JW subtitle extractor

Velkommen til JW Broadcasting!
I dette månedsprogrammet
skal vi få lære -
- hvordan vi kan ha samme syn
på oss selv som Jehova har.
Vi skal gjøre et dypdykk i Mikas bok, -
- og blant annet lære om
ærlighet og beskjedenhet.
Og vi skal se på hvordan små,
hyggelige ting vi gjør for andre, -
- kan bety mer enn vi tror.
Dette er JW Broadcasting!
Kjære brødre og søstre!
Har du noen gang følt det
som hun som skrev dette i et brev?
«Uansett hvor glad jeg er i Jehova,» -
- «eller hvor mye jeg anstrenger meg
for å tjene ham,» -
- «føler jeg aldri
at det jeg gjør, er bra nok.»
Siden vi er ufullkomne,
sier vi noen ganger til oss selv -
- at vi ikke er gode nok for Jehova,
uansett hvor hardt vi prøver.
Eller det kan være
at samvittigheten plager oss, -
- selv om vi vet at Jehova
har tilgitt oss for lenge siden.
Minnene fra feil vi har gjort,
spilles av om og om igjen i hodet vårt.
Vi kverner på det gale vi har gjort,
selv om vi har ordnet opp.
Og det gjør at vi føler oss langt nede.
De fleste har sannsynligvis
opplevd å ha sånne følelser av og til.
Det er mulig at apostelen Johannes
også hadde det.
Det kan vi si på bakgrunn av noe
Jehova fikk ham til å skrive -
- i 1. Joh 3:19, 20.
Det er disse versene vi skal se på
i denne talen, som har temaet:
«Gud er større enn vårt hjerte.»
Vi skal begynne med
å lese 1. Johannes 3:19, 20:
Det er interessant
at Johannes ikke skrev «deres hjerte».
Han inkluderte seg selv, -
- for han skrev at vi skal gi
«vårt hjerte» ro framfor ham -
- og «vårt hjerte» kan fordømme oss.
Så til og med Johannes kan ha hatt
negative tanker og følelser om seg selv.
Men Johannes ga gode grunner til å stole
på at Jehova ser det beste i oss.
En ting er at han sa
at vi kan «vite at vi er av sannheten».
Hvordan kom du i sannheten?
Tenk litt over det.
Du ble kjent med sannhetene i Bibelen.
Du lærte om Jesus og de sannhetene
han forkynte for andre.
Du avviste løgnene i verden.
Du prøvde å etterligne Jesus.
Du ble glad i vennene
og ville gjøre det som er rett.
Så det er ingen tvil om
at du «er av sannheten».
Vi har alle latt sannheten
forandre livet vårt.
Siden vi lever etter den,
kan vi være sikre på -
- at Jehova godkjenner oss
og vil ha oss i sin familie.
Selv om vi vet dette,
kan hjertet vårt likevel fordømme oss.
Hvorfor kan det skje av og til?
Det har med samvittigheten å gjøre.
Det er en sammenheng mellom
samvittigheten og hjertet.
Når Bibelen bruker ordet «hjerte»,
står det for hele personligheten vår, -
- den vi er innerst inne.
Det er noe som kommer fram
i Vakttårnet for 1. august 1997:
«Bibelen knytter samvittigheten
til det billedlige hjertet,» -
- «som har med følelsene å gjøre.»
Så de er koblet sammen.
Videre blir det henvist til Rom 2:15.
Paulus forklarer hvordan
samvittigheten fungerer, -
- også for dem
som ikke fulgte Moseloven.
Vi kan lese det verset.
Det var Romerne 2:15:
Så samvittigheten, som vi har fått fra
Jehova, kan anklage eller unnskylde oss.
Den kan f.eks. advare oss
mot å gjøre noe galt.
Hvis vi gjør noe vi ikke burde ha gjort,
sier samvittigheten vår ifra.
David fikk kjenne på den følelsen,
f.eks. da han flyktet fra kong Saul.
En gang skar han
en bit av Sauls kappe.
I 1. Samuelsbok 24:5 står det at
han etterpå kjente at «hjertet slo ham».
I dette verset kan hjertet
også oversettes med samvittigheten.
Davids samvittighet sa at han hadde vært
respektløs mot Jehovas utnevnte konge.
Så samvittigheten vår kan vurdere
om vi har gjort noe bra eller dårlig.
Det er bra at den sier ifra. Da får
den oss til å angre og gjøre om på ting.
Men hvis samvittigheten vår
blir kritisk og altfor streng, -
- kan de negative følelsene ta over -
- og få oss til å tro at Jehova aldri
kan tilgi, uansett hvor mye vi angrer.
Eller så kan samvittigheten
få oss til å tro -
- at vi må være perfekte
for å bli godkjent av Jehova.
Som vi leste i Rom 2:15,
kan samvittigheten enten anklage oss -
- eller unnskylde oss.
Vi kan sammenligne dette
med det som skjer i en rettssak.
Dommeren er samvittigheten vår -
- og hører på alle fakta og bevis
som blir lagt fram -
- av de som enten anklager eller
forsvarer oss, altså tankene våre.
En god dommer hører på begge sidene
for å kunne dømme på en rettferdig måte.
Men hva skjer hvis dommeren bare
hører på den siden som anklager oss?
De tankene vil at vi skal få
en streng dom og bli hardt straffet.
De sier til dommeren:
«Han må aldri glemme det han har gjort!»
«Han burde ha visst bedre. Han er
elendig og gjør ikke det som er rett,» -
- «så han fortjener
å være lenge i fengsel.»
Hva blir dommen? Hva skjer hvis dommeren
bare hører på den ene siden, -
- bare hører på dem som
anklager, og ikke dem som forsvarer?
Jo, han dømmes skyldig,
og han får en fengselsstraff.
Det samme kan skje med samvittigheten
hvis den ikke trenes opp riktig.
Den blir en urettferdig dommer
som straffer oss.
Det er som om vi er i fengsel
og er fanget i negative følelser.
Vi kommer oss ikke ut.
Samvittigheten setter oss i en situasjon
der vi ikke klarer å komme oss videre.
Hva slags dommer er din samvittighet?
Husk at en balansert samvittighet -
- vil kunne forsvare oss mot kritiske
og negative tanker om oss selv.
Hvordan kan vi lære opp
samvittigheten til å dømme riktig?
Den må bli kjent med Lovgiveren,
ikke bare lovene.
