JW subtitle extractor

Velkommen til JW Broadcasting!
Den 13. september 2025 -
- hadde den
158. klassen på Gilead -
- fullført fem måneder
med dype studier.
På avslutningsdagen kan det
være mange følelser i sving.
Lettelse over å ha klart
å gjennomføre skolen.
Glede over å dele dagen
med familie og venner.
Og kanskje en anelse nervøsitet,
med tanke på det nye oppdraget.
Vi skal få høre de oppmuntrende talene
som erfarne brødre holdt til klassen.
Vi vet at du vil like de åndelige
perlene fra denne avslutningen.
Det er en stor glede for meg
å ønske dere alle hjertelig velkommen -
- til denne
avslutningshøytideligheten -
- for den 158. klassen
ved Vakttårnets bibelskole Gilead.
Jeg har lyst til å si noen ord til
dere kjære 52 elever i denne klassen.
Jeg har valgt temaet
«Fortsett å være jordens salt».
Slå opp Matteus 5:13.
Vi skal se på det Jesus sa.
Vi skal se på den
første delen av verset.
Han sa: «Dere er jordens salt.»
Jesus sa dette da han holdt
den fantastiske Bergprekenen.
Det var en stor folkemengde
som var til stede og hørte denne talen.
Men hvem var det Jesus
spesielt rettet disse ordene til?
Det var til disiplene sine.
Og han tenkte først og fremst
på de tolv apostlene.
De var jo nettopp blitt utvalgt, -
- og det er sannsynlig
at de satt i nærheten av ham.
Det var ekstra viktig
at de fikk god opplæring.
De skulle jo være gode eksempler
og etter hvert ta ledelsen.
Så Jesu ord om å være «jordens salt»
gjaldt disiplene, og spesielt apostlene.
Og det gjelder også dere elever,
som vi skal komme inn på i denne talen.
Det er interessant å se at Jesus her
ikke brukte en sammenligning.
Han sa ikke:
«Dere er som salt.»
Nei, han brukte en metafor:
«Dere er salt.»
Ja, Jesus sa at de skulle være salt,
ikke bare ligne på det.
Hva var det Jesus tenkte
da han brukte denne metaforen?
Han mente at disiplene skulle ha
en virkning på andre mennesker -
- som ligner på den virkningen
som salt har på ting.
Så hva mente Jesus?
Vi skal se på tre ting
som det kan være at han tenkte på -
- da han brukte denne metaforen.
Da vil dere elever se at dere
er som salt på disse tre måtene.
Den første måten finner vi
i Kolosserne 4:6.
Her nevnes en egenskap som salt har,
og som Jesus sikkert tenkte på.
«Pass på at dere alltid
snakker på en vennlig måte,» -
- «og la ordene deres
være krydret med salt.»
«Da vil dere vite hvordan dere
bør svare hver enkelt.»
Hvilken egenskap hos salt nevnes?
Det brukes som krydder,
en smaksforsterker.
Det kan framheve smaken i mat,
sånn at den smaker bedre.
Denne effekten kan dere elever ha.
Etter alt det fine dere har lært på Gilead,
vil den måten dere snakker -
- og oppfører dere på,
ha en positiv virkning på andre.
De vennlige ordene deres
vil være velsmakende -
- i Betel-familien dere blir sendt til,
og i menigheten dere skal tilhøre.
Dere vil ikke krydre
ordene deres med pepper.
Verset sa ikke svart pepper
eller kajennepepper.
Og heller ikke jalapeno
eller habanero, men salt.
Ikke sterkt, men smakfullt.
Dere vil snakke på en tiltalende måte.
Det er sånn dere vil snakke
når dere holder taler, -
- svarer på møtene og i samtalene deres.
Dere blir som krydder i de Betel-familiene
og menighetene dere blir sendt til.
Hva er så den
neste egenskapen salt har?
I Esekiel 16:4 fortelles det om
en praksis som var vanlig i bibelsk tid.
Man pleide å gni kroppen
til et nyfødt barn inn med salt.
Visste du at nyfødte
ble gnidd inn med salt?
Hvorfor ble de det?
En grunn var at salt har
bakteriedrepende egenskaper.
Det er mange med sår hals
som gurgler saltvann -
- for å drepe bakterier
og redusere betennelsen.
Og det er mange som vasker
grønnsaker i saltvann for å desinfisere.
Salt kan drepe eller hemme veksten av
bakterier og andre mikroorganismer.
Dere elever har
sannsynligvis aldri sett på dere selv -
- som antibac eller bakteriedrepere.
Men på en måte
er dere det åndelig sett.
Tenk deg f.eks. at en
i Betel-familien eller i menigheten -
- begynner å si noe
som er skadelig sladder.
Sladder er jo en bakterie.
Så du dreper den bakterien.
Du skifter tema
og forsvarer den det snakkes om.
Du vil ikke la bakterien spre seg.
Det kan for eksempel være
at noen sier dette om en eldste:
«Han går alltid over tiden
når han har poster!»
Da sier du kanskje:
«Det har jeg ikke tenkt på,
men er han ikke en veldig fin bror?»
«Tenk på innsatsen hans i menigheten.»
«Han legger hele sin sjel
i å hjelpe vennene.»
«Er ikke du også veldig glad i ham?»
Da har du drept bakterien.
Du har vært åndelig antibac.
Du gjør det samme på feltet.
Du dreper bakterier som treenighetslæren, -
- helveteslæren
og læren om en udødelig sjel.
Du tar livet av
sånne falske læresetninger.
Vi skal se på en tredje egenskap
hos salt som Jesus kan ha tenkt på.
Vi skal til 3. Mosebok 2:13.
I vers 13 står det:
«Alle kornofrene dine skal saltes.»
«Saltet må ikke mangle i kornofferet,
for det minner deg om pakten med din Gud.»
«Sammen med alle offergavene dine
skal du ofre salt.»
Vi ser altså at i det gamle Israel
krevde Moseloven -
- at alle ofre som skulle ofres
på Jehovas alter, skulle saltes.
For å følge det påbudet var det,
ifølge jødiske historikere, -
- en haug med salt
ved bunnen av rampen opp til alteret.
Og det var et lagerrom på
tempelområdet som kaltes saltkammeret.
Der ble det oppbevart store mengder salt
for å følge Jehovas krav.
Men da lurer du kanskje på:
«Hvorfor kom Jehova med dette kravet?»
Hør på hva som sto i Vakttårnet:
«Dette ble ikke gjort for
å forbedre smaken på offergavene,» -
- «men sannsynligvis fordi salt
symboliserte frihet fra forderv eller forråtnelse.»
Stemmer ikke det?
Jo, salt er for det tredje konserverende.
Salt hindrer
at ting råtner og blir fordervet.
Du kan f.eks. lagre kjøtt
i lange tider -
- uten kjøleskap
hvis du konserverer det med salt.
Kjøttet blir ikke bedervet,
for salt er et konserveringsmiddel.
Du kommer til å være et åndelig
konserveringsmiddel der du blir sendt.
Det er vi helt sikre på.
Tenk deg at du begynner
å studere med en som røyker.
Altså lungene
og hjertet hans blir jo skadet.
Og en som bruker narkotika,
som har fått skader i hjernen.
Eller med en alkoholiker,
tenk på leveren hans.
Eller med en som har sex med mange,
og som kan få mange ekle sykdommer.
Når du begynner å studere med ham,
så vil han, med Jehovas hjelp, -
- slutte med de dårlige vanene.
Da har du vært
som et konserveringsmiddel.
Noen ganger er ikke resultatet bare
at personen slutter å skade seg selv, -
- men at det skjer en reversering
av de skadene han har påført seg selv.
Når du lærer ham sannheten,
får han et vennskap med Jehova.
Da hjelper du ham faktisk
til å bevare livet i all evighet.
Så dere er virkelig
som salt i distriktet.
Og også i Betel-familien.
Det kan skje at noen der slår inn
på en feil kurs og er i åndelig fare.
Siden dere er åndelig modne,
vil dere prøve å korrigere personen -
- på en mild måte og på den måten
bevare et liv som ellers kunne gå tapt.
Det var noen eksempler på hvordan dere
kan være som et konserveringsmiddel.
Som vi har sett,
har salt mange fine egenskaper.
Det virker som en smaksforsterker, -
- det er bakteriedrepende,
og det er konserverende.
Illustrasjonen Jesus brukte, var bra.
Og når du tenker på det,
så var det et fint kompliment.
Og vi mener det på samme måte
når vi sier til dere Gilead-elever -
- at dere er jordens salt.
Men sammen med komplimentet
kom Jesus også med en advarsel.
