JW subtitle extractor

Det var rundt år 45, -
- stedet er Antiokia i Syria,
den tredje største byen i Romerriket.
Mange der trengte å høre budskapet
og kunne kanskje bli kristne.
Men noen måtte organisere arbeidet.
Det trengtes noen som kunne
oppmuntre, trøste og motivere andre.
Det trengtes en som kunne
gjøre en forskjell.
Så hvem ble anbefalt til det?
Hvilke egenskaper
måtte denne personen ha?
Og hva kan vi lære av dette?
Slå opp i Apg 11,
der leser vi om de første kristne, -
- så skal vi se hvem som ble anbefalt.
På dette tidspunktet
ble de kristne forfulgt.
Derfor måtte mange av dem
flykte så langt som til Antiokia.
Det var langt unna Jerusalem,
omtrent 550 km.
Hva førte det til?
Det var mange gresktalende i Antiokia
som ble interessert i budskapet.
Så hvem ble sendt dit?
Se i vers 22:
«Menigheten i Jerusalem
fikk høre om dem,» -
- «og de sendte Barnabas til Antiokia.»
Barnabas var den de valgte.
Så Barnabas var en
som gjorde en forskjell.
Han het egentlig Josef,
som betyr «Jah har lagt til», -
- et passende navn for en levitt.
Men apostlene mente at han
passet bedre til å hete Barnabas -
- fordi han var så snill,
kjærlig og hjelpsom.
Og «Barnabas» betyr «trøstens sønn» -
- eller «oppmuntringens sønn».
Men Barnabas ble ikke valgt
til den oppgaven bare pga. dette.
Se i vers 24:
«For han var en god mann,
full av hellig ånd og tro.»
Han var en god mann,
ikke bare en rettferdig mann.
Hva gjorde ham til en god mann?
Hva gjorde at han skilte seg ut?
Tenk på det som skjedde i år 36.
Da var Paulus fortsatt
kjent som «forfølgeren Saulus».
Mange var redde for ham.
Det står faktisk i Apg 9:26 -
- at «alle» var redde for ham,
altså alle disiplene.
Men Barnabas hjalp ham.
Det var Barnabas som tok ham
med til Peter og så til Jakob.
Barnabas sa at de kunne stole på ham.
Så Barnabas var en snill person
som forsvarte og hjalp andre.
Og han støttet dem.
Hva lærer vi av dette?
En god person ser ikke bare et problem,
men han er med på å løse problemet.
Det var det som gjorde
Barnabas til en god mann.
Men Barnabas var også
«full av hellig ånd».
Uttrykket «full av hellig ånd»
viser at hele livet til Barnabas -
- ble påvirket av Jehovas ånd.
Han ble ledet av den
i alle valg han tok.
Dette uttrykket blir også brukt
om to andre personer i Bibelen.
Den ene er Jesus, da han var
ute i ødemarken etter å ha blitt døpt.
Den er andre er Stefanus,
rett før han ble drept.
Så Barnabas var i godt selskap.
Men se hva det står om tro.
Barnabas hadde tro. Han stolte på
Jehovas måte å gjøre ting på.
Og han stolte på
at Jesus ledet menigheten.
Vakttårnet sa en gang at Barnabas
kanskje var en av Jesu disipler.
I så fall så han direktesendingen
av «Historien om Jesu liv og tjeneste».
Han kunne da se Jesu
kjærlighet og medfølelse -
- og hvor snill han var mot folk.
Det må ha gjort Barnabas
enda mer glad i Jehova -
- og gjort noe med ham som person.
Det må ha gitt ham
lyst til å hjelpe andre.
Du husker kanskje at i år 33 -
- ble flere tusen døpt, 3000 på én dag,
og så kom det opp i 5000.
Disse nye disiplene
ble igjen i Jerusalem -
- for å lære av apostlene
og om sannheten.
Men de trengte et sted å bo,
mat og andre nødvendige ting.
De andre disiplene samarbeidet
for å skaffe dem dette.
Barnabas var en av dem.
Som vi vet, solgte han et jordstykke -
- for at pengene skulle gå til
brødre og søstre som trengte det.
Hva lærer vi?
Vi må ha tro
for å ofre noe for Jehova, -
- enten det er eiendom,
karriere eller andre ting.
Barnabas holdt ikke noe tilbake.
Hva kan vi trekke ut av dette?
Det var ikke fordi Barnabas var levitt,
hadde fin personlighet -
- eller var god til å organisere,
at han var kvalifisert til å dra til Antiokia.
Nei, det var de åndelige egenskapene
som gjorde ham kvalifisert.
