JW subtitle extractor

Velkommen til JW Broadcasting!
Noen ganger skjer det ting i livet
som vi ikke vet hvordan vi skal takle.
Hvordan kan vi kontrollere følelsene -
- når vi føler at en situasjon
er utenfor vår kontroll?
Vi skal også ta et dypdykk
i bibelboken Jona -
- og lære noe viktig
om lojal kjærlighet.
Det kan være veldig fristende
å bli berømt og rik.
Vi skal høre fra en søster som måtte
velge mellom å være kjendis -
- og det å tjene Jehova.
Og musikkvideoen handler om brødre
og søstre som har en sterk tro, -
- selv om de sitter i fengsel.
Dette er JW Broadcasting.
«Ikke la deres hjerte bli urolig.»
Dette var noe Jesus sa til apostlene, -
- rett etter at han hadde sagt
at han snart skulle forlate dem.
Han kunne sikkert se
at de ble lei seg og sjokkerte.
Han ville hjelpe dem,
og derfor sa han i Johannes 14:1:
Vi har ofte hørt at Bibelen beskriver
onde mennesker som et «opprørt hav».
Er du ikke enig i
at det kan føles sånn?
Når vi er ferdige med en bølge av
dårlige nyheter, så kommer det en ny.
Problemer i verden og i livet tar mye
av den følelsesmessige energien vår.
På slutten av dagen
sier kanskje vi eller noen andre:
Jeg føler meg helt utslitt!
Hvordan kan det
Jesus sa til apostlene, hjelpe oss -
- til å spare på den følelsesmessige
energien vår -
- og bruke den på en god måte?
Vi skal se nærmere på de to setningene
Jesus sa, og hvordan de kan hjelpe oss.
Vi skal begynne med ordene:
«Ikke la deres hjerte bli urolig.»
Da Jesus brukte ordene «ikke la», -
- viste han apostlene
at de hadde en viss kontroll.
De kunne velge å la hjertet bli urolig
eller å ikke la det bli urolig.
Følelsene våre
kommer ofte av det vi tenker på.
De er ofte knyttet til noen eller noe
eller en hendelse som trigger et minne.
Så det at Jesus sa «ikke la», betyr at
vi må prøve å kontrollere tankene våre.
Enkelt sagt: Hvis vi tenker på
noe trist, blir vi triste, -
- og hvis vi tenker på noe farlig,
blir vi redde.
Vi kan sammenligne sinnet eller hodet
vårt med et stort hus med mange rom, -
- og hvert rom
er en hendelse i livet vårt.
Og når vi er i det rommet, -
- så kjenner vi på følelsene som er
knyttet til det som skjedde den gangen.
Apostlene var i «Jesus skal
snart forlate oss»-rommet.
Og alt de følte, var sorg og bekymring.
Men Jesus beroliget dem med at de
kunne kontrollere følelsene sine.
De kunne enten bruke all
energien på å være triste, -
- eller så kunne de fokusere på å styrke
troen sin på Jehova og på Jesus.
Dette er et godt råd til oss også.
Vi kan ofte påvirke følelsene våre
med det vi velger å tenke på.
Av og til kan vi,
akkurat som apostlene, -
- plutselig bli kastet inn i et rom
fylt med bekymringer og sorg.
Men husk:
Du er bare innom det rommet.
Det er ikke der
du har lyst til å bli værende.
Noe annet vi kan gjøre for at
vi ikke skal bli urolige, -
- er at vi sparer på den følelsesmessige
energien vår og ikke sløser med den.
I Jes 55:2 står det:
Akkurat som vi ikke vil betale for
noe som ikke er brød, -
- vil vi ikke sløse bort energien vår
på noe som er unyttig.
Tenk på det på denne måten:
Tenk deg at du får 100 kr
som skal dekke alle måltider en dag, -
- men så bruker du 80 kr
bare på frokosten.
Da har du ikke mye igjen
til lunsj eller middag, har du vel?
Vi har også bare en viss mengde
følelsesmessig energi hver dag, -
- og vi må tenke nøye over
hvordan vi bruker den.
Hvordan bruker du den energien du har?
Spør deg selv:
Bruker jeg energi på ting som jeg
egentlig ikke trenger å bruke det på?
Se for deg at noen svinger frekt inn
foran deg når du er ute og kjører, -
- eller at du blir behandlet urettferdig,
eller at noen skuffer deg.
Man kan bli veldig opprørt over sånne
ting og bruke masse energi på dem.
Men da må vi tenke:
Er dette en god måte
å bruke energien min på?
Bruker jeg mye av den følelsesmessige
kapasiteten min -
- på noe som er unyttig?
Ville du ha gitt noen lommeboken din
og sagt: «Her! Bare ta det du vil ha.»
Hvis det er noen du er glad i
og stoler på, så kanskje.
Men hvis ikke, så ville du
ikke latt dem ta det de ville ha.
På samme måte sparer vi
energien vår til dem vi er glad i.
Og vi bruker den der den betyr mest:
på familien vår, -
- på brødrene og søstrene, og spesielt
på Jehova og tilbedelsen av ham.
Sosiale medier, politikk,
verdensproblemer, filmer, -
- ja, hva som helst, vil gjerne ha
så mye som mulig av energien vår.
Men vi tar ikke fram den følelsesmessige
lommeboken vår og sier:
«Ta hva du vil ha.»
For hvis du gjør det, vil du til slutt
ikke ha noe igjen til dem du er glad i.
Når vi bruker den følelsesmessige
energien vår på folk -
- og ting som virkelig betyr noe, -
- så vil det gjøre oss lykkelige.
Mange prøver å bli lykkelige ved -
- å bruke penger på seg selv
og bare gjøre det de selv har lyst til.
Men egoisme gjør oss ikke lykkelige.
Jesus sa:
«Det er større lykke ved å gi.»
Og akkurat den uttalelsen av Jesus kan
lære oss mye om det vi snakker om nå.
Vi kan tenke på lykke på denne måten.
Lykke er et biprodukt
av at vi elsker andre.
Vi kan illustrere det:
Hvis du lager et bål, hva blir
da biproduktene? Varme og lys.
Man kan ikke si at man vil ha
varme og lys uten å først lage et bål.
Du må gjøre en innsats
for å lage et bål, -
- og biproduktene du får da,
er varme og lys.
Når vi bruker følelsene våre
til å elske andre, -
- er et av de biproduktene vi får,
den varme følelsen av lykke.
Ja, det at Jesus sa
«ikke la deres hjerte bli urolig», -
- viser at vi kan påvirke følelsene våre
positivt ved det vi velger å tenke på.
Vi må bruke følelsene våre
på en god måte: på familien vår, -
- på brødrene og søstrene, og spesielt
på tilbedelsen av Jehova.
Nå skal vi se på den andre halvdelen
av Johannes 14:1.
Jesus sa:
Legg merke til at Jesus
ikke bare sa at vi skulle ha tro, -
- som om tro er et eget rom i det huset
vi snakket om tidligere.
Han sa at vi måtte ha
tro på ham og på Jehova.
Så når du har problemer
og er bekymret, -
- så husk at Jehova
og Jesus er der med deg, -
- og de skal snart løse
alle problemene våre en gang for alle.
Det er som om de er
i et rom rett nede i gangen.
Og du kan løpe til det rommet ved å
tenke på åndelige ting og ved å be.
Tro på at Jehova kan og skal
fikse alt som er galt i verden, -
- kan hjelpe oss
til å roe ned følelsene våre.
Jesus visste at vi ofte gjør den feilen
å tenke at vi skal fikse alt selv.
Så i Bergprekenen sa han:
«Slutt med å bekymre dere.»
Hvorfor?
Fordi «deres himmelske Far
vet at dere trenger alt dette».
Har du tro på at Jehova ser deg,
og at han vet hva du trenger?
Den troen vil hjelpe hjertet ditt
til å ikke bli urolig.
Vi lager oss bare flere bekymringer -
- når vi prøver å løse problemer
som Jehova skal ta seg av.
For eksempel: Kan du fjerne fattigdom?
Kan du gjøre slutt på alderdom,
kriger, kriminalitet og uroligheter?
Når vi tenker sånn på det, skjønner vi
at vi ikke kan løse de problemene.
Vi vet at Jehova og Jesus skal bruke
Guds rike til å løse dem.
Ja, tro på Jehova og Jesus er den beste
hjelpen når vi har vonde følelser, -
- spesielt når vi får dårlige nyheter
eller opplever prøvelser.
Noen ganger har jeg følt meg bekymret -
- for vennene våre rundt om i verden,
for eksempel i Eritrea eller Russland.
Du har sannsynligvis følt det samme.
Vi får vondt inni oss
når vi tenker på dem.
Men hvordan kan vi, som Jesus sa,
«ikke la hjertet vårt bli urolig»?
Noe som har hjulpet meg,
er å spørre meg selv:
Har de i menigheten gjort det de kan?
Har avd.kontoret og hovedkontoret
gjort det de kan?
Har jeg bedt for dem?
Hvis svarene er ja, kan jeg si:
«Jehova, vi har gjort det vi kan.»
«Nå er det i dine hender.»
Salme 112:7 beskriver hvordan Jehovas
tjenere kan takle dårlige nyheter.
Der står det:
Hva hjelper oss
når vi får dårlige nyheter?
Stol på at Jehova vil bruke sin
hellige ånd til å hjelpe oss.
Når vi er helt følelsesmessig utmattet,
så husk at Jehova har lovt -
- at han kan gi «den kraften
som er over det normale».
Ha tro på at det løftet
også gjelder deg.
Når vi forteller Jehova
hvordan vi føler det, hører han, -
- og han kan gi oss
det vi trenger for å holde ut.
Det betyr ikke at han
fjerner problemene, -
- men han vil hjelpe oss til
å klare å komme igjennom dem.
I Romerne 12:11 står det at vi må være
«glødende i ånden».
Det å være glødende i ånden
minner meg om en type stein -
- som har en helt spesiell egenskap.
Når man lyser på den
med UV-lys, gløder den.
Uten lyset ser det bare ut
som en vanlig stein.
Men ser du hvordan den gløder
når den får UV-lys på seg?
Sånn er det med oss
når vi får av Jehovas ånd.
På samme måte bruker Jehova sin
hellige ånd for å få oss til å gløde.
Han hjelper oss til «å gløde
fra innsiden» for å si det sånn.
Se for deg et barn som er på
rommet sitt om natten og er redd.
Hvor løper det?
Til mamma og pappas rom,
for det tenker: De kan hjelpe meg.
Når vi ber, er det som om vi løper inn
på Jehovas rom for å fortelle om det.
Da vil han hjelpe oss gjennom sin ånd,
Bibelen og brødrene og søstrene.
Da er det som om han lyser på oss og gir
oss den kraften som er over det normale.
Så når vi opplever ting
som gjør oss urolige, -
- så må vi huske at det
ikke er det eneste rommet i huset.
Når du ber til Jehova
og leser i Bibelen, -
- kan du se for deg
at Jehova tar deg i hånden -
- og leder deg til andre rom i huset.
Hvis du er i sorgrommet, -
- tar han deg med til
oppstandelsesrommet.
Hvis du er syk, tar han deg med til
fullkommen-helse-rommet.
Hvis du er i dårlig-samvittighet-rommet,
tar han deg med til tilgivelsesrommet.
Kan du se for deg hva apostlene
følte da Jesus fikk livet tilbake?
Nå gikk de fra å være i «Jesus skal
snart forlate oss»-rommet, -
- til å være i «Jesus er sammen
med oss igjen»-rommet.
Troen deres på Jehova
og Jesus ble belønnet.
Til slutt skal vi oppsummere
noe av det vi har lært -
- av det Jesus sa i Johannes 14:1.
Jesus sa:
«Ikke la deres hjerte bli urolig.»
Det viser at vi kan
påvirke følelsene våre positivt -
- med det vi velger å tenke på.
Det viser også at vi må bruke den
følelsesmessige energien vår -
- på familien,
på brødrene og søstrene, -
- og spesielt på tilbedelsen av Jehova.
