JW subtitle extractor

Jakob – en mann som elsket fred

Video Other languages Share text Share link Show times

Har du noen gang opplevd å bli
undertrykt eller urettferdig behandlet?
Har du blitt provosert av noe
som noen har sagt eller gjort?
Hvem har ikke det?
I en sånn situasjon vil mennesker
som ikke kjenner Jehova, -
- ofte reagere på
en måte som er langt fra fredelig.
De tar igjen, de krangler,
de slår tilbake.
Men vi vet at Jehova ser det som skjer,
og han kan ordne opp i det som har skjedd.
Det er bra å huske på noe Jesus sa:
«Lykkelige er de ydmyke»,
og «lykkelige er de som skaper fred».
I Bibelen står det om
en mann som var mild og fredelig, -
- selv om han var i ekstremt vanskelige
og stressende situasjoner.
Han valgte å løse konflikter på
en fredelig måte istedenfor å krangle.
Den mannen var Jakob.
Jakob lærte å være fredelig
av å se på faren sin, Isak.
Det var matmangel i landet,
og Isak og familien flyttet til Gerar, -
- som ble styrt av Abimelek,
filisternes konge.
La oss lese om problemene som oppsto,
og se hvordan Isak taklet dem.
Slå opp i 1. Mosebok 26:12.
«Isak sådde korn der i landet,» -
- «og det året høstet han 100 ganger
så mye som han hadde sådd,» -
- «for Jehova velsignet ham.»
«Han ble rik, og det gikk så bra for ham
at han til slutt var meget velstående.»
«Han skaffet seg saueflokker og kvegflokker
og en mengde tjenestefolk,» -
- «og filisterne
ble misunnelige på ham.»
«Filisterne tok derfor jord
og fylte igjen alle de brønnene» -
- «som hans fars tjenere hadde gravd
mens Abraham levde.»
«Abimelek sa til Isak: Dra bort herfra,
for du er blitt mye mektigere enn oss.»
«Da flyttet Isak derfra og slo leir
i Gerar-dalen og bosatte seg der.»
«Og Isak gravde opp igjen de brønnene som
var blitt gravd mens hans far Abraham levde,» -
- «men som filisterne
hadde fylt igjen etter Abrahams død.»
«Han ga brønnene de samme navnene
som hans far hadde gitt dem.»
«Mens tjenerne til Isak gravde i dalen,
fant de en brønn med friskt vann.»
«Men gjeterne fra Gerar begynte
å krangle med Isaks gjetere og sa:»
«Vannet er vårt!»
«Han ga derfor brønnen navnet Esek,
siden de hadde kranglet med ham.»
«Og de gikk i gang
med å grave en brønn til,» -
- «men de begynte
å krangle om den også.»
«Derfor ga han den navnet Sitna.»
«Senere flyttet han derfra og
gravde enda en brønn,» -
- «men den kranglet de ikke om.»
«Derfor ga han den navnet Rehobot og sa:»
«Det er fordi Jehova
nå har gitt oss rikelig med plass,» -
- «så vi kan bli mange i landet.»
«Så dro han opp derfra til Beer-Sjeba.»
«Samme natt viste
Jehova seg for ham og sa:»
«Jeg er din far Abrahams Gud.»
«Vær ikke redd, for jeg er med deg,» -
- «og jeg skal velsigne deg og gjøre
dine etterkommere tallrike» -
- «for min tjener Abrahams skyld.»
Filisterne blir misunnelige og fyller
igjen alle brønnene som Abraham har gravd.
Og kongen ber Isak
om å dra bort fra området.
Isak må nå bestemme seg for
hva han skal gjøre.
Kanskje noen oppfordrer ham
til å bli værende.
Tenk over hva de kan ha sagt.
«Du har ikke gjort noe galt, Isak.»
«Jehova har jo sagt at han skal gi deg
og etterkommerne dine dette landet.»
«Du har ingenting å være redd for.»
«Du har mange tjenere,
og de er sterkere enn filisterne.»
«Hvorfor slår du ikke tilbake mot dem
som har gjort dette med brønnene dine?»
Hvis du var Isak, hva ville du ha gjort?
Isak velger en fredelig løsning.
Han bestemmer seg for å gå videre.
Dette er ikke enkelt,
for Isak har mange tjenere, -
- saueflokker og kvegflokker.
Han har pløyd jorden og plantet korn
og har fått store avlinger.
Men han forlater alt dette
og drar videre.