Vi kan slå opp i Matteus igjen.
Bli med til kapittel 5.
Vi kan slå opp
i Matteus 5:13 og lese hele verset.
Jesus sa: «Dere er jordens salt.»
«Men hvis saltet mister sin kraft,
hvordan kan det da gjøres salt igjen?»
«Det kan ikke brukes til noe annet
enn å bli kastet ut der folk tråkker på det.»
Og det er helt sant
at salt kan miste sin kraft.
Det kan bli blandet med ting
som tynner det ut eller skitner det til, -
- sånn at det mister egenskapene sine.
Det samme kan skje med oss.
Så vi må gjøre det vi kan
for at det åndelige saltet i oss -
- ikke skal miste sin kraft.
Hvordan kan dere gjøre det?
Jo, ved å bruke alt det fantastiske
dere har lært de siste 5 månedene.
Da vil dere fortsette
å være jordens salt!
Nå gleder vi oss til å se
et innslag vi har hatt de siste årene, -
- og som vi har blitt så glad i.
Det er «Fortalt fra innsiden».
Så følg godt med når bror Joel Kelly,
en av våre kjære Gilead-lærere, -
- snakker med noen av elevene.
Her er «Fortalt fra innsiden»!
Velkommen til en ny episode
av Fortalt fra innsiden!
I Jesaja 64:8 beskriver Jehova seg selv
som «vår Pottemaker».
Vi beskrives som «leiren».
Vi er ikke perfekte.
Men Jehova kan likevel forme oss.
Hvis vi er villige til
å bli formet av ham, -
- kan Jehova få oss til å bli
hva som helst det er behov for.
La oss se hvordan han har formet
fem av elevene i den 158. klassen.
Når de forteller, så legg merke til
Jehovas fine egenskaper -
- og hvordan han har ledet dem
på en åndelig reise.
Først hilser vi på Mark og Melissa
Gratrix fra Betel i Storbritannia.
-Tusen takk for at dere ville være med.
-Hyggelig å være her.
Dere er på Betel i England,
men hvor har dere vokst opp?
Jeg er oppvokst
nær Manchester.
Jeg er fra Detroit i USA.
Dere hadde et helt hav
mellom dere.
Hvor møttes dere?
Jeg var delegat på et stevne som var
i nærheten av der Melissa er fra.
Vi møttes da, i 1998.
Men det gikk rundt sju år
før vi giftet oss.
Hvis vi hopper litt tilbake i tid,
hvordan sto det til med dere da?
Jeg hadde gode foreldre
og en god oppvekst.
Men jeg var kanskje ikke
så åndelig den gangen.
Helt siden jeg var liten,
hadde jeg lyst til å bli designer.
Så jeg studerte motedesign
fire år på college.
Etter at jeg var ferdig med utdannelsen,
fikk jeg meg en jobb innen det.
På grunn av det hadde jeg
det ikke så bra åndelig.
Jeg fikk dårlige egenskaper
og ble materialistisk.
Jeg tok dårlige valg
når det gjaldt hvem jeg var med, -
- og hva jeg
valgte å være med på.
Jeg hadde ingen åndelige mål.
Hva med deg, Mark?
Det gikk ikke så bra
med meg heller.
Mamma oppdro meg i sannheten,
og jeg døpte meg da jeg var 13.
Jeg begynte å leve et
dobbeltliv med en gang.
Det ble bare verre og verre, -
- selv om jeg hadde gode eksempler
i familien og åndelig sterke venner.
Det var bare Jehova som visste
hva jeg gjorde på fritiden, -
- hvem jeg var sammen med, og at jeg
ikke var den jeg latet som jeg var.
Takk for at dere er åpne og ærlige.
Det er ikke lett å snakke om sånt.
Hva fikk dere til
å endre kurs?
Selv om pappa ikke var
et Jehovas vitne, -
- var han et godt eksempel,
både som far og ektemann.
Da vi ble sammen, ville
jeg være en like god ektemann.
Vi hadde et avstandsforhold, men hadde
familiestudium hver uke over telefon.
Det var første gang jeg gjorde
noe åndelig av de riktige grunnene.
Litt etter litt følte jeg at jeg
endelig begynte å kjenne Jehova.
Da skjønte jeg også
hvor mye jeg hadde såret ham.
Det var litt på samme
måte med meg.
Da vi ble gift,
var jeg pioner, -
- men jeg begynte å få dårlig
samvittighet for noen tidligere valg.
Vi ble enige om at vi
ville snakke med de eldste.
De hjalp oss til å ordne opp
i forholdet vårt til Jehova.
Så interessant å se hvilken effekt
bibelstudium kan ha -
- på samvittigheten og åndeligheten.
Hva skjedde videre?
Vi begynte å føle det vi burde føle
om tjenesten for Jehova.
Vi søkte på alt.
Vi søkte Gilead, den gangen man
kunne søke som pioner.
Vi søkte LDC og Betel.
Det var herlig å søke på alt,
men vi fikk ikke svar på noen søknader.
Etter hvert foreslo noen venner
at vi kunne flytte til Nicaragua.
Der var det større behov,
så vi gjorde det.
Hvordan var det?
Jeg har med et bilde.
Her er vi ute på feltet.
Det var helt fantastisk!
Det var mye interesse,
og folk var så hyggelige.
Vi fikk mange bibelstudier,
og vi elsket det. Det var et fint år.
-Vi brukte sykkel i tjenesten.
-Jeg la merke til det.
Vi kunne ikke gå forbi der vennene
bodde, uten å bli invitert inn på mat.
Vi lærte mye vi har tatt med oss videre.
De hadde ikke mye,
men de var gavmilde.
Jeg ser på dette bildet
at dere ser så glade ut.
Dere stråler, begge to!
Man ser at det ga dere glede
å tjene der det var større behov.
Etter Nicaragua begynte dere på
avdelingskontoret i England.
Hvilke oppgaver har dere der?
Jeg er i juridisk avdeling og hjelper
de i spesiell heltidstjeneste med visum.
Oppgaven er fin.
Det er så trosstyrkende å se -
- hvordan Jehova hjelper til.
Det kan ta tid,
men Jehova fjerner hindringene.
-Så fint! Hva med deg, Mark?
-Jeg jobber i PID, informasjonsavd.
Vi gir informasjon om Jehovas vitner
til media, myndighetene og universiteter.
Det høres utfordrende ut.
Ja, og jeg syns det var så skummelt
å bli spurt om å ta den oppgaven.
Jeg husker en natt jeg ikke fikk sove
fordi jeg grudde meg sånn.
Jeg sto opp og leste 2. Mos 3 og 4.
Det sto om Moses som skulle
snakke med farao, en toppleder.
Det er jo samme oppgave
som vi gjør i PID.
Hver gang Moses sa noe som viste
at han følte at han ikke strakk til, -
- forsikret Jehova ham om at
han ville få hjelpen han trengte.
Det samme opplever vi i PID.
Hver gang vi har følt
at noe er for vanskelig, -
- har Jehova hjulpet oss.
Det har vært trosstyrkende.
Så fint å se hvordan
Jehova bruker dere.
For en åndelig reise dere har vært på.
Har dere lært noe spesielt
om Jehova underveis?
Jehova har vært veldig
tålmodig med meg.
Han visste jeg ville ha et spennende
liv og likte å lære nye ting.
Og han lot meg
gjøre ting på min måte.
Selv om jeg til en viss grad var glad,
var det bedre å gjøre ting på hans måte.
Det har hjulpet meg
å utvikle gode egenskaper.
Jeg har fått ha et spennende liv.
Jeg har lært ting
jeg ikke hadde lært ellers.
Jeg har fått spennende oppgaver
fordi jeg satset på sannheten.
Jeg er takknemlig. Jehova har hjulpet
meg å forstå at livet blir mye bedre -
- når du gjør ting på hans måte.
-Hva med deg, Mark?
-Jeg har lært hvor barmhjertig Jehova er.
Jeg lot være å spørre om den
åndelige hjelpen jeg trengte, -
- fordi jeg var redd.
Jeg forsto ikke hvor mye Jehova bryr
seg om dem som er i en sånn situasjon.
En venn viste et vers som hjalp meg.
Kan jeg lese det?
-Gjerne.
-Det står i Jesaja 28.
Mange av versene her er fine,
spesielt vers 24.
Det står: «Pløyer bonden
dag etter dag uten å så?»
Det er en illustrasjon om en bonde.
En bonde pløyer jo ikke hele tiden.
Det er for å gjøre det klart for å dyrke,
sånn at han har noe godt til senere.