Jesus sa også: «Vis tro på Gud,
og vis tro på meg.»
Stol på at Jehova og Jesus skal
fikse det vi ikke kan.
Jehova har den permanente løsningen
på alle problemene våre.
Men fram til det må vi stole på -
- at Jehova vil gi oss den
kraften som er over det normale, -
- sånn at vi kan takle alle
vanskelighetene vi opplever nå.
Så neste gang du er
følelsesmessig tappet eller utslitt, -
- kan du tenke på det
Jesus sa, i Johannes 14:1:
Jona var en som tjente Jehova.
Men han trengte å lære
å stole på Jehova.
Når han gjorde det, ble det mye lettere
for ham å ha kontroll på følelsene sine.
Nå skal vi se på
hva mer vi kan lære av Jona, -
- i den neste episoden av
«Grav etter skatter».
Pappa, videoen om Jona
var skikkelig bra!
Ja, den kan vi lære mye av. Og ved
hjelp av Bibelen kan vi grave dypere.
Vi kan stille et enkelt spørsmål:
Det må jeg skrive ned.
Kommer du på noe?
Jeg lærte at Jehova tilgir
og er tålmodig.
Helt enig. Jehova var
veldig tålmodig med Jona.
I kapittel 3, vers 1 ser vi
at han ga ham en ny sjanse.
Han beskyttet ham
selv om han gjorde feil.
Og så korrigerte han
Jona på en mild måte.
Så fint at han ikke ga opp Jona.
Ja. Det finnes et eget uttrykk for det:
lojal kjærlighet.
-Husker du hva det betyr?
-Jeg tror det.
For å bli sikker kan vi
slå opp i Ordforklaringer.
Da kan vi finne ut av
ukjente uttrykk.
Vi kan skrive «lojal kjærlighet»
i søkefeltet i Bibelen.
-Ser du Ordforklaringer?
-Ja, det kommer øverst.
-Leser du det som står der?
-Det står:
Akkurat sånn behandlet Jehova Jona!
Han er lojal og hjelper tjenerne sine
fordi han elsker dem.
Men Jona så ikke hele bildet. Selv
etter en storm, tre dager i en fisk -
- og etter at ninivittene angret,
tenkte Jona mest på seg selv.
Jona ble sint
da Jehova ikke ødela Ninive.
Kanskje han var redd de trodde
han var en falsk profet?
Han ville heller
at ninivittene skulle dø, -
- enn at folk
skulle tro at han tok feil.
Jona var ikke veldig moden.
Hvordan reagerte Jehova?
Bedre enn jeg hadde gjort.
Men han var ikke et dårlig menneske
selv om han reagerte sånn.
Jehova brukte en plante
for å lære ham noe.
Ser du hva som står i
kapittel 4, vers 6?
Ja, at Jehova ga ham planten så han
skulle få skygge og føle seg bedre.
Det var snilt, siden Jona
oppførte seg så dårlig.
Sant. Og det står at
Jona ble veldig glad.
Så Jehovas lojale kjærlighet
hjalp Jona til å endre innstilling.
Nå kunne han hjelpe
ham å bli mer moden.
Ja, Jona var klar for å lære mer.
Jehova sendte en orm
for å drepe en plante, -
- ikke et menneske, bare en plante.
Hvordan reagerte Jona?
Han ble sint igjen!
Da kunne Jehova få fram poenget sitt.
Det som sto
i vers 10 og 11, var morsomt.
Ja, Jehova spurte Jona:
«Når du syntes synd på denne planten,» -
- «burde ikke jeg synes synd
på folket og dyrene i Ninive?»
Og så slutter historien.
Jona lar Jehova
få det siste ordet.
Jona forsto poenget. Han lærte
å se mennesker på samme måte som Jehova.
Tenk at Jehova viste
lojal kjærlighet, -
- uansett hva Jona gjorde!
Ja! Var det flere
enn Jona Jehova viste kjærlighet?
Vi kan bruke forslaget i
«Etterlign deres tro»:
Forestill deg hva Jona følte da
sjømennene ropte til gudene sine, -
- og så visste han
at de ikke kom til å få hjelp.
Selv etter at Jona tok skylden,
ville de ikke kaste ham over bord.
Nei, selv om de trodde de skulle dø,
gjorde de alt for å redde Jona.
Han så de hadde gode sider,
selv om de ikke tjente Jehova.
Det var det Jehova ville lære ham.
Tror du Jona fikk det samme
synet på dem som Jehova hadde?
Vet ikke?
Skal vi finne ut av det?
Hvorfor sendte Jehova egentlig Jona
til en nasjon som ikke trodde på ham?
For å gi ninivittene
en sjanse til å endre seg?
Bra! Så hvem hadde
nytte av Jehovas kjærlighet?
Han viste jo Jona lojal kjærlighet, -
- men også sjømennene og ninivittene.
Riktig! Og når Jona får livet tilbake, -
- får han vite at Jehova brukte ham
til å lære oss noe om Jesus, -
- selv om Jona var ufullkommen
og på sitt aller dårligste.
Hva tror du han føler når han får vite
at Jesus sammenlignet seg med ham?
Han blir nok glad!
Jehova er det beste eksempelet
på å vise kjærlighet.
Hva kan vi lære?
Hvordan kan vi etterligne ham?
Kanskje når vi går på feltet.
Jeg er egentlig ikke så glad i det.
Det er kjedelig
når folk ikke vil prate.
Da må jeg tenke at det ikke handler
om meg. Det handler om noe mye større.
Hvis ikke Jehova gir opp folk,
skal ikke jeg gjøre det.
Bra, gutten min!
Du er flink som tenker sånn.
Du forstår hva som er viktig.
Jeg har fått oppgaver jeg
har følt jeg ikke klarer.
Reaksjonen har ikke alltid vært bra.
Jeg har sagt ting jeg angrer på.
Så har jeg fått dårlig samvittighet,
og tenkt på alt jeg gjorde galt.
Da er det godt å vite
at Jehova ikke fokuserer på det.
Han ser hvem vi egentlig er,
og hjelper oss å bli modne.
Tenk at vi lærer så mye
av å spørre:
Vi kan grave enda dypere.
Vi kan spørre:
Hva kan vi lære
hvis vi ser for oss at vi er Jona, -
- alene i magen på en fisk
og ber Jehova om hjelp?
Og hva kan vi lære når vi ser
at det ikke var så ille -
- å forkynne for ninivittene
som han trodde?
Hvis du orker,
kan vi se litt på det også.
Så mye fint vi lærte!
Jonas reaksjon gjorde ham ikke
til en dårlig person.
Du vil finne flere skatter
når du leser mer -
- om hvor høyt Jehova
elsket Jona og ninivittene.
Menighetene over hele verden gleder
seg alltid til en helt spesiell uke, -
- nemlig uken med besøk
av kretstilsynsmannen og kona hans.
Nå skal vi se nærmere på historien
til denne oppmuntrende ordningen.
Kretstilsynsmannens besøk er en
spesiell uke i alle menigheter.
Det er en travel uke med forkynnelse,
oppmuntrende taler og god stemning.
Hvordan startet ordningen?
Hvilke forandringer har skjedd?
Følg med i denne episoden
av «En organisasjon i bevegelse».
Det var reisende tilsynsmenn
i det første århundre.
Paulus, Barnabas og Timoteus
ble sendt for å oppmuntre menighetene.
Jehovas organisasjon
har fulgt det mønsteret siden 1894.
De sendte ut representanter
for å oppmuntre bibelstudenter.
Disse brødrene
ble etter hvert kalt pilegrimer.
De reiste fra menighet til menighet
og styrket vennene.
Reisingen var ikke enkel!
Tenk deg at du er
pilegrimen Edward Brenneisen.
Du skal besøke en gruppe
på motsatt side av USA.
Første etappe går med tog.
Så reiser du hele natten
med postvogn.
Til slutt reiser du
gjennom fjellene med hest og kjerre.
Det ble forventet at pilegrimer
var dyktige lærere.
De måtte også være ydmyke,
som Alexander Graham.
Han holdt spennende taler,
men noen ganger var de litt lange.
De varte i timevis!
Da Russell fikk høre om dette, -
- skrev han et brev til Graham
med veiledning:
«Min kjære bror. Jeg vet at du
elsker sannheten og er full av iver,» -
- «og at du nok bare glemmer tiden
når du snakker om det du elsker.»
Graham tok imot veiledningen
og ble en høyt elsket pilegrim -
- som holdt strålende,
men kortere taler.
På den tiden var
hovedoppgaven å holde taler.
Men på 1920-tallet
ble det en forandring.
Når de reisende
besøkte menighetene, -
- skulle de nå
gå foran i forkynnelsen.
Fra nå av ble de kalt kretsdirektører
og senere kretstjenere.
Det understreket at deres
oppgave var å tjene vennene.
Så kom det en større forandring.
På 1930-tallet møtte arbeidet
sterk motstand i USA.
Derfor begynte noen menigheter
å samarbeide om kampanjer.
Dette skapte
mer enhet i organisasjonen.
For å bli bedre organisert -
- ble det laget
soner med ca. 20 menigheter.
Det ble utnevnt sonetjenere
som besøkte hver menighet.
Innimellom ble menighetene
i en sone samlet til sonestevner, -
- det vi i dag kaller kretsstevner.
På 1940-tallet ble reisende tilsynsmenn
kalt tjenere for brødrene.
En av dem var Angelo Catanzaro.
Han var 19 år
da han begynte i reisetjenesten!
Han beskrev seg selv
som en forkynner på farten.
Han var i reisetjenesten
i mer enn 60 år.
Han og kona
reiste i det meste av USA.
De oppmuntret vennene
og hjalp tusenvis til å vokse åndelig.
Reisende tilsynsmenn
ble etter hvert kalt områdetjenere -
- og senere kretstilsynsmenn.
Disse kjære brødrene og konene deres
har ofret mye for å hjelpe vennene.
De har byttet ut et A4-liv
med et liv på hjul og i koffert -
- og reist land og strand rundt.
Mange er som Winston Payne
og kona hans, Pam.
De var i 20-årene da de begynte
i reisetjenesten i Stillehavet.
De opplevde intens varme
og svermer av mygg.
Og det var ikke
alltid lett å få tak i mat.
Men ekteparet
elsket oppdraget sitt!
De ble rørt
av takknemligheten vennene viste.
I dag er det tusenvis
i kretstjenesten.
For at de skal få opplæring, -
- ble det opprettet en skole i 1999.
Skolen for kretstilsynsmenn
og deres koner blir holdt verden over.
De reisende tilsynsmennene
har blitt omtalt på flere måter.
Men én ting har ikke forandret seg:
De og konene deres
har samme innstilling som Paulus.
De er villige til å bli «brukt opp» -
- for å lære opp andre i forkynnelsen,
motivere de unge og styrke menighetene.
Så tenk over hva du kan gjøre
for å vise at du er takknemlig for dem, -
- neste gang de kommer til din menighet.
Vil du lære mer
om Jehovas folks historie?
Følg med på neste episode av
«En organisasjon i bevegelse».
Vi takker Jehova for de hardtarbeidende
kretstilsynsmennene våre -
- og de selvoppofrende konene deres.
Har du gode minner fra en gang
en kretstilsynsmann -
- eller et kretserpar var på besøk?
Kanskje det var en kretstilsynsmann som
fikk deg til å ville gjøre mer for Jehova.
Alle kan ikke være kretstilsynsmenn.
Men vi kan etterligne
kjærligheten de har til folk.
Nå skal vi se at noen har
kunnet gjøre mer i tjenesten -
- ved å lære seg å tilpasse seg andre.
Da vi så det store behovet i området,
var det som om Jehova sa til oss:
«Dere kan gjøre så mye fint
hvis dere flytter hit.»
Vi har gått i en quechua-boliviano-
menighet i fire år.
-Jeg heter Fernando.
-Og jeg Michaela.
Vi går i en quecho-boliviano-
menighet i Argentina.