Så vi må bli kjent med Jehova,
den øverste Dommeren.
Det er noe av det som kommer fram
i Vakttårnet for 15. januar 1977:
Så det er viktig å bli kjent med Jehova.
Bibelen lærer oss
at Jehova elsker rettferdighet, -
- men det gjør ham ikke urimelig
og streng mot oss.
Han viser oss lojal kjærlighet,
og han tilgir oss.
Absolutt alt han gjør,
er motivert av kjærlighet.
Når vi blir bedre kjent med Jehova,
kan det trene opp samvittigheten -
- og hjelpe oss til å ha
et balansert syn på oss selv.
Vi vil selvfølgelig ikke godta
det han mener er galt.
Men vi vil ikke være strenge,
urettferdige og dømme oss selv hardt.
For å gå tilbake til illustrasjonen:
En god dommer kjenner Jehova og hører
også på de tankene som forsvarer oss.
Den siden sier kanskje:
«Vent litt, dommer.»
«Man må ikke bare vurdere
ham ut fra feilene hans.»
«Han har hatt dårlig samvittighet
i lang tid. Han har tatt konsekvensene.»
«Han har forandret seg og blitt
en ny person. Han har virkelig angret.»
«Han kan ikke endre fortiden, men han
har gjort alt han kan for å ordne opp.»
«Det er på tide å tilgi ham
og legge det bak seg.»
Når vi kjenner Jehova
og husker på at han kjenner oss, -
- hjelper det oss til
å stole på at han tilgir, -
- «uansett hva vårt hjerte
måtte fordømme oss for».
For vi har lært at Jehova «er større
enn vårt hjerte og vet alt» om oss.
Det er virkelig godt å vite.
Jehova kjenner hjertet vårt.
Han vet hvem vi er innerst inne.
Han ser at vi gjør feil, men han ser
også motivene våre, følelsene våre, -
- ønsket vårt om å gjøre det
som er rett, og potensialet vårt.
Han ser alt som former oss, også det
som ligger utenfor vår kontroll, -
- som genene våre
og ufullkommenhetene vi har arvet.
Og Jehova viser barmhjertighet.
I «Innsikt» står det om den egenskapen:
«Det er tydelig at menneskehetens
største og mest grunnleggende brist» -
- «er den synd som alle har fått i arv
fra det første menneske, Adam.»
«Alle er derfor i en elendig tilstand,
i dyp nød.»
«Jehova Gud har vist barmhjertighet» -
- «ved å gjøre det mulig for enhver
å bli befridd for denne bristen.»
Så Jehova ser den elendige situasjonen
som vi alle er i.
Og det får ham
til å vise oss barmhjertighet.
Vi kan se på et eksempel -
- som viser at Jehova virkelig
er «større enn vårt hjerte».
Tenk på Peter.
Han fornektet Jesus,
ikke bare én gang, men tre ganger.
Det må ha vært den verste natten
han noensinne hadde hatt.
Hva må Peter ha følt da Jesus snudde seg
og de fikk øyekontakt?
Tror du han noen gang
kom til å glemme det øyeblikket?
Kanskje Peter husket dette øyeblikket
hver gang han hørte en hane gale.
Minnene ble kanskje spilt av
om og om igjen i hodet, -
- og han klarte ikke å glemme ordene:
«Jeg kjenner ham ikke.»
Det kan ha vært sånn.
Vi vet ikke.
Men vi vet at Jesus hjalp
ham til å bli kvitt skyldfølelsen, -
- sånn at han kunne tjene med glede.
Samme dag som Jesus ble oppreist,
viste han seg for Peter.
De to fikk snakke sammen alene.
Peter fikk mulighet
til å fortelle hvor mye han angret.
Vi vet ikke hva de snakket om, -
- men tror du Peter
kom til å glemme den samtalen?
Ved en annen anledning
var de sammen med noen av disiplene.
Da ga Jesus Peter muligheten til
å bekrefte hvor glad han var i Jesus.
Det fikk han gjøre hele tre ganger.
Jesus viste også at han stolte på Peter,
ved å gi ham et spesielt oppdrag.
I stedet for at minnet
«jeg kjenner ham ikke» -
- ble spilt av om og om igjen,
kunne det erstattes med dette minnet.
Han hadde et nytt
og fint minne å ta fram.
Jehova brukte Jesus til å overbevise
Peter -
- om at han var større enn
Peters ufullkomne hjerte.
For å oppsummere:
Hva har vi lært?
En trent samvittighet godtar ikke alt,
men den er heller ikke kritisk og hard.
Vi må jobbe med å se på oss selv
som Jehova ser på oss.
Vi må stole på at han ikke er streng
og hard mot oss, -
- men at han setter pris på
alt vi gjør for å tjene ham.
Venner, vi kan stole på at Jehova
«er større enn vårt hjerte».
Han elsker oss, så la oss ta imot den
kjærligheten og hjelpen han gir oss, -
- sånn at vi kan tjene ham med glede.
Vi skal nå se hvordan noen
brødre og søstre har brukt dette, -
- og hvordan de klarte
å få det bedre med seg selv.
Det er ikke lett å leve med noe
man ikke kan klare å bli kvitt, -
- og som ikke er synlig.
Man bare føler det.
Vi hadde et veldig bra liv sammen.
Vi hadde to barn.
Mannen min var eldste,
og jeg var pioner.
Men en dag skjedde det noe uventet.
Mannen min døde plutselig.
På bare noen minutter
hadde jeg blitt enke.
Jeg hatet det ordet.
Jeg følte meg så svak.
Jeg visste ikke hvem jeg var lenger.
Jeg følte meg helt verdiløs og fortapt.
Da jeg var liten, hadde jeg
ingen farsfigur i livet mitt -
- som tok seg av meg
som han burde ha gjort.
Jeg følte det alltid var en
pekefinger rettet mot meg.
Jeg var aldri bra nok.
Jeg følte at jeg ikke fikk til noe.
Disse følelsene har jeg
også som voksen, -
- og det er noe jeg
sliter med hver dag.
Da jeg var 22 år gammel,
fant jeg ut at jeg har OCD.
Det er en tvangslidelse
som gjør at du tviler på alt du gjør.
Tankene henger seg opp, og du føler
hele tiden at du har gjort noe galt.
Av og til føler du at du må
melde deg selv til politiet.
Det er utrolig tungt, for du
slutter aldri å tvile på deg selv.