Sånn er Jehova også. Han fokuserte
ikke på straff og korrigering.
Han ville bare at jeg skulle være glad
og ren, og nyttig i tjenesten for ham.
Vi er takknemlige for at vi får oppleve
hvordan det skal føles å tjene Jehova.
Du hjalp oss å forstå
det verset enda bedre.
Jeg kom også til å tenke på
et vers vi snakket om i klassen.
Hebreerne 9:14. Det står om -
- hvordan vi kan «utføre hellig tjeneste»
når vi har fått en ren samvittighet.
Det føler vi at vi har fått lov til.
Så når vi har gjort en feil,
må vi reise oss opp igjen.
Vi lar ikke feilene våre
hindre oss i å tjene Jehova.
Dere er gode eksempler på det.
Det er tydelig at Jehova støtter og
bruker dere. Takk for at dere var åpne.
Neste gjest tjener ved
avdelingskontoret i Øst-Afrika.
Gi en varm applaus for Wanjiku Waichigo.
Wanjiku, du er opprinnelig fra Kenya.
-Vennene der kaller deg for Sheko, sant?
-Ja, du kan også kalle meg Sheko.
Okei, Sheko. Kan du fortelle
litt om oppveksten din?
Mamma ble kjent med sannheten
da vi barna var små.
Pappa er ikke et vitne. Han var opptatt
av at vi skulle få en bra utdannelse.
-Jus virket spennende.
-Jus?
Jeg ville kjempe for
de svake og for rettferdighet.
Det var det jeg ville
når jeg ble stor.
Det tar mye tid å studere jus,
og det kan være krevende.
-Påvirket det forholdet til Jehova?
-Ja.
Da jeg gikk på skolen, fokuserte jeg
bare på utdannelse og karriere.
Jeg prioriterte ikke
forholdet til Jehova.
Når forandret det seg?
Da jeg var ferdig med skolen,
flyttet jeg til et hus som lå -
- rett ved siden av Rikets sal.
Jeg husker en dag jeg gikk hjemover.
Jeg var sliten etter en lang dag på jobb.
Jeg så en gjeng vitner
som var på vei mot Rikets sal.
Jeg tenkte at det var der jeg skulle
ha vært, sånn er jeg oppdratt.
Dit burde jeg gå.
Neste møte dro jeg til Rikets sal.
Her var det bra å gå med strømmen.
Den førte deg tilbake til Rikets sal.
Hvordan var det å være der igjen
sammen med brødrene og søstrene?
Menigheten var utrolig varm og kjærlig.
De tok imot meg med åpne armer,
og jeg følte meg hjemme.
-De reddet mitt åndelige liv.
-Så fint å høre.
Var det noe spesielt som gjorde at du
ville begynne i heltidstjenesten?
Jeg hadde lyst til å lese
hele Bibelen på et år.
Det ble mitt personlige prosjekt.
Jeg var alltid tidlig på jobb. Jeg hadde
lastet ned Watchtower Library på PC-en.
Jeg leste litt hver dag, og så gravde
jeg dypere i det jeg hadde lest.
Det har jeg fortsatt med.
Det var et grundig personlig studium.
Så det begynte der. Er det
andre ting som har hjulpet?
Jeg gikk en del på feltet
med pionerene i menigheten.
Det var spesielt én søster
jeg samarbeidet ofte med.
Hun oppmuntret meg alltid
til å begynne som pioner.
Den gangen jobbet jeg fulltid,
så jeg følte det var umulig.
-Men hun fortsatte likevel?
-Ja, hun ga seg ikke.
Så jeg måtte jo bare
begynne som pioner.
Jeg var så glad, for jeg
fikk gå pionerskolen også.
Her ser du oss.
Du holder pionerskoleboken.
Hvem står du sammen med?
Det er søsteren som ikke ga seg.
Det var hennes andre pionerskole.
Vi fikk gå i samme klasse.
Så bra hun ikke ga seg.
Ja, den skolen var en gave fra Jehova.
-Dere er fortsatt gode venner?
-Ja, det er vi.
Så begynte du å jobbe deltid
for Betel, senere også heltid.
-Hvilken avdeling?
-Den juridiske avdelingen.
Så du har fått brukt
utdannelsen din på to måter.
Du har jobbet med
juridiske saker for et firma, -
- men også for Jehova,
gjennom hans organisasjon.
Hvordan vil du sammenligne de to?
Du kan ikke sammenligne!
Det å jobbe i verden handler bare
om penger og å få høyere stilling.
Når du jobber for Jehova,
kjemper du for vennene dine.
Du elsker dem før du har møtt dem,
og enda mer når du møter dem.
Du får sterkere tro, og du er
glad og fornøyd hver dag.
Ingenting slår det.
Takk for at du fortalte hvordan
Jehova har kunnet bruke deg, -
- og takk for alt
du har ofret for Jehova.
Så fint å se hvordan Jehova har
formet dere alle tre på denne reisen.
Takk for at dere delte historiene deres.
Neste gjest er fra
Den dominikanske republikk.
Velkommen, bror Tito Abreu!
Takk for at du er her.
-Bare hyggelig.
-Kan du fortelle litt om deg selv?
Mamma er et Jehovas vitne,
men ikke pappa.
Han har vært støttende, for han har
sett at sannheten har vært bra for oss.
Mamma elsket Jehova,
og hun var glad i å forkynne.
Hun ga oss fin opplæring.
Det ble naturlig for meg
å sette meg som mål å bli pioner.
Og i 2010 gikk jeg
tjenesteopplæringsskolen.
Så du gikk MTS.
Hvor ble du sendt etter det?
Jeg ble spesialpioner
og sendt til midten av øya.
Det var fantastisk!
Jeg har et bilde her.
Oi!
Her er jeg med en bror som heter José.
Vi står midt i jungelen.
I dag er José spesialpioner,
men den gangen var han udøpt forkynner.
I bakgrunnen ser du et lite hus.
Vi lette etter døve
vi kunne forkynne for.
I det huset snakket
foreldrene haitisk kreolsk, -
- mens noen av barna
snakket spansk.
Og med et av barna
måtte vi bruke tegnspråk.
For å forkynne for alle i huset
måtte vi bruke tre språk.
Kan du tegnspråk?
Ja, søsteren min er døv. Så hele
familien lærte seg tegnspråk.
Hva gjorde du
da du kom dit du ble sendt?
Hvordan gikk du fram? Gikk du
rundt og spurte etter døve?
De lokale vennene hjalp oss.
Vi begynte letingen på tre plasser:
Politistasjonen, militærbasen
og borgemesterens kontor.
Dere begynte øverst.
Hvordan gikk det?
Det gikk veldig bra. Jehovas vitner
hadde allerede et godt rykte der -
- på grunn av sin gode oppførsel.
Det var fint for dem å se at vitnene
også var opptatt av å hjelpe de døve.
Besøket hos borgemesteren
gikk spesielt bra.
Det var tre døve som jobbet for henne.
Jeg forkynte for dem
og startet studium med alle tre.
Så du fikk studier etter
å ha vært hos borgemesteren.
Gikk de framover?
Ja, spesielt det ene paret.
De var ikke gift, men de ble kjent med
sannheten og ville være lydige mot Jehova.
Så de giftet seg.
De fikk et nært forhold til Jehova.
De forkynte for andre døve,
så de også kunne bli kjent med Jehova.
Så oppmuntrende. Det er mye
som skjer i tegnspråkdistriktet.
Det er også en fin økning i det spanske
distriktet i Den dominikanske republikk.
Det gjelder også andre språk der.
Nå skal vi se en video om ett av dem.
På øya Hispaniola er det to land:
Den dominikanske republikk og Haiti.
I begge landene viser Jehovas folk
at de har sterk tro.
I Den dominikanske republikk
har arbeidet fin framgang, -
- også i det haitisk kreolske distriktet.
Mange fra Haiti kommer hit -
- fordi det er store vanskeligheter
i hjemlandet. Det er mer stabilt her.
Selv om haitiere tror på Gud,
føler de at han ikke er der for dem, -
- og det er vondt å høre.
Det er der vi kommer inn.
Vi kan forstå dem.
Vi kan snakke med dem og lytte til dem.
Når vi kommer tilbake, hjelper vi
dem å få det håpet de trenger.
Vi hjelper dem
å få sterkere tro på Gud, -
- og vi viser ut fra Bibelen
at han virkelig bryr seg om dem.
Når vi kom til folk, tok de
alltid imot oss med et varmt smil.
De inviterte oss alltid inn.
Selv om vi var ute i to–tre timer,
fikk vi tatt veldig få hus, -
- for vi pratet lenge ved hvert av dem.