I mange deler av Bolivia er det
vanskelig å få en jobb man kan leve av.
Derfor flytter mange hit
for å jobbe på plantasjene her.
Det er en fysisk krevende jobb.
Noen ganger jobber
de til kl. 23 eller 24.
De gjør hva som helst
som kreves av dem.
Det er best å snakke med dem
før jobb på ettermiddagen.
Men på den tiden av dagen
er det 40 grader.
Så det er litt
utfordrende å forkynne da.
Ofte må vi studere
med dem mens de jobber.
Så mens de høster inn
eller gjør andre ting, -
- følger vi etter og leser
et avsnitt i boken eller et bibelvers.
Kanskje vi viser Guds navn,
noe de aldri har hørt før.
Når de hører det
eller noe annet de liker, -
- så stopper de å arbeide.
De blir nysgjerrige.
Det viser at de følger med
selv om de jobber.
Vi har opplevd at de vil
at vi skal bli igjen til de er ferdig, -
- sånn at de kan høre mer.
Da har vi pleid å hjelpe dem,
sånn at de blir raskere ferdig.
I begynnelsen ble de
overrasket og spurte:
«Hva mener dere med at dere skal
hjelpe oss? Da blir jo dere skitne.»
Men vi var glade for å hjelpe,
og så førte det til noe bra.
Etter hvert ble vi venner.
Og det er jo det vi vil.
Hvis vi skal lære dem sannheten,
er vi jo nødt til å bli venner med dem.
Vi vil at de skal forstå
at vi bryr oss om dem på ekte.
Det jeg liker best med å forkynne, -
- er å se hvordan
sannheten forandrer folk.
Jeg elsker å forkynne!
Jeg føler ikke det er et offer.
-Jeg heter Toni Marrero.
-Og jeg heter Maryluz.
Vi er fra Spania, men for tiden
hjelper vi til i Paraguay.
Under pandemien holdt vi oss isolert.
Det var så mye
vi måtte gjøre annerledes.
Og det å skulle ta kontakt med noen
over telefon og ikke kunne se dem, -
- det var vanskelig.
Jeg prøvde direktemetoden
og tilbød bibelkurs til en mann.
Og til min store overraskelse sa han ja!
Jeg spurte om jeg kunne sende ham
en melding med et spørsmål dagen etter.
Og han sa ja til det også.
Han ikke svarte med en gang,
så jeg tenkte at han ikke var interessert.
Men på kvelden kom det et svar.
Han var ekstremt travel.
Han jobbet og sto på døgnet rundt.
Da jeg skjønte det, tilpasset jeg meg.
En dag spurte jeg: «Tror du kona di
har lyst til å være med på studiet?»
Han svarte: «Ja.»
De neste månedene
ble det mye venting.
Vi visste aldri når han ville ringe.
-Men vi måtte jo være klare.
-For han ringte til slutt.
Det kunne være
kl. 21, 22 eller 23.
Men så kom det en melding:
«Er klar om fem!»
Så fikk vi se ham
mens han var på vei til å skifte.
Og når han var klar
og kom tilbake, gikk vi i gang.
I begynnelsen var det litt slitsomt.
-Ja, det var det.
-Men etter hvert likte vi det.
Etter studiet var vi alltid glade.
Vi pleide å se på hverandre og si:
«Er det sant? Skjer det her virkelig?»
«Er de virkelig så interesserte?»
Men de var jo det.
De hadde lyst til å lære om sannheten.
De begynte å leve etter det de lærte,
og ca. et år senere ble de døpt.
Jeg takker Jehova hver dag
for at vi fikk oppleve dette.
Det var verdt all innsatsen.
Jeg er så takknemlig!
Å undervise andre på et sted og
tidspunkt som passer for dem, -
- kan bety at vi må ofre noe.
Men det å hjelpe noen til å bli venn med
Jehova er en fantastisk belønning.
For over 20 år siden sto historien
om Rosalía Phillips i bladet Våkn opp!
Hvordan har det at hun valgte
å tjene Jehova, -
- vært bra for henne og dem rundt henne
i årene som har gått?
Da jeg vokste opp, var mange i familien
min kjente sangere og skuespillere.
Den mest berømte var nok pappa,
Germán Valdés, -
- og han var kjent som Tin Tán.
Musikk var veldig viktig for meg.
Jeg har alltid hatt
behov for å uttrykke meg, -
- så jeg begynte å spille gitar
og lage mine egne sanger.
Jeg planla aldri
å få en karriere innen musikk.
Det var ikke det jeg ville.
Men da jeg var rundt 15 år,
døde pappa.
Så for å hjelpe familien økonomisk -
- følte jeg at jeg måtte
skaffe meg en jobb.
Jeg ble med i en musikkgruppe, -
- og etter hvert ble jeg
en kjent sanger og skuespiller.
Men etter hvert skjønte jeg at de jeg
hadde rundt meg, ikke var noe bra.
De var overfladiske
og gjorde mye dumt.
Jeg følte ikke at jeg kunne
stole på noen lenger.
Men da jeg lærte sannheten, -
- ble jeg kjent med snille
og gode mennesker -
- som virkelig brydde seg om meg.
Da begynte jeg å forandre meg, -
- og jeg ble en person som var glad,
lykkelig og sprudlende.
Etter at vi hadde fått barn
og skulle flytte tilbake til Mexico, -
- var vi redde for
at barna skulle få lyst -
- til å begynne
i underholdningsbransjen.
Så vi gjorde alt vi kunne
for at det ikke skulle skje.
Da datteren vår, Gianna,
var 17 år, ble hun med meg -
- på en avtale
jeg hadde i Mexico City -
- hos et av de
viktigste TV-selskapene der.
Og der var det en mann
som så etter nye talenter.
Og han så henne og spurte:
«Synger du også?»
Hun sa «ja», og så sang hun for ham.
Han elsket stemmen hennes.
Og da vi skulle dra, inviterte han
henne opp på kontoret sitt.
Jeg hørte at han sa til henne:
«Hør her, du kan få en karriere
i dette TV-selskapet.»
«Vi skal gjøre deg berømt.»
«Jeg tilbyr deg en kontrakt. Kom på
mandag, så signerer vi den.»
Jeg ble bekymret, så da hun kom ut
av kontoret, spurte jeg henne:
«Tok du imot tilbudet?»
Og hun sa, «Nei, mamma.
Jeg elsker jo å tjene Jehova.»
«Jeg hadde aldri sagt ja til det.
Jeg elsker jo å være pioner.»
Og til hennes overraskelse fikk hun
en uke senere en telefon fra Betel.
De inviterte henne med
på et musikkprosjekt.
Hun fikk bruke den vakre stemmen sin
for Jehova, og det gjør hun fortsatt.
Opp gjennom årene har vi
begge kunnet bli brukt av Jehova -
- på musikkprosjekter for Betel.
Innimellom ser jeg hvordan
Satan setter ut feller for meg.
Jeg har blitt tilbudt
kontrakter i forbindelse med pappa.
Hadde jeg sagt ja,
hadde det tatt all tiden min.
Jeg kunne ikke
ha fortsatt å være pioner, -
- så jeg sier alltid nei.
Men Jehova har alltid
kompensert for det jeg har ofret.
Hver gang jeg har
takket nei til en kontrakt, -
- har Jehova alltid
gitt meg noe tilbake.
Jeg har f.eks. fått hjelpe til
under forskjellige teokratiske skoler.
Alt dette har lært meg
å stole på Jehova.
Jeg har også lært at det er sant
det Paulus skrev.
Noe annet som gir meg mye glede, -
- er å forkynne sammen med mamma,
som er over 90 år gammel.
Vi forkynner på flere
forskjellige måter sammen.
Opp gjennom årene har flere i familien
spurt om å få studere Bibelen.
Noen av dem
har blitt Jehovas vitner.
Jeg elsker når mamma, datteren min
og jeg kan være sammen.
Da spiller vi gitar,
synger og koser oss.
Jeg gleder meg til å møte pappa igjen
i den nye verden.
Da skal jeg ønske ham velkommen, -
- introdusere ham for barna mine
og få se at han møter mamma igjen.
Jeg håper at det er ved sjøen.
Noe jeg gleder meg ekstra mye til, -
- er at vi alle skal synge sammen,
sånn vi gjorde før.
Jeg har bestemt meg for
å være lojal mot Jehova for alltid.
For en fin historie!
Søster Phillips stolte på Jehova.
Det har gjort at hun og familien har
opplevd mye spennende i organisasjonen.
Jehova vil at vi skal stole på ham,
spesielt når vi har det som vanskeligst.
I denne drøftelsen
forklarer bror Stephen Lett -
- hvordan vi kan stole på Jehova
når vi opplever forfølgelse.
Temaet for denne talen er:
«Hellig ånd gir oss styrke
til å holde ut forfølgelse.»
Kommentaren fra Vakttårnet -
- snakker om flere former for
forfølgelse som Guds folk har opplevd.
Men dagens vers, Sakarja 4:6, -
- forsikrer oss om at uansett
hva slags forfølgelse vi måtte møte, -
- kan vi klare å holde ut
med Jehovas hellige ånd.
Men hva er egentlig grunnen
til at Satan forfølger oss?
Jo, han vil at Jehovas folk
skal slutte å tjene ham -
- eller være ulydig mot ham
på en eller annen måte.
Tenk på en løve.
Satan blir sammenlignet med en løve.
Han har lyst til å sluke noen.
Når en løve sluker noe,
hva skjer da med det den har slukt?
Løven fordøyer det,
og det blir på en måte en del av løven.
Satan har lyst til å gjøre det med oss.
Han vil at de som
ikke er en del av denne verden, -
- skal bli en del av denne verden,
hans verden, -
- og på en måte bli en del av ham.
Men vi er bestemt på å ikke la det skje
med hjelp av den hellige ånd.
På hvilke måter er det Jehovas folk -
- har blitt forfulgt
og blir forfulgt i dag?
Vi skal se på fem måter.
Og vi vet ikke hvilke av disse
vi personlig eller de vi er glad i, -
- kommer til å oppleve før Harmageddon.
Men uansett hva slags forfølgelse vi
kommer til å oppleve, er vi bestemt -
- på å være lojale mot Jehova
og å hjelpe andre til å være det.
Den første måten er forbud.
Opp igjennom tiden har Jehovas vitner
vært forbudt i over hundre land, -
- og det i veldig forskjellige land,
alt fra Albania til Zimbabwe.
Det har vært land med forskjellige
regjeringer og styresett.
Vi vet at myndigheter i bibelsk tid
også innførte forbud.
Gjenoppbyggingen av tempelet
ble forbudt i 522 fvt.
I det første århundre -
- ble forkynnelsesarbeidet
til Jesu disipler forbudt flere steder.
Og fordi de fortsatte å forkynne, ble de
«slept fram for konger og stattholdere».
Men hvordan hjalp hellig ånd dem -
- når de ble ført fram
for disse myndighetene?
Hvordan kan den hjelpe oss?
Gå til Matteus 10, så skal vi få svar på
hvordan den hellige ånd kan hjelpe oss.
Vi begynner i vers 19.
Der sier Jesus:
«Men når de overgir dere,» -
- «så ikke vær bekymret for hvordan
dere skal tale, eller hva dere skal si.»
Og hvorfor skulle de ikke det?
«Det dere skal si,
vil bli gitt dere i samme øyeblikk.»
«For det er ikke bare dere som taler,» -
- «men det er deres Fars ånd
som taler gjennom dere.»
Så vi er ikke alene.
Vi må selvfølgelig gjøre vårt.
Men den hellige ånd vil hjelpe oss
til å vite hva vi bør si, -
- akkurat som verset lover oss.
Den andre måten vi blir forfulgt på,
er fengsling.
Kristne i det første århundre
ble ofte satt i fengsel.
Og det forutsa Jesus.
Han sa i Luk 21:12:
«Folk skal angripe dere ...
og kaste dere i fengsel.»
Vi ser at dette har skjedd.
I moderne tid har Jehovas folk
ofte blitt satt i fengsel.
