JW subtitle extractor

Det skriftstedet vi har i dag,
handler om gjestfrihet.
Som vi vet, innebærer gjestfrihet
bl.a. å gi gavmildt til andre.
Kommentaren inneholder
en interessant uttalelse.
Den sier at «gjestfrihet er en av de
beste motgiftene mot ensomhet».
Har du noen gang vært ensom,
ordentlig ensom?
Det er vondt å være det.
Det er mulig å være ensom selv om
man har mange andre rundt seg.
En forfatter skrev: «Det er fint
med alenetid, ikke ensomhet.»
En annen beskrev ensomhet
som å være ute i regnvær -
- og det bare er mer regn
så langt øyet kan se.
En søster beskrev ensomhet
som å skli ned i et hull.
Jo lenger hun skled,
jo mørkere ble det.
Hva kan hjelpe oss til å takle ensomhet?
Hva kan hjelpe oss til å klatre opp igjen
eller dytte bort de mørke skyene?
Som kommentaren sier,
er gjestfrihet og det å gi -
- en av de beste
motgiftene mot ensomhet.
Hvorfor det?
Vi skal se nærmere
på tre bibelske prinsipper.
Vi skal begynne med å se på
en sannhet vi finner i Apg 20:35.
I Apg 20:35 får vi et løfte:
«I alle ting har jeg vist dere
at dere ved å arbeide hardt» -
- «på denne måten må hjelpe de svake.»
«Og dere må huske
det Herren Jesus selv sa:»
«Det er større lykke ved å gi
enn ved å få.»
Så det første punktet er
at vi blir glade når vi gir.
I dette verset siterer
Paulus noe Jesus sa.
Jesus sa ikke at vi gir
når vi er glade, -
- eller fordi vi er glade.
Nei, han sa at vi glade av å gi.
Også når vi ikke føler for å gi
og må tvinge oss til å gjøre det, -
- vil vi oppleve glede.
Forskere i dag har bekreftet
at det Jesus sa, er sant.
De sier at det å gi muligens
frigjør kjemiske stoffer i hjernen -
- som hjelper oss til
å føle fred og tilfredshet.
Så det førte punktet er
at det å gi gjør oss glade.
Det andre løftet finner vi
i Hebreerne 13:16.
I Hebreerne 13:16 står det:
«Glem ikke å gjøre godt
og å dele med andre,» -
- «for slike ofre er til glede for Gud.»
Så det andre punktet er at når vi gir,
får vi et nærere vennskap med Jehova.
Han gleder seg over at vi gir til andre.
Hva får det Jehova til å gjøre?
Vi tenker kanskje på det
Paulus sier i Filipperne 4:18, 19.
Der roser Paulus menigheten i Filippi
fordi de var gavmilde mot ham.
Paulus skrev at Jehova til gjengjeld
ville gi dem alt de trengte.
Så når vi gir, får vi
et nærere vennskap med Jehova.
Han lover at han vil dekke alle
behovene våre, også de følelsesmessige.
Kanskje noen sier:
«Vent litt! Når jeg gir,
så er jeg glad en stund.»
«Men senere kommer
ensomheten tilbake igjen.»
Men det betyr ikke at dette
prinsippet ikke gjelder deg.
Bare tenk på det Jesus sa
i Matteus 6:25, 33.
Han sa at vi ikke skal være bekymret
for hva vi skal spise eller drikke.
Jehova vil gi oss det vi trenger,
når vi trenger det. Og vi stoler på det.
Men tolker vi versene slik at hvis vi
har det vanskelig og er sultne -
- og Jehova hjelper oss,
så vil vi aldri bli sultne igjen?
Nei! Dagen etter blir vi også sultne.
Hva er poenget?
Jo, Jehova vil passe på at vi har
det vi trenger, når vi trenger det.
Det gjelder også følelsene våre.
Jehova har ikke sagt at vi aldri
vil føle oss ensomme eller triste.
Men han forsikrer oss om
at når vi gir til andre, -
- så vil han passe på at vi har det vi
trenger for å være glade og tilfredse.
Det var det andre løftet. Når vi gir,
får vi et nærere forhold til Jehova.
Han vil sørge for
at vi har det vi trenger.
Det tredje løftet
finner vi i Lukas 6:38.
Lukas 6:38.
Dette løftet viser at Jehova passer på
at vi alltid får mer enn vi gir.
«Gjør det til en vane å gi,
så skal folk gi til dere.»
«Et godt mål, presset, ristet og
overfylt, skal de tømme i fanget deres.»
«For med det samme målet som dere
bruker, skal det bli målt opp til dere.»
Jehova passer på at vi alltid får
mye mer enn vi gir. Og vi stoler på det.