Det innebar tre ting:
Han var en god mann,
full av hellig ånd og tro.
Hvordan hjalp det ham i Antiokia?
Se i siste delen av vers 24.
«Og en stor mengde mennesker
begynte å tro på Herren.»
Hvis du ser rundt deg i denne salen,
ser du en stor mengde mennesker.
En stor mengde mennesker
kom i sannheten pga. Barnabas.
Jehova var virkelig med ham.
Ja, Barnabas gjorde en forskjell.
Nå skal vi se på noe annet
vi kan lære av Barnabas, i vers 25.
«Så dro han til Tarsus
for å lete etter Saulus.»
Hvorfor dro han fra Antiokia
når det gikk så bra der?
Han var jo en dyktig mann
som gjorde det bra.
Men han reiste rundt 400 km tur-retur
for å hente Saulus i Tarsus, -
- for han visste at han kunne gjøre
det enda bedre sammen med Saulus.
Husk at det én person
kan gjøre bra, kan to gjøre bedre.
To er bedre enn én.
Men hvorfor Saulus?
Barnabas så at han hadde potensial.
Paulus var en som kunne
gjøre en forskjell.
Han var en som kunne styrke
menighetene og hjelpe andre.
Hva lærer vi av dette
nå som vi får mer og mer å gjøre?
Å lære opp andre støtter ikke
bare den veksten som er nå, -
- men også veksten vi kommer
til å se under den store trengsel -
- og i den nye verden.
Vi må huske at «den store skare»
kommer til å være stor!
Bibelen sier at ingen kunne telle den.
Så det at vi lærer opp andre
viser at vi har sterk tro.
Det er derfor dere er her.
Dere får opplæring
for å kunne støtte denne veksten.
Det var også noe annet interessant
som skjedde i Antiokia. Se i Apg 13:1:
«I menigheten i Antiokia
var det profeter og lærere.»
Barnabas var en av dem, og også Saulus.
Se hva den hellige ånd sier i vers 2:
«Ta ut Barnabas og Saulus for meg,» -
- «så de kan utføre den oppgaven
som jeg har utvalgt dem til.»
Her får Barnabas en ny oppgave.
Men noe som er interessant, er at de dro
fra Antiokia som «Barnabas og Saulus».
Men så ble
navnet Saulus endret til Paulus.
Og fra da av ble de kalt -
- «Paulus og Barnabas»
eller «Paulus og de som var med ham».
Det hadde skjedd en forandring.
Han med minst erfaring,
hadde fått mest ansvar.
Hvordan klarte Barnabas å tilpasse seg
forandringen uten å bli bitter?
Jo, Barnabas var god, han var full
av hellig ånd, og han hadde tro.
Han tenkte ikke på sitt eget beste.
Han var opptatt av Jehovas vilje.
Han fulgte ledelsen fra den hellige ånd.
Og han stolte på Jehovas ledelse.
Barnabas var en som gjorde en forskjell.
Det var også Paulus.
Det er derfor de var et så godt team.
Eksempelet til Barnabas
må ha oppmuntret Paulus.
Over 10 år senere skrev Paulus til efeserne
at mennesker kunne være «gaver».
Og så skrev han om apostler, profeter,
evangelister, hyrder og lærere -
- som skulle bygge opp menigheten.
Tror du han tenkte på Barnabas
da han skrev ned disse versene?
Barnabas var altså
en som gjorde en forskjell.
Hva med deg?
Gjør du en forskjell?
Hver dag er en ny mulighet
til å gjøre gode ting, -
- til å bli ledet av den hellige ånd -
- og til å vise sterk tro.
Så spør deg selv:
Er det noen jeg kan oppmuntre i dag?
I så fall hvem?
Hva kan jeg si for å rose dem
eller vise at jeg setter pris på dem?
Er det noen som trenger trøst?
Hvordan kan jeg gi dem det?
Kan jeg sende en melding,
ringe dem eller besøke dem?
Kan jeg lære noen opp og hjelpe dem
til å forstå at Jehova kan bruke dem?
Når vil jeg begynne med opplæringen?
Hvordan kan vise
at jeg stoler på Jehova -
- og ønsker å bli ledet av den hellige ånd
når det skjer forandringer?
Kjære klasse 158:
Jehova ser dere.
Han elsker dere.
Og dere er verdifulle for ham.
Jehova vil hjelpe
dere til å vokse enda mer.
Derfor er vi sikre på at dere kommer til
å være en som gjør en forskjell.

Michael E. Banks: Vil du være en som gjør en forskjell? (Gilead-avslutningen for den 158. klassen)