Vi vet at Russland og dets allierte
har brukt fengsling for å forfølge oss.
Og mange andre land har også gjort det.
Jeg synes det er fint at vi kan
be for dem som sitter i fengsel.
Vi har blitt bedt om
å be for dem som sitter i fengsel -
- i Eritrea, Turkmenistan,
Russland og andre steder.
Og det er så fint
det som står i Heb 13:3:
«Husk på dem som sitter i fengsel,» -
- «som om dere var fengslet
sammen med dem.»
Vi sitter kanskje
ikke i fengsel nå.
Men det kan skje i framtiden, -
- og da vil vi være veldig glade
for at vennene ber for oss -
- som om de var fengslet sammen med oss.
Den tredje måten vi blir forfulgt på,
er at barna våre blir utvist fra skolen.
Satan vet at når han
går etter barna våre, -
- er det som om han
tar på øyet til foreldrene.
Han håper at det skal få dem
til å være ulydige.
Dette var et stort problem
i USA på 40-tallet.
Men barna våre har også
blitt utvist fra skolen -
- i mange andre land de siste tiårene.
Det får deg kanskje
til å tenke på den unge mannen -
- som ble utvist fra synagogen -
- fordi han viste
at han trodde på Jesus.
Den fjerde måten vi blir forfulgt på, -
- kan vi lese om i
Åpenbaringen, kapittel 13, -
- og versene 16 og 17.
Der står det om hvordan villdyret,
Satans politiske system, -
- prøver å presse folk, tvinge dem, -
- til å ta imot merket
på hånden eller pannen.
Og hvis de ikke gjør det,
kan de ikke kjøpe eller selge.
Så hva slags forfølgelse er dette?
At brødrene og søstrene
blir presset økonomisk -
- for at de skal slutte å være nøytrale.
Dette er også en metode
Satan har brukt mye.
Brødre og søstre har fått sparken
fordi de vil være nøytrale.
De har opplevd
å få bedriftene sine boikottet.
Et eksempel på det er det
vennene opplevde i Malawi.
De ble presset økonomisk
og på alle mulige måter, -
- fordi de ikke ville
kjøpe et partikort til 25 cent.
De visste at selve partikortet
ikke kostet mye.
Men åndelig sett hadde det
kostet dem altfor mye.
De nektet å kjøpe det.
Så til slutt:
Den femte måten vi blir forfulgt på,
blir beskrevet i Matteus 5:11.
Jesus sa:
«Lykkelige er dere når folk
håner dere og forfølger dere» -
- «og kommer med alle slags
onde løgner om dere for min skyld.»
Så hva er det?
Løgner.
Det blir ofte fortalt
løgner om oss i media.
Det ble også fortalt løgner om Jesus.
Han ble anklaget for å snakke blasfemisk
og være demonbesatt, -
- og han ble kalt
en dranker og en fråtser.
Det ble fortalt løgner
om de første kristne.
De jødiske lederne sa til Paulus
det som står i Apg 28:22:
«For vi vet at denne sekten
blir motsagt overalt.»
Det ble fortalt løgner om dem overalt,
akkurat som vi opplever i dag.
Men vi kan klare å stå i det
med hjelp av den hellige ånd.
Så nå har vi sett på fem måter
som vi blir forfulgt på.
Vi opplever forbud, fengsling,
at barna våre blir utvist fra skolen, -
- at vi blir presset økonomisk for at vi
skal slutte å være nøytrale, -
- og vi blir løyet om.
Dette er bare noen av
de måtene vi bli forfulgt på, -
- men uansett
hva vi måtte oppleve, -
- så kan vi holde ut
fordi vi får hjelp av den hellige ånd.
Men da kommer det et viktig spørsmål:
Hvordan kan vi få og beholde hellig ånd?
Vi skal raskt nevne tre ting.
I Luk 11:13 sier Jesus
at «deres Far i himmelen» -
- «vil gi hellig ånd
til dem som ber ham».
Så vi må be om det.
Vi må også
samarbeide med den hellige ånd.
Vi må være på møtene
og på feltet og lese i Bibelen.
Da samarbeider vi med den hellige ånd.
Og det siste, Ef 4:30:
«Gi ikke Guds hellige ånd
grunn til sorg.»
Vi gjør altså alt vi kan
for å ikke gjøre noe -
- som vil hindre oss i å få hellig ånd.
Så vi ber om den, samarbeider med den -
- og prøver å ikke gjøre noe
som vil hindre den i å nå oss.
Da vil den største kraften i universet,
den sterkeste kraften, -
- hjelpe oss på fire måter.
På hvilke fire måter:
Jesus snakker om tre av dem i Joh 14:26:
Den hellige ånd
vil være en hjelper for oss, -
- den vil lære oss og minne oss
om det Jesus har lært oss.
Den er som en påminner
som hjelper oss til å huske ting.
Husk at den kan
hjelpe deg til å huske.
Så når du blir forfulgt,
så be til Jehova om at den hellige ånd -
- må hjelpe deg til å huske ting
du trenger for å holde ut der og da.
En annen måte vi får hjelp av den
hellige ånd på, står det om i Joh 16:13.
Det står at den hellige ånd
skal «lede dere til hele sannheten».
Så husk de fire måtene:
Den hellige ånd er som en hjelper,
en lærer, en påminner og en guide.
Se for deg
at du måtte gå over et minefelt.
Tenk så glad du hadde vært
for å ha en guide -
- som kunne lede deg
over til den andre siden.
Hva blir resultatet
når vi får hjelp av den hellige ånd?
Uansett hva slags forfølgelse
vi måtte møte, -
- kommer vi ikke til å bli slukt av
Djevelen og bli en del av hans verden.
Vi vil klare å stå på Jehovas side,
og vi kan si det som står i dagens vers:
«Ikke ved militær styrke
og ikke ved makt,» -
- men ved Jehovas hellige ånd
kan vi klare å holde ut forfølgelse.
Jeg slutter aldri å bli fascinert av at
den sterkeste kraften i universet -
- kan gi oss styrke hver eneste dag.
I månedens musikkvideo skal vi se at
den hellige ånd hjelper en ung bror -
- til å holde håpet sterkt
i en vanskelig periode i livet.
Du ser det, gode Far,
at verden er brutal.
Den presser på og drar meg ned,
gjør glede om til hat.
Jeg kjemper mot at bitterhet
får overtak på meg.
Når folk ser ned på livet mitt,
ser jeg opp til deg.
Du er lojal, Jehova,
gir meg utholdenhet.
Du er min Beskytter
nå og i evighet.
Ja, friheten og livet mitt
vil kanskje stå på spill.
Og motstand som jeg møter nå,
kan brenne som en ild.
Jehova, jeg har valgt min Gud.
Jeg vandrer på din vei.
For uansett hvor mørkt det blir,
så er det lys hos deg.
Du er lojal, Jehova,
gir meg utholdenhet.
Du er min Beskytter
nå og i evighet.
Snart skal all urettferdighet
fjernes for godt ved din hånd.
Hjertet gløder når jeg ser den framtid du har klar,
gjør smerte om til glede.
Du er lojal, Jehova,
gir meg utholdenhet.
Du er min Beskytter
nå og i evighet.
Selv om den unge broren var i fengsel,
hadde han et sterkt håp.
I stedet for å fokusere på
hvor urettferdig alt var, -
- valgte han å se for seg at han var
på oppmuntrende steder:
Ute i tjenesten, på Rikets sal
og hjemme hos brødrene og søstrene.
Har du lært noe i dette programmet -
- som kan hjelpe deg
i dagene og ukene som kommer?
Vi har sett at det er viktig å bruke
den følelsesmessige energien riktig.
Og en av de beste måtene å gjøre
det på er å hjelpe andre.
Noen har blitt mer glad i tjenesten
etter at de har tilpasset timeplanen, -
- sånn at de kan
studere med interesserte.
Og vi har lært mye viktig av
å grave dypere i bibelboken Jona.
Postkortet denne måneden
kommer fra Montenegro.
Navnet Montenegro
betyr «Svart fjell» på venetiansk.
Det er sannsynligvis en beskrivelse av
den mørke skogen i fjellene i Montenegro.
Men Montenegro har
mange fargerike steder og dyr, -
- og landet er som
en vakker juvel langs Adriaterhavet.
Tara-elvedalen er en av de dypeste
i Europa.
Skutarisjøen er den største innsjøen
på Balkan, -
- og der er det et imponerende
fuglereservat med nesten 280 arter.
Mange besøker den gamle byen Kotor
for å få vakker utsikt, -
- gå i de smale gatene -
- eller for å sykle på de berømte
snirklete veiene der.
Montenegros historie har vært
preget av krig og andre triste ting.
Kongedømmet av serbere, kroater og
slovenere tok kontroll over landet i 1918.
I 1929 ble navnet forandret
til Kongedømmet Jugoslavia, -
- og det omfattet det som i dag
blir kalt Bosnia-Hercegovina, -
- Kroatia, Kosovo, Nord-Makedonia,
Montenegro, Serbia og Slovenia.
Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia
en sosialistisk føderasjon.
Men den ble oppløst på 90-tallet.
I 2006 gjorde Montenegro seg uavhengig
av Serbia og ble en selvstendig stat.
Alt som har skjedd i landet,
har gjort at folket -
- setter spesielt stor pris
på egenskaper -
- som integritet, ydmykhet,
selvoppofrelse og respekt for andre.
I 1920-årene var en ung mann fra
Serbia som het Franz Brand, i Østerrike.
Han fikk høre budskapet
for første gang under en tale -
- som ble avbrutt av en pøbelflokk.
Han klarte ikke å glemme det han hørte,
så han bestemte seg for å forkynne.
Han dro tilbake til hjembyen og
begynte å studere med en gruppe der.
Senere flyttet han
til Maribor i Slovenia.
Der fikk han jobb som barberer,
og han forkynte for kundene, -
- som satt stille og lyttet
mens de ble barbert.
Et annet sted fikk Alfred Tuček, som var
dirigent for den kongelige gardes orkester, -
- bibelsk litteratur fra en kollega.
Han sluttet i den godt betalte jobben
som dirigent for orkesteret -
- og ble en av de første pionerene
i det tidligere Jugoslavia.
På 30-tallet reiste han rundt med andre
for å vise «Skapelsens fotodrama».
Han og kona hans, Frida, brukte sykkel
og motorsykkel for å forkynne -
- i det som i dag er Kroatia, Makedonia,
Montenegro og Serbia.
Det er 432 forkynnere i Montenegro,
og det er en 4 % økning fra 2024.
Vennene brenner for tjenesten,
og nesten en tredjedel er pionerer.
Landskapet i landet er variert, og
det er også forkynnelsesmetodene.
Podgorica er hovedstaden
i Montenegro.
Og menigheten Podgorica Nord
har et stort distrikt.
Noen av forkynnerne bor
rundt 100 km unna Rikets sal, -
- og de må reise i nesten to timer
for å komme på møtene.
Et par ganger i måneden drar forkynnerne
i Podgorica til landsbyer langt unna -
- for å forkynne sammen med vennene
der og for å nå så mange som mulig.
De begynner gjerne dagen
med et frammøte i en park.
Og etter en dag med felttjeneste
og møte via videokonferanse, -
- overnatter de hos
lokale brødre og søstre.
Og så drar de hjem igjen dagen etter.
Sør i landet er det
mange vakre strender, -
- og noen perioder i året er det dobbelt
så mange turister som lokale der.
Menighetene fokuserer på offentlig
forkynnelse i turistområdene -
- i de periodene av året.
Så fokuserer de på tjeneste fra hus til
hus og i forretningsdistrikt resten av året.
Dette har gitt gode resultater!
I 2024 var det
759 til stede på minnehøytiden.
De 37 forkynnerne i Herceg Novi menighet
sender varme og kjærlige hilsener -
- til brødrene og søstrene
i hele verden.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

JW Broadcasting – mars 2026
- 

JW Broadcasting – mars 2026

Velkommen til JW Broadcasting!