Men av og til føler vi kanskje at vi
gir og gir i menigheten eller familien -
- for å støtte og hjelpe andre,
og så får vi ikke noe igjen for det.
Betyr det at dette løftet ikke stemmer?
Nei! Jesus visste at det
kunne føles sånn, så han sa:
«Gjør det til en vane å gi,
så skal folk gi til dere.»
«Folk.»
Ikke nødvendigvis dem vi gir til.
«Med det samme målet som dere
bruker, skal folk måle opp til dere.»
Hva er poenget?
Jo, Jehova lover at hvis vi
gjør det til en vane å gi, -
- hvis vi styrker vennene
og viser gjestfrihet, -
- så vil han passe på
at vi på en eller annen måte -
- får de velsignelsene
og den oppmuntringen vi trenger.
Fungerer det sånn i praksis?
Ja, det gjør det.
Jeg skal fortelle
om en søster vi kan kalle Lydia.
Hun var ugift og pioner.
Selv om Lydia
hadde sine opp- og nedturer, -
- var hun kjent som gavmild og gjestfri.
Hun inviterte ofte folk hjem.
Hun kunne samle tjenestegruppen
til frokost før forkynnelsen.
Eller så kunne hun arrangere
aktiviteter for de eldre.
Men senere fikk Lydia kreft.
Dette gikk veldig inn på henne.
Senere måtte hun opereres.
Lydia sank ned i en så dyp depresjon
at de eldste, menigheten -
- og de andre vennene hennes
lurte på om hun ville komme ut av den.
Men to eldste avtalte
et hyrdebesøk med henne.
Da de var der,
leste de Lukas 6:38 sammen.
De minnet henne på hvor gavmild
og gjestfri hun hadde vært tidligere, -
- og gleden det hadde gitt henne.
Og hun var helt enig i det.
Men hun sa: «Jeg bare orker ikke
å være sammen med andre lenger.»
Brødrene foreslo vennlig
at hun kunne be om saken -
- og så presse seg til å gi av seg selv
i en tid, og se hvordan hun følte det.
Til alles overraskelse gjorde hun det!
Det var som om skyene forsvant,
og Lydia ble seg selv igjen.
Dette er mange år siden,
og Lydia har fortsatt sine tunge dager.
Men vår kjære søster
er igjen en glad tjener for Jehova.
Hva lærer vi?
Gjestfrihet, gavmildhet og det å gi -
- er en av de beste
motgiftene mot ensomhet.
Hvis vi gir, lover Jehova
at vi vil få noe tilbake.
Det er en beretning som viser at vi
ikke kan overgå Jehovas evne til å gi.
Vi finner beretningen
i 2. Krønikebok 25.
Vi kan slå opp i 2. Krønikebok 25.
Vi starter med vers 5.
Det handler om kong Amasja.
Han er 25 år, er konge i Juda
og skal kjempe mot edomittene.
I vers 5 samler han mennene i Juda.
Han finner ut at det er
300 000 trenede krigere.
Men han føler ikke at det er nok.
Vers 6 sier at han leier 100 000 krigere
fra Israel for 100 talenter sølv.
Men i vers 7 kommer en mann
fra Gud og sier at han skal sende -
- de 100 000 soldatene tilbake,
for Jehova er ikke med Israel.
«Gå med de 300 000 du har,
så skal jeg være med deg.»
Men hvis vi går til
2. Krønikebok 25:9, -
- sier vi at kongen sier:
«Men hva med alle pengene?»
Det var ikke lommerusk.
Bakerst i Bibelen har vi tillegg B14.
Ifølge det ville de 100 talentene sølv
være verdt ca. 13 millioner kroner.
Kongen hadde altså betalt mye.
Og så sier profeten: «Send dem bort.»
Men det profeten sier videre,
er betryggende, også for oss.
Se på siste del av vers 9.
Der står det:
«Den sanne Guds mann svarte:»
«Jehova kan gi deg mye mer enn det.»
«Ikke bekymre deg!
Jehova kan gi deg mye mer enn det.»
«Du kan ikke overgå Jehovas gavmildhet.»
Vi kan oppsummere drøftelsen.
Jehova lover at hvis vi
er gjestfrie og gavmilde og gir, -
- så kommer vi til å være glade.
Han forsikrer oss om at han vil
dekke alle behovene vi har.
Og han vil motivere andre til å gi oss
mye mer enn vi har gitt selv.
Så måtte vi alle gå inn for
å gjøre det til en vane å gi, -
- vise gjestfrihet og være gavmilde.
Når vi gjør det,
dytter vi de grå skyene unna.
Og vi kommer alltid til å få
mye mer enn vi gir.

Robert Luccioni: «Glem ikke å være gjestfrie» (Hebr 13:2)