Men problemene til Isak er ikke over.
På det nye stedet graver tjenerne hans
brønner og finner friskt vann.
Gjeterne i området der sier:
«Vannet er vårt!»
Så Isak graver en ny brønn.
Men de lokale gjeterne
krangler om den også.
Igjen. Istedenfor å stå på sin rett
flytter Isak bort.
Og endelig finner han et sted
der han kan bo i fred og ro.
Jakob så at farens fredelige måte
å reagere på ga gode resultater.
Og han visste at Jehova
hadde velsignet Isak.
Hva lærer vi?
Foreldre, dere må aldri undervurdere -
- den sterke virkningen deres gode
eksempel kan ha på barna deres.
Jakob har en tvillingbror, Esau.
Av de to er Esau født først.
Men i motsetning til det som var vanlig,
forutsier Jehova -
- at den eldre Esau
skal tjene sin yngre bror.
Jehova vet allerede hvilke
personligheter de kommer til å utvikle.
Og han vet at Esau ikke vil
sette pris på sitt forhold til Jehova.
Det blir tydelig da Esau bytter
førstefødselsretten sin -
- mot en enkel bolle med linsegryte.
Og han sverger til og med
på det med en ed.
Men det er noe mer han gir avkall på.
Da han selger førstefødselsretten, -
- gir han også avkall på retten
til å få en velsignelse av faren sin.
Årene går. Isak har blitt gammel.
Og han mener at tiden er inne
til å velsigne sin førstefødte sønn.
Han vet antageligvis ikke at
Esau har solgt førstefødselsretten sin.
Uansett sier han til Esau
at han vil velsigne ham.
Men først ber han ham om
å gå ut og skyte noe vilt -
- og så lage en av
yndlingsrettene hans til ham.
Tvillingenes mor, Rebekka,
overhører denne samtalen -
- og overtaler Jakob til å late som
om han er tvillingbroren sin, Esau, -
- som er ute på jakt.
Planen lykkes.
Uten at Isak vet det, velsigner han Jakob.
Da Esau får vite om dette,
blir han rasende.
La oss lese hva som skjer.
Fra 1. Mosebok 27:41.
«Esau begynte å hate Jakob på grunn
av den velsignelsen faren hadde gitt ham,» -
- «og Esau sa til seg selv: Snart kommer
de dagene vi skal sørge over far.»
«Etter det skal jeg drepe min bror Jakob.»
«Da Rebekka fikk vite hva hennes
eldste sønn Esau hadde planer om,» -
- «sendte hun straks bud etter
sin yngste sønn Jakob og sa til ham:»
«Hør her, din bror Esau planlegger
å ta hevn ved å drepe deg.»
«Min sønn, gjør nå som jeg sier.»
«Bryt opp og flykt til
min bror Laban i Karan.»
«Bo hos ham en stund,
til din brors raseri legger seg,» -
- «til han ikke lenger er sint på deg og
han har glemt hva du har gjort mot ham.»
«Da skal jeg sende bud etter deg.»
«Hvorfor skulle jeg
miste dere begge på én dag?»
«Etter dette sa
Rebekka gjentatte ganger til Isak:»
«Jeg avskyr livet mitt på grunn av
de hetittiske kvinnene.»
«Hvis Jakob også tar seg en hetittisk kone,
en av landets døtre,» -
- «hva skal livet mitt da være godt for?»
«Da kalte Isak Jakob til seg
og velsignet ham og befalte ham:»
«Du må ikke ta deg
en kone blant kvinnene i Kanaan.»
«Dra til Paddan-Aram,
til din morfar Betuels familie,» -
- «og ta deg en kone
blant døtrene til Laban, onkelen din.»
«Gud Den Allmektige skal velsigne deg
og gi deg mange barn,» -
- «og gjøre deg tallrik,
og du skal bli til mange folkeslag.»
«Og han skal gi Abrahams velsignelse
til deg og dine etterkommere,» -
- «så du kan overta det landet
der du har bodd som utlending,» -
- «det som Gud har gitt til Abraham.»
«Så sendte Isak Jakob av sted, og han
satte kursen mot Paddan-Aram,» -
- «for å dra til Laban,
som var sønn av arameeren Betuel» -
- «og bror til Rebekka, Jakobs
og Esaus mor.»
Jakobs foreldre ber ham om å reise til
onkelen sin Laban for å finne en kone.
Hovedgrunnen til det er selvfølgelig
problemet hans med Esau.