Noen ganger skjer det ting i livet
som vi ikke vet hvordan vi skal takle.
Hvordan kan vi kontrollere følelsene -
- når vi føler at en situasjon
er utenfor vår kontroll?
Vi skal også ta et dypdykk
i bibelboken Jona -
- og lære noe viktig
om lojal kjærlighet.
Det kan være veldig fristende
å bli berømt og rik.
Vi skal høre fra en søster som måtte
velge mellom å være kjendis -
- og det å tjene Jehova.
Og musikkvideoen handler om brødre
og søstre som har en sterk tro, -
- selv om de sitter i fengsel.
Dette er JW Broadcasting.
«Ikke la deres hjerte bli urolig.»
Dette var noe Jesus sa til apostlene, -
- rett etter at han hadde sagt
at han snart skulle forlate dem.
Han kunne sikkert se
at de ble lei seg og sjokkerte.
Han ville hjelpe dem,
og derfor sa han i Johannes 14:1:
Vi har ofte hørt at Bibelen beskriver
onde mennesker som et «opprørt hav».
Er du ikke enig i
at det kan føles sånn?
Når vi er ferdige med en bølge av
dårlige nyheter, så kommer det en ny.
Problemer i verden og i livet tar mye
av den følelsesmessige energien vår.
På slutten av dagen
sier kanskje vi eller noen andre:
Jeg føler meg helt utslitt!
Hvordan kan det
Jesus sa til apostlene, hjelpe oss -
- til å spare på den følelsesmessige
energien vår -
- og bruke den på en god måte?
Vi skal se nærmere på de to setningene
Jesus sa, og hvordan de kan hjelpe oss.
Vi skal begynne med ordene:
«Ikke la deres hjerte bli urolig.» 
Da Jesus brukte ordene «ikke la», -
- viste han apostlene
at de hadde en viss kontroll.
De kunne velge å la hjertet bli urolig
eller å ikke la det bli urolig.
Følelsene våre
kommer ofte av det vi tenker på.
De er ofte knyttet til noen eller noe
eller en hendelse som trigger et minne.
Så det at Jesus sa «ikke la», betyr at
vi må prøve å kontrollere tankene våre.
Enkelt sagt: Hvis vi tenker på
noe trist, blir vi triste, -
- og hvis vi tenker på noe farlig,
blir vi redde.
Vi kan sammenligne sinnet eller hodet
vårt med et stort hus med mange rom, -
- og hvert rom
er en hendelse i livet vårt.
Og når vi er i det rommet, -
- så kjenner vi på følelsene som er
knyttet til det som skjedde den gangen.
Apostlene var i «Jesus skal
snart forlate oss»-rommet.
Og alt de følte, var sorg og bekymring.
Men Jesus beroliget dem med at de
kunne kontrollere følelsene sine.
De kunne enten bruke all
energien på å være triste, -
- eller så kunne de fokusere på å styrke
troen sin på Jehova og på Jesus.
Dette er et godt råd til oss også.
Vi kan ofte påvirke følelsene våre
med det vi velger å tenke på.
Av og til kan vi,
akkurat som apostlene, -
- plutselig bli kastet inn i et rom
fylt med bekymringer og sorg. 
Men husk:
Du er bare innom det rommet.
Det er ikke der
du har lyst til å bli værende.
Noe annet vi kan gjøre for at
vi ikke skal bli urolige, -
- er at vi sparer på den følelsesmessige
energien vår og ikke sløser med den.
I Jes 55:2 står det:
Akkurat som vi ikke vil betale for
noe som ikke er brød, -
- vil vi ikke sløse bort energien vår
på noe som er unyttig.
Tenk på det på denne måten:
Tenk deg at du får 100 kr
som skal dekke alle måltider en dag, -
- men så bruker du 80 kr
bare på frokosten.
Da har du ikke mye igjen
til lunsj eller middag, har du vel?
Vi har også bare en viss mengde
følelsesmessig energi hver dag, -
- og vi må tenke nøye over
hvordan vi bruker den.
Hvordan bruker du den energien du har?
Spør deg selv:
Bruker jeg energi på ting som jeg
egentlig ikke trenger å bruke det på?
Se for deg at noen svinger frekt inn
foran deg når du er ute og kjører, -
- eller at du blir behandlet urettferdig,
eller at noen skuffer deg.
Man kan bli veldig opprørt over sånne
ting og bruke masse energi på dem.
Men da må vi tenke:
Er dette en god måte
å bruke energien min på?
Bruker jeg mye av den følelsesmessige
kapasiteten min -
- på noe som er unyttig?
Ville du ha gitt noen lommeboken din
og sagt: «Her! Bare ta det du vil ha.»
Hvis det er noen du er glad i
og stoler på, så kanskje.
Men hvis ikke, så ville du
ikke latt dem ta det de ville ha.
På samme måte sparer vi
energien vår til dem vi er glad i.
Og vi bruker den der den betyr mest:
på familien vår, -
- på brødrene og søstrene, og spesielt
på Jehova og tilbedelsen av ham.
Sosiale medier, politikk,
verdensproblemer, filmer, -
- ja, hva som helst, vil gjerne ha
så mye som mulig av energien vår.
Men vi tar ikke fram den følelsesmessige
lommeboken vår og sier:
«Ta hva du vil ha.»
For hvis du gjør det, vil du til slutt
ikke ha noe igjen til dem du er glad i.
Når vi bruker den følelsesmessige
energien vår på folk -
- og ting som virkelig betyr noe, -
- så vil det gjøre oss lykkelige.
Mange prøver å bli lykkelige ved -
- å bruke penger på seg selv
og bare gjøre det de selv har lyst til.
Men egoisme gjør oss ikke lykkelige.
Jesus sa:
«Det er større lykke ved å gi.»
Og akkurat den uttalelsen av Jesus kan
lære oss mye om det vi snakker om nå.
Vi kan tenke på lykke på denne måten.
Lykke er et biprodukt
av at vi elsker andre.
Vi kan illustrere det:
Hvis du lager et bål, hva blir
da biproduktene? Varme og lys.
Man kan ikke si at man vil ha
varme og lys uten å først lage et bål.
Du må gjøre en innsats
for å lage et bål, -
- og biproduktene du får da,
er varme og lys.
Når vi bruker følelsene våre
til å elske andre, -
- er et av de biproduktene vi får,
den varme følelsen av lykke.
Ja, det at Jesus sa
«ikke la deres hjerte bli urolig», -
- viser at vi kan påvirke følelsene våre
positivt ved det vi velger å tenke på.
Vi må bruke følelsene våre
på en god måte: på familien vår, -
- på brødrene og søstrene, og spesielt
på tilbedelsen av Jehova.
Nå skal vi se på den andre halvdelen
av Johannes 14:1.
Jesus sa: 
Legg merke til at Jesus
ikke bare sa at vi skulle ha tro, -
- som om tro er et eget rom i det huset
vi snakket om tidligere.
Han sa at vi måtte ha
tro på ham og på Jehova.
Så når du har problemer
og er bekymret, -
- så husk at Jehova
og Jesus er der med deg, -
- og de skal snart løse
alle problemene våre en gang for alle.
Det er som om de er
i et rom rett nede i gangen.
Og du kan løpe til det rommet ved å
tenke på åndelige ting og ved å be.
Tro på at Jehova kan og skal
fikse alt som er galt i verden, -
- kan hjelpe oss
til å roe ned følelsene våre.
Jesus visste at vi ofte gjør den feilen
å tenke at vi skal fikse alt selv.
Så i Bergprekenen sa han:
«Slutt med å bekymre dere.»
Hvorfor?
Fordi «deres himmelske Far
vet at dere trenger alt dette».
Har du tro på at Jehova ser deg,
og at han vet hva du trenger?
Den troen vil hjelpe hjertet ditt
til å ikke bli urolig.
Vi lager oss bare flere bekymringer -
- når vi prøver å løse problemer
som Jehova skal ta seg av.
For eksempel: Kan du fjerne fattigdom?
Kan du gjøre slutt på alderdom,
kriger, kriminalitet og uroligheter?
Når vi tenker sånn på det, skjønner vi
at vi ikke kan løse de problemene.
Vi vet at Jehova og Jesus skal bruke
Guds rike til å løse dem.
Ja, tro på Jehova og Jesus er den beste
hjelpen når vi har vonde følelser, -
- spesielt når vi får dårlige nyheter
eller opplever prøvelser.
Noen ganger har jeg følt meg bekymret -
- for vennene våre rundt om i verden,
for eksempel i Eritrea eller Russland.
Du har sannsynligvis følt det samme.
Vi får vondt inni oss
når vi tenker på dem.
Men hvordan kan vi, som Jesus sa,
«ikke la hjertet vårt bli urolig»?
Noe som har hjulpet meg,
er å spørre meg selv:
Har de i menigheten gjort det de kan?
Har avd.kontoret og hovedkontoret
gjort det de kan?
Har jeg bedt for dem?
Hvis svarene er ja, kan jeg si:
«Jehova, vi har gjort det vi kan.»
«Nå er det i dine hender.»
Salme 112:7 beskriver hvordan Jehovas
tjenere kan takle dårlige nyheter.
Der står det: 
Hva hjelper oss
når vi får dårlige nyheter?
Stol på at Jehova vil bruke sin
hellige ånd til å hjelpe oss.
Når vi er helt følelsesmessig utmattet,
så husk at Jehova har lovt -
- at han kan gi «den kraften
som er over det normale».
Ha tro på at det løftet
også gjelder deg.
Når vi forteller Jehova
hvordan vi føler det, hører han, -
- og han kan gi oss
det vi trenger for å holde ut.
Det betyr ikke at han
fjerner problemene, -
- men han vil hjelpe oss til
å klare å komme igjennom dem.
I Romerne 12:11 står det at vi må være
«glødende i ånden».
Det å være glødende i ånden
minner meg om en type stein -
- som har en helt spesiell egenskap.
Når man lyser på den
med UV-lys, gløder den.
Uten lyset ser det bare ut
som en vanlig stein.
Men ser du hvordan den gløder
når den får UV-lys på seg? 
Sånn er det med oss
når vi får av Jehovas ånd.
På samme måte bruker Jehova sin
hellige ånd for å få oss til å gløde.
Han hjelper oss til «å gløde
fra innsiden» for å si det sånn.
Se for deg et barn som er på
rommet sitt om natten og er redd.
Hvor løper det?
Til mamma og pappas rom,
for det tenker: De kan hjelpe meg.
Når vi ber, er det som om vi løper inn
på Jehovas rom for å fortelle om det.
Da vil han hjelpe oss gjennom sin ånd,
Bibelen og brødrene og søstrene.
Da er det som om han lyser på oss og gir
oss den kraften som er over det normale.
Så når vi opplever ting
som gjør oss urolige, -
- så må vi huske at det
ikke er det eneste rommet i huset.
Når du ber til Jehova
og leser i Bibelen, -
- kan du se for deg
at Jehova tar deg i hånden -
- og leder deg til andre rom i huset.
Hvis du er i sorgrommet, -
- tar han deg med til
oppstandelsesrommet.
Hvis du er syk, tar han deg med til
fullkommen-helse-rommet.
Hvis du er i dårlig-samvittighet-rommet,
tar han deg med til tilgivelsesrommet.
Kan du se for deg hva apostlene
følte da Jesus fikk livet tilbake?
Nå gikk de fra å være i «Jesus skal
snart forlate oss»-rommet, -
- til å være i «Jesus er sammen
med oss igjen»-rommet.
Troen deres på Jehova
og Jesus ble belønnet.
Til slutt skal vi oppsummere
noe av det vi har lært -
- av det Jesus sa i Johannes 14:1.
Jesus sa:
«Ikke la deres hjerte bli urolig.»
Det viser at vi kan
påvirke følelsene våre positivt -
- med det vi velger å tenke på.
Det viser også at vi må bruke den
følelsesmessige energien vår -
- på familien,
på brødrene og søstrene, -
- og spesielt på tilbedelsen av Jehova.