Beboerne pleier å foreslå
hva vi skal snakke om.
Det er lett å starte samtaler.
Vi kan bare spørre:
«Hvordan har du det?»
«Hvordan går det med familien?»
Så er samtalen i gang.
Så enkelt er det!
Når de lærer om Bibelen, begynner de
å gjøre forandringer, litt etter litt.
Det gir deg en helt spesiell glede
som er vanskelig å sette ord på.
En dag vi forkynte, møtte vi
en kvinne som var veldig trist.
Hun hadde mistet babyen sin.
Hun ble glad for å vite at det ikke var
Jehovas skyld at hun hadde det vondt.
Senere sa hun
at det beste hun kunne gjøre -
- for å takke Jehova for å ha lært
henne sannheten, var å tjene ham.
Nå er hun en søster,
og vi er utrolig glad i henne.
Hun føler livet har fått en mening,
og hun smiler mye mer nå.
Det er en spesiell glede å se noen
komme opp av vannet etter dåpen -
- og vite at Jehova
har hjulpet dem dit.
Å få være med på den reisen og hjelpe
dem til å gjøre forandringer i livet -
- er noe av det beste som finnes.
Selv om vi var rundt 30 i menigheten,
var det rundt 70 på møtene.
Og på minnehøytiden var det
over 300 til stede hvert år.
Det er ti ganger så mange
som antall forkynnere.
Jeg forstår hvorfor
Jehova er så tålmodig.
Det er fortsatt mye arbeid å gjøre.
Interessen er stor i hele landet.
Folk er klare til å høre
det gode budskap.
Som Jesus sa i Joh 4, er de åndelige
markene klare for innhøstning.
Det haster, men arbeiderne
gleder seg sammen.
De er glade for å være med
på den globale innhøstningen.
Så fantastisk å se hvordan
Jehova velsigner arbeidet, -
- og hvordan han drar folk til seg.
Kan du fortelle oss om
oppgaven din på Betel?
Jeg jobber i
avdelingen for helsehjelp.
Den hjelper de i spesiell heltidstjeneste,
deriblant misjonærer, spesialpionerer -
- og kretstilsynsmenn i
Den dominikanske republikk.
Men fordi forholdene er vanskelige
i Haiti, støtter vi også vennene der.
Så når de i spesiell
heltidstjeneste kommer fra Haiti -
- for å få helsehjelp,
hva legger du merke til?
Oppgaven deres
kan være utfordrende, -
- så vi prøver å hjelpe dem
til å slappe av og kose seg.
Vi vil gjerne gi dem den
helsehjelpen de trenger.
Det er fint å se innstillingen deres.
Jeg har lyst til å fortelle om et par.
Vi måtte dele noen dårlige nyheter
og fortelle om en alvorlig diagnose.
Da de hadde forstått
hva behandlingen gikk ut på, -
- var det første de spurte:
«Hvor fort kan vi gjøre dette?»
Legen spurte hvorfor de lurte på det.
Svaret deres gjorde stort inntrykk.
De sa: «Vennene våre i Haiti
trenger oss. Vi vil gjerne støtte dem.»
«Hvis vi kan gjøre dette raskt,
kan vi dra tilbake å forkynne med dem.»
Selv i en så vanskelig situasjon,
tenkte de på brødrene og søstrene.
Så gode eksempler på uselvisk
kjærlighet. Takk for at du fortalte.
Du har en del med Haiti å gjøre i
oppgaven din, men ikke bare derfor.
I fem måneder på Gilead
har du hatt en romkamerat fra Haiti.
Ja, han er fra Haiti.
-Kan vi snakke med ham?
-Ja, selvfølgelig.
Ta imot neste gjest, bror
Francklin Aimé fra Betel i Haiti.
Francklin, vi er så glade
for at du er med her!
Har du vokst opp i sannheten?
Ja. Mamma var alenemor.
Jeg var den yngste av fem søsken.
Det gjorde veldig inntrykk på meg
å se hvor sterk tro mamma hadde, -
- og hvor hardt hun jobbet.
Noen ganger visste hun ikke
hvordan vi skulle få nok mat.
Men hun stolte alltid på Jehova.
Jeg så ofte at hun ba.
Hun la problemene i Jehovas hender.
Og han ga oss alltid det vi trengte.
Pga. hennes gode eksempel ville
jeg bli ordentlig kjent med Jehova -
- og få sterkere tro på ham.
Det ligger mye god opplæring
i å ha gode forbilder.
Hvilken annen opplæring har du fått?
I 2010 gikk jeg MTS.
2010? Tito, var ikke det
samme år som deg?
Det var samtidig,
men på den andre siden av øya.
Faktisk ble vi døpt
samme helg også, i 1997.
Er det sant? Så dere levde nesten
like liv på hver deres side av øya.
Men i 2010
var det et kraftig jordskjelv.
Det ble enorme ødeleggelser,
og mange døde.
Hvordan berørte det MTS?
Jordskjelvet forandret timeplanen vår.
På formiddagene hadde vi vanlige timer, -
- men på ettermiddagene
hjalp vi til med nødhjelpsarbeid.
Jeg har med et bilde
jeg gjerne vil vise.
Hva ser vi her?
Her ser du brødrene
i klassen min som jobber.
De bærer nødhjelpsforsyninger som
skal ut til brødre og søstre med behov.
Så på formiddagene
lærte dere om Jesu eksempel, -
- og på ettermiddagene
brukte dere det dere hadde lært.
Veldig fint.
Hvor ble du sendt etter MTS?
Jeg ble spesialpioner i en liten by.
Det var en veldig fin oppgave.
Jehova velsignet
virkelig forkynnelsen der.
Det var et privilegium å hjelpe
folk til å bli kjent med Jehova.
Det er tydelig at mange
haitiere vil bli kjent med Gud.
Hvordan har urolighetene
påvirket forkynnelsen?
De har ikke påvirket brødrenes
og søstrenes iver i tjenesten i Haiti.
Selv om antall forkynnere har gått ned
fordi noen har flyktet fra landet, -
- ser vi en veldig fin økning
på mange andre områder.
F.eks.: Fra tjenesteåret 2021 til 2024 -
- så vi en økning på 18 prosent i antall
bibelstudier, trass i mye uroligheter.
Det var fire ganger så mange
hjelpepionerer som tidligere, -
- og det var dobbelt så mange
som ble døpt.
Så det er tydelig at Jehova
støtter forkynnelsesarbeidet.
Så fint å høre.
Men du nevnte urolighetene.
De har jo bare økt de siste årene.
Det kan ikke være lett.
Hvordan har det påvirket vennene?
Mange brødre og søstre
har måttet flykte flere ganger, -
- noen ganger med nødbagene, men andre
ganger bare med det de sto og gikk i.
De flyktet, men noen uker eller
måneder senere måtte de flykte igjen.
Men trass i disse store utfordringene
har de bevart roen og gleden.
Det er utrolig imponerende.
Et eksempel er noe som skjedde i år.
Tre hundre brødre og søstre
som bodde i nærheten av hovedstaden, -
- måtte flykte til en annen by.
Samme uke sendte avd.kontoret to brødre
fra utvalget dit for å oppmuntre dem.
Det ble organisert et spesielt møte
og holdt taler. Her er et bilde av det.
-Hva ser vi her?
-Det er det spesielle møtet.
Her ser vi brødrene og søstrene.
Se så fint kledd alle er.
Brødrene fra utvalget
var så imponert.
Rikets sal var
full av brødre og søstre -
- som akkurat hadde
flyktet fra hjemmene sine.
Men de var glade
og klare til å tilbe Jehova.
Så imponerende at disse
som akkurat har flyktet for livet, -
- ikke vil gå glipp av et eneste møte.
For noen gode eksempler.
De vet at det er
Jehova som gir ny styrke.
Det er også fint å se at Jehova gir
veiledning gjennom organisasjonen.
Vi skal se en video
om situasjonen i Haiti.
Vi skal høre fra en av
kretstilsynsmennene der.
Haiti ligger på vestsiden av Hispaniola.
Her møter Jehovas folk
store utfordringer.
Men de er modige og ydmyke
og stoler på Jehova.
Det er så oppmuntrende
å se deres sterke tro.
Vi holdt på med å forberede det første
fysiske kretsstevnet siden pandemien.
Noen av brødrene og søstrene
bodde i områder med mye uroligheter.
De som bodde på sånne steder,
måtte være modige for å dra hjemmefra -
- og reise helt til
der stevnet ble holdt.
Da vi kom til stevnehallen,
så vi at de fleste vennene var der.