Husk at Isak tidligere hadde hatt
et problem med filisterne.
Et problem som tydeligvis
ikke kunne løses på en fredelig måte.
Så hva gjorde Isak?
Han dro videre.
Nå er Jakob i en lignende situasjon.
Broren hans koker av sinne.
Så Jakob drar.
Det betyr at han må dra
fra hjemmet sitt og fra familien sin.
Det betyr at han må legge ut
på en reise til et land langt borte.
Jakob kunne ha valgt å stå på sin rett.
Han hadde jo førstefødselsretten.
Han kunne ha kranglet med
faren og moren og sagt:
«Jeg er ikke noe barn lenger.
Jeg er 77 år.»
Jakob gjør ikke noe av dette.
Bibelen sier ganske enkelt:
«Jakob var lydig
mot faren og moren og dro.»
Hva lærer vi?
Når vi opplever et problem som
ikke kan løses på en fredelig måte, -
- er vi sannsynligvis ikke nødt til
å flykte for livet til et annet land.
Men noen ganger kan det være best
å bare gå bort fra en situasjon.
Ordspråkene 17:14 sier:
«Å starte en krangel
er som å åpne en sluse.»
«Trekk deg tilbake
før krangelen bryter løs.»
Mens Jakob er på vei til onkelen sin,
viser Jehova seg for Jakob i en drøm -
- og forsikrer ham om
at han vil støtte og beskytte ham.
Det betyr ikke
at Jakobs problemer har tatt slutt.
Da han kommer fram,
flytter han inn hos onkelens familie.
Etter hvert dukker det opp
enda en situasjon -
- som viser at Jakob er
en mann som elsker fred.
La oss lese om det.
Fra 1. Mosebok 29:16.
«Nå hadde Laban to døtre.
Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.»
«Leas øyne hadde ingen glans.»
«Rakel, derimot, var en svært
tiltrekkende og vakker kvinne.»
«Jakob var blitt forelsket i Rakel,
og derfor sa han:»
«Jeg er villig til å arbeide for
deg i sju år for din yngste datter Rakel.»
«Laban svarte: Det er bedre at jeg gir
henne til deg enn til en annen mann.»
«Bli boende hos meg.»
«Så arbeidet Jakob i sju år for å få Rakel,» -
- «men han elsket henne så høyt at årene
bare var som noen få dager i hans øyne.»
«Deretter sa Jakob til Laban:
Den tiden vi avtalte, er over.»
«Gi meg min kone,
så jeg kan ligge med henne.»
«Da samlet Laban alle mennene
på stedet og holdt en fest.»
«Men i løpet av kvelden tok han
sin datter Lea» -
- «og førte henne til Jakob for
at han skulle ligge med henne.»
«Dessuten ga Laban sin tjenestekvinne
Silpa som tjenestekvinne for Lea.»
«Om morgenen oppdaget Jakob
at det var Lea!»
«Han sa da til Laban:
Hva har du gjort mot meg?»
«Var det ikke for å få Rakel
jeg arbeidet for deg?»
«Hvorfor har du lurt meg?»
«Laban svarte: Her pleier vi
ikke å gi bort den yngste datteren» -
- «før den førstefødte. Du får
feire denne kvinnens bryllupsuke.»
«Så skal du få den andre også, mot at
du arbeider for meg i sju år til.»
«Jakob gjorde dette og feiret Leas uke,» -
- «og deretter ga Laban
ham sin datter Rakel til kone.»
«Dessuten ga Laban sin tjenestekvinne
Bilha som tjenestekvinne for Rakel.»
Jakob har god grunn til å være opprørt.
Han hadde avtalt med Laban
at han skulle jobbe sju år for Rakel!
Etter de sju årene
blir det arrangert en bryllupsfest.
Men den kvinnen som blir ført inn til ham,
og som er tildekket av et tett slør, -
- er ikke Rakel, men Lea!
For et sjokk for Jakob!
Istedenfor å innrømme at han har lurt
ham, kommer Laban med unnskyldninger.
Hva tenker Jakob nå?
Tenker han at Jehova kanskje
er i ferd med å oppfylle løftet om -
- at Jakobs etterkommere skal bli
like tallrike som støvkornene på jorden?
Vi vet ikke.
Etter hvert viser det seg
at Lea gir ham seks sønner, -
- deriblant Levi og Juda, familieoverhodene -
- for de to mest betydningsfulle
stammene i Israel.