Jesus sa også: «Vis tro på Gud,
og vis tro på meg.»
Stol på at Jehova og Jesus skal
fikse det vi ikke kan.
Jehova har den permanente løsningen
på alle problemene våre.
Men fram til det må vi stole på -
- at Jehova vil gi oss den
kraften som er over det normale, -
- sånn at vi kan takle alle
vanskelighetene vi opplever nå.
Så neste gang du er
følelsesmessig tappet eller utslitt, -
- kan du tenke på det
Jesus sa, i Johannes 14:1:
Jona var en som tjente Jehova.
Men han trengte å lære
å stole på Jehova.
Når han gjorde det, ble det mye lettere
for ham å ha kontroll på følelsene sine.
Nå skal vi se på
hva mer vi kan lære av Jona, -
- i den neste episoden av
«Grav etter skatter».
Pappa, videoen om Jona
var skikkelig bra!
Ja, den kan vi lære mye av. Og ved
hjelp av Bibelen kan vi grave dypere.
Vi kan stille et enkelt spørsmål:
Det må jeg skrive ned.
Kommer du på noe?
Jeg lærte at Jehova tilgir
og er tålmodig.
Helt enig. Jehova var
veldig tålmodig med Jona.
I kapittel 3, vers 1 ser vi 
at han ga ham en ny sjanse.
Han beskyttet ham
selv om han gjorde feil.
Og så korrigerte han
Jona på en mild måte.
Så fint at han ikke ga opp Jona.
Ja. Det finnes et eget uttrykk for det:
lojal kjærlighet.
-Husker du hva det betyr?
-Jeg tror det.
For å bli sikker kan vi
slå opp i Ordforklaringer. 
Da kan vi finne ut av
ukjente uttrykk.
Vi kan skrive «lojal kjærlighet»
i søkefeltet i Bibelen.
-Ser du Ordforklaringer?
-Ja, det kommer øverst.
-Leser du det som står der?
-Det står:
Akkurat sånn behandlet Jehova Jona!
Han er lojal og hjelper tjenerne sine
fordi han elsker dem.
Men Jona så ikke hele bildet. Selv
etter en storm, tre dager i en fisk -
- og etter at ninivittene angret,
tenkte Jona mest på seg selv.
Jona ble sint
da Jehova ikke ødela Ninive.
Kanskje han var redd de trodde
han var en falsk profet?
Han ville heller
at ninivittene skulle dø, -
- enn at folk
skulle tro at han tok feil.
Jona var ikke veldig moden.
Hvordan reagerte Jehova?
Bedre enn jeg hadde gjort.
Men han var ikke et dårlig menneske
selv om han reagerte sånn.
Jehova brukte en plante
for å lære ham noe.
Ser du hva som står i
kapittel 4, vers 6?
Ja, at Jehova ga ham planten så han
skulle få skygge og føle seg bedre.
Det var snilt, siden Jona
oppførte seg så dårlig.
Sant. Og det står at
Jona ble veldig glad.
Så Jehovas lojale kjærlighet
hjalp Jona til å endre innstilling.
Nå kunne han hjelpe
ham å bli mer moden.
Ja, Jona var klar for å lære mer.
Jehova sendte en orm
for å drepe en plante, -
- ikke et menneske, bare en plante.
Hvordan reagerte Jona?
Han ble sint igjen!
Da kunne Jehova få fram poenget sitt.
Det som sto
i vers 10 og 11, var morsomt.
Ja, Jehova spurte Jona:
«Når du syntes synd på denne planten,» -
- «burde ikke jeg synes synd
på folket og dyrene i Ninive?»
Og så slutter historien.
Jona lar Jehova
få det siste ordet.
Jona forsto poenget. Han lærte
å se mennesker på samme måte som Jehova.
Tenk at Jehova viste
lojal kjærlighet, -
- uansett hva Jona gjorde!
Ja! Var det flere
enn Jona Jehova viste kjærlighet?
Vi kan bruke forslaget i
«Etterlign deres tro»:
Forestill deg hva Jona følte da
sjømennene ropte til gudene sine, -
- og så visste han
at de ikke kom til å få hjelp.
Selv etter at Jona tok skylden,
ville de ikke kaste ham over bord. 
Nei, selv om de trodde de skulle dø,
gjorde de alt for å redde Jona.
Han så de hadde gode sider,
selv om de ikke tjente Jehova.
Det var det Jehova ville lære ham.
Tror du Jona fikk det samme
synet på dem som Jehova hadde?
Vet ikke?
Skal vi finne ut av det?
Hvorfor sendte Jehova egentlig Jona
til en nasjon som ikke trodde på ham?
For å gi ninivittene
en sjanse til å endre seg?
Bra! Så hvem hadde
nytte av Jehovas kjærlighet?
Han viste jo Jona lojal kjærlighet, -
- men også sjømennene og ninivittene.
Riktig! Og når Jona får livet tilbake, -
- får han vite at Jehova brukte ham
til å lære oss noe om Jesus, -
- selv om Jona var ufullkommen
og på sitt aller dårligste.
Hva tror du han føler når han får vite
at Jesus sammenlignet seg med ham?
Han blir nok glad!
Jehova er det beste eksempelet
på å vise kjærlighet.
Hva kan vi lære?
Hvordan kan vi etterligne ham?
Kanskje når vi går på feltet.
Jeg er egentlig ikke så glad i det.
Det er kjedelig
når folk ikke vil prate.
Da må jeg tenke at det ikke handler
om meg. Det handler om noe mye større.
Hvis ikke Jehova gir opp folk,
skal ikke jeg gjøre det.
Bra, gutten min! 
Du er flink som tenker sånn.
Du forstår hva som er viktig.
Jeg har fått oppgaver jeg
har følt jeg ikke klarer.
Reaksjonen har ikke alltid vært bra.
Jeg har sagt ting jeg angrer på.
Så har jeg fått dårlig samvittighet,
og tenkt på alt jeg gjorde galt.
Da er det godt å vite
at Jehova ikke fokuserer på det.
Han ser hvem vi egentlig er,
og hjelper oss å bli modne.
Tenk at vi lærer så mye
av å spørre:
Vi kan grave enda dypere.
Vi kan spørre:
Hva kan vi lære
hvis vi ser for oss at vi er Jona, -
- alene i magen på en fisk
og ber Jehova om hjelp?
Og hva kan vi lære når vi ser
at det ikke var så ille -
- å forkynne for ninivittene
som han trodde?
Hvis du orker,
kan vi se litt på det også.
Så mye fint vi lærte!
Jonas reaksjon gjorde ham ikke
til en dårlig person.
Du vil finne flere skatter
når du leser mer -
- om hvor høyt Jehova
elsket Jona og ninivittene.
Menighetene over hele verden gleder
seg alltid til en helt spesiell uke, -
- nemlig uken med besøk
av kretstilsynsmannen og kona hans.
Nå skal vi se nærmere på historien
til denne oppmuntrende ordningen.
Kretstilsynsmannens besøk er en 
spesiell uke i alle menigheter.
Det er en travel uke med forkynnelse,
oppmuntrende taler og god stemning.
Hvordan startet ordningen?
Hvilke forandringer har skjedd?
Følg med i denne episoden
av «En organisasjon i bevegelse».
Det var reisende tilsynsmenn
i det første århundre.
Paulus, Barnabas og Timoteus
ble sendt for å oppmuntre menighetene.
Jehovas organisasjon
har fulgt det mønsteret siden 1894.
De sendte ut representanter
for å oppmuntre bibelstudenter.
Disse brødrene 
ble etter hvert kalt pilegrimer.
De reiste fra menighet til menighet
og styrket vennene.
Reisingen var ikke enkel!
Tenk deg at du er 
pilegrimen Edward Brenneisen.
Du skal besøke en gruppe
på motsatt side av USA.
Første etappe går med tog.
Så reiser du hele natten
med postvogn.
Til slutt reiser du 
gjennom fjellene med hest og kjerre.
Det ble forventet at pilegrimer 
var dyktige lærere.
De måtte også være ydmyke,
som Alexander Graham.
Han holdt spennende taler,
men noen ganger var de litt lange.
De varte i timevis!
Da Russell fikk høre om dette, -
- skrev han et brev til Graham 
med veiledning:
«Min kjære bror. Jeg vet at du
elsker sannheten og er full av iver,» -
- «og at du nok bare glemmer tiden
når du snakker om det du elsker.»
Graham tok imot veiledningen
og ble en høyt elsket pilegrim - 
- som holdt strålende,
men kortere taler.
På den tiden var 
hovedoppgaven å holde taler.
Men på 1920-tallet 
ble det en forandring.
Når de reisende 
besøkte menighetene, -
- skulle de nå 
gå foran i forkynnelsen.
Fra nå av ble de kalt kretsdirektører
og senere kretstjenere.
Det understreket at deres 
oppgave var å tjene vennene.
Så kom det en større forandring.
På 1930-tallet møtte arbeidet 
sterk motstand i USA.
Derfor begynte noen menigheter
å samarbeide om kampanjer.
Dette skapte 
mer enhet i organisasjonen.
For å bli bedre organisert -
- ble det laget 
soner med ca. 20 menigheter.
Det ble utnevnt sonetjenere 
som besøkte hver menighet.
Innimellom ble menighetene
i en sone samlet til sonestevner, -
- det vi i dag kaller kretsstevner.
På 1940-tallet ble reisende tilsynsmenn
kalt tjenere for brødrene.
En av dem var Angelo Catanzaro.
Han var 19 år 
da han begynte i reisetjenesten!
Han beskrev seg selv 
som en forkynner på farten.
Han var i reisetjenesten
 i mer enn 60 år.
Han og kona 
reiste i det meste av USA.
De oppmuntret vennene
og hjalp tusenvis til å vokse åndelig.
Reisende tilsynsmenn 
ble etter hvert kalt områdetjenere -
- og senere kretstilsynsmenn.
Disse kjære brødrene og konene deres
har ofret mye for å hjelpe vennene.
De har byttet ut et A4-liv
med et liv på hjul og i koffert -
- og reist land og strand rundt.
Mange er som Winston Payne 
og kona hans, Pam.
De var i 20-årene da de begynte
i reisetjenesten i Stillehavet.
De opplevde intens varme 
og svermer av mygg.
Og det var ikke 
alltid lett å få tak i mat.
Men ekteparet 
elsket oppdraget sitt!
De ble rørt 
av takknemligheten vennene viste.
I dag er det tusenvis 
i kretstjenesten.
For at de skal få opplæring, -
- ble det opprettet en skole i 1999.
Skolen for kretstilsynsmenn 
og deres koner blir holdt verden over.
De reisende tilsynsmennene
har blitt omtalt på flere måter. 
Men én ting har ikke forandret seg:
De og konene deres 
har samme innstilling som Paulus.
De er villige til å bli «brukt opp» - 
- for å lære opp andre i forkynnelsen, 
motivere de unge og styrke menighetene.
Så tenk over hva du kan gjøre
for å vise at du er takknemlig for dem, -
- neste gang de kommer til din menighet.
Vil du lære mer 
om Jehovas folks historie?
Følg med på neste episode av 
«En organisasjon i bevegelse».
Vi takker Jehova for de hardtarbeidende
kretstilsynsmennene våre -
- og de selvoppofrende konene deres.
Har du gode minner fra en gang
en kretstilsynsmann -
- eller et kretserpar var på besøk?
Kanskje det var en kretstilsynsmann som
fikk deg til å ville gjøre mer for Jehova.
Alle kan ikke være kretstilsynsmenn.
Men vi kan etterligne
kjærligheten de har til folk.
Nå skal vi se at noen har
kunnet gjøre mer i tjenesten -
- ved å lære seg å tilpasse seg andre.
Da vi så det store behovet i området,
var det som om Jehova sa til oss:
«Dere kan gjøre så mye fint
hvis dere flytter hit.»
Vi har gått i en quechua-boliviano-
menighet i fire år.
-Jeg heter Fernando.
-Og jeg Michaela.