Og alle sammen var glade.
De klemte hverandre.
Søstrene holdt rundt hverandre.
De delte gode opplevelser og tok bilder.
Det var lenge siden
de hadde vært sammen på denne måten.
Det hele var
et stort åndelig festmåltid.
Talene på stevnet
var så motiverende.
Vi følte oss styrket og klare til å møte
de vanskelighetene som lå foran oss.
Fordi urolighetene
ble verre og verre, var dette stevnet -
- det siste kretsstevnet
vi kunne komme på fysisk.
Det gikk to år før vi
kunne komme til stevnehallen igjen.
Jeg er så glad for at vennene har
fortsatt å ha en sterk tro på Jehova -
- og tatt vare på
vennskapet sitt med ham.
Eldstebrødrene har vært ydmyke -
- og raske til å følge
ny veiledning fra organisasjonen.
Når de får veiledningen,
følger de den med en gang, -
- spesielt når det gjelder brødre
og søstre som opplever vold.
Kjærligheten mellom vennene
er veldig sterk.
Ingenting har fått den til å kjølne.
Brødrene og søstrene støtter hverandre.
Selv om situasjonen
har vært veldig vanskelig, -
- har forholdet deres til Jehova
bare blitt sterkere og sterkere.
Nå stoler de på Jehova
mer enn noen gang.
Og de er ivrige etter å følge
veiledning fra Jehovas organisasjon.
Brødrene og søstrene
har en helt spesiell utholdenhet.
Kona mi og jeg
har lært mye av det som har skjedd.
Vi er overbevist om at det beste
vi kan gjøre, er å la Jehova lede oss.
Han vil aldri forlate oss.
Han vil aldri svikte oss,
uansett hvilken situasjon vi er i.
Vi har personlig fått oppleve
at selv om vi møter store problemer, -
- kan vi alltid stole på Jehova.
Øya Hispaniola er full av gode eksempler
på trofaste tjenere for Jehova.
Opplevelsene herfra
minner oss om at Jehova er med oss -
- og vil hjelpe oss til å være glade
og fortsette å stå på i tjenesten, -
- uansett hvilke utfordringer vi møter.
Det var veldig rørende.
Det er tydelig at vennene i Haiti -
- ikke bare holder ut
vanskelige situasjoner.
Men som det står i Kol 1:11:
«De utholder alt med glede.»
Det viser
at Jehova gir dem hellig ånd.
Han gir dem den styrken de trenger.
Takk for at dere står på,
er gode eksempler -
- og er så glade i vennene
i Den dominikanske republikk og Haiti.
I denne episoden har vi
hørt fem historier, -
- og de har alle
lært oss noe om Jehova.
Vi har hørt at han
kan hjelpe sine tjenere -
- til å overvinne hindringer
de aldri hadde klart på egen hånd.
Vi har også hørt at han drar
personer til seg gjennom forkynnelsen.
Og vi har hørt at Jehova
er en kjærlig og tålmodig Pottemaker -
- som kan forme alle til
å bli den beste versjonen av seg selv.
Vi er ikke perfekte,
og vi har alle ulike begrensninger.
Men så lenge
vi er villige til å bli formet, -
- kan Jehova få oss til å bli
hva som helst det er behov for.
Spørsmålet er:
Hva kan Jehova hjelpe deg til å bli?
Vi gleder oss til å se dere igjen
i neste episode av Fortalt fra innsiden.
Tusen takk skal dere alle ha
for det fine innslaget.
Vi likte det veldig godt.
Vi skal fortsette med
det fine programmet.
Vi kan alle glede oss til å høre
hovedtalen på denne avslutningen.
Bror Jody Jedele skal holde den.
Han er medlem av det styrende råd.
Temaet på talen har tre nøkkelord:
«Fortsett å bli verdsatt.»
Kjære elever, som har fullført Gilead.
Dere bobler over av takknemlighet
for det dere har fått oppleve.
Dere er så glade for at dere
har fått dykke ned i Bibelen, -
- og for at dere har blitt bedre kjent
med Jehova og mer glad i ham.
Det var fint å høre hvor glade
dere er for å ha gått denne skolen.
Dere har fått støtte fra lærerne
og avdelingen for teokratiske skoler -
- og andre avdelinger på Betel.
Og mange brødre og søstre
har hjulpet dere på forskjellige måter.
Hvorfor var de villige til det?
Hvorfor hjalp de dere?
Fordi de er glad i dere og ville gi dere
en så god opplevelse som mulig.
Ja, dere har virkelig fått mye.
Hvorfor det?
For at dere skal kunne styrke
og stabilisere andre.
Satan liker ikke at det er 9 millioner
i det åndelige paradiset, -
- og at det tallet vokser hver uke.
Og vi vil jo at enda flere skal
være med i det åndelige paradiset.
I løpet av tiden på Gilead
har du blitt styrket og stabilisert.
Så nå er det din tur til
å ta med deg det du har lært, -
- og ditt sterke vennskap med Jehova,
og gå ut og gjøre det samme for andre.
Men hvordan?
Fortsett å gjøre det alle tjenere
for Jehova prøver å gjøre.
Vi prøver å etterligne vår Far
i hverdagen og i oppgavene våre.
Det var det du gjorde før Gilead, -
- men nå som du drar herfra,
skal du gjøre det i enda større grad.
Så hvordan kan du klare det?
Vi skal få svar på det.
Og vi skal se på noen situasjoner
der vi kan styrke andre.
Vi skal slå opp i Ordspråkene 13
og lese første del av vers 15.
Ordspråkene 13:15:
«Den som har god innsikt,
blir verdsatt.»
Hva betyr det?
Vi skal se litt på det.
Det er fint å bli verdsatt av andre,
men vi er mest opptatt -
- av å bli verdsatt av Jehova.
Vi vil bli godkjent av ham,
og at han skal velsigne oss.
Han vil at vi skal føle oss verdsatt.
Han ser aktivt etter muligheter
til å velsigne sine tjenere.
Du har sett beviser for det
før du kom på Gilead, -
- for dere er jo allerede mennesker
som Jehova godkjenner.
Men nå som dere drar,
må dere fortsette å vise innsikt, -
- sånn at dere kan bli
enda mer verdsatt.
Hva menes med ordet «innsikt» i Bibelen?
Ett oppslagsverk
sier at uttrykket god innsikt -
- betegner det å ha sunn fornuft,
god dømmekraft og kloke oppfatninger.
En annen kilde sier at det er
å kunne se inn i en situasjon, -
- se under overflaten.
Det handler om å ha kjennskap
til grunnen til noe.
Det setter en person i stand til
å handle klokt og gjør at han lykkes.
Det gir mening.
Alle synes at vi bør ha god dømmekraft
og se lenger enn til overflaten.
Så konseptet innsikt
er ikke rakettforskning.
Hvorfor får vi da påminnelsen?
Det er ikke alltid lett å vise innsikt.
Vi møter ulike folk
og må håndtere ulike situasjoner.
Vi er ufullkomne, med ulike meninger,
ulik bakgrunn og ulik kultur.
Og vi samarbeider med andre
som kanskje ikke prioriterer som oss.
Og på toppen av alt har kanskje
du eller den andre sovet dårlig.
Plutselig var ikke innsikt lett likevel.
Tenk på Moses.
Han var en trofast og åndelig mann.
Generelt sett var Jehova med ham.
Men godkjente Jehova
håndteringen av saken -
- da israelittene trengte vann
ved Meriba, nær Kadesj?
Moses var under press.
Folket klaget.
Og da han slo på klippen,
kom det ut vann.
Men dessverre viste han ikke innsikt.
Han ga ikke Jehova æren.
Han behandlet ikke folket bra.
Han verken styrket
eller stabiliserte dem.
Dette lærer oss at selv om
Jehova er med oss generelt sett, -
- kan det dukke opp enkeltsituasjoner
som vi ikke håndterer på en god måte.
Moses mistet ikke oppgaven sin.
Han fortsatte som leder.
Men han ble korrigert
og mistet en framtidig oppgave -
- fordi han ikke viste innsikt.
Så vi må vise innsikt
spesielt når ting er vanskelig.
Hva er det første vi kan gjøre for
å vise innsikt? Slå opp i Salme 32.
Vi skal se på vers 8.
Salme 32:8.
Her sies det: «Jeg skal gi deg innsikt
og lære deg om den veien du bør gå.»
«Jeg vil gi deg råd
med mitt øye rettet mot deg.»
Vi må innse
at Jehova er Kilden til innsikt.
Han lærer oss opp
gjennom Bibelen, sin hellige ånd, -
- organisasjonen
og brødrene og søstrene.
