JW subtitle extractor

De siste månedene
har dere fått opplæring -
- som har gjort at dere
har kommet enda nærmere Jehova.
Og dere har forstått
Jehovas egenskaper bedre.
Skolen har styrket troen deres.
Den har også lært dere -
- hvordan dere kan hjelpe andre
på en god og kjærlig måte.
Det får meg til å tenke på
noe som skjedde i Moses’ liv.
Jeg tenker ikke på da israelittene
gikk gjennom Rødehavet, -
- eller da Moses
fikk Loven på Sinai-fjellet.
Nei, jeg tenker på da
Moses satt ved en brønn -
- i Midjan.
Han hadde forlatt alt han kjente til.
Men likevel tok han
et valg om å hjelpe andre.
Slå opp i 2. Mosebok 2,
og se for deg at du er der.
Det var 2. Mosebok 2.
På dette tidspunktet
opplever Moses en krise.
Han har akkurat forsvart en israelitt
ved å drepe en egypter.
Ved at han gjorde dette, -
- viste han at han ikke
så på seg selv som en egypter, -
- men som en del av Jehovas folk.
Dagen etter prøvde han
å stoppe to israelitter som kranglet, -
- men en av dem ble sint på Moses.
Vi kan lese hva som skjedde.
Det var 2. Mosebok 2:14.
Mannen sa:
«Hvem har satt deg til å være
fyrste og dommer over oss?»
«Har du tenkt å drepe meg,
akkurat som du drepte egypteren?»
Det øyeblikket forandret alt.
Videre i verset står det
at Moses ble redd, -
- for nå skjønte han at det han
hadde gjort, ikke var hemmelig lenger.
Men det skulle bli enda verre.
Se i vers 15:
«Da farao fikk høre om dette,
prøvde han å få Moses drept.»
«Men Moses flyktet fra farao
og dro til landet Midjan for å bo der.»
«Han kom fram til en brønn
og satte seg ved den.»
Farao, som hadde vært med på å oppdra
Moses i kongefamilien, hørte om drapet, -
- men i stedet for å beskytte ham
ville han drepe ham.
Så Moses flykter for livet.
Prøv å se det for deg:
Moses er støvete,
og han er sannsynligvis helt utslitt -
- etter å ha muligens gått
flere dager gjennom tøft terreng.
Han hadde mistet statusen
og stillingen sin.
Og nå satt han der ved brønnen,
alene med tankene sine.
Han må ha tenkt igjen og igjen
på det som hadde skjedd.
Han var sannsynligvis
veldig bekymret og stresset.
Men han får ikke sitte alene så lenge.
Se i versene 16 og 17:
«Presten i Midjan hadde sju døtre.»
«De kom for å dra opp vann og fylle
trauene, så farens småfe kunne drikke.»
«Men som vanlig
kom gjeterne og jaget dem bort.»
«Moses grep da inn og hjalp kvinnene
og ga småfeet deres vann.»
Så du at det sto «som vanlig»?
Det viser at dette skjedde ofte.
Kvinnene forventet å bli plaget
og dårlig behandlet av gjeterne.
Men Moses så hva som skjedde,
og han gjorde noe.
Han tenkte ikke med seg selv:
«Dette er ikke mitt problem.»
Han tenkte heller ikke på det
som hadde skjedd i Egypt, og sa:
«Seriøst? Skjer dette igjen?
Denne gangen skal jeg ikke blande meg.»
Nei, han gikk bort til dem,
forsvarte dem og ga småfeet deres vann.
Det står ikke at Moses introduserte seg
eller fortalte dem hvem han var.
Han var bare en fremmed
som tilfeldigvis var der.
Legg merke til hvordan døtrene
beskrev ham, i versene 18–20:
«Da de kom hjem til sin far Re’uel,
spurte han overrasket:»
«Hvorfor er dere
så tidlig hjemme i dag?»
«De svarte: En egypter
reddet oss fra gjeterne,» -
- «og han dro til og med opp vann
for oss som småfeet fikk drikke.»
«Han sa til døtrene:»
«Men hvor er han?
Hvorfor lot dere mannen bli igjen?»
«Be ham komme, så han
kan spise sammen med oss.»
De visste ikke engang hva han het,
bare at han var en egypter.
Og som vi ser i vers 21,
førte det Moses gjorde, -
- til at han fikk et sted å bo,
en familie og et helt nytt liv.
Det er tydelig at Jehova
fortsatt passet på ham.
Når Jehova så på Moses,
så han at han var medfølende, -
- og at han ville hjelpe andre
selv om ingen la merke til det.
De egenskapene hjalp Moses senere
til å bli en leder for Guds folk -
- som var modig og lojal.
Hva i denne historien
kan dere bruke i oppgavene deres?
Vi skal se på tre ting.
For det første: Vær en person
som oppmuntrer og gjør noe for andre.
Moses så at det var noe
han kunne gjøre, og så gjorde han det.
Dere har blitt lært opp
til å se forbi det som er opplagt.
Kanskje en du jobber med,
er uvanlig stille eller bekymret.
Kanskje noen synes det er
vanskelig å gå på feltet for tiden.
Du har lært hvordan du kan hjelpe.
Du kan dele et vers med dem,
være en god lytter -
- eller ta dem med i bønnene dine.