Vi går i en quecho-boliviano-
menighet i Argentina.
I mange deler av Bolivia er det
vanskelig å få en jobb man kan leve av.
Derfor flytter mange hit
for å jobbe på plantasjene her.
Det er en fysisk krevende jobb.
Noen ganger jobber 
de til kl. 23 eller 24.
De gjør hva som helst
som kreves av dem.
Det er best å snakke med dem
før jobb på ettermiddagen.
Men på den tiden av dagen 
er det 40 grader.
Så det er litt
utfordrende å forkynne da. 
Ofte må vi studere 
med dem mens de jobber. 
Så mens de høster inn 
eller gjør andre ting, -
- følger vi etter og leser 
et avsnitt i boken eller et bibelvers.
Kanskje vi viser Guds navn,
noe de aldri har hørt før.
Når de hører det 
eller noe annet de liker, -
- så stopper de å arbeide.
De blir nysgjerrige.
Det viser at de følger med 
selv om de jobber.
Vi har opplevd at de vil
at vi skal bli igjen til de er ferdig, -
- sånn at de kan høre mer.
Da har vi pleid å hjelpe dem,
sånn at de blir raskere ferdig.
I begynnelsen ble de
overrasket og spurte:
«Hva mener dere med at dere skal
hjelpe oss? Da blir jo dere skitne.»
Men vi var glade for å hjelpe,
og så førte det til noe bra.
Etter hvert ble vi venner.
Og det er jo det vi vil.
Hvis vi skal lære dem sannheten,
er vi jo nødt til å bli venner med dem.
Vi vil at de skal forstå
at vi bryr oss om dem på ekte.
Det jeg liker best med å forkynne, -
- er å se hvordan
sannheten forandrer folk.
Jeg elsker å forkynne!
Jeg føler ikke det er et offer.
-Jeg heter Toni Marrero.
-Og jeg heter Maryluz.
Vi er fra Spania, men for tiden
hjelper vi til i Paraguay.
Under pandemien holdt vi oss isolert.
Det var så mye
vi måtte gjøre annerledes.
Og det å skulle ta kontakt med noen
over telefon og ikke kunne se dem, -
- det var vanskelig.
Jeg prøvde direktemetoden
og tilbød bibelkurs til en mann.
Og til min store overraskelse sa han ja!
Jeg spurte om jeg kunne sende ham
en melding med et spørsmål dagen etter.
Og han sa ja til det også.
Han ikke svarte med en gang,
så jeg tenkte at han ikke var interessert.
Men på kvelden kom det et svar.
Han var ekstremt travel.
Han jobbet og sto på døgnet rundt.
Da jeg skjønte det, tilpasset jeg meg.
En dag spurte jeg: «Tror du kona di
har lyst til å være med på studiet?»
Han svarte: «Ja.»
De neste månedene
ble det mye venting.
Vi visste aldri når han ville ringe.
-Men vi måtte jo være klare.
-For han ringte til slutt.
Det kunne være
kl. 21, 22 eller 23.
Men så kom det en melding:
«Er klar om fem!»
Så fikk vi se ham
mens han var på vei til å skifte.
Og når han var klar
og kom tilbake, gikk vi i gang.
I begynnelsen var det litt slitsomt.
-Ja, det var det.
-Men etter hvert likte vi det.
Etter studiet var vi alltid glade.
Vi pleide å se på hverandre og si:
«Er det sant? Skjer det her virkelig?» 
«Er de virkelig så interesserte?»
Men de var jo det.
De hadde lyst til å lære om sannheten.
De begynte å leve etter det de lærte,
og ca. et år senere ble de døpt.
Jeg takker Jehova hver dag
for at vi fikk oppleve dette.
Det var verdt all innsatsen.
Jeg er så takknemlig!
Å undervise andre på et sted og
tidspunkt som passer for dem, -
- kan bety at vi må ofre noe.
Men det å hjelpe noen til å bli venn med
Jehova er en fantastisk belønning.
For over 20 år siden sto historien
om Rosalía Phillips i bladet <i>Våkn opp!</i>
Hvordan har det at hun valgte
å tjene Jehova, -
- vært bra for henne og dem rundt henne
i årene som har gått?
Da jeg vokste opp, var mange i familien
min kjente sangere og skuespillere.
Den mest berømte var nok pappa,
Germán Valdés, -
- og han var kjent som Tin Tán.
Musikk var veldig viktig for meg.
Jeg har alltid hatt
behov for å uttrykke meg, -
- så jeg begynte å spille gitar
og lage mine egne sanger.
Jeg planla aldri
å få en karriere innen musikk.
Det var ikke det jeg ville.
Men da jeg var rundt 15 år,
døde pappa.
Så for å hjelpe familien økonomisk -
- følte jeg at jeg måtte
skaffe meg en jobb.
Jeg ble med i en musikkgruppe, -
- og etter hvert ble jeg
en kjent sanger og skuespiller.
Men etter hvert skjønte jeg at de jeg
hadde rundt meg, ikke var noe bra.
De var overfladiske
og gjorde mye dumt.
Jeg følte ikke at jeg kunne
stole på noen lenger.
Men da jeg lærte sannheten, -
- ble jeg kjent med snille
og gode mennesker -
- som virkelig brydde seg om meg.
Da begynte jeg å forandre meg, -
- og jeg ble en person som var glad,
lykkelig og sprudlende.
Etter at vi hadde fått barn
og skulle flytte tilbake til Mexico, -
- var vi redde for
at barna skulle få lyst -
- til å begynne
i underholdningsbransjen.
Så vi gjorde alt vi kunne
for at det ikke skulle skje.
Da datteren vår, Gianna,
var 17 år, ble hun med meg -
- på en avtale
jeg hadde i Mexico City -
- hos et av de
viktigste TV-selskapene der.
Og der var det en mann
som så etter nye talenter.
Og han så henne og spurte:
«Synger du også?»
Hun sa «ja», og så sang hun for ham.
Han elsket stemmen hennes.
Og da vi skulle dra, inviterte han
henne opp på kontoret sitt.
Jeg hørte at han sa til henne:
«Hør her, du kan få en karriere
i dette TV-selskapet.»
«Vi skal gjøre deg berømt.»
«Jeg tilbyr deg en kontrakt. Kom på
mandag, så signerer vi den.»
Jeg ble bekymret, så da hun kom ut
av kontoret, spurte jeg henne:
«Tok du imot tilbudet?»
Og hun sa, «Nei, mamma.
Jeg elsker jo å tjene Jehova.»
«Jeg hadde aldri sagt ja til det.
Jeg elsker jo å være pioner.»
Og til hennes overraskelse fikk hun 
en uke senere en telefon fra Betel. 
De inviterte henne med
på et musikkprosjekt.
Hun fikk bruke den vakre stemmen sin
for Jehova, og det gjør hun fortsatt.
Opp gjennom årene har vi
begge kunnet bli brukt av Jehova -
- på musikkprosjekter for Betel.
Innimellom ser jeg hvordan
Satan setter ut feller for meg.
Jeg har blitt tilbudt
kontrakter i forbindelse med pappa.
Hadde jeg sagt ja,
hadde det tatt all tiden min.
Jeg kunne ikke
ha fortsatt å være pioner, -
- så jeg sier alltid nei.
Men Jehova har alltid
kompensert for det jeg har ofret.
Hver gang jeg har
takket nei til en kontrakt, -
- har Jehova alltid
gitt meg noe tilbake.
Jeg har f.eks. fått hjelpe til
under forskjellige teokratiske skoler.
Alt dette har lært meg
å stole på Jehova.
Jeg har også lært at det er sant
det Paulus skrev.
Noe annet som gir meg mye glede, -
- er å forkynne sammen med mamma,
som er over 90 år gammel.
Vi forkynner på flere
forskjellige måter sammen.
Opp gjennom årene har flere i familien
spurt om å få studere Bibelen.
Noen av dem
har blitt Jehovas vitner.
Jeg elsker når mamma, datteren min
og jeg kan være sammen.
Da spiller vi gitar,
synger og koser oss.
Jeg gleder meg til å møte pappa igjen
i den nye verden.
Da skal jeg ønske ham velkommen, -
- introdusere ham for barna mine
og få se at han møter mamma igjen.
Jeg håper at det er ved sjøen.
Noe jeg gleder meg ekstra mye til, -
- er at vi alle skal synge sammen,
sånn vi gjorde før.
Jeg har bestemt meg for
å være lojal mot Jehova for alltid.
For en fin historie!
Søster Phillips stolte på Jehova.
Det har gjort at hun og familien har
opplevd mye spennende i organisasjonen.
Jehova vil at vi skal stole på ham,
spesielt når vi har det som vanskeligst.
I denne drøftelsen
forklarer bror Stephen Lett -
- hvordan vi kan stole på Jehova
når vi opplever forfølgelse.
Temaet for denne talen er:
«Hellig ånd gir oss styrke
til å holde ut forfølgelse.»
Kommentaren fra Vakttårnet -
- snakker om flere former for
forfølgelse som Guds folk har opplevd.
Men dagens vers, Sakarja 4:6, -
- forsikrer oss om at uansett
hva slags forfølgelse vi måtte møte, -
- kan vi klare å holde ut
med Jehovas hellige ånd.
Men hva er egentlig grunnen
til at Satan forfølger oss?
Jo, han vil at Jehovas folk
skal slutte å tjene ham -
- eller være ulydig mot ham
på en eller annen måte.
Tenk på en løve.
Satan blir sammenlignet med en løve.
Han har lyst til å sluke noen.
Når en løve sluker noe,
hva skjer da med det den har slukt?
Løven fordøyer det,
og det blir på en måte en del av løven.
Satan har lyst til å gjøre det med oss.
Han vil at de som
ikke er en del av denne verden, -
- skal bli en del av denne verden,
hans verden, -
- og på en måte bli en del av ham.
Men vi er bestemt på å ikke la det skje
med hjelp av den hellige ånd.
På hvilke måter er det Jehovas folk -
- har blitt forfulgt
og blir forfulgt i dag?
Vi skal se på fem måter.
Og vi vet ikke hvilke av disse
vi personlig eller de vi er glad i, -
- kommer til å oppleve før Harmageddon.
Men uansett hva slags forfølgelse vi
kommer til å oppleve, er vi bestemt -
- på å være lojale mot Jehova
og å hjelpe andre til å være det.
Den første måten er forbud.
Opp igjennom tiden har Jehovas vitner
vært forbudt i over hundre land, -
- og det i veldig forskjellige land,
alt fra Albania til Zimbabwe.
Det har vært land med forskjellige
regjeringer og styresett.
Vi vet at myndigheter i bibelsk tid
også innførte forbud.
Gjenoppbyggingen av tempelet
ble forbudt i 522 fvt.
I det første århundre -
- ble forkynnelsesarbeidet
til Jesu disipler forbudt flere steder.
Og fordi de fortsatte å forkynne, ble de
«slept fram for konger og stattholdere».
Men hvordan hjalp hellig ånd dem -
- når de ble ført fram
for disse myndighetene?
Hvordan kan den hjelpe oss?
Gå til Matteus 10, så skal vi få svar på
hvordan den hellige ånd kan hjelpe oss.
Vi begynner i vers 19.
Der sier Jesus:
«Men når de overgir dere,» -
- «så ikke vær bekymret for hvordan
dere skal tale, eller hva dere skal si.»
Og hvorfor skulle de ikke det?
«Det dere skal si,
vil bli gitt dere i samme øyeblikk.»
«For det er ikke bare dere som taler,» -
- «men det er deres Fars ånd
som taler gjennom dere.»
Så vi er ikke alene.
Vi må selvfølgelig gjøre vårt.
Men den hellige ånd vil hjelpe oss
til å vite hva vi bør si, -
- akkurat som verset lover oss.
Den andre måten vi blir forfulgt på,
er fengsling.
Kristne i det første århundre
ble ofte satt i fengsel.
Og det forutsa Jesus.
Han sa i Luk 21:12:
«Folk skal angripe dere ...
og kaste dere i fengsel.»