Jakob kunne selvfølgelig ikke
vite dette på forhånd.
Men Jakob, fredsstifteren, tar imot Lea.
Han går med på Labans krav om
at han skal jobbe sju år til for Rakel.
Hva lærer vi?
Vi blir skuffet når andre ikke
holder det de lover.
Men kan vi som Jakob prøve å tilgi dem -
- og finne en måte å bevare
et fredelig forhold til dem på?
Jakob arbeider for Laban i 14 år
for de to konene sine.
Og han jobber for Laban i seks år til
for å få sin egen saueflokk.
Til slutt, på Jehovas befaling,
samler han familien og alle dyrene.
Og uten å informere Laban
reiser han hjemover igjen.
Når Laban får vite om dette,
blir han rasende.
Han setter etter Jakob
og klarer å ta ham igjen.
Dette er en farlig situasjon
som lett kan bli voldelig.
Prøv å se for deg
hvordan det kan ha vært.
Jakob har kommet til et fjellområde.
Det er muligens morgen,
og luften er kjølig.
Man hører lyder og kjenner lukten av dyr.
Sauer, esler, kameler – det er mange av dem.
Tjenerne tar seg av dem
og gjør dem klare for dagens reise.
Men plutselig er det noen
som skriker fordi de er redde.
Laban har kommet,
og han er ikke alene!
Han har med seg sterke menn.
De kommer galopperende på kameler.
De stiger av.
Og Jakob skjønner
at dette ikke er et vennlig besøk.
Labans menn er klare til
å ta imot ordrer fra Laban.
Jakobs tjenere
samler seg raskt for å hjelpe.
Nå er alles øyne rettet mot
Laban og Jakob, som diskuterer.
Natten før hadde Jehova
advart Laban i en drøm -
- om at han måtte passe på
hva han sa til Jakob.
Men Laban er likevel sint og aggressiv.
Laban anklager Jakob for to ting.
Først sier han:
«Hvorfor har du lurt meg» -
- «og ført døtrene mine bort,
som om de var krigsfanger?»
«Hvorfor lurte du meg
og rømte i hemmelighet uten å si noe?»
Svaret på den anklagen er opplagt.
Jakob svarer: «Jeg var redd.»
«For jeg tenkte at du kanskje ville ta
døtrene dine fra meg med makt.»
Laban anklaget også Jakob for
å ha stjålet husgudene hans.
Rakel har faktisk stjålet disse gudene.
Men dette vet Jakob ingenting om.
Laban leter etter gudene,
men han finner dem ikke noe sted.
Jakob begynner så å forsvare seg.
La oss fortsette lesingen.
Fra 1. Mosebok 31:36.
«Da ble Jakob sint og begynte
å anklage Laban. Han sa til Laban:»
«Hva galt har jeg gjort?»
«Hvorfor forfølger du meg
som om jeg var en forbryter?»
«Nå som du har lett igjennom
alle eiendelene mine,» -
- «hva har du da
funnet som tilhører ditt hus?»
«Legg det her foran
mine brødre og dine brødre,» -
- «og la dem dømme mellom oss to.»
«I de 20 årene jeg har vært hos deg,
har sauene og geitene dine aldri abortert,» -
- «og jeg har ikke spist
en eneste vær fra flokken din.»
«Jeg kom aldri til deg med et dyr som
var revet i stykker av ville dyr.»
«Jeg bar alltid tapet av det selv.»
«Uansett om et dyr
ble stjålet om dagen eller om natten,» -
- «krevde du erstatning av meg.»
«Heten plaget meg
om dagen og kulden om natten,» -
- «og søvnen flyktet fra øynene mine.»
«I 20 år har jeg vært i ditt hus.»
«Jeg har tjent deg i 14 år for de to
døtrene dine og i 6 år for småfeet ditt,» -
- «og du har forandret lønnen min ti ganger.»
«Hvis ikke min fars Gud, han som er
Abrahams Gud og den Gud som Isak frykter,» -
- «hadde vært på min side,
ville du nå ha sendt meg tomhendt bort.»
«Gud har sett min nød og mine henders slit,
og derfor irettesatte han deg i natt.»
«Laban svarte Jakob:
Kvinnene er mine døtre,» -
- «og barna er mine barnebarn,
og småfeet er mitt småfe,» -
- «og alt du ser, tilhører meg
og døtrene mine.»
«Hvordan skulle jeg kunne gjøre
dem eller barna deres noe?»