Og når våre meninger og tanker
er synkronisert med Jehovas tanker, -
- kan vi håndtere en sak på en god måte.
Vi etterligner hans egenskaper
og måte å være på.
Dette har dere allerede gjort.
Derfor er Jehova med dere.
Fortsett å være opptatt av
å bli godkjent av ham.
Fortsett å vise innsikt. Da blir du
en som styrker og stabiliserer andre.
Vi skal se på noen situasjoner.
Se egenskapene vi må
ha for å vise god innsikt.
Da blir vi elsket av Jehova.
Vi vil hjelpe brødrene og søstrene
og stabilisere dem.
Vi begynner med brødre. Som eldste ser
du at en søster ofte er borte fra møtene.
Du vil hjelpe henne, så du
og en annen bror avtaler et besøk.
Du forteller henne hvor mye
vennene savner henne.
Du leser bibelvers om hvor viktig
det er å gå på møtene, og du ber.
Det var bra å besøke henne.
Du skjønte at det var nødvendig.
Men viste du innsikt?
Nesten, men ikke helt.
Intensjonen var god,
men hvorfor var det ikke innsikt?
Du tok deg ikke tid til å finne ut
at mannen ikke ville låne henne bilen.
Hun trengte bare noen å sitte på med.
Men hun bodde 20 minutter unna salen
og turte ikke å spørre noen.
Husker du definisjonen av innsikt?
Det handler om å forstå årsaken til noe
og så bestemme seg for å gjøre noe.
Hun trengte ikke
å høre at møtene er viktige.
Hun trengte å høre
at hun ikke er en byrde for andre, -
- at det var greit å spørre om skyss,
og at vennene gjerne ville hjelpe henne.
Da du dro, kan du ha tenkt
at hun fikk råd fra Bibelen.
Men da du dro,
trengte hun fortsatt skyss.
Nå var hun i tillegg motløs.
Stabiliserte du?
Hva ville ha hjulpet oss
til å vise innsikt -
- og til å finne ut
hva problemet egentlig var?
Vi burde vist personlig
interesse og lyttet mer.
Vi må høre godt etter og finne ut
hvordan situasjonen egentlig er.
Da vil vi klare å vise innsikt.
Er det å vise innsikt og stabilisere
menigheten bare for brødre?
Nei. Dere søstre har en viktig rolle
når det gjelder å styrke menigheten.
Ofte er mer enn halvparten
i en menighet søstre.
Det er en stor gruppe.
Dere søstre kan noen ganger
gjøre mer enn brødre kan.
Vi skal slå opp i Titus 2.
Vi skal begynne med
den første delen av vers 3.
Der kommer det fram at de eldre
kvinnene skal ha «respekt for Gud».
Dere er åndelige søstre med stor
respekt for Jehova og hans organisasjon.
Bare så det er sagt, så mener jeg ikke
at noen av dere er gamle.
Man skal jo ikke
snakke om en kvinnes alder.
Men når dere kommer ut i menighetene, -
- så kan det være at det er
søstre der som er yngre enn dere.
Vers 4 viser hvordan
dere kan hjelpe dem.
Der kommer det fram
at dere kan lære opp de yngre kvinnene.
Dere har en viktig rolle.
Som åndelig modne søstre
kan dere hjelpe de yngre søstrene.
Dere kan styrke og stabilisere dem.
Her er et eksempel:
En ung søster bodde hos foreldrene.
Foreldrene var ikke i sannheten.
Hun var en flott søster.
Men av og til kledde hun seg på en måte
som ikke var beskjeden og passende.
Husker dere definisjonen av innsikt?
Det handler om å finne årsaken bak noe.
Noen søstre viste personlig interesse
og fant ut at hun hadde lite penger.
Foreldrene ville ikke bruke penger
på å kjøpe møte- og feltklær til henne.
Var det veiledning det var behov for?
Noen søstre samlet inn penger
og tok henne med for å handle klær.
Hovedpoenget er ikke at shopping
er et tegn på åndelig innsikt.
Men akkurat i denne situasjonen
var det faktisk det.
I begge tilfellene tenkte vi kanskje
at noen trengte veiledning -
- om møtedeltagelse
eller klær og utseende.
Men når vi får kjennskap til de
underliggende årsakene, -
- kan vi vise innsikt
og håndtere situasjonen bedre.
Hvis du lurte,
så fikk søsteren skyss, -
- og senere ble mannen
interessert i sannheten.
Når det gjelder den unge søsteren,
så kom familien hennes i sannheten.
Hva lærer vi av dette?
Når vi lytter, viser interesse og viser
innsikt for å oppmuntre vennene, -
- blir Jehova veldig stolt av oss.
Vi skal se på et annet område
der kan være vanskelig å vise innsikt.
Det har å gjøre med
hvordan vi ser på arbeidet vårt.
Vi kan bli så fokusert
på oppgaven vår -
- at vi glemmer
hvordan vårt arbeid berører andre.
Vi har alle lyst til å ta hånd
om oppgavene våre på en god måte.
Det er en del av tilbedelsen vår.
Vi synes det er viktig, og det er bra.
Men noen ganger må vi zoome ut
og se hvordan vårt arbeid -
- henger sammen med andre
oppgaver i Jehovas organisasjon.
Tenk igjen på definisjonen av innsikt.
Det handler om å se
lenger enn til overflaten, -
- sånn at man kan få
nødvendig kunnskap -
- for å håndtere en situasjon
på en god måte.
Det høres kanskje vanskelig ut.
Man må klare å komme under overflaten.
Men husk: Av den som har fått mye,
blir det forventet mye.
For at vi skal lykkes, er det ikke nok
at vi bare får vår egen jobb gjort.
Vi må selvfølgelig få den gjort.
Men for at vi skal lykkes, -
- må vi også hjelpe medarbeiderne våre
og andre avdelinger til å få jobben gjort.
Da styrker og stabiliserer vi andre.
Så når vi ser det store bildet,
viser innsikt og samarbeider godt -
- i avdelingen vår og med andre
avdelinger, vil vi få jobben gjort.
Så hva vil hjelpe oss til å vise innsikt
når vi samarbeider med vennene?
Vi skal slå opp i Filipperne 2.
Vi skal lese versene 3 og 4.
Filipperne 2:3, 4:
«Ikke gjør noe av diskusjonslyst
eller av egoisme,» -
- «men vær ydmyke
og sett andre høyere enn dere selv.»
«Tenk ikke bare på deres eget beste,
men også på andres.»
Altså det beste
for andre åndelig sett.
Hva vil hjelpe oss til å bry oss
om andres åndelige ve og vel?
Jo, ydmykhet.
Vær interessert i andres arbeid.
Jehova sier at vi bør betrakte andres
arbeid og andre avdelingers arbeid som -
- høyere,
altså viktigere, enn vårt eget.
Det fine er at de vil gjøre det samme.
Vi vil jo bli ferdig,
men tenk over dette:
Hvis vi får jobben gjort på bekostning
av en annen avdeling, -
- vil Jehova da sette pris på
måten vi har gjort det på?
De tjener også Jehova.
Så hvis vi hindrer dem,
hvem er det da vi egentlig hindrer?
Tankevekkende.
Ved Meriba fikk jo Moses jobben gjort.
Men Jehova likte ikke måten
det skjedde på, så hva lærer vi?
Noen ganger tenker vi
at arbeidet vårt er viktigere, -
- mer komplisert og haster mer,
og at andres jobb ikke er like viktig.
Så de burde bare gjøre
det vi ber dem om.
Men når vi er ydmyke,
klarer vi å samarbeide godt med andre -
- og finne løsninger sammen.
Å ha innsikt rommer også
tanken om å bruke sunn fornuft.
Å bruke sunn fornuft
er ikke alltid enkelt.
Men vi må prøve.
Sunn fornuft hjelper oss til å forstå
at kommunikasjon fjerner misforståelser.
Se for deg at du spør om
å få et brannslokningsapparat.
Personen vet ikke om du vil bytte ut
et gammelt, eller om det brenner et sted.
Så fornuften din sier: «Si at det
er en brann, så får du det raskere.»
Sammenhengen betyr noe.
Når vi kommuniserer godt,
viser vi innsikt.
Når vi er ydmyke og mest opptatt av
andre og deres arbeid, blir ting bra.
Hvis vi kombinerer dette med å ta oss
tid til andre og viser dem interesse, -
- blir det lettere
å samarbeide godt med andre.
I stedet for å ta avgjørelser
og satse på at andre tilpasser seg, -
- kan vi planlegge jobben sammen,
og det hjelper oss til å ha enhet.
