JW subtitle extractor

Jeg er fra Colombia,
og jeg har fem søstre.
Foreldrene mine lærte meg sannheten.
Vi hadde et travelt liv -
- og var hele tiden
opptatt med åndelige ting.
For pappa var sannheten livet.
Han var ikke bare i sannheten,
han levde for sannheten, -
- og han ville at sannheten
skulle bli like viktig for oss.
Vi dro aldri på skolen uten å ha lest
dagsteksten. Det var viktig for ham.
Det var bedre å komme for sent på skolen
enn å ikke ha lest dagsteksten.
Vi var en stor familie, men vi var
alltid på møtene. Vi fylte to rader.
Han var opptatt av at vennene
i menigheten skulle ha det bra.
Han hadde alltid tid til folk.
Både han og mamma var gjestfrie.
Det var alltid åpent hus.
Jeg husker at han pleide å invitere
bibelstudier og venner hjem til oss.
Så lukket han døren til kjøkkenet, -
- satte på musikk
og lagde noe skikkelig godt.
Han ville vi skulle ha det gøy.
Han var flink til å lage god stemning.
Han ville at det skulle være koselig
når familien var samlet.
Han passet på at alle hadde
det de trengte for å ha det bra.
Pappa pleide
å ta oss med på tur i helgene, -
- etter at vi hadde
vært på møtet eller på feltet.
Vi var så heldige som fikk
ha en pappa som ham.
Men en dag forandret alt seg.
Jeg husker at vi var hjemme den dagen.
Pappa skulle kjøre bilen inn i garasjen,
men så kom det noen menn -
- og de truet ham og mamma,
og de hadde maskingevær.
De ville få pappa ut av bilen
og kidnappe ham.
Vi hørte en lyd.
Vi ble veldig redde
og løp ut for å se.
Jeg husker at jeg løp ut
og så pappa ligge der på bakken.
Det var noen som hadde skutt ham.
Han bare lå der.
Jeg tok ham opp i fanget mitt
og holdt rundt ham.
Han ble kjørt til sykehuset,
og noen få timer senere døde han.
Det siste pappa sa, var:
«Jehova, pass på jentene mine.»
«Ta vare på dem og kona mi.»
Mamma var utrolig sterk,
og hun hjalp oss til å være sterke.
Hun holdt på de åndelige rutinene.
Den samme uken som pappa døde,
var vi på møtet, -
- og lillesøsteren vår Raquel
hadde et elevoppdrag.
Det var dagen etter at pappa døde,
men hun gjennomførte.
Uken etter hadde vi stevne,
og vi gikk ikke glipp av det heller.
Vi hadde lyst til å gjøre
det pappa ville ha gjort.
Vi gjorde det vi hadde lært av pappa.
Livet ble vanskelig og komplisert, -
- men hver gang vi skulle ta et valg, -
- tenkte vi på
hva Jehova ville at vi skulle gjøre.
Og vi tenkte på pappa og på at han
alltid hadde vært lojal mot Jehova.
Jeg prøvde å ha det samme
fokuset som ham.
Jeg ville at familien vår
skulle holde sammen, -
- og at alle skulle tjene Jehova.
I begynnelsen ba jeg til Jehova om
å få den «fred som overgår all forstand».
Og nå, når det dukker opp noe
vanskelig, ber jeg Jehova om hjelp -
- til å fortsette å føle den
freden han har gitt meg, -
- og at prøvelsen
ikke må ta bort den.
Og Jehova hjelper meg.
Jeg er veldig glad i og har stor respekt
for søstrene mine.
De har vært som
ekstra-mammaer for meg.
Tre av søstrene mine
bor fortsatt i Colombia, -
- så vi prøver å holde kontakten
på telefon og på Zoom.
Da kan de se hvordan det går med mamma.
Noen slektninger
som ikke er Jehovas vitner, -
- ville at noen av søstrene
mine skulle bo hos dem, -
- så de kunne hjelpe
mamma med å ta vare på oss.
Men vi ville ikke at
familien skulle splittes opp.
Pappa ville ikke ha ønsket det.
Han ville at vi alle skulle komme inn i
den nye verden og tjene Jehova sammen.
Alt det han levde for,
alt det han gjorde for oss og Jehova, -
- det skulle ikke være bortkastet
bare fordi han ikke er med oss lenger.
Pappa lærte meg mange enkle ting
om skaperverket og om Jehova.
Og det gjorde at jeg ble glad i Jehova.
Den gangen visste jeg ikke hvor mye det
etter hvert kom til å hjelpe meg videre.
Og nå tenker jeg: Wow!
Pappa er ikke her, men han passet
på at jeg fikk en annen pappa – Jehova!
Og det er det som har
hjulpet meg til å ha et godt liv!
Det siste pappa ba om, var at Jehova
måtte passe på oss og mamma.
Så det jeg gleder meg aller mest til
i paradiset, er å si til pappa:
«Se, her er jentene dine!»
«Vi er her alle sammen!»
«Vi klarte det.
Du gjorde en god jobb!»

Otalora-søstrene: Bygg opp tro som holder ut tragedier