Å jobbe med de negative tankene
er en konstant kamp.
Det er noe jeg fortsatt
må kjempe med hver dag.
Jeg hadde lyst til å si:
«Det går bra, jeg har det fint.»
Men jeg hadde ikke det.
Det kunne ha satt meg helt ut av spill -
- hvis det ikke hadde vært for
Jehova og brødrene og søstrene.
En venn av meg har også OCD.
Jeg fant ut at vi slet med det samme
og var redde for de samme tingene, -
- og det hjalp meg utrolig mye.
Han var en gave fra Jehova.
Jeg kan sende noen en melding
og si at jeg er lei meg.
Da sier de: «Hva trenger du?»
«Jeg vet ikke, jeg må bare klage litt.»
«Ok, jeg er klar.»
Når jeg forbereder meg
til en oppgave på møtet, -
- føler jeg meg ikke best kvalifisert, -
- og det er jeg sikkert ikke heller.
Men jeg vet at Jehova ser
at jeg prøver så godt jeg kan.
I Åp 4:11 står det -
- at Jehova fortjener «å bli lovprist
for sin herlighet, ære og makt».
Han fortjener alt jeg klarer å gi ham,
og jeg vet han setter pris på det.
Jehova er fornøyd med alle
som gjør så godt de kan, -
- selv om de føler seg verdiløse.
Du må komme til Rikets sal
og være med vennene, -
- selv om du vet at du kommer
til å gråte gjennom hele møtet.
Det går helt greit.
Det er helt naturlig å være lei seg.
Du får så mye igjen for det.
Du blir mer knyttet
til vennene og Jehova.
Jeg prøver hver dag å ha det samme
synet på meg selv som Jehova har.
Bønn hjelper mye, og det er godt
å vite at Jehova vet at jeg har OCD.
Noen ganger kjenner jeg panikken
komme, og da ber jeg til Jehova.
Jeg ber om at han må hjelpe meg
å roe tankene mine.
Noe annet som har hjulpet, er hvordan
Jehova har besvart bønnene mine.
Det er så stort.
Det er det som gjør meg mest rørt.
For når du ber, ...
... når du virkelig trenger noe, -
- og får det selv om du
ikke har fortalt det til noen, -
- da skjønner du
at det må være Jehova.
Han støtter og hjelper meg.
Se på Jehova som en Far,
sånn som Jesus gjorde.
I Joh 17 ber han inderlig
til Jehova før han skal bli drept.
Vi ser hvor nært forhold det er
mellom Jehova og Jesus, -
- og det var et sånt forhold
jeg trengte å ha til Jehova.
Det har hjulpet meg veldig
å lese om enker i Bibelen.
Etter hvert skjønte jeg
at Jehova ser på enker -
- på en helt annen måte
enn samfunnet gjør.
Jehova ga israelittene regler for
hvordan de skulle behandle enker.
Det at jeg vet det, gir meg trygghet.
Jehova passer på meg.
Nå hater jeg ikke ordet «enke» lenger, -
- for jeg vet at jeg har en
spesiell plass i armene til Jehova.
Du er veldig verdifull for Jehova,
mye mer enn du selv synes du er.
Jehova gir deg bekreftelse.
Og den kjærligheten gjør
at du føler deg hel.
Jehovas tanker er mye høyere
enn våre tanker.
Han ser hver følelse du har.
Han ser hver gang du er bekymret,
har det vondt og er glad.
Husk at Jehova elsker deg!
Jehova kan trøste deg
når du ber til ham -
- og tar imot hjelp fra venner
som er glad i deg.
Da får du oppleve det samme
som søster Wood, -
- å ha en spesiell plass
i armene til Jehova.
Men det er mer vi kan lære av henne,
så hvis du har lyst til å vite mer, -
- blir hele intervjuet hennes
lagt ut senere denne måneden.
Når noen er vennlige mot oss,
får vi lyst til å være vennlige mot dem.
Jehova er vennlig, og vi har lyst
til å etterligne ham.
Det skal vi få lære mer om nå
i «Jern skjerper jern».
Hei, jeg heter Jonathan,
og dette er «Jern skjerper jern».
Hva skal vi snakke om i denne episoden?
En egenskap som gjorde at syndere, -
- syke og barn ville være med Jesus,
nemlig vennlighet.
Akkurat som Jehova var Jesus
vennlig mot både gode og onde.
Han var ikke avhengig av at folk
var vennlige mot ham først, -
- og ikke engang av at de likte ham.
Nei, Jesus var vennlig mot alle.
Han skjønte at vennlighet
gjør inntrykk på folk, -
- og at det gir ære til Jehova.
Hva med oss? Hvem kan vi være
vennlige mot, og hvordan?
Unnskyld meg, men besøkstiden er over.
Dere må gå!
-Oi, beklager.
-Men vi har mer tid. Det er 5 min. igjen.
Det går fint. Vi burde dra,
men vi kommer igjen.
-Det var godt å se deg.
-Takk for at dere kom.
Det var modent gjort av søsteren.
Hun og de andre dro med en gang, -
- selv om de kunne blitt litt lenger.
Men er det noe mer
hun kunne gjort?
Det første vi må gjøre for å være
vennlige mot andre, er å vise empati.
Spør deg selv: Hvilke bekymringer
kan personen ha?
Og hva trenger personen akkurat nå?
Så kan du vise at du bryr deg,
ved å lytte til personen.
Jeg skal bare ...
bare gå.
-Hei.
-Hei.
Jeg vil bare takke deg for jobben du
gjør, og det du gjør for venninnen min.
Bare hyggelig.
Unnskyld for i stad. Det er lite folk
og altfor mye å gjøre.
Er det ikke utrolig hvor mye
et lite «takk» kan bety?
Jeg tror sykepleieren
trengte å høre det.
Når andre åpner seg for oss, vil vi
snakke på en varm og respektfull måte.
Det er det andre punktet.
Når vi virkelig bryr oss om andre,
høres det på måten vi snakker på.
Vi må passe på hva vi sier,
og hvordan vi sier det.
Og vi må unngå å si noe
som kan såre eller fornærme.
Det er bare det at det er
lite folk og altfor mye å gjøre.
Det skjønner jeg. Jeg kan se for meg
at det å være sykepleier er givende, -
- men krevende.
Ja, i hvert fall denne dagen.
-Du har i hvert fall te å trøste deg med.
-Ja, hadde. Jeg veltet den.
