JW subtitle extractor

Temaskriftstedet vårt
er 2. Korinter 1:3, 4:
Helt fra vi ble født,
har vi hatt behov for trøst.
Du husker ikke
første gang du gråt -
- fordi du var sulten,
misfornøyd eller ville bli holdt.
Men du husker sikkert
forrige gang du trengte trøst.
Og det er uten tvil mange av oss
som trenger trøst akkurat nå.
Det er ikke så rart.
Salme 90:10 beskriver hvordan
livet som et ufullkomment menneske er:
Mange situasjoner kan føre til
sorg, bekymring eller skuffelse.
Noen av dem kan vi kalle vanlige,
fordi alle mennesker møter dem:
Sykdom, alderdom og sorg
fordi vi har mistet noen vi er glad i.
Andre vonde situasjoner
er det bare noen som opplever:
Ulykker, økonomiske problemer,
et oppløst ekteskap, naturkatastrofer, -
- overgrep, annen kriminalitet
eller uroligheter og krig.
I tillegg kan trosprøver
føre til at vi trenger trøst.
Kanskje vi blir motarbeidet av familien
eller blir forfulgt eller fengslet.
Eller kanskje vi blir gjort narr av
på skolen eller på jobben.
Eller kanskje noen i familien
eller en nær venn forlater Jehova.
De som kommer tilbake til
menigheten etter å ha vært fjernet, -
- trenger også trøst.
Enten vanskelighetene
skyldes ufullkommenheten, -
- spesielle omstendigheter
eller vår lojalitet mot Jehova, -
- har vi alle behov for trøst.
Det gjelder uansett hvor vi bor.
Første Peter 5:9 sier at
våre «brødre rundt om i hele verden» -
- «gjennomgår de samme slags lidelser».
Men vi kan finne trøst
hos Ham vi leser om i versene 6 og 7:
Jehova har alltid vært
den sikreste kilden til ekte trøst.
Moses var overbevist om
at Jehova ville støtte og trøste ham -
- uansett hva slags situasjon
han kom ut for.
Med overbevisning skrev han
det vi kan lese i 5. Mos 33:27:
Når vi er langt nede
og kjemper for å komme oss opp, -
- vil Jehova legge sine armer under oss
og forsiktig løfte oss opp på bena igjen.
I Salmene finner vi mange vers
om Jehovas omsorg og trøst.
Et eksempel er Salme 94:19,
der skribenten takknemlig sa:
Det er som Romerne 15:4 sier:
Uansett hvilke vanskeligheter vi møter,
kan vi finne trøstende skriftsteder.
Boken «Bibelguide for kristne»
inneholder emnet «trøst».
Det tas opp mange grunner
til at vi kan bli motløse.
Boken hjelper oss ikke bare til å finne
bibelvers om at Jehova bryr seg om oss.
Den forteller også om bibelske personer
som opplevde vanskeligheter som oss, -
- og forteller hvordan Jehova hjalp dem.
Noe av det beste vi kan gjøre for å få
trøst fra Jehova, er å be ham om det.
I Salme 145 ser vi at David lovpriste
Jehova for at han besvarer bønner.
Vi skal lese versene 18 og 19.
David skrev:
Akkurat som en snill forelder reagerer
raskt når barnet roper om hjelp, -
- lytter Jehova medfølende til oss
når vi roper til ham om hjelp.
I 1. Samuelsbok, kap. 1 og 2, leser vi
om en kvinne i Israel som het Hanna.
Hun var så fortvilet over at hun ikke
kunne få barn, at hun ikke ville spise.
Da hun kom til tabernakelet, -
- begynte hun «å be til Jehova
og å gråte voldsomt».
Jehova hørte bønnen og oppfylte
ønsket til denne ydmyke kvinnen.
Etter det begynte hun «å spise igjen,
og hun så ikke lenger trist ut».
Vi kan være sikre på
at Jehova også vil trøste oss -
- når vi forteller ham
om følelsene våre i inderlig bønn.
Vi har sett
at Bibelen sier mye om trøst.
Og 2. Kor 1:3, 4 er et av
de stedene det ordet blir brukt.
Det er temaskriftstedet
for denne drøftelsen.
Vi skal lese det en gang til.
Tenk over hvordan vi kan bruke
disse versene til å trøste andre, -
- selv om vi selv også kan oppleve
vanskeligheter i disse kritiske tidene.
