjort opprør.»
«Det var derfor denne byen ble ødelagt.»
«Vi gjør kjent for kongen at hvis denne byen blir gjenoppbygd og murene fullført,» -
- «kommer du ikke til å ha noen kontroll over området vest for Elven.»
Virker disse falske anklagene kjent?
Det er de samme anklagene som våre motstandere slynger mot oss i dag.
«De betaler ikke skatt. De motarbeider myndighetene.»
«De er vrange og opprørske. De kan ikke kontrolleres.»
Dette er selvfølgelig falske anklager.
Men på den tiden hadde de en virkning.
Kongen befaler at arbeidet skal stanses, og gjenoppbyggingen av templet stopper opp.
Så tragisk!
Da jødene vendte tilbake, lot de ikke menneskefrykt hindre dem i å utføre Jehovas arbeid.
Men nå gjør de det.
Også i dag møter mange økende motstand i tjenesten for Jehova.
Men ingen har noen gang blitt glad av å inngå kompromiss eller å gi opp.
Tvert imot.
Det er det å være lojal som gir glede, selv om man møter voldelig motstand.
Men hvordan er det mulig? Tenk over denne opplevelsen:
Se for deg en mor og hennes datter som blir omringet av en gruppe sinte menn -
- som vil at de skal kjøpe politiske partikort. Hva vil de gjøre?
Hvis de gir etter for presset og kjøper kortene, blir mennene begeistret.
Men etterpå ville søstrene sikkert følt seg elendige.
Da ville de ha visst at de hadde fornektet sin Far.
Men de ga ikke etter for presset.
De var selvfølgelig ikke glad for å bli dårlig behandlet.
Men etterpå hadde de en ren samvittighet, og det ga dem en god følelse og stor glede.
De visste at de hadde klart å være trofaste mot Jehova.
Hva med jødene på Esras tid?
Mange forlot kanskje et komfortabelt liv i Babylon for å bli med til Juda.
Nå har det gått 14 år.
Jødene har møtt motstand helt fra grunnvollen til templet ble lagt, til forbudet kom.
Det har ført til at de har mistet iveren i arbeidet.
De ofrer til Jehova, men av ren rutine.
Og de gjør ikke det Jehova har sagt, nemlig å fullføre gjenoppbyggingen av templet.
Når de møter motstand, tenker de at Jehovas tid ikke er inne til at arbeidet skal fullføres.
Stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva trenger også oppmuntring.
For å gi dem det sender Jehova profeten Haggai.
La oss slå opp i Haggai 1.
I løpet av en periode på rundt 4 md. kommer Haggai med et tydelig -
- og kraftfullt budskap som tar tak i kjernen i problemet.
Vi leser Haggai 1:2–11.
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:»
«Dette folket sier: Tiden for å bygge Jehovas hus har ikke kommet ennå.»
Og Jehovas ord kom enda en gang gjennom profeten Haggai:
«Er dette en tid da dere skal bo i panelte hus, mens dette huset ligger i ruiner?»
«Nå sier hærstyrkenes Jehova: Tenk nøye over hva dere gjør.»
«Dere har sådd mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette.»
«Dere drikker, men har ikke nok vin. Dere tar på dere klær, men ingen blir varme.»
«Leiearbeideren legger lønnen i en hullete pung.»
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: Tenk nøye over hva dere gjør.»
«Gå opp i fjellet og hent tømmer.»
«Bygg huset, så jeg kan glede meg over det og bli æret, sier Jehova.»
«Dere forventet stor avling, men fikk lite. Og det dere fikk i hus, blåste jeg bort.»
«Hvorfor? sier hærstyrkenes Jehova. Fordi mitt hus ligger i ruiner» -
- «mens dere er travelt opptatt med deres egne hus.»
«Derfor har himmelen over dere holdt duggen tilbake, og jorden har holdt avlingen tilbake.»
«Jeg har kalt på tørke over jorden, over fjellene, over kornet,» -
- «over den nye vinen, over oljen, over det som vokser opp av jorden,»
- «over mennesker og husdyr og over alt det deres hender har slitt med.»
Det selvsentrerte arbeidet til israelittene gir like dårlige resultater -
- som når en arbeider legger lønnen sin i en hullete pose.