Jeg har ikke hatt tid
til å hente en ny.
-Oi, du har hatt en dårlig dag.
-Ja.
-Jeg heter forresten Maja.
-Jeg heter Mary.
-Det var hyggelig å snakke med deg.
-Jeg skal ikke forstyrre deg mer.
Så hyggelig at søsteren kunne
gjøre sykepleierens dag bedre.
Men er det noe hun kan gjøre for
å hjelpe, nå som hun vet litt mer?
Det er det
det tredje punktet handler om.
Det å være vennlig handler ikke
bare om det vi tenker og sier, -
- men også det vi gjør.
Derfor vil vi se etter
muligheter til å hjelpe andre.
Vil det koste tid, energi
eller andre ressurser?
Sannsynligvis,
men det er verdt det!
Vær så god. Du fortjener det.
-Åh, det hadde du ikke trengt.
-Nei, men jeg hadde lyst til det.
Tusen takk!
Du, kan jeg spørre deg om en ting?
Hvem er hun du besøkte nå?
-Det er så mange som besøker henne.
-Hun er en kjempegod venninne.
Nesten som familie.
Vi er Jehovas vitner.
Ah, dere er
alltid så snille mot andre.
Takk. Tone har alltid
vært en så god venn for meg.
Grunnen til at vi er vennlige,
er at vi er glad i folk.
Så det kan være at vi er vennlige
mot andre, uten at vi får forkynt.
Uansett er folk mer åpne
for å høre på budskapet vårt -
- når de merker at vi bryr oss om dem.
Så for å oppsummere,
de 3 rådene for vise vennlighet er:
1. Gå inn for å vise empati.
Se for deg hva andre
er bekymret for, og hva de trenger.
Hvis de velger
å åpne seg for deg, så lytt.
2. Snakk på en varm og respektfull måte.
Folk merker om vennligheten vår er ekte,
på det vi sier, og hvordan vi sier det.
3. Vær hjelpsom. Se etter
muligheter til å hjelpe andre.
Kanskje du også
får muligheten til å forkynne.
Men husk: Dette må ikke bli
en innøvd teknikk.
Vær som Jesus – elsk mennesker.
For det er som det står i Bibelen:
«Kjærligheten er vennlig.»
Når vi viser ekte omtanke for andre, -
- viser vi at vi lar Jehova
forme oss gjennom Bibelen.
Nå skal vi gå i dybden
på noen spennende bibelvers.
Tenk over de fine detaljene
som kommer fram -
- i denne episoden av
«Grav etter skatter».
Boken Mika.
Hva synes du om den?
Vi har jo hørt
at mamma er glad i Mika 6:8.
Jeg visste ikke hvordan den henger
sammen med Bibelens hovedtema.
Ikke jeg heller.
Hvordan undersøkte du den nærmere?
Først prøvde jeg å finne ut
hvilken tidsperiode Mika skrev boken i.
Bra studietips! Det er fint å vite
hva som skjedde på den tiden.
-Hvordan fant du ut av det?
-Jeg sjekket krysshenvisningene.
De som viste til 2. Krøn 27–29, -
- tok meg rett inn i
den perioden da Mika profeterte.
Han profeterte
i regjeringstiden til tre konger:
Jotam, Akas og Hiskia.
Folk i Juda hadde det
ikke bra under Akas.
Ikke i det hele tatt.
Han var grusom.
Han ofret t.o.m. barna sine.
Folket var ikke bedre.
Det hjalp ikke alltid å ha en god konge.
Det står f.eks. at da Jotam regjerte,
«handlet folket forkastelig».
Mikas oppgave var å gjøre
dem oppmerksomme på det.
Han skulle si at Samaria
og Jerusalem ville bli ødelagt.
Men Jehova lar aldri
folket sitt være uten håp.
Det er sant. Jehova er tålmodig.
Men han har jo en grense.
Fordi han er rettferdig
og vil beskytte uskyldige, -
- måtte han korrigere Israel strengt.
Men han ga dem ikke opp.
Profetiene i Mika viser at Jehova
ville ha et godt forhold til dem igjen.
Det er så fint.
Så Mika forkynte
et sterkt budskap fra Jehova.
Det lignet på det Jesaja forkynte.
En likhet jeg fant
mellom Mika og Jesaja, -
- er det som står i
Mika 4:1–3 og Jesaja 2:2–4.
Det er veldig likt, nesten ord for ord.
Det er interessant, synes jeg.
Det synes jeg òg.
Så fint at du fant likheter
og forskjeller mellom de to bøkene.
Det fikk jeg lyst til å gjøre
med andre bibelbøker.
Jesaja begynte å profetere før Mika.
Begge to gjorde trofast det Jehova sa, -
- selv om det kan ha virket gjentagende.
Tror du folk tenkte: «Mika da,
vi har akkurat hørt dette fra Jesaja»?
Ja, og Mika kan ha tenkt:
«Jehova må elske disse menneskene.»
«Han vil at de skal forstå dette.»
Jeg har lyst til
å være mer lik Mika.
Jeg skal fortsette å forkynne, -
- selv om det virker som
vi gjentar oss selv.
Men hva likte du?
Et vers jeg la merke til,
var Mika 3:5.
-Det skjønte jeg ikke.
-Nei, det høres litt rart ut.
Jeg liker godt bibelvers
som virker litt vanskelige, -
- for da må jeg bruke mer tid
og tenke nøye over dem.
Hvis et vers har få henvisninger
og jeg ikke forstår det, -
- prøver jeg å ta del for del
og tenke: «Hva er det dette betyr?»
Det var et bra tips!
Det skal jeg skrive ned.
I den første delen av Mika 3:5
leste vi at Jehova fordømmer -
- de falske profetene som roper:
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Jeg liker at du prøver å forstå verset.
Så når folket ga profetene mat,
da kom profetene med et budskap om fred?
Ja. Når folket kom med gode ting,
kom profetene med gode nyheter.
Men når folket ikke gjorde det,
erklærte profetene krig.
De var egoistiske og tenkte:
«Hva får jeg igjen for dette?», -
- akkurat som mange i dag.
Det får meg til å tenke på hvor mye
Jehova bryr seg om motivene mine -
- og hvordan jeg behandler andre.
Han ser alt.
Så jeg tenkte: Gjør jeg ting for
andre fordi jeg bryr meg om dem, -
- eller fordi jeg
håper å få noe igjen?
Og hvordan er det
med tjenesten min?