I 2. Kor 1:3, 4 står det:
Uttrykket «inderlig barmhjertighet»
kommer fra et ord som betyr å føle smerte -
- fordi man ser at andre har det vondt.
Det beskriver
Jehovas omsorg for sine tjenere -
- når vi møter vanskeligheter.
Så sier Paulus at
Jehova er «den Gud som gir all trøst».
Så all trøst kommer egentlig fra Jehova.
I vers 4 ser vi en av de måtene
Jehova trøster oss på.
Han trøster oss gjennom
våre brødre og søstre.
Vi skal lese det en gang til.
Det står at Jehova trøster oss -
- «i alle våre prøvelser,
slik at vi kan trøste andre» -
- «uansett hvilke prøvelser de møter,
med den trøsten som vi selv får fra Gud».
Så du sammenhengen mellom det at
vi får trøst, og at vi kan trøste andre?
Jehova trøster oss,
og siden vi er skapt i hans bilde, -
- blir vi motivert av den hellige ånd
til å trøste andre igjen.
Så de kristne er ikke
delt inn i to grupper:
De som gir trøst,
og de som får trøst.
Nei, vi har alle
fått i oppgave å gi andre trøst, -
- også når vi selv har behov for trøst.
Hvordan kan vi klare det?
Tenk på apostelen Paulus.
Under sitt første fangenskap i Roma
skrev han at han var takknemlig -
- for at det var mange brødre
som hadde gitt ham «stor trøst».
I Kolosserne, kap. 4,
nevnte han navnet på noen av dem:
Aristarkus, -
- Tykikus -
- og Markus.
Vi skal høre mer
om disse mennene senere i programmet.
Paulus var takknemlig for at
de besøkte ham og trøstet ham -
- både gjennom
det de sa, og det de gjorde.
Men Paulus var ikke
bare opptatt av å få noe.
Mens han satt i husarrest,
bygde han opp dem som besøkte ham, -
- og skrev oppmuntrende brev
til forskjellige menigheter.
En søster i Sør-Afrika
som heter Clodean, -
- fulgte Paulus’ eksempel
etter å ha hatt en stor operasjon.
På grunn av covid-19-pandemien
kunne hun ikke ta imot besøk.
Men hun bestemte seg for
å ikke synes synd på seg selv.
Hun ba Jehova gi henne styrke
til å oppmuntre andre.
Hun kontaktet en kvinne
hun hadde studert med tidligere.
Kvinnen begynte å studere igjen
og var på møter via videokonferanse.
Etter hvert begynte Clodean
å studere med kvinnens søster, -
- som ga henne navnet
på fire andre kvinner som ville studere.
Fordi Clodean var bestemt på
å trøste andre, selv om hun var syk, -
- fikk hun startet studier
med til sammen 16 kvinner.
Kanskje noen som trenger trøst,
ikke har så lyst til å ta imot hjelp.
Tenk på hvordan israelittene reagerte -
- da de fikk vite at Jehova
skulle utfri dem fra Egypt.
Først ville de ikke høre på Moses,
«for de var motløse».
Men senere trodde de på det.
Et annet eksempel er Noomi, -
- som hadde flyttet til
et annet land pga. matmangel i Israel.
Hun var enke og sørget også
fordi hun hadde mistet de to sønnene sine.
Da hun kom tilbake til Israel, -
- ble hun møtt av kvinnene i Betlehem,
som sa: «Er dette Noomi?»
Hvordan reagerte Noomi
på denne vennlige velkomsten?
Sorgfull svarte hun:
«Ikke kall meg Noomi. Kall meg Mara,» -
- «for Den Allmektige
har gjort livet svært bittert for meg.»
Men Noomi isolerte seg ikke.
Hun tok imot hjelp.
Og snart ble bitterheten
erstattet av glede.
Hvis du har det vanskelig,
så stå imot trangen du kanskje føler -
- til å trekke deg unna andre
og holde deg for deg selv.
Det er ikke så lett.
Men erfaringen har vist at det er
bra for oss å være sammen med andre.
Hvorfor det?
Da åpner vi døren
for at Jehova kan trøste oss -
- gjennom det våre medfølende
brødre og søstre sier og gjør.
Den trøsten Jehova gir oss
når vi har det vanskelig, -
- kan hjelpe oss til å være
oppmerksomme på andres behov.
Det er det første skrittet vi må ta
for å kunne gi trøst.