Fordi jødene forsømmer å bygge Jehovas hus, holder han sin velsignelse tilbake.
Selv om de arbeider hardt, gir det lite resultater, og de mangler glede.
Noen prøver å fylle tomrommet med å gjøre husene sine finere.
Men materielle ting kan aldri fylle et åndelig tomrom.
Kan vi lære noe av denne advarselen?
Det er ikke galt å ha fine ting.
Men materielle ting kan ikke gi oss ekte og varig glede.
Spesielt ikke hvis vi nedprioriterer tjenesten for Jehova for å skaffe oss dem.
Husk det som står i Salme 127:1.
Når vi på den annen side setter Guds rike og hans rettferdighet først i livet, -
- vil han sørge for at vi får det vi virkelig trenger på akkurat det rette tidspunktet.
Som Ordspråkene 10:22 sier:
Men hva med dem som tror at dette templet ikke blir like flott som det forrige?
Vil de få rett?
Gjennom Haggai garanterer Jehova at det nye huset skal fylles med større herlighet enn det første.
Vi fortsetter å lese i Haggai 2:3-9.
«Hvem av dere husker den herlighet dette huset hadde før?»
«Hvordan synes dere det ser ut nå? Er det ikke som ingenting i sammenligning?»
«Men vær nå sterk, Serubabel, sier Jehova,» -
- «og vær sterk, Josva, Jehosadaks sønn, du som er øversteprest.»
«Vær sterke, alle dere som bor i landet, sier Jehova, og arbeid!»
«For jeg er med dere, sier hærstyrkenes Jehova.»
«Husk det jeg lovte dere da dere dro ut av Egypt,» -
- «og min ånd er fortsatt blant dere. Vær ikke redde.»
«For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:»
«Enda en gang – om en liten stund – skal jeg riste himmelen og jorden og havet og det tørre land.»
«Jeg skal riste alle nasjonene, og alle nasjonenes dyrebare skatter skal komme inn.»
«Jeg skal fylle dette huset med herlighet, sier hærstyrkenes Jehova.»
«Sølvet er mitt, og gullet er mitt’, sier hærstyrkenes Jehova.»
«Dette nye huset skal fylles med større herlighet enn det første, sier hærstyrkenes Jehova.»
Ja, når hele universets Skaper og Eier forteller om sin hensikt, -
- hvem eller hva er vel da i stand til å hindre ham i å gjennomføre den?
Ikke noen eller noe!
Jehovas direkte budskap er ikke til å misforstå.
Men folket trenger fortsatt mer oppmuntring.
Hva gjør Jehova? Han sender en engel til en profet til, nemlig Sakarja.
Finn fram til Sakarja 1, så skal vi lese versene 12–16.
Her har vi de oppmuntrende ordene engelen kom med til israelittene.
Det var Sakarja 1:12–16.
Da sa Jehovas engel:
«Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge skal du la være å vise barmhjertighet» -
- «mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært harm på i disse 70 årene?»
Jehova svarte engelen som talte med meg, med vennlige og trøstende ord.
Og engelen som talte med meg, sa til meg: «Rop ut:»
«Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier:»
«Med brennende iver beskytter jeg Jerusalem og Sion.»
«Jeg er svært harm på de sorgløse nasjonene.»
«For jeg var bare litt harm, men de gikk altfor langt og gjorde ulykken verre.»
«Derfor sier Jehova:»
«Jeg skal vende tilbake til Jerusalem med barmhjertighet, og mitt hus skal bygges der,» -
- «sier hærstyrkenes Jehova.»
«Og en målesnor skal strekkes ut over Jerusalem.»
For å understreke at Jehova vil beskytte sitt folk, sier engelen det som står i 2:7–9.
«Kom, Sion! Redd deg unna, du som bor hos Babylons datter.»
«For dette er hva hærstyrkenes Jehova sier,» -
- «han som etter å ha blitt æret har sendt meg til de nasjonene som plyndret dere:»
«Den som rører dere, rører ved pupillen i mitt øye.»
«For nå skal jeg løfte hånden mot dem, og de skal bli til bytte for sine egne slaver.»