Er jeg f.eks. villig til å ofre tid
og krefter på å lære et nytt språk -
- eller forkynne når det
er mer sannsynlig å treffe folk?
De falske profetene
ville ikke gjort noe av det.
De tenkte ikke på
hvor stort det er å tjene Jehova, -
- og ansvaret det innebærer.
Jehova dømte dem for det.
Det er oppmuntrende
og tankevekkende.
Det viser hvor høyt Jehova elsket
sitt folk, og hvor rettferdig han er.
Det får meg til å tenke på mammas
yndlingsvers igjen, Mika 6:8.
Jeg elsker det verset!
Det er som om Jehova sier til meg:
«Ikke overtenk. Det er
sånn her du lever et meningsfylt liv.»
Fin tanke. Det oppsummerer
det vi har snakket om.
Jehova sendte Mika
til folket for å si ifra -
- om at de var egoistiske
og ikke gjorde det som var rett.
Men Mika var lojal
fordi han elsket Jehova.
Han var ikke opptatt av
at andre så det han gjorde.
-Han vandret beskjedent med Gud.
-Vi fant mye med bare litt research!
Vi kan lære mye av Mika!
Dette fant vi ved å vite når
boken ble skrevet, -
- sammenligne bøker i Bibelen, -
- senke tempoet og tenke over
forskjellige deler av versene.
Dette har vært spennende!
Rekker vi flere vers?
Selvfølgelig!
La oss grave videre i Mikas bok.
Når vi tenker nøye over det vi leser
i Bibelen, kan vi lære mye nytt.
Kanskje du oppdager
flere skatter i Mika.
I den dagstekstdrøftelsen vi skal se nå,
snakker bror Malenfant -
- om hva vi får igjen for å tenke
grundig over Jehovas kjærlighet.
Høytiden til minne om Jesu død
er noe som hjelper oss -
- til å huske hvor høyt
Jehova og Jesus elsker oss.
Og denne kjærligheten gjør
at vi får lyst til å gjøre noe.
Vi føler at Jehova og Jesus fortjener
at vi reagerer på kjærligheten deres, -
- og derfor ønsker vi å vise at vi er
takknemlige for gjenløsningen.
Det som står i 2. Korinter 5:14, 15,
hjelper oss til å forstå dette.
Vi kan slå det opp.
Det var 2. Korinter 5:14, 15.
Og der står det:
«Kristi kjærlighet driver oss,» -
- «for vi har forstått dette:»
«Én døde for alle – for alle
hadde jo dødd.»
«Og han døde for alle,» -
- «for at de som lever,
ikke lenger skal leve for seg selv,» -
- «men for ham som døde
for dem og ble oppreist.»
Er ikke det som står
i vers 14, interessant?
«Kristi kjærlighet driver oss» for at vi
ikke lenger skal leve for oss selv.
Uttrykket «driver oss» betyr ikke
at vi ikke har noe annet valg -
- enn å slutte å leve for oss selv, -
- eller at det å gjøre Jehovas vilje
er en forpliktelse.
Nei, det er mye mer enn det.
Cambridge English Dictionary
viser at uttrykket «å drive» -
- blant annet kan bety å lage en sterk
følelse eller reaksjon i en person.
Og er det ikke akkurat det
Jesu offer gjør med oss?
Vi har en sterk følelse av takknemlighet
for det han gjorde for oss.
Reaksjonen er at vi får lyst til å bruke
resten av livet på å gjøre Guds vilje.
Det er reaksjonen vår på
den fantastiske gaven fra Jehova.
Det var sånn apostelen Paulus følte det.
Han holdt ikke tilbake når han snakket
om at Jesus døde for ham, -
- og når han fortalte om
hvordan det påvirket livet hans.
Finn frem Bibelen, så kan vi
slå opp i Galaterne, kapittel 2.
Galaterne 2:20.
Der kan vi lese om hva Paulus sa at
Jesus hadde gjort for ham. Det står:
«Jeg er pælfestet sammen med Kristus.»
«Det er ikke lenger jeg som lever,» -
- «men det er Kristus som lever,
og han er forent med meg.»
«Ja, det livet jeg nå lever
som menneske av kjøtt og blod,» -
- «lever jeg ved troen på Guds Sønn,
som elsket meg» -
- «og ga seg selv for meg.»
Er ikke det fint?
Paulus følte at Jesu offer var
en personlig gave til ham.
Det føler vi også at det er.
Jesus døde for hver og en, sånn at vi
ikke må dø på grunn av syndene våre.
Noe annet som er fint å tenke på,
er at det at Jesus døde for oss, -
- viser hvor gavmild Jehova er.
Og det er en vakker tanke.
Ja, vi «lever ved troen på Guds Sønn».
Og som vi vet, er Jehova den
mest gavmilde i hele universet.
Vi har fått en fantastisk gave!
Det er interessant hvordan
denne gaven blir beskrevet -
- i 2. Korinter 9:15. Der står det:
«La oss takke Gud
for hans ubeskrivelige frie gave.»
Det er et fascinerende uttrykk:
«Ubeskrivelige frie gave.»
Det at Jesus døde for oss,
er så fantastisk -
- at det er umulig å beskrive fullt ut.
Og alt det skal gjøre,
er vanskelig for oss å se for oss.
Jeg fant noe fint i Vakttårnet.
Det er den
offentlige utgaven nr. 2, 2017.
Og på side 6 sto det noe fint
om gjenløsningen som jeg vil lese.
Det står:
«Ingen annen gave enn Jesu offer» -
- «er blitt gitt av noen høyere kilde
eller av større kjærlighet.»
«Ingen har noen gang ofret
så mye for oss som Jehova Gud.»
«Og ingen gave dekker
et større behov enn dette offeret,» -
- «som utfrir oss fra synd og død.»
«Nei, ingen gave kan måle seg» -
- «med verdien av løsepengens
ubeskrivelige verdi.»
Det var Vakttårnet sa
i denne artikkelen, gir mye mening.
Det at Jesus døde for oss,
gjør det mulig for oss å bli reddet.
Men det er også mange andre fantastiske
ting som blir mulige pga. det offeret.
For eksempel det at alle som er syke,
skal bli friske.
Eller det at jorden skal bli
til et vakkert paradis.
Også må vi ikke glemme det
mest fantastiske håpet av dem alle:
At de som er døde,
skal få livet tilbake.
Det Jesus gjorde var virkelig
en ubeskrivelig fri gave.