Dette er måter vi alle, akkurat
som Moses, kan gi småfeet vann.
Husk: Du skal ikke bare tilbake
til en oppgave eller et land.
Du skal tilbake
til brødrene og søstrene.
Det du gjør, kan styrke dem.
Her er det andre vi kan lære:
Ydmykhet må være
motivasjonen for å hjelpe andre.
Moses forsvarte ikke bare kvinnene,
men han ga også småfeet vann.
Han gjorde mer enn et som var forventet,
og tenkte mer på andre enn på seg selv.
Derfor stolte kvinnene på ham.
Mange av dere søstre
har gjort det samme.
Ikke bare nå nylig, men i flere år.
Dere har vært modige
og ydmyke, akkurat som Moses.
Noen av dere har flyttet
til et sted med behov -
- eller lært dere et vanskelig språk.
Eller så begynte du
Betel-tjenesten din -
- ved å hjelpe til et par dager i uken på et
avd.kontor eller på et oversettelseskontor.
Og som regel gjorde du dette
selv om du ikke hadde så mye.
Og du forventet aldri å få noe tilbake.
Du hjalp ikke til
for å få ros av andre -
- eller en viktig stilling
eller for å kunne gå Gilead.
Nei, du gjorde det
fordi du elsker Jehova -
- og brødrene og søstrene.
Du må ikke tenke at det du har gjort,
ikke har blitt lagt merke til.
Du har vært et godt eksempel som har
oppmuntret både brødre og søstre -
- til å være ydmyke og hjelpe andre.
Og det er noe Jehova er veldig
takknemlig for, og vennene også.
Så fortsett å oppmuntre
og hjelpe andre med ydmykhet, -
- kjærlighet og sterk tro.
Her det tredje vi kan lære:
Hjelp andre selv om du føler deg svak.
Da Moses hjalp kvinnene ved brønnen,
hadde han det ikke enkelt.
Han flyktet jo for livet!
Han var helt alene,
han hadde ingen klar plan, -
- og han visste ikke hva
som kom til å skje.
Men selv om han var
i denne situasjonen, -
- valgte han å hjelpe andre.
Han hjalp kvinnene og ga småfeet vann.
Dette lærer oss noe viktig, -
- for det vil komme perioder hvor det
å hjelpe og oppmuntre andre -
- ikke vil føles så lett.
Det kan være hvis vi skal
komme inn i en ny kultur, -
- lære oss et nytt språk
eller tilpasse oss i en ny avdeling.
Det kan være hvis vi kommer ut
av de åndelige rutinene våre -
- eller føler at ingen
legger merke til det vi gjør.
Det kan være hvis vi blir misforstått -
- eller får veiledning,
kanskje fra noen som er yngre.
Det kan føles ydmykende.
Vi kan også være veldig slitne,
savne familien eller ha helseproblemer.
Da kan det være fristende
å la være å gjøre noe for andre.
Men eksempelet til Moses lærer oss -
- at vi fortsatt kan hjelpe og oppmuntre
andre, selv om vi føler oss svake.
Jehova forventer ikke at vi er perfekte.
Han blir glad når han ser
at vi har lyst til å hjelpe andre, -
- selv om vi har det vanskelig.
Så når oppdraget føles tungt, -
- timingen føles dårlig,
eller du føler deg usynlig, -
- så må du huske 2. Korinter 12:10:
«For når jeg er svak, da er jeg sterk.»
Akkurat som Moses ved brønnen -
- kan det lille vi gjør
for å hjelpe og oppmuntre andre, -
- ha stor kraft
fordi vi får styrke fra Jehova.
Så igjen: Hva kan vi lære av det
Moses gjorde ved brønnen, -
- og spesielt dere
som har fått nye oppdrag?
På det tidspunktet ledet ikke Moses
en nasjon eller gjorde mirakler.
Han var helt enkelt en mann
i en krise som valgte å hjelpe andre, -
- og det var et godt valg.
Så husk i tiden framover
å oppmuntre og hjelpe andre.
Din sterke tro kan styrke dem.
Vær ydmyk og hjelp andre,
selv når ingen ser det.
Det du gjør i kjærlighet,
kan gjøre en stor forskjell.
Vær villig til å hjelpe andre,
også i perioder da du føler deg svak, -
- for det du gjør da, betyr mye
for Jehova og andre.
Denne måten å tenke på
blir beskrevet i Galaterne 6:10.
Galaterne 6:10.
Det står:
«La oss derfor,
så lenge vi har mulighet,» -
- «gjøre godt mot alle,» -
- «men særlig mot dem
som er våre brødre og søstre i troen.»
Dere har allerede
brukt denne muligheten.
Dere har gjort mye godt mot andre,
spesielt brødrene og søstrene.
Etter at dere har gått denne skolen, -
- er dere mer motivert enn noen gang
til å fortsette med det.
Så når det skjer vanskelige ting
på et dårlig tidspunkt, -
- og ting ikke går etter planen,
kommer du til å gi småfeet vann?
Ja, det vil du, for du er ikke alene.
Jehova ser deg, -
- han er takknemlig for det du gjør og
han vil gi deg den styrken du trenger, -
- sånn at du kan
fortsette å hjelpe andre.

Peter Price: Kommer du til å gi småfeet vann? (Gilead-avslutningen for den 158. klassen)