«Og dere skal innse at det er hærstyrkenes Jehova som har sendt meg.»
Ville du latt noen stikke fingeren sin i øyet ditt? Selvfølgelig ikke!
Og Jehova vil heller ikke la israelittenes fiender skade dem.
I Sakarja 3:1, 2 forteller engelen hvem som er den egentlige fienden som står bak motstanden.
Deretter viste han meg øverstepresten Josva, som sto foran Jehovas engel, -
- og Satan sto til høyre for ham for å motarbeide ham.
Jehovas engel sa til Satan:
«Måtte Jehova irettesette deg, Satan!»
«Ja, måtte Jehova, som har utvalgt Jerusalem, irettesette deg!»
«Er ikke denne mannen en brennende vedkubbe som er revet ut av ilden?»
Var hensikten med denne oppmuntringen at israelittene skulle bli fulle av tro på egne evner?
Absolutt ikke!
De trengte å bli minnet på at det bare var med Jehovas hjelp de kunne fullføre gjenoppbyggingen.
Hør hva engelen sier videre til Sakarja, i 4:6, 7.
«Dette er Jehovas ord til Serubabel:»
«Ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved min ånd», -
- «sier hærstyrkenes Jehova.»
«Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli til et sletteland.»
«Og han skal føre fram sluttsteinen mens det ropes:»
«Så praktfull! Så praktfull!»
Jehovas oppmuntrende ord gjennom de to profetene ga jødene ny motivasjon.
De sluttet å tvile og begynte å bygge på templet igjen.
Ledet av Tattenai og Sjetar-Bosnai prøver de fiendtlige nabofolkene igjen å ødelegge for israelittene.
Vi går tilbake til Esras bok og leser 5:3–5.
Tattenai, stattholderen i området vest for Elven, -
- og Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere kom da til dem og spurte:
«Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?»
Så spurte de: «Hva heter de mennene som arbeider på denne bygningen?»
Men Gud våket over jødenes eldste, og Tattenai og de andre stanset dem ikke, -
- men ventet til rapporten kunne bli sendt til Dareios og et offisielt dokument om dette kunne bli sendt tilbake.
Her ser vi en annen ting vi kan lære.
Når vi modig gjør det arbeidet Jehova har gitt oss, trass i motstand, -
- velsigner Jehova det vi gjør, og gir oss kraft til å fortsette å tjene ham.
Enn så lenge måtte jødene fortsette arbeidet på templet under forbud.
Men den kongen som kom med forbudet, ble snikmyrdet etter å ha regjert i bare 7 måneder.
Så Tattenai og støttespillerne hans må nå forholde seg til en ny konge, Dareios 1.
I et nytt forsøk på å ødelegge for jødene prøver de å få Dareios til å tvile på -
- at Kyros har gitt en befaling om at templet i Jerusalem skulle gjenoppbygges.
De ber derfor Dareios undersøke om denne befalingen har blitt gitt.
Dareios gir ordre om at saken skal undersøkes.
Hva vil kong Dareios svare?
Ville jødenes fornyede iver i byggearbeidet gi dem glede, eller bare flere problemer?
Dareios finner ut at Kyros hadde befalt at templet skulle gjenoppbygges.
I Esra 6:6–12 kan vi lese Dareios’ krasse svar.
«Derfor, Tattenai, stattholder i området vest for Elven,» -
- «Sjetar-Bosnai og deres medarbeidere, understattholderne i området vest for Elven:»
«Hold dere borte derfra. Dere skal ikke hindre arbeidet på dette Guds hus.»
«Jødenes stattholder og jødenes eldste skal gjenoppbygge dette huset der det sto før.»
«Jeg gir nå befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste,» -
- «slik at dette Guds hus kan bli gjenoppbygd:»
«Fra det kongelige skattkammer, av skatten som kreves inn i området vest for Elven,» -
- «skal omkostningene straks betales til disse mennene, så de kan fortsette uten avbrudd.»
«Og alt som trengs – både unge okser og værer» -
- «og lam til brennofrene for himmelens Gud og hvete, salt, vin og olje,» -
- «nøyaktig som prestene i Jerusalem sier – skal bli gitt dem, dag etter dag, uten opphold,» -
- «slik at de stadig kan bære fram ofre som gleder himmelens Gud,» -
- «og be for kongens og hans sønners liv.»