Nå skal vi se på hva Peter sa om
hvordan vi bør reagere på den frie gaven.
Han sa noe om hva vi bør gjøre
fordi vi er takknemlige.
Finn fram 1. Peter.
1. Peter 1:8, 9.
Jeg liker godt
den måten Peter forklarer det på:
«Selv om dere aldri har sett ham,» -
- vi har jo ikke sett Jesus.
Men så sier han videre
«elsker dere ham».
«Selv om dere ikke ser ham nå,
viser dere tro på ham.»
«Og dere jubler med en ubeskrivelig
og herlig glede» -
- «fordi dere er i ferd med å nå målet
for deres tro,» -
- «nemlig at dere blir frelst.»
Vi føler en ubeskrivelig glede
når vi stopper opp -
- og tenker nøye over
alt det Jehova har gjort for oss, -
- og alle løftene han har gitt oss for
framtiden, og alt han gjør for oss nå.
Vi har så mye å være takknemlige for.
For eksempel så gir han oss
hellig ånd, sånn at vi kan tjene ham -
- og ære ham og ha et godt
og lykkelig liv allerede nå.
Er det ikke helt utrolig?
Det å tenke over dette er noe som kan
gi oss en dyp glede og fred inni oss.
Ja, det er godt for oss å stoppe opp -
- og tenke over alt det gode Jehova
har gjort og skal gjøre for oss.
Jehovas ånd fyller oss med
ubeskrivelig glede og takknemlighet -
- og gjør at vi stoler på ham.
Det er det som står i Romerne 15:13.
Romerne 15:13:
«Måtte den Gud som gir håp,
fylle dere» -
- «med all glede og fred
fordi dere stoler på ham,» -
- «slik at dere kan være rike på håp
ved hjelp av den hellige ånds kraft.»
For en fantastisk gave!
Så alle de gode tingene Jehova
og Jesus har gjort for oss, -
- får oss til å ville gjøre noe tilbake.
Vi vil gjøre alt for å ære Jehovas navn
og bruke livet på å gjøre det han vil.
Og det vi føler,
blir beskrevet i Salmene.
Kanskje du vil slå opp det.
Salme 116:12, 14.
Det var Salme 116:12, 14.
Der står det:
«Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld
for alt det gode han har gjort for meg?»
Og så, i vers 14, så ser vi
hva vi kan gjøre til gjengjeld.
«Jeg skal holde mine løfter til Jehova»,
vi har alle gitt et løfte om å tjene ham, -
- «foran hele hans folk».
Hvordan reagerer vi på spørsmålet:
«Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld?»
Det er ikke noe bedre enn å bruke livet
på å ære Jehova -
- og gjøre det
Jehova vil at vi skal gjøre.
Det er det vi ønsker, og det er det
som er hensikten med livet vårt!
«Hva skal jeg gi Jehova
til gjengjeld?»
Noen som ofte tenker på det spørsmålet,
er ekteparet Claude og Sandra Sauvageau.
Det har gjort at de har fått oppleve
utrolig mye fint i tjenesten for Jehova.
Det var foreldrene mine som hjalp
meg til å bli glad i forkynnelsen.
Pappa pleide å ta meg med
på feltet 1–2 ganger i uken.
Etter jobb skiftet han,
og så dro vi ut.
Moren min, Rita, tok sannheten.
Etter hvert kom jeg med.
Hun la bøker rundt omkring i huset,
og jeg leste dem.
Jeg tenkte: «Dette gir mening. Dette
er fantastisk! Jeg ønsker å leve sånn.»
Vi var nygifte.
Vi hadde ingen forpliktelser og følte
at vi kunne gjøre mer for Jehova.
Ingenting sto i veien.
Siden vi gjerne ville gjøre mer,
bestemte vi oss for å søke på Gilead.
Vi kom inn. Etter det ble vi sendt til
Den sentralafrikanske republikk.
Da måtte vi lære oss et helt nytt språk.
Folk sto i kø for å få bibelstudier.
Det var bare helt utrolig!
Men så ble jeg syk.
Legen sa at det ikke var
noe mer som kunne gjøres.
Derfor måtte vi dra hjem igjen.
Det var ekstremt vanskelig
å forlate oppdraget vårt.
Drømmen ble knust,
og vi visste ikke hva vi skulle gjøre.
På et av de første kretsstevnene
vi var på etter at vi kom tilbake, -
- var det en kretstilsynsmann
som holdt en tale.
Han hadde kjent meg
siden jeg var liten jente.
Han så hvordan jeg hadde det,
så han kom bort og snakket med meg.
Jeg husker at han sa:
«Du har fått fantastisk opplæring.
Bruk den! Fortsett å bruke den.»
«Ikke fokuser på fortiden
og det du ikke kan gjøre.»
«Se framover
og fokuser på det du kan gjøre.»
Det forandret på alt.
Sakte ble helsen bedre,
og vi kjente at vi kunne gjøre mer.
Vi ble pionerer igjen.
Så ble det noen forandringer
i jobben min, og da flyttet vi til USA.
Her var det tre menigheter å velge
mellom: engelsk, fransk eller spansk.
Den spanske menigheten hadde blitt
startet opp noen måneder tidligere.
Så da måtte vi prate sammen:
«Hva tenker vi?»
«Skal vi bruke den opplæringen
vi har fått, og prøve på nytt?»
Så var det språket.
Sandra lærte spansk på noen få måneder.
Jeg var helt håpløs.
Jeg måtte øve og øve, pugge og pugge.
Men nå har vi vært i menigheten i 25 år,
og vi trives veldig godt.
Vi har lært oss spansk,
sånn tålelig bra.
Og vi har opplevd
så mye fint i menigheten.
Utfordringer kommer med alderen,
og kanskje flere bekymringer dukker opp.
Men Jehova har alltid hjulpet oss før.
Han vil at vi skal gi det vi kan gi,
ikke det vi ikke kan gi.
Jehova har åpnet nye muligheter for oss,
og det har vi utnyttet.
Da vi var i 50-årene, hjalp vi til
med forskjellige byggeprosjekter.
Så begynte Warwick-prosjektet.
Vi kjente mange som hjalp til.
De var så oppmuntret
og glade da de kom hjem.
Men de sa at det var hardt arbeid,
så jeg tenkte at jeg måtte komme i form.
Nå skal du høre.
Hun satte en trappestige i stua.
Det var treningsapparatet hennes.