«Kom nå og la oss inngå en pakt,
du og jeg,» -
- «og den skal være et vitne mellom oss.»
«Da tok Jakob en stein og reiste den
som en minnestein.»
«Så sa Jakob til sine brødre:
Samle sammen steiner!»
«Og de tok steiner og laget en røys.»
«Deretter spiste de der ved steinrøysen.»
«Laban kalte den Jegar-Sahaduta,
men Jakob kalte den Galed.»
«Så sa Laban: Denne steinrøysen
er et vitne mellom meg og deg i dag.»
«Det var derfor den ble kalt
Galed og Vakttårnet, for Laban sa:»
«La Jehova holde vakt mellom
deg og meg når vi ikke ser hverandre.»
«Hvis du behandler døtrene mine dårlig,» -
- «og hvis du tar deg
koner ved siden av døtrene mine,» -
- «så husk at Gud vil
være vitne mellom deg og meg,» -
- «selv om ikke noe menneske
skulle være til stede.»
«Laban sa videre til Jakob:
Her er steinrøysen,» -
- «og her er minnesteinen som
jeg har reist mellom deg og meg.»
«Denne steinrøysen
og denne minnesteinen er vitner» -
- «om at jeg ikke vil gå forbi steinrøysen
for å gjøre noe ondt mot deg,» -
- «og om at du ikke skal gå
forbi steinrøysen og minnesteinen» -
- «for å gjøre noe ondt mot meg.»
«La Abrahams Gud og Nakors Gud,
deres fars Gud, dømme mellom oss.»
«Og Jakob sverget ved den Gud
som hans far Isak frykter.»
«Deretter frambar Jakob et offer
på fjellet og ba sine brødre til et måltid.»
«Så spiste de og ble på
fjellet natten over.»
«Morgenen etter sto Laban tidlig opp» -
- «og kysset barnebarna
og døtrene sine og velsignet dem.»
«Så brøt han opp og dro hjem igjen.»
Jakob hadde tjent Laban trofast i 20 år, -
- selv om Laban hadde
bedratt og utnyttet ham.
Laban er ikke enig i det.
Isteden påstår han at det er han som
egentlig eier alt det Jakob har med seg.
Laban foreslår så
at de inngår en fredspakt, -
- eller avtale om at ingen av familiene
skal gjøre hverandre noe vondt.
Motivet til Laban var ikke
at han elsket fred.
Det kan ha vært for at Jakob ikke skulle
komme tilbake med husgudene -
- etter at Laban var død,
for å ta arven fra sønnene hans.
Uansett, Jakob går med på det.
Alle puster lettet ut,
og problemet blir løst uten vold.
Og de setter opp et minnesmerke
for at de ikke skal glemme avtalen.
Selv om Jakob har
blitt undertrykt i mange år, -
- går han med på
å inngå en fredspakt med Laban.
Han er ikke sint eller bitter
og prøver ikke å ta hevn.
Det problemet er nå
ute av verden for Jakob.
Men nå truer enda et problem.
Jakob sender budbringere til Esau.
De forteller at Jakob er på vei tilbake
og ønsker et godt forhold til broren.
Budbringerne kommer tilbake og sier
at Esau er på vei for å møte ham, -
- og at han har med seg 400 mann!
Å hjelp! Er Esau fortsatt sint?
Forståelig nok er Jakob bekymret.
Han vil ikke slåss med broren sin.
La oss se hvordan han takler situasjonen.
Slå opp i 1. Mosebok 32:13.
«Og han ble der den natten.»
«Av det han eide, tok han så ut
en gave til sin bror Esau:»
- «200 hunngeiter, 20 geitebukker,
200 sauer, 20 værer,» -
- «30 kameler som ga die
til føllene sine, 40 kuer, 10 okser,» -
- «20 eselhopper
og 10 fullvoksne eselhingster.»
«Han overlot dyrene til tjenerne sine,
flokk etter flokk, og sa til dem:»
«Gå i forveien, og la det
være avstand mellom hver flokk.»
«Han befalte den første tjeneren:
Hvis min bror Esau møter deg og spør:»
«Hvem tilhører du, og hvor skal du hen,» -
- «og hvem eier de dyrene som er foran deg?»
«Da skal du si:
Jeg tilhører din tjener Jakob.»
«Dette er en gave
fra ham til min herre, til Esau,» -
- «og han kommer også selv etter oss.»