Enhet er stabiliserende.
Jehova liker at vi samarbeider godt.
Dere husker Salme 133:1:
«Se hvor godt og vakkert det er
når brødre bor sammen i enhet!»
Styrke og stabilitet er også viktig
når vi opplever forandringer.
Vi kan oppleve forandringer
i hvor vi bor og tjener, -
- forandringer i oppgaver
og hvordan de utføres, -
- og forandringer
i teknologi og verktøy.
Forandringer kan bekymre oss.
Det er normalt.
Alle dere opplever en forandring nå.
Hvordan kan dere stabilisere andre
når det skjer forandringer?
Hva kan dere brødre gjøre?
Noen ganger vil dere
være med på å ta avgjørelser -
- som vil føre til
forandringer for andre.
Husk at det er et stort ansvar.
Du vil jo at Jehova
skal støtte de avgjørelsene.
Innsikt vil hjelpe deg til å berolige
vennene når forandringene blir gjort.
Hvordan da?
Finn fram Jesaja 60.
Jesaja 60:17:
«Jeg skal bringe gull i stedet
for kobber, sølv i stedet for jern,» -
- «kobber i stedet for tre
og jern i stedet for stein.»
«Jeg skal innsette fred
som dine tilsynsmenn» -
- «og rettferdighet
som dine arbeidsledere.»
Vi vet hva dette verset betyr.
Jehova skal sørge for forandringer.
Det ser vi. Det føles som det
kommer forandringer hver uke.
Jehova får ting til å skje,
og det er bra.
Kobber er jo fint,
men gull er bedre.
Vi liker at Jehova gjør forbedringer, -
- men alle disse forandringene
kan skape bekymringer.
Men vi kommer oss gjennom det.
Tenk på noen mulige forandringer.
Hvis en ny trykkpresse kan trykke
mer litteratur med færre folk, -
- er det opplagt
at noen vil få nye oppgaver.
Hvordan skal vi takle det?
Hva sto det om tilsynsmenn?
Det sto at fred og rettferdighet
skulle være arbeidsledere.
Med andre ord kan dere brødre
hjelpe andre til å takle forandringer.
Hva vet vi om Jehovas syn
på rettferdighet og sine tjenere?
Skal vi se hva som står i Hebr 6:10?
Hebreerne 6:10:
«Gud er jo ikke urettferdig.
Han glemmer ikke det dere har gjort,» -
- «og den kjærlighet dere har vist mot
hans navn ved å hjelpe de hellige.»
Det er interessant. Jehova ville
se på det som urettferdig fra sin side -
- å glemme noens harde arbeid.
Det gjelder også under forandringer.
Vi må aldri glemme menneskene
når det skjer forandringer.
Rettferdigheten krever at når det blir
gjort endringer, som kobber til gull, -
- må vi huske på menneskene
og det de har gjort for Jehova.
Vi tar hensyn til følelser
når vi gjør justeringer.
Vi tilsynsmenn kan ikke sette på
skylapper og bare fokusere på arbeidet.
For å stabilisere vennene
må vi kjenne dem.
Tilsynsmenn kan spørre seg:
Kommer jeg ut fra kontoret
for å snakke med vennene?
Spør jeg dem om utfordringer,
om forslag eller om familien?
Noen liker forandringer og andre ikke.
Vet du hvem som er i hvilken kategori,
og hvordan du kan hjelpe dem?
Vi kan ikke unngå forandringer.
Det skal skje forbedringer.
Men Jehova glemmer ikke
deres kjærlighet og arbeid.
Så da glemmer heller ikke vi
alt det fine de har gjort.
Vi hjelper dem igjennom forandringene.
Da vet vi at Jehova vil være med oss.
Søstre kan også spille en viktig rolle.
Kanskje du blir berørt av en forandring.
Når du har en positiv innstilling,
vil det stabilisere dem rundt deg.
Når du får vite om en forandring,
så støtt opp om den.
Kom gjerne med forslag som kan
bidra til at det blir bedre samarbeid.
Dette er bare noen områder der innsikt
vil hjelpe oss til å få Jehovas støtte.
Det gjør at vi kan
være en stabiliserende kraft.
Så vær interessert i andre,
og hør på dem.
Vær ydmyk og se på andres arbeid
som viktigere enn ditt eget.
Det vil skape et miljø der det er
lett å samarbeide og der det er enhet.
Støtt brødrene og søstrene
når det skjer forandringer.
Innsikt hjelper oss til å lykkes
i tjenesten for Jehova.
Vi vil at dere alle
skal gjøre det bra i oppgaven deres.
Jehova gjør store ting i de siste dager.
Vi er heldige som får tjene vår Gud
i dette åndelige paradiset.
Vi vil at alle som er i
dette paradiset, skal bli der.
Vi vil selvfølgelig
at enda flere skal komme inn.
Kjære elever i den 158. klassen,
dere har fått mye opplæring på Gilead.
Utnytt den spesielle muligheten
til å hjelpe og ta vare på vennene.
Vi er glad i dere, og vi er sikre på
at dere kommer til å vise innsikt.
Vi vet at Jehova
vil fortsette å være med dere.
Nå har vi kommet til en
veldig spennende del av programmet.
Dere har sikkert lagt merke til
konvoluttene på bordet.
Dette er ikke noen hvilken
som helst konvolutter.
Disse konvoluttene inneholder
vitnemålene til våre kjære elever.
Så snart de får vitnemålene,
er de ikke lenger elever.
De har fullført skolen,
opplæringen på Gilead.
Vi skal la elevene komme fram i tur
og orden for å få vitnemålene.
Gjør deg klar, David.
Førstemann er:
Bror Abreu skal tilbake til
Betel i Den dominikanske republikk.
Bror Aimé
skal tilbake til Betel i Haiti.
Bror Alatorre
blir sendt til Betel i USA.
Bror og søster Arencibia
skal tilbake til Betel i USA.
Bror Arulappa
blir sendt til Betel på Sri Lanka.
Bror og søster Barrett
skal tilbake til Betel på Mikronesia.
Bror Bundavica
skal tilbake til Betel i Kroatia.
Bror og søster Carrillo
skal tilbake til Betel i Peru.
Bror og søster Connell
skal tilbake til Betel i Kongo.
Bror Dallmann skal tilbake til
Betel i Sentral-Europa.
Bror François
blir sendt til Betel i Mosambik.
Bror Gołąb
skal tilbake til Betel i Polen.
Bror og søster Gratrix
blir sendt til Betel i Japan.
Bror og søster Hadad
skal tilbake til Betel i Paraguay.
Bror og søster Iewago
skal tilbake til Betel i Papua Ny-Guinea.
Bror Katsantonis
skal tilbake til Betel i Hellas.
Bror og søster Koch
skal tilbake til Betel i Chile.
Bror Mattusch skal tilbake til
Betel i Sentral-Europa.
Bror og søster Momo
skal tilbake til Betel i Kamerun.
Bror Musona
skal tilbake til Betel i Zimbabwe.
Bror Muthami
skal tilbake til Betel i Øst-Afrika.
Bror Ndayisaba
skal tilbake til Betel i Rwanda.
Bror Njewa
skal tilbake til Betel i Malawi.
Bror Ortega
skal tilbake til Betel i Spania.
Bror og søster Pavlov
skal tilbake til Betel i Bulgaria.
Bror og søster Peinado
skal tilbake til Betel i Venezuela.
Bror og søster Pijalović
skal tilbake til Betel i Kroatia.
Bror og søster Raymond skal tilbake til
Betel i Trinidad og Tobago.
Søster Şiriner
skal tilbake til Betel i Tyrkia.
Bror Székely
skal tilbake til Betel i Ungarn.
Bror og søster Uriarte
skal tilbake til Betel i Myanmar.
Bror van der Veen
blir sendt til Betel i Kongo.
Søster Waichigo
skal tilbake til Betel i Øst-Afrika.
Bror og søster Youquoi
skal tilbake til Betel i Liberia.
Det var veldig spennende.
Jeg fikk den enkle jobben.
Jeg kom til å tenke på sist jeg var
ordstyrer på en avslutning.
Det er fem år siden. Det var for
den 148. klassen, rett før pandemien.
På den tiden kunne vi ikke håndhilse.
Vi fikk bare lov til å hilse med albuen.
Men det var koselig
å ta elevene i hånden denne gangen -
- og gratulere dem
på denne spesielle dagen deres.
Har dere lyst til å se hele klassen?
Det er tydelig at alle her er stolte
av dere og glade for alt dere har gjort.