Hun gikk opp og ned, opp og ned.
Sånn holdt hun på i 15 minutter
for å komme inn i en god flyt.
Det var litt av et syn! Hun var
så engasjert. Men det var bra gjort.
Hun ville være klar til jobben,
og det var bra.
Til sammen har vi
tjent Jehova i over 100 år.
Vi har vært med på bygging for LDC.
Vi har vært med på havneforkynnelse
og forkynt i fengsler.
Det vi gir til Jehova, er bitte litt,
men han gir oss så mye tilbake.
Han har gitt oss det beste livet, og vi
ville aldri ha byttet det mot noe annet.
Vi er fortsatt engasjerte.
Vi vil lære opp de unge,
sånn at de kan føle på det samme.
Det er det som er så herlig.
Du vet, du blir aldri pensjonist.
Det beste du kan gjøre,
er å tjene Jehova. Så hvorfor slutte?
Det er bare å fortsette!
Claude og Sandra ser hele tiden etter
muligheter til å gi tilbake til Jehova.
Og apropos det, så handler
musikkvideoen denne måneden -
- om å takke Jehova
for alt det han gir oss.
Sola varmer, våren vekker meg.
En liten hvitveis sier hei.
En fugl som kvitrer, og en bekk så klar
– din gavmildhet er åpenbar.
Alt jeg ser, det forteller om
små mirakler fra din rause hånd.
Jeg merker tydelig din kjærlighet.
Og hjertet fylles opp av takknemlighet.
Du åpner hånden mot meg,
ser hver dag at du er god.
Du åpner hånden, og jeg
får så lyst å gjøre no’.
Vil gjøre godt som deg, med sjenerøsitet.
Gi andre villig, gi dem all din kjærlighet.
Du åpner hånden, og jeg
vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Du gir meg det jeg virkelig trenger nå,
de beste råd så jeg kan gå på.
Når verden rundt meg blir mørkere,
så gjør du veien lysere.
Jeg vil så gjerne dele alt jeg vet,
at vi kan leve i all evighet.
Så jeg skal ut fra dør til dør
i hele mitt distrikt fra nord til sør.
For du: Du åpner hånden mot meg,
ser hver dag at du er god.
Du åpner hånden, og jeg
får så lyst å gjøre no’.
Vil gjøre godt som deg, med sjenerøsitet.
Gi andre villig, gi dem all din kjærlighet.
Du åpner hånden, og jeg
vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Du åpner hånden mot meg,
ser hver dag at du er god.
Du åpner hånden, og jeg
får så lyst å gjøre no’.
Vil gjøre godt som deg, med sjenerøsitet.
Gi andre villig, gi dem all din kjærlighet.
Du åpner hånden, og jeg
vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Er det rart vi blir glad i Jehova,
som gir oss så mye?
Han har gitt oss Bibelen,
som er full av gode råd.
Han lærer oss opp til å være
vennlige og omtenksomme mot andre.
Og han hjelper oss til å forstå
hvor verdifulle vi er for ham.
Vi har lyst til å dele noe ekstra
hyggelig med dere nå til slutt.
Her kommer din invitasjon til det
regionale stevnet i 2026, -
- med temaet: «Lykkelig for alltid.»
Lykkelig!
Hvordan kan man bli det?
Mange tror at det er det å oppleve gode
ting som skal til for å bli lykkelig.
Men hva om livet ikke blir
som vi hadde tenkt?
Er det mulig å være lykkelig
uansett hva som skjer i livet?
For nesten 2000 år siden lærte Jesus oss
at det som skal til for å bli lykkelig, -
- er å ha et nært vennskap
med han som har skapt oss.
«Lykkelige er de som er klar over
sitt åndelige behov.»
«Lykkelige er de ydmyke.»
«Lykkelige er de barmhjertige.»
«Lykkelige er de
som har et rent hjerte.»
«Lykkelige er de som skaper fred.»
Det Jesus sa, kan hjelpe oss
til å bli lykkelige i dag.
For å få vite hvordan kan du bli med
på Jehovas vitners stevne i 2026:
«Lykkelig for alltid!»
Bibelske taler, intervjuer og videoer -
- vil hjelpe deg til å se
hvordan Jesu råd kan gi deg ekte lykke.
Det blir holdt stevner over hele verden,
og det er gratis adgang.
Finn et stevne nær deg på jw.org.
Vi gleder oss til å se deg!
Var den ikke fin?
Får du ikke lyst til å dele den
med familie og folk du kjenner?
Vi er også glad for å fortelle
at stevnesangen for 2026 er klar.
Den heter:
«Vi er lykkelige!»
Sangen og sangteksten
kan nå lastes ned -
- i JW Library-appen og på jw.org.
Ta deg gjerne tid
til å øve på den hjemme, -
- slik at du er klar til å synge
fra hjertet på stevnet!
Og hvis sangteksten er tilgjengelig
på språket ditt, -
- vil menigheten synge den på slutten
av midtukemøtet i uken fra 20. april.
Videopostkortet denne måneden
kommer fra den øya i Karibia -
- som har flest besøkende hvert år.
Vi skal til Den dominikanske republikk.
Her finner man det
høyeste fjellet i Karibia -
- og også noe som er veldig
verdifullt, nemlig blått rav.
Det er mange vakre fosser og fjell her.
Og hvis vi drar ut på tur, -
- ser vi kanskje noen dyr som
ikke finnes så mange andre steder.
F.eks. neshorniguanen,
et sjeldent pattedyr som kalles agouta, -
- og en fugl som lager mye lyd,
Palmetrosten.
Dominikanere er kjent for å være
varme, livlige og inkluderende.
De får deg fort
til å føle deg hjemme.
Når folk samles, kan det være
at noen lager sancocho.
En god og kraftig rett
som er en folkefavoritt.
Musikk- og dansestilen merengue
kommer fra Den dominikanske republikk -
- og er en del av hverdagen
for lokalbefolkningen her.
Det dominikanske flagget
er det eneste nasjonalflagget -
- som har et bilde av en bibel.
Bibelen er oppslått
i Johannes 8:32, der Jesus sa -
- at «sannheten skal frigjøre dere.»
Og sannheten i Bibelen har
frigjort tusenvis av dominikanere -
- fra nasjonalisme og religiøse løgner.
Forkynnelsesarbeidet her
begynte i april 1945.
Da kom misjonærparet
Lennart og Virginia Johnson.