«Han befalte også
den andre og den tredje tjeneren» -
- «og alle de andre som fulgte flokkene,» -
- «at de skulle si det samme til
Esau når de møtte ham.»
«Han befalte dem også å si:
Din tjener Jakob kommer etter oss.»
«Han sa nemlig til seg selv:»
«Hvis jeg gjør ham mildere
stemt ved å sende en gave i forveien,» -
- «tar han kanskje vennlig imot meg
når jeg møter ham.»
Jakob ønsker å få et fredelig forhold
til broren sin.
For å få det sender han en stor gave
som består av hundrevis av dyr.
Var Jakob for svak eller feig
til å konfrontere Esau?
Ikke i det hele tatt!
Ikke lenge før Jakob skulle møte Esau, -
- begynte han å kjempe med en engel.
Han kjempet helt til daggry
for å få en velsignelse av Jehova.
La oss nå lese hva som skjer
når de to brødrene møtes.
Slå opp i 1. Mosebok 33:1.
«Jakob så opp og fikk øye på Esau,
som kom sammen med 400 mann.»
«Da fordelte han barna mellom Lea,
Rakel og de to tjenestekvinnene.»
«Han stilte tjenestekvinnene
og barna deres forrest,» -
- «Lea og barna hennes etter dem og
Rakel og Josef bak dem igjen.»
«Selv gikk han foran dem
og bøyde seg sju ganger til jorden» -
- «mens han nærmet seg broren sin.»
«Men Esau løp ham i møte
og omfavnet ham og kysset ham,» -
- «og de begynte å gråte.»
«Da Esau fikk øye på
kvinnene og barna, sa han:»
«Hvem er disse som er med deg?»
«Jakob svarte:»
«Det er de barna som
Gud i sin godhet har gitt din tjener.»
«Da kom tjenestekvinnene fram sammen
med barna sine og bøyde seg.»
«Lea kom også fram sammen
med barna sine, og de bøyde seg.»
«Til slutt kom Josef fram sammen
med Rakel, og de bøyde seg.»
«Esau sa: Hva er hensikten med
hele denne karavanen som jeg har møtt?»
«Jakob svarte:
Å oppnå min herres velvilje.»
«Da sa Esau: Jeg har mer enn nok, min bror.
Behold det som er ditt.»
«Men Jakob sa: Nei, vær så snill.»
«Hvis jeg har oppnådd din velvilje,
må du ta imot gaven min,» -
- «for jeg tok den med
så jeg skulle få treffe deg.»
«Og da jeg så ditt ansikt,
var det som om jeg så Guds ansikt,» -
- «for du tok godt imot meg.»
«Ta nå imot den gaven som jeg vil gi deg,
for Gud har vært god mot meg,» -
- «og jeg har alt jeg trenger.»
«Da Jakob fortsatte å insistere,
tok Esau imot den.»
For et fantastisk utfall!
Istedenfor en voldelig konfrontasjon
bli det en lykkelig gjenforening.
De to mennene gråter.
De omfavner hverandre.
Nok en gang er
Jakob den som skaper fred.
Hvordan gjorde han det?
Han ba, og han viste
at han mente det han ba om.
Han sendte gaver.
Han viste broren ære og respekt.
Han kalte ham «herre»,
og han bøyde seg for ham sju ganger.
Hva lærer vi?
Synes du ikke denne beretningen viser
hvor langt vi bør strekke oss -
- for å bevare freden
med våre brødre og søstre?
Vi lærer så mye
om det å søke fred av Jakob.
Da han ble truet av broren mens
han bodde hjemme, flyttet han bort.
Da han ble lurt av Laban i forbindelse
med Rakel og Lea, sto han ikke på sitt.
Da han ble jaget og anklaget av Laban,
inngikk han en fredspakt med ham.
Og da han sto overfor Esau,
ga han ham en gave.
Husk på at ikke
i noen av disse situasjonene -
- var Jakob den som trengte
å be om unnskyldning.
Men gjennom hele livet
elsket Jakob fred.
Han stolte på Jehova,
og Jehova velsignet ham.
Jehova glemte aldri Jakob og at han
jaget etter fred med alle rundt seg.
Hvis vi gjør det samme,
jager etter fred, -
- når vi blir urettferdig behandlet,
når vi blir forfulgt, -
- i små saker og også i store saker, -
- vil ikke Jehova glemme oss heller.
Jehova vil belønne oss rikt -
- hvis vi elsker fred,
akkurat som Jakob elsket fred.