«Jeg har også gitt befaling om at hvis noen bryter dette påbudet,» -
- «skal en bjelke rives ut av huset hans, og han skal henges opp på den,» -
- «og huset hans skal gjøres til et offentlig avtrede på grunn av dette.»
«Og måtte den Gud som har latt sitt navn bo der, styrte hver konge og hvert folk som gjør forsøk» -
- «på å overtre denne befalingen og ødelegge dette Guds hus i Jerusalem.»
«Jeg, Dareios, gir denne befalingen. La den straks bli fulgt.»
Da Tattenai og hans menn fikk vite om kongens befaling, hadde de ikke noe valg.
De måtte ikke bare slutte å blande seg bort i arbeidet, men de måtte også være med på å finansiere det.
For et glederikt utfall for de trofaste jødene.
I 515 fvt. kunne de med stor glede endelig innvie Guds hus.
Og som vi leser i vers 22:
De feiret også de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, -
- for Jehova hadde gitt dem grunn til å være glade.
Og han hadde gjort assyrerkongens hjerte positivt innstilt til dem, -
- slik at kongen støttet dem i arbeidet på den sanne Guds, Israels Guds, hus.
Når rettferdige myndighetspersoner bruker sin innflytelse til å hjelpe oss,
- er vi takknemlige for det.
Men vi er først og fremst takknemlige mot Jehova, som leder det hele.
Som det står i Ordspråkene 21:1:
Så vi setter ikke vårt håp til noe i denne verden, f.eks. en hersker eller en organisasjon.
Ingen av dem kan gi oss evig frelse.
Før Satans system blir fjernet, kommer alle nasjonene til å gå imot Jehovas folk.
Men det som kommer til å skje med dem, er verre enn det som skjedde med Tattenai. 
Hva kan vi lære av de passasjene som vi har lest i Esra, Haggai og Sakarja?
1. Når vi er utholdende i tjenesten for Jehova, trass i utfordringer, vil han velsigne oss.
Han vil ikke la motstanderne våre stoppe oss.
2. Jehova gir oss ekte glede når vi prioriterer tjenesten foran materielle eiendeler.
Hvilket arbeid har Jesus bedt oss om å utføre i dag?
Det fortalte han i avskjedsordene til disiplene sine.
Han sa: «Gå derfor og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler.»
Viser vi ved det vi tenker og gjør, at dette oppdraget er viktigere enn materielle mål?
Profeten Haggai kom med en spennende profeti.
Han sa at i framtiden skulle Jehovas tempel fylles med større herlighet enn Salomos tempel.
Denne profetien blir oppfylt i dag.
Jehova bruker forkynnelsesarbeidet til å riste nasjonene.
Millioner av dyrebare skatter, nye tjenere for Jehova, kommer til ham.
Fylt av glede strømmer de til Jehovas store åndelige tempel.
Dvs. Jehovas ordning for ren tilbedelse basert på Jesu Kristi gjenløsningsoffer.
Dette er ikke tiden til å være opptatt av panelte hus eller andre unødvendige ting.
Vi må være nøye med hva vi velger å bruke tiden vår på.
Veldig snart, og en dag vi ikke forventer det, vil Satans verden blir ødelagt.
Og vi vil komme inn i Jehovas nye verden.
Så uansett hva Satan gjør for å ta fra oss motet eller distrahere oss, -
- må vi ikke la ham stoppe oss eller ta fra oss gleden i tjenesten for Jehova.
La oss heller fortsette å tjene Jehova til han fører oss inn i sin nye verden.
Der kan vi fortsette å tjene ham med glede for alltid.
Serubabel, Josva, Haggai og Sakarja -
- har gjort mye for å hjelpe israelittene til å få Jehovas godkjennelse igjen.
Senere, i år 468 fvt., -
- kommer Esra til Jerusalem for å støtte den sanne tilbedelse.
Men nasjonen trenger fortsatt mer veiledning, så Jehova sender enda en modig leder.
De neste to stevnedagene skal vi lære om denne modige og handlekraftige mannen, Nehemja.


-