Ja, vi må være observante
for å se hvem som trenger trøst.
I mange tilfeller er det lett å se det.
Kanskje noen har vært i en ulykke -
- eller har mistet jobben eller mistet
en venn eller en i familien i døden.
Andre ganger
er det ikke så lett å se et behov.
Men kanskje noen oppfører seg
annerledes enn vanlig -
- eller ansiktsuttrykket deres
viser at noe plager dem.
Vi vil ikke snoke, -
- men vi kan på en vennlig måte
prøve å få dem til å åpne seg.
Det kan ta tid før de føler seg
trygge nok til å fortelle hva de føler,-
- så vi må være tålmodige.
Det andre skrittet vi må ta, er å be.
Be om å få god vurderingsevne.
Det er kanskje lite eller ingenting vi kan
gjøre for å fjerne årsaken til problemet.
For eksempel: En eldre misjonær
som mistet kona si, sa:
«Jeg har ikke lyst til å komme over det.
Jeg vil bare lære å takle det.»
Det som er viktig,
er å følge oppfordringen i Ord 3:27:
«Unnlat ikke å gjøre godt
mot dem som trenger det,» -
- «når du har mulighet til å hjelpe.»
Vi kan føle oss usikre.
Vi vet ikke hva vi skal si eller gjøre.
I så fall kan du tenke over
betydningen av det greske ordet -
- som ofte gjengis
med «trøst» i Bibelen.
Det betyr bokstavelig
«å kalle til ens side».
Det leder oss til det tredje skrittet:
Vis at du ønsker å hjelpe.
Du trenger ikke å føle at du må si mye.
Broren eller søsteren
trenger å vite at noen bryr seg.
Bare det at vi er der,
kan være trøstende.
Kanskje han eller hun
bare trenger en å snakke med.
I så fall, så vær en god lytter.
Hvis dere leser i Bibelen sammen, -
- så framhev hvordan versene viser
at Jehova føler med ham eller henne.
Det viktigste
er ikke hva du sier eller gjør, -
- men at du viser at du forstår
at personen har det vanskelig, -
- og at du viser ekte medfølelse.
Et eksempel:
En søster som tjener på hovedkontoret,
mistet begge foreldrene under pandemien.
Etter en lang dag
på hospicet der moren lå, -
- kom hun hjem og så at hun hadde fått
en stor fruktkurv av medarbeiderne sine.
Hun sa:
«Det var ikke selve frukten,
som jeg hadde spist mange ganger før,» -
- «og heller ikke at kurven
var så flott dekorert.»
«Men det var omtanken
og kjærligheten bak denne gaven» -
- «som fikk hjertet mitt til å boble over
i en av de vanskeligste periodene i livet.»
Da Japan ble rammet av et kraftig
jordskjelv og en tsunami i mars 2011, -
- reagerte brødrene i Japan
og andre land med en gang.
Ca. to år senere besøkte min kone og jeg
flere menigheter i det berørte området.
Vennene i Nepal hadde sendt
oppmuntrende brev til en menighet.
Brødrene i en annen menighet viste oss
lignende hilsener på filippinske språk.
De sa: «Vi kan ikke lese hilsenene,
men vi vet hva som står der.»
Selv om hilsenene var korte, var de
veldig oppmuntrende for vennene i Japan.
Mens vi var der, herjet
supertyfonen Haiyan på Filippinene.
Med tyfonen i tankene
sa vennene i Japan:
«Nå er det vår tur til å oppmuntre
brødrene og søstrene på Filippinene.»
Etter hvert som denne verden
kommer lenger inn i de siste dager, -
- vil vårt behov for trøst
bare bli større.
Så takknemlige vi er for at Jehova er
«den Far som viser inderlig barmhjertighet», -
- og «den Gud som gir all trøst»!
Han har gitt oss
mulighet til å be til ham.
Han har gitt oss
mange trøstende vers i Bibelen -
- og gitt oss brødre og søstre
verden over som føler med oss.
Vi vil benytte oss
av disse kjærlige gavene, -
- samtidig som vi er oppmerksomme på
at andre kan trenge trøst.
Vi vil tenke over
hvordan vi kan hjelpe dem, -
- og ta skritt for å trøste dem, så vi
alle kan holde ut i disse kritiske tidene.

James Mantz: Vi må trøste hverandre i disse 'kritiske tidene'