Vi vet at dere kommer til
å gjøre mye fint i tiden framover.
Men nå skal vi gi ordet
videre til bror Senad Pijalović.
Jeg håper det ble riktig. Dere skjønner
hvorfor jeg ba Schafer om å ta navnene.
Bror Senad Pijalović skal nå
lese brevet som klassen har skrevet.
Kjære brødre i det styrende råd.
Vi er så glade og takknemlige for
at vi har fått mulighet til å gå Gilead.
Den gjestfriheten og kjærligheten dere
har vist, har gjort inntrykk på oss.
Vi hadde jo regnet med at det å bli
opplært av Jehova ville bli fantastisk.
Men som det står i Ef 3:20, -
- har han gjort uendelig mye mer
enn alt vi kunne tenke oss.
Vi føler at Jehovas og Jesu personlighet
har blitt løftet opp fra Bibelen.
Vi ble dypt rørt da vi tydeligere
forsto hvor glad de er i menneskene.
Vi er ikke i tvil om at de elsker oss, -
- og vi vil vise den samme
kjærligheten til andre.
Den utdanningen Jehova gir,
er så imponerende.
Lærerne våre har vært
som kjærlige foreldre for oss.
Med Jehovas ord har de gjort alt de kan
for å forberede oss på oppdragene våre.
Og vi takker for tiden som det styrende
råd satte av til å undervise oss.
Takk for deres oppmerksomhet
og at dere tar hånd om et stort ansvar.
Vi satte pris på forelesningene som ble
holdt av hjelpere og andre gjestelærere.
Gjennom denne variasjonen
har Jehova skapt en vakker symfoni -
- som ble komponert for
å nå hjertet vårt.
Disse melodiene
vil være med oss resten av livet.
Utenfor klasserommet
har vi lært mye om kjærlighet, -
- gavmildhet og gjestfrihet
av Betel-familien.
Dere reflekterer
virkelig Jehovas egenskaper.
Vi er motivert til å være like gjestfrie
og kjærlige mot Jehovas folk der vi er.
Nå som vi har fått så mye, føler vi at
vi må stille oss spørsmålet i Sal 116:12:
Hva skal vi gi Jehova til gjengjeld
for alt det gode han har gjort for oss?
Som spørsmålet antyder,
er Jehovas gavmildhet for stor.
Men vi er fast bestemt på
å svare like villig som Rebekka:
«Ja, det vil jeg.»
Det er trist at vi skal reise,
for vi har blitt så glad i hverandre.
Men vi vil gjøre Jehovas vilje,
bruke alt vi har lært på Gilead, -
- og leve opp til
den tilliten dere har vist oss.
Med stor takknemlighet,
deres brødre og søstre i klasse 158.
Det var et flott brev. Jeg tror det
beskriver følelsene alle i klassen har.
Dere har vært glade for
å være med oss, og vi med dere.
Det har virkelig vært
en utveksling av oppmuntring!
Nå helt til slutt vil jeg at vi skal
ta en tur tilbake til Matteus 5:13.
Der sa Jesus: «Dere er jordens salt.»
Og det mener vi virkelig at dere er.
I sted snakket vi
om egenskapene som salt har.
Det er en smaksforsterker,
det kan virke bakteriedrepende, -
- og det er et konserveringsmiddel.
Men det har en egenskap til.
Den har vi ikke snakket om enda.
Det er verdien.
Salt er veldig verdifullt.
Innsikt sier faktisk -
- at «det ikke alltid har vært
lett for folk å skaffe seg salt».
«Det er blitt kriget og startet
revolusjoner på grunn av salt.»
«I oldtidens Kina var det
bare gull som var verdt mer.»
«Noen menn har solgt hustruer
og barn som slaver for å få salt.»
«Romerske soldater
fikk penger til å kjøpe salt for,» -
- «og beløpet ble kalt salarium.»
Derfra kommer faktisk det engelske
ordet «salary», altså lønn.
Selv om salt var lettere tilgjengelig
på Jesu tid, kjente han til historien.
Han visste hvor verdifullt
salt hadde vært historisk.
Folk i Israel kunne få tak i salt fra
klipper i nærheten av Dødehavet -
- eller ved å fordampe
vann fra Dødehavet.
Så de hadde tydeligvis mye salt.
Likevel kjente Jesus til historien.
Han visste også at salt har stor verdi,
selv om det er lett tilgjengelig.
Han visste at det er mye
man kan gjøre med salt.
Salt har mange bruksområder. Det var
verdifullt da, og det er det nå også.
Et annet punkt om salt
som Jesus kan ha tenkt på, -
- er at det er ca. 230 gram, litt under
en kvart kilo, salt i kroppen.
Jesus var selvfølgelig klar over det.
Han var med på å lage alt, også kroppen.
Han visste at vi har 230 gram salt
i kroppen, og uten det ville vi ha dødd.
Det er også farlig med for lite salt.
Hvis saltnivået kommer ut av balanse, -
- kan det føre til kvalme,
forvirring, kramper, anfall, -
- hevelse i hjernen, koma
og til og med død i alvorlige tilfeller.
Dette visste Jesus uten tvil. Han var
jo i himmelen som en mesterarbeider.
Han var med på å skape alt,
inkludert menneskene.
Så da Jesus sa «dere er salt», ga han
dem et kompliment: «Dere er verdifulle.»
Vi sier det samme til dere.
Vi elsker dere. Dere er verdifulle
og betyr mye for oss.
Vi er så stolte av
det dere allerede har gjort.
Vi vet at dere kommer til
å fortsette å gjøre mye fint framover.
Avslutningsvis har vi lyst til
å bruke ordene i 4. Mosebok 6:
«Måtte Jehova
velsigne deg og beskytte deg.»
«Måtte Jehova la sitt ansikt
lyse over deg og vise deg velvilje.»
«Måtte Jehova løfte
sitt ansikt mot deg og gi deg fred.»
Dette er vår bønn for hver og en
av dere 52 elever i den 158. klassen.
Vi er sikre på at elevene kommer til
å gjøre mye fint i oppdragene sine.
Flere taler fra Gilead-avslutningen
vil snart bli lagt ut -
- på jw.org og i JW Library-appen.
Før vi avslutter, skal vi besøke
brødrene og søstrene i Zimbabwe.
Landet har ingen kyst, og ut fra vær og
klima kan landet deles inn i tre soner.
Det milde, sentrale fjellplatået,
den varme og tørre Zambezi-dalen -
- og det kalde
og regnfulle høylandet i øst.
Det er mange offisielle språk i landet,
faktisk 16 forskjellige.
Det dyrkes mye mais i Zimbabwe,
og innbyggerne vet å bruke den.
De både koker den og steker den.
Og de kan til og med fermentere den
for å lage en drikk som heter mahewu.
En populær matrett er sadza.
Hvit mais blir støtt til mel
som blir kokt til det blir til tykk grøt.
Sadza blir tradisjonelt
spist med fingrene.
Det passer som tilbehør til kjøttretter
og til grønnsaker med peanøttsaus.
Det gode budskap kom
til Zimbabwe rundt 1920.
Innvandrere fra Sør-Afrika og Malawi
som kom for å finne arbeid, -
- hadde med litteratur inn i landet.
Det ble opprettet
bibelstudiegrupper.
I 1924 ble Nason Mukaronda en av de
første lokale forkynnerne som ble døpt.
Snart begynte
myndighetene å motarbeide oss.
De likte ikke at folk
med ulik etnisitet tilba Gud sammen.
I 1940 hadde
all litteraturen vår blitt forbudt.
Til tross for mange arrestasjoner
og rettsaker holdt brødrene ut.
Seks år senere ble forbudet opphevet.
Forkynnelsen hadde stor framgang fram
til det brøt ut krig på 1970-tallet.
Fordi brødrene var nøytrale,
var det mange som havnet i fengsel.
Den bibelen du ser her, hadde brødrene
på deling mens de satt i fengsel.
De siste tiårene har vennene heldigvis
opplevd en forholdsvis fredelig periode.
Nå er det over 50 000 forkynnere der,
og de leder over 103 000 bibelstudier.
I hovedstaden Harare finner vi
de ivrige vennene i Waterfalls menighet.
De har møter i den første
Rikets salen som ble bygd i Zimbabwe.
Forkynnerne i denne menigheten
leder rundt 200 bibelstudier.
Vennene har en
spesiell hilsen til dere alle:
De snakker shona og spør:
«Hvordan har dere det?
Vi er glad i dere!»
Vi også sender mange kjærlige
hilsener til dere alle.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

JW Broadcasting – desember 2025: Gilead-avslutningen for den 158. klassen