JW subtitle extractor

Foreldrene mine ble
Jehovas vitner før jeg ble født.
Så jeg studerte Bibelen,
gikk på møter og var med på feltet.
Siden jeg har vokst opp i sannheten,
visste jeg at Bibelen er bra.
Foreldrene mine
har alltid vært ivrige i sannheten.
Jeg husker at jeg ikke
hadde lyst til å skuffe dem.
Å følge prinsippene i Bibelen
er egentlig ikke så vanskelig.
Hvis vi tenker over det,
er det bra for oss å leve etter Bibelen.
Av og til lurte jeg på hvordan livet
hadde vært hvis jeg ikke var i sannheten.
Jeg syntes det var gøy
å henge med vennene fra skolen.
Generelt hadde jeg det bra på skolen.
Folk i klassen var ålreite,
og lærerne mine likte meg.
Skoletiden var en bra opplevelse.
Foreldrene mine sa
at jeg måtte være forsiktig -
- med å bli venner med dem på skolen.
Men jeg syntes at vennene på skolen
oppførte seg fint og var bra folk.
Jeg skjønte ikke hvorfor
mamma og pappa var bekymret.
På skolen min
var det mange elever som gikk i kirken.
Mange av lærerne
hadde religiøs bakgrunn.
En dag fikk alle på skolen
vite at jeg var et Jehovas vitne.
Jeg hadde regnet med at noen
hadde fordommer mot Jehovas vitner, -
- men jeg ble overrasket
over at alle hadde det.
Jeg begynte å være
mer sammen med folk i klassen.
Men jo mer tid jeg brukte med dem,
jo mer så jeg at vi levde helt ulike liv.
De snakket bare om steder de hadde
reist til, og hva de hadde shoppet.
Men jeg hadde bare
gått på feltet og vært på møtet.
Jeg følte at jeg gikk glipp av noe.
Etter det følte jeg meg alene.
Jeg visste at bibelske
prinsipper er riktige og nyttige, -
- men da jeg havnet
i den situasjonen, ble jeg usikker.
Jeg følte at jeg ikke var
så kul som de andre i klassen.
Når de snakket om målene sine, -
- var jeg for flau til
å fortelle om målene mine.
Jeg tenkte: «Hva vil være
det beste jeg kan gjøre nå?»
Jeg fortalte foreldrene mine
om det som hadde skjedd.
Vi brukte en familiestudiekveld
til å snakke om akkurat det.
Vi leste Matteus 5:11.
Men hvordan kan man
være lykkelig når man blir forfulgt?
Jeg er jo ikke lykkelig nå.
Mamma viste meg Markus 8:38.
Det gikk skikkelig inn på meg.
Jeg skjønte at jeg hadde
skammet meg over å være et vitne.
Mens dette skjedde, var det en bror
som holdt et foredrag i menigheten.
Han leste Matteus 19:29.
Der står det at alle som har forlatt
noe viktig for Jehovas skyld, -
- skal få 100 ganger mer.
Jeg ville prøve å forlate
det jeg tenkte var viktig for meg, -
- og så se hvilke
velsignelser jeg ville få.
Foreldrene mine hjalp meg
til å bli bedre kjent -
- med brødre og søstre i forskjellige
former for heltidstjeneste.
Da fikk jeg høre
mange spennende opplevelser.
Det hjalp meg til
å finne ut hva jeg ville.
En grunn til at det valget var bra,
er jeg har blitt kjent med mange venner.
Jeg skjønte at det er mange som
har samme tanker og mål som meg.
De har blitt ekte venner for meg.
Neste gang de i klassen snakket
om målene i livet, fortalte jeg om mine.
Jeg er glad for at foreldrene mine
hjalp meg til å få mot.
Jeg har fått oppleve
at Jehova holder det han lover.
Jeg føler at han har velsignet meg.
Han har gitt meg 100 ganger mer -
- enn jeg har ofret,
fordi jeg følger prinsippene i Bibelen.
Jeg føler mye mer glede nå.
Jeg er helt overbevist om at hvis
jeg følger det som står i Bibelen, -
- vil det gi de beste resultatene.

Mitt tenåringsliv: Hvordan kan Bibelen hjelpe meg?