De var ivrige og fikk i gang
bibelstudier samme dag som de kom.
Etter hvert kom det flere misjonærer.
Og det var mange som begynte å gå
på møtene i misjonærhjemmet deres.
Etter bare 3 år var det blitt
rundt 110 forkynnere.
Men ikke alle var
glad for denne økningen.
Da diktatoren Rafael Trujillo
styrte landet, -
- ble vennene kraftig forfulgt.
Noe som styrket Trujillos posisjon,
var at han fikk støtte fra Vatikanet.
Alle kirkene på øya måtte henge opp
et skilt der det sto:
«Gud i himmelen,
Trujillo på jorden.»
Men vennene var lojale mot Jehova.
Både i 1950 og i 1957 ble arbeidet
vårt forbudt av myndighetene.
Men brødrene og søstrene
var utrolig utholdende.
De fortsatte å forkynne
på en forsiktig måte -
- og trykke publikasjonene
våre i hemmelighet, -
- som vi ser i denne rekonstruksjonen.
Til tross for at arbeidet var forbudt,
var det flere og flere -
- i Den dominikanske republikk
som kom i sannheten.
Det andre forbudet ble opphevet i 1960.
I dag er det over 38 000
forkynnere i landet.
Hver måned leder de
over 45 000 bibelstudier.
I tillegg til spansk holdes det møter
på Haitisk kreolsk, -
- amerikansk tegnspråk, engelsk,
mandarin-kinesisk og russisk.
Oppe i fjellene, 150 kilometer
fra hovedstaden, -
- ligger den lille byen Constanza.
Vi skal avslutte videopostkortet -
- med å hilse på vennene
i Los Laureles menighet.
Der er det 134 forkynnere,
og 36 av dem er pionerer.
Gjennomsnittlig leder de over
170 bibelstudier hver måned.
Det er et veldig hyggelig
distrikt å forkynne i, -
- ikke bare fordi det er pent der,
men fordi det er mange ydmyke -
- mennesker der som har lyst
til å lære om Jehova.
Alle de fine brødrene og søstrene våre
i Los Laureles menighet -
- sender varme og kjærlige
hilsener til dere alle.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

JW Broadcasting – april 2026
- 

JW Broadcasting – april 2026

Velkommen til JW Broadcasting!
I dette månedsprogrammet
skal vi få lære -
- hvordan vi kan ha samme syn
på oss selv som Jehova har.
Vi skal gjøre et dypdykk i Mikas bok, -
- og blant annet lære om
ærlighet og beskjedenhet.
Og vi skal se på hvordan små,
hyggelige ting vi gjør for andre, -
- kan bety mer enn vi tror.
Dette er JW Broadcasting!
Kjære brødre og søstre!
Har du noen gang følt det
som hun som skrev dette i et brev?
«Uansett hvor glad jeg er i Jehova,» -
- «eller hvor mye jeg anstrenger meg
for å tjene ham,» -
- «føler jeg aldri
at det jeg gjør, er bra nok.»
Siden vi er ufullkomne,
sier vi noen ganger til oss selv -
- at vi ikke er gode nok for Jehova,
uansett hvor hardt vi prøver.
Eller det kan være
at samvittigheten plager oss, -
- selv om vi vet at Jehova
har tilgitt oss for lenge siden.
Minnene fra feil vi har gjort,
spilles av om og om igjen i hodet vårt.
Vi kverner på det gale vi har gjort,
selv om vi har ordnet opp.
Og det gjør at vi føler oss langt nede.
De fleste har sannsynligvis
opplevd å ha sånne følelser av og til.
Det er mulig at apostelen Johannes
også hadde det.
Det kan vi si på bakgrunn av noe
Jehova fikk ham til å skrive -
- i 1. Joh 3:19, 20.
Det er disse versene vi skal se på
i denne talen, som har temaet:
«Gud er større enn vårt hjerte.»
Vi skal begynne med
å lese 1. Johannes 3:19, 20:
Det er interessant
at Johannes ikke skrev «deres hjerte».
Han inkluderte seg selv, -
- for han skrev at vi skal gi
«vårt hjerte» ro framfor ham -
- og «vårt hjerte» kan fordømme oss.
Så til og med Johannes kan ha hatt
negative tanker og følelser om seg selv.
Men Johannes ga gode grunner til å stole
på at Jehova ser det beste i oss.
En ting er at han sa
at vi kan «vite at vi er av sannheten».
Hvordan kom du i sannheten?
Tenk litt over det.
Du ble kjent med sannhetene i Bibelen.
Du lærte om Jesus og de sannhetene
han forkynte for andre.
Du avviste løgnene i verden.
Du prøvde å etterligne Jesus.
Du ble glad i vennene
og ville gjøre det som er rett.
Så det er ingen tvil om
at du «er av sannheten».
Vi har alle latt sannheten
forandre livet vårt.
Siden vi lever etter den,
kan vi være sikre på -
- at Jehova godkjenner oss
og vil ha oss i sin familie.
Selv om vi vet dette,
kan hjertet vårt likevel fordømme oss.
Hvorfor kan det skje av og til?
Det har med samvittigheten å gjøre.
Det er en sammenheng mellom
samvittigheten og hjertet.
Når Bibelen bruker ordet «hjerte»,
står det for hele personligheten vår, -
- den vi er innerst inne.
Det er noe som kommer fram
i Vakttårnet for 1. august 1997:
«Bibelen knytter samvittigheten
til det billedlige hjertet,» -
- «som har med følelsene å gjøre.»
Så de er koblet sammen.
Videre blir det henvist til Rom 2:15.
Paulus forklarer hvordan
samvittigheten fungerer, -
- også for dem
som ikke fulgte Moseloven.
Vi kan lese det verset.
Det var Romerne 2:15:
Så samvittigheten, som vi har fått fra
Jehova, kan anklage eller unnskylde oss.
Den kan f.eks. advare oss
mot å gjøre noe galt.
Hvis vi gjør noe vi ikke burde ha gjort,
sier samvittigheten vår ifra.
David fikk kjenne på den følelsen,
f.eks. da han flyktet fra kong Saul.
En gang skar han
en bit av Sauls kappe.
I 1. Samuelsbok 24:5 står det at
han etterpå kjente at «hjertet slo ham».
I dette verset kan hjertet
også oversettes med samvittigheten.
Davids samvittighet sa at han hadde vært
respektløs mot Jehovas utnevnte konