JW subtitle extractor

Gary Breaux: Historiefortelling er et effektivt undervisningsverktøy (1. Joh 5:19)

Video Other languages Share text Share link Show times

Kommentaren fra Vakttårnet i dag er
veldig tydelig. Der står det:
Satan bruker filmer og
tv-programmer til å påvirke folk -
- til å tenke på samme måte som han.
Så bare denne ene tanken
bør få alle som elsker Jehova, -
- til å tenke seg om før
de skrur på tv-en eller ser på en film.
Vakttårnet sier videre om den metoden
Satan bruker for å spre sine tanker:
«Han vet at historiefortelling ikke
bare er underholdende,» -
- «men også lærer oss
hva vi skal tenke, føle og gjøre.»
Så når vi skal velge underholdning,
må vi huske at Satans historiefortelling -
- har hatt en skadelig virkning
på folk i tusenvis av år.
Hvis vi slår opp i Jesaja 55:7, -
- kan vi se hva denne
påvirkningen har ført til.
Det står: «Den onde skal forlate sin vei
og den ondskapsfulle sine tanker.»
Så en person som blir påvirket
av Satan, får tenkemåten sin ødelagt.
Og det vil være helt uunngåelig
at han blir en ond person, som det står.
Og versene 8 og 9 viser
at ufullkomne menneskers tanker -
- er veldig annerledes enn Jehovas tanker.
Og se hva som står fra vers 8:
«For mine tanker er ikke
deres tanker,» -
- «og deres veier er ikke mine veier,
sier Jehova.»
«Som himmelen er høyere enn jorden,» -
- «slik er mine veier høyere enn deres
veier og mine tanker høyere enn deres tanker.»
Det forrige verset handlet om
en ond og ondskapsfull person.
Men personen hadde ikke alltid vært ond.
En gang var han bare ufullkommen.
Så det må ha skjedd noe som fikk ham
til å bli et ondt menneske.
Han var blitt påvirket av Djevelen.
Det var det som hadde skjedd.
Vi er jo alle ufullkomne mennesker.
Så hvordan kan vi fortsette
å tenke som Jehova Gud, -
- slik at ikke vi blir som det står
i verset: onde og ondskapsfulle.
Jehova bruker
faktisk også historiefortelling -
- for å hjelpe oss
til å tenke på samme måte som han.
Bibelen er full av historier om personer
som gjorde både gode og dårlige ting.
Den inneholder illustrasjoner og
historier som rører ved hjertet vårt, -
- og som hjelper oss til å forstå
tidløse prinsipper og bibelske lover, -
- slik at vi kan ta gode avgjørelser.
Da blir våre veier som Jehovas veier.
La oss se på et eksempel.
Når vi leser Bibelen,
ser vi at Jehova tilgir villig.
Vi kan lese det.
Vi kan gå til 2. Mosebok 34:7.
I dette verset lærer vi om den måten
Jehova tilgir oss på.
Vi leser:
«Han viser lojal kjærlighet mot tusener» -
- «og tilgir urette handlinger og
overtredelser og synd.»
Så villig er Jehova til å tilgi.
Og hvis vi slår opp i Jesaja 1:18, -
- så legg merke til
hvilket bilde Jehova maler for oss.
Jesaja, kapittel 1, vers 18:
«Kom, la oss ordne opp
i forholdet mellom oss, sier Jehova.»
«Selv om syndene deres er røde som
skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø.»
«Selv om de er som karmosinrødt stoff,
skal de bli hvite som ull.»
Der er det igjen.
Dette er Jehovas måte å tilgi på.
For å nå hjertet vårt
og få oss til å forstå dette -
- sørget Jehova for
at det ble fortalt en historie.
Det var Jesus som fortalte den.
Vi kan lese den i Lukas, kapittel 15.
Den handler om den bortkomne sønnen.
Kapittel 15, vers 11.
Jeg skal fortelle den i korte trekk.
Hvis vi ser i vers 11, ser vi
at det var en mann som hadde to sønner.
I vers 12 ser vi at den yngste
sønnen ville ha sin del av arven.