Vi ser at dette har skjedd.
I moderne tid har Jehovas folk
ofte blitt satt i fengsel.
Vi vet at Russland og dets allierte
har brukt fengsling for å forfølge oss.
Og mange andre land har også gjort det.
Jeg synes det er fint at vi kan
be for dem som sitter i fengsel.
Vi har blitt bedt om
å be for dem som sitter i fengsel -
- i Eritrea, Turkmenistan,
Russland og andre steder.
Og det er så fint
det som står i Heb 13:3:
«Husk på dem som sitter i fengsel,» -
- «som om dere var fengslet
sammen med dem.»
Vi sitter kanskje
ikke i fengsel nå.
Men det kan skje i framtiden, -
- og da vil vi være veldig glade
for at vennene ber for oss -
- som om de var fengslet sammen med oss.
Den tredje måten vi blir forfulgt på,
er at barna våre blir utvist fra skolen.
Satan vet at når han
går etter barna våre, -
- er det som om han
tar på øyet til foreldrene.
Han håper at det skal få dem
til å være ulydige.
Dette var et stort problem
i USA på 40-tallet.
Men barna våre har også
blitt utvist fra skolen -
- i mange andre land de siste tiårene.
Det får deg kanskje
til å tenke på den unge mannen -
- som ble utvist fra synagogen -
- fordi han viste
at han trodde på Jesus.
Den fjerde måten vi blir forfulgt på, -
- kan vi lese om i
Åpenbaringen, kapittel 13, -
- og versene 16 og 17.
Der står det om hvordan villdyret,
Satans politiske system, -
- prøver å presse folk, tvinge dem, -
- til å ta imot merket
på hånden eller pannen.
Og hvis de ikke gjør det,
kan de ikke kjøpe eller selge.
Så hva slags forfølgelse er dette?
At brødrene og søstrene
blir presset økonomisk -
- for at de skal slutte å være nøytrale.
Dette er også en metode
Satan har brukt mye.
Brødre og søstre har fått sparken
fordi de vil være nøytrale.
De har opplevd
å få bedriftene sine boikottet.
Et eksempel på det er det
vennene opplevde i Malawi.
De ble presset økonomisk
og på alle mulige måter, -
- fordi de ikke ville
kjøpe et partikort til 25 cent.
De visste at selve partikortet
ikke kostet mye.
Men åndelig sett hadde det
kostet dem altfor mye.
De nektet å kjøpe det.
Så til slutt:
Den femte måten vi blir forfulgt på,
blir beskrevet i Matteus 5:11.
Jesus sa:
«Lykkelige er dere når folk
håner dere og forfølger dere» -
- «og kommer med alle slags
onde løgner om dere for min skyld.»
Så hva er det?
Løgner.
Det blir ofte fortalt
løgner om oss i media.
Det ble også fortalt løgner om Jesus.
Han ble anklaget for å snakke blasfemisk
og være demonbesatt, -
- og han ble kalt
en dranker og en fråtser.
Det ble fortalt løgner
om de første kristne.
De jødiske lederne sa til Paulus
det som står i Apg 28:22:
«For vi vet at denne sekten
blir motsagt overalt.»
Det ble fortalt løgner om dem overalt,
akkurat som vi opplever i dag.
Men vi kan klare å stå i det
med hjelp av den hellige ånd.
Så nå har vi sett på fem måter
som vi blir forfulgt på.
Vi opplever forbud, fengsling,
at barna våre blir utvist fra skolen, -
- at vi blir presset økonomisk for at vi
skal slutte å være nøytrale, -
- og vi blir løyet om.
Dette er bare noen av
de måtene vi bli forfulgt på, -
- men uansett
hva vi måtte oppleve, -
- så kan vi holde ut
fordi vi får hjelp av den hellige ånd.
Men da kommer det et viktig spørsmål:
Hvordan kan vi få og beholde hellig ånd?
Vi skal raskt nevne tre ting.
I Luk 11:13 sier Jesus
at «deres Far i himmelen» -
- «vil gi hellig ånd
til dem som ber ham».
Så vi må be om det.
Vi må også
samarbeide med den hellige ånd.
Vi må være på møtene
og på feltet og lese i Bibelen.
Da samarbeider vi med den hellige ånd.
Og det siste, Ef 4:30:
«Gi ikke Guds hellige ånd
grunn til sorg.»
Vi gjør altså alt vi kan
for å ikke gjøre noe -
- som vil hindre oss i å få hellig ånd.
Så vi ber om den, samarbeider med den -
- og prøver å ikke gjøre noe
som vil hindre den i å nå oss.
Da vil den største kraften i universet,
den sterkeste kraften, -
- hjelpe oss på fire måter.
På hvilke fire måter:
Jesus snakker om tre av dem i Joh 14:26:
Den hellige ånd
vil være en hjelper for oss, -
- den vil lære oss og minne oss
om det Jesus har lært oss. 
Den er som en påminner
som hjelper oss til å huske ting.
Husk at den kan
hjelpe deg til å huske.
Så når du blir forfulgt,
så be til Jehova om at den hellige ånd -
- må hjelpe deg til å huske ting
du trenger for å holde ut der og da.
En annen måte vi får hjelp av den
hellige ånd på, står det om i Joh 16:13.
Det står at den hellige ånd
skal «lede dere til hele sannheten».
Så husk de fire måtene:
Den hellige ånd er som en hjelper,
en lærer, en påminner og en guide.
Se for deg
at du måtte gå over et minefelt.
Tenk så glad du hadde vært
for å ha en guide -
- som kunne lede deg
over til den andre siden.
Hva blir resultatet
når vi får hjelp av den hellige ånd?
Uansett hva slags forfølgelse
vi måtte møte, -
- kommer vi ikke til å bli slukt av
Djevelen og bli en del av hans verden.
Vi vil klare å stå på Jehovas side,
og vi kan si det som står i dagens vers:
«Ikke ved militær styrke
og ikke ved makt,» -
- men ved Jehovas hellige ånd
kan vi klare å holde ut forfølgelse.
Jeg slutter aldri å bli fascinert av at
den sterkeste kraften i universet -
- kan gi oss styrke hver eneste dag.
I månedens musikkvideo skal vi se at
den hellige ånd hjelper en ung bror -
- til å holde håpet sterkt
i en vanskelig periode i livet.
Du ser det, gode Far,
at verden er brutal.
Den presser på og drar meg ned,
gjør glede om til hat.
Jeg kjemper mot at bitterhet
får overtak på meg.
Når folk ser ned på livet mitt,
ser jeg opp til deg.
Du er lojal, Jehova,
gir meg utholdenhet.
Du er min Beskytter
nå og i evighet.
Ja, friheten og livet mitt
vil kanskje stå på spill.
Og motstand som jeg møter nå,
kan brenne som en ild.
Jehova, jeg har valgt min Gud.
Jeg vandrer på din vei.
For uansett hvor mørkt det blir,
så er det lys hos deg.
Du er lojal, Jehova,
gir meg utholdenhet.
Du er min Beskytter
nå og i evighet.
Snart skal all urettferdighet
fjernes for godt ved din hånd.
Hjertet gløder når jeg ser den framtid du har klar,
gjør smerte om til glede.
Du er lojal, Jehova,
gir meg utholdenhet.
Du er min Beskytter
nå og i evighet.
Selv om den unge broren var i fengsel,
hadde han et sterkt håp.
I stedet for å fokusere på
hvor urettferdig alt var, -
- valgte han å se for seg at han var
på oppmuntrende steder:
Ute i tjenesten, på Rikets sal
og hjemme hos brødrene og søstrene.
Har du lært noe i dette programmet -
- som kan hjelpe deg
i dagene og ukene som kommer?
Vi har sett at det er viktig å bruke
den følelsesmessige energien riktig.
Og en av de beste måtene å gjøre
det på er å hjelpe andre.
Noen har blitt mer glad i tjenesten
etter at de har tilpasset timeplanen, -
- sånn at de kan
studere med interesserte.
Og vi har lært mye viktig av
å grave dypere i bibelboken Jona.
Postkortet denne måneden
kommer fra Montenegro.
Navnet Montenegro
betyr «Svart fjell» på venetiansk.
Det er sannsynligvis en beskrivelse av
den mørke skogen i fjellene i Montenegro.
Men Montenegro har
mange fargerike steder og dyr, -
- og landet er som
en vakker juvel langs Adriaterhavet.
Tara-elvedalen er en av de dypeste
i Europa.
Skutarisjøen er den største innsjøen
på Balkan, -
- og der er det et imponerende
fuglereservat med nesten 280 arter.
Mange besøker den gamle byen Kotor
for å få vakker utsikt, -
- gå i de smale gatene -
- eller for å sykle på de berømte
snirklete veiene der.
Montenegros historie har vært
preget av krig og andre triste ting. 
Kongedømmet av serbere, kroater og
slovenere tok kontroll over landet i 1918.
I 1929 ble navnet forandret
til Kongedømmet Jugoslavia, -
- og det omfattet det som i dag
blir kalt Bosnia-Hercegovina, -
- Kroatia, Kosovo, Nord-Makedonia,
Montenegro, Serbia og Slovenia.
Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia
en sosialistisk føderasjon.
Men den ble oppløst på 90-tallet.
I 2006 gjorde Montenegro seg uavhengig
av Serbia og ble en selvstendig stat.
Alt som har skjedd i landet,
har gjort at folket -
- setter spesielt stor pris
på egenskaper -
- som integritet, ydmykhet,
selvoppofrelse og respekt for andre.
I 1920-årene var en ung mann fra
Serbia som het Franz Brand, i Østerrike.
Han fikk høre budskapet
for første gang under en tale -
- som ble avbrutt av en pøbelflokk.
Han klarte ikke å glemme det han hørte,
så han bestemte seg for å forkynne.
Han dro tilbake til hjembyen og
begynte å studere med en gruppe der.
Senere flyttet han
til Maribor i Slovenia.
Der fikk han jobb som barberer,
og han forkynte for kundene, -
- som satt stille og lyttet
mens de ble barbert.
Et annet sted fikk Alfred Tuček, som var
dirigent for den kongelige gardes orkester, -
-  bibelsk litteratur fra en kollega.
Han sluttet i den godt betalte jobben
som dirigent for orkesteret -
- og ble en av de første pionerene
i det tidligere Jugoslavia.
På 30-tallet reiste han rundt med andre
for å vise «Skapelsens fotodrama».
Han og kona hans, Frida, brukte sykkel
og motorsykkel for å forkynne -
- i det som i dag er Kroatia, Makedonia,
Montenegro og Serbia.
Det er 432 forkynnere i Montenegro,
og det er en 4 % økning fra 2024. 
Vennene brenner for tjenesten,
og nesten en tredjedel er pionerer.
Landskapet i landet er variert, og
det er også forkynnelsesmetodene.
Podgorica er hovedstaden
i Montenegro.
Og menigheten Podgorica Nord
har et stort distrikt.
Noen av forkynnerne bor
rundt 100 km unna Rikets sal, -
- og de må reise i nesten to timer
for å komme på møtene.
Et par ganger i måneden drar forkynnerne
i Podgorica til landsbyer langt unna - 
- for å forkynne sammen med vennene
der og for å nå så mange som mulig.
De begynner gjerne dagen
med et frammøte i en park.
Og etter en dag med felttjeneste
og møte via videokonferanse, -
- overnatter de hos
lokale brødre og søstre.
Og så drar de hjem igjen dagen etter.
Sør i landet er det
mange vakre strender, -
- og noen perioder i året er det dobbelt
så mange turister som lokale der.
Menighetene fokuserer på offentlig
forkynnelse i turistområdene -
- i de periodene av året.
Så fokuserer de på tjeneste fra hus til
hus og i forretningsdistrikt resten av året.
Dette har gitt gode resultater!
I 2024 var det
759 til stede på minnehøytiden.
De 37 forkynnerne i Herceg Novi menighet
sender varme og kjærlige hilsener -
- til brødrene og søstrene
i hele verden.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.


-