JW subtitle extractor

Izak Marais: Snakk alltid på en vennlig måte (Kol 4:6)

Video Other languages Share text Share link Show times

Verset for i dag, Kolosserne 4:6,
forteller hvordan vi alltid bør snakke:
«Pass på at dere alltid snakker
på en vennlig måte,» -
- «og la ordene deres
være krydret med salt.»
Vi skal drøfte tre spørsmål.
For det første:
Hva betyr det å snakke
på en vennlig måte?
For det andre: Hvorfor er det så viktig
å snakke på en vennlig måte?
Og for det tredje: Hvordan kan vi
lære oss å snakke vennlig?
Så for det første: Hva betyr det
å snakke vennlig?
Ordet «vennlig» betyr noe spesielt.
Paulus brukte det greske ordet for
«vennlig» over 100 ganger i brevene sine.
Så hva er så spesielt med dette ordet?
Dette ordet blir også oversatt med
«ufortjent godhet», -
- og det blir noen ganger
brukt om det å gi en vennlig gave.
I verset kunne det ha stått: «Pass på at
ordene deres alltid er en vennlig gave.»
Vi kan sammenligne denne tanken med
det Paulus skriver i Efeserne 4.
I Efeserne 4:29
står det i andre del av verset:
«Si bare det som er oppbyggende,
alt etter hva det er behov for,» -
- «så det kan bli til nytte
for dem som hører på.»
Legg også merke til hva han sier
i første del av verset:
«La ikke noe råttent ord
komme ut av munnen.»
Dette gir oss et sterkt bilde.
Du har kanskje opplevd at mat du har
hatt i kjøleskapet, har begynt å råtne.
På utsiden ser den helt fin ut.
Men når du åpner lokket,
kjenner du at det stinker.
Du snur deg, legger lokket på igjen og
kvitter deg med maten så fort som mulig.
Se for deg at du har en samtale
med en god venn.
Du forventer at han skal si
noe hyggelig og oppbyggende til deg.
Men så sier han noe kritisk,
stygt og negativt -
- om en annen person
eller om noe i organisasjonen.
Så skuffet du blir.
Det stinker av det han sier.
Men du kan ikke reagere på samme
måte som du gjør med råtten mat, -
- i tilfelle det er deg han vil
snakke om neste gang.
Så du legger stille et lokk på samtalen,
og du glemmer den.
Jeg er sikker på at vi alle -
- har opplevd å være på både den ene
og den andre siden av en slik samtale.
La oss se på det andre spørsmålet:
Hvorfor er det så viktig
at vi snakker vennlig?
Tenk på det som står
i Jakob, kapittel 3.
Det står her i vers 6.
Jakob 3:6:
«Tungen er en ild.»
«Tungen er som
en hel verden av urettferdighet» -
- «midt iblant våre kroppsdeler,» -
- «for den gjør hele kroppen uren
og setter et helt liv i brann,»
- «og selv blir den satt i brann
av Gehenna.»
Så hvem risikerer
å bli dømt til Gehenna?
De som misbruker tungen.
Jesus sa det samme.
Tenk over det han sa
i Matteus, kapittel 12.
Her skal vi lese Jesu ord i vers 36.
Det står:
«Jeg sier dere: Hvert unyttig ord
som menneskene sier,» -
- «skal de stå til regnskap for
på dommens dag.»
Vi spør kanskje: Dømmer ikke Jehova
oss basert på den vi er innerst inne?
Nettopp.
Se hva som står i vers 34,
den siste delen av vers 34:
«For det hjertet er fylt av,
taler munnen.»
Det kan virke som om det vi sier,
er lite gjennomtenkt, -
- men det kan være et uttrykk
for det vi har i hjertet.
Og Jehova dømmer oss basert på
hvordan vi er innerst inne, -
- og på den virkningen det vi sier,
har på andre.
Jehova er vårt beste eksempel når det
gjelder å snakke på en vennlig måte.
Se for eksempel i Sakarja, kapittel 1.
Og her i Sakarja, kapittel 1, -
- snakker en av Jehovas
engler til Jehova i vers 12.
Og denne engelen var veldig bekymret.
Det virket som om motstandere
klarte å hindre trofaste jøder -
- i å tilbe Jehova på den rette måten.
Han sier her i vers 12:
«Hærstyrkenes Jehova, hvor lenge
skal du la være å vise barmhjertighet» -
- «mot Jerusalem og byene i Juda,» -
- «som du har vært harm på
i disse 70 årene?»
Se nå i vers 13:
«Jehova svarte engelen som talte med
meg, med vennlige og trøstende ord.»
Beretningen forteller ikke
hva Jehova sa.
Men vi vet at Jehova er vennlig og god.
Så nå kommer vi til
det tredje spørsmålet:
Hvordan kan vi lære oss å være vennlige,
eller snakke på en vennlig måte?
Vi skal se på to prinsipper, men det er
mye man kunne ha sagt om dette emnet.
Det første prinsippet vi skal snakke om,
finner vi i Efeserne 5:1.
Efeserne 5:1.
Der står det:
«Etterlign derfor Gud,
som hans elskede barn.»
Vi vet at barn
etterligner foreldrene sine.
De liker å gjøre det.
Og barn synes også det er gøy
å gjøre ting for foreldrene sine.
Tenk deg en liten jente
som gir moren sin en gave.
Det er kanskje ikke tidenes beste,
flotteste gave.
Men for moren er den fantastisk.
Hvorfor det?
Fordi hun etterligner moren.
Hun har kanskje sett henne være
gavmild, så hun etterligner henne.
Og det gjør moren veldig glad.
Det samme gjelder Jehova.
Når vi etterligner ham,
blir han også veldig glad.
Det handler egentlig om takknemlighet,
ikke sant?
Vi blir mer takknemlige
når vi husker å verdsette ting -
- og si takk.
Så takk Jehova for alt han gjør for oss,
hver dag.
Vi vet sannsynligvis ikke en gang om
halvparten av det han gjør for oss.
Men hvis vi hver dag -
- husker på å takke Jehova
for alt det han gjør for oss, -
- vil det hjelpe oss til å føle
dyp takknemlighet mot Jehova.
Og vi vil beundre ham.
Jo mer vi beundrer Jehova, -
- jo mer lyst vil vi få
til å etterligne ham.
Og man trenger ikke føle seg uverdig og
tenke at man ikke kan etterligne Jehova.
Nei, det eneste man trenger,
er å ha et takknemlig hjerte.
Det andre prinsippet vi skal se på,
finner vi i dagens vers.
Det står at ordene våre
må være «krydret med salt».
I bibelsk tid
hadde man jo ikke kjøleskap.
Så for å gi maten bedre holdbarhet
og sørge for at den ble bevart, -
- saltet man den.
Det gjorde at maten ikke ble ødelagt.
Det vi sier, våre vennlige ord, -
- bør sørge for at andres verdighet
blir bevart.
De bør bevare kjærligheten
og vennskapene våre -
- som skal vare evig.
De vennlige ordene vi sier, -
- vil komme fra et takknemlig hjerte,
så se etter det gode i andre.
Og si oppmuntrende ting
som får fram det beste i dem.
Og vi sier jo gjerne fine ting
til dem vi er glad i, ikke sant?
Så til slutt, uansett hva vi går
igjennom, eller hvordan vi føler det, -
- må vi alltid være vennlige.
Det er aldri feil å være vennlig
og imøtekommende.
Ikke gi opp.
La det som står i Salme 19:14,
være målet ditt:
«Måtte det min munn sier,
og det mitt hjerte tenker på,» -
- «være til glede for deg, Jehova,
min Klippe og min Gjenløser.»