I vers 13 reiste han til et land langt
borte og sløste bort hele arven.
I versene 15 og 16 hadde han mistet alt.
I vers 17 kom han endelig til fornuft
og reiste hjem til faren sin.
I vers 20 leser vi at faren fikk se ham
og syntes inderlig synd på ham.
Han løp imot sønnen,
omfavnet ham og kysset ham ømt.
Hva er det Jehova prøver å lære oss
ved hjelp av denne historien?
For det første: Jehova ønsker virkelig
å tilgi oss. Det er bare sånn han er.
Og akkurat som faren i historien -
- kan vi også se at syndere
kaster bort de mulighetene de har.
Vi mister aldri håpet om
at en synder skal forandre seg.
Og vi ønsker dem hjertelig velkommen
når de vender tilbake til Jehova Gud.
Så vi lærer også at de som forandrer seg,
får tilhøre Jehovas familie igjen.
Og for det tredje lærer vi
at syndere kanskje må nå bunnen -
- før de kommer til fornuft igjen.
Ja, vi lærer noe veldig verdifullt.
Vi får hjelp til å forstå Jehovas tanker -
- og til å tenke på samme måte som han.
Men det er også noe annet
interessant med denne historien.
Ny verden-oversettelsen bruker litt
over 500 ord for å fortelle den.
Men det blir bare brukt ca. ti ord
for å beskrive det gale sønnen gjorde.
Hvis du ser i vers 13, så står det
at han levde et vilt liv.
Og i vers 30 står det at han sløste bort
pengene sine sammen med prostituerte.
Så her har vi en historie
som inneholder gale handlinger.
Men historien fokuserer ikke på dem.
Den glorifiserer dem ikke
eller får dem til å virke spennende.
Den hjelper oss til å bli bedre kjent
med Jehova og se hvor tilgivende han er.
Og det er akkurat derfor
historien ble skrevet.
Men vi kan bare tenke oss
hvordan Satan ville ha vridd på -
- historien om den bortkomne sønnen.
Ville han kanskje ha framstilt faren
som streng og intolerant?
Ville han ha fått det til å virke som
om sønnen hadde det vanskelig hjemme, -
- og at han ikke hadde noen frihet?
Ville han ha brukt respektløst
eller stygt språk i historien?
Hvor mye tid hadde han brukt på å
beskrive de umoralske sidene av historien?
Og tror du sønnen ville ha vist anger
da han kom hjem igjen?
Eller ville faren
ha blitt framstilt som ettergivende?
Som om han hadde
godtatt sønnens oppførsel?
Kunne sønnen ha kommet hjem
med en av kvinnene han var sammen med?
I forbindelse med Satans historier
ser vi mellom linjene -
- at de alltid inneholder noe
skittent og usant.
Innholdet i historiene er alltid
det samme igjen og igjen.
De handler om opprør, vold og umoral.
Det er den samme historien
som gjentar seg gang på gang, -
- bare med forskjellige karakterer.
Men med Jehovas historier
oppdager vi noe nytt hver gang.
Når vi leser mellom linjene i de
historiene, så blomstrer de, ikke sant?
Uansett hvor mange ganger
vi leser historiene, -
- lærer vi noe nytt som hjelper oss
til å tenke på samme måte som han.
Så når vi skal velge underholdning,
må vi tenke oss godt om.
Hvem underviser meg?
Er underholdningen oppbyggende?
Og vil den påvirke meg
på en positiv måte?
Eller er det en mulighet for at den kan
svekke troen min på Jehova Gud?
Hvis du er i tvil, vil det ikke da være
best å unngå underholdningen?
Så mens vi lever i denne verden, må vi
være nøye med valg av underholdning.
La oss bli lært av Jehova,
så vi kan tenke, føle og resonnere -
- over ting på samme måte som han
og se fram til den tiden -
- da de eneste alternativene vi har,
vil være trygg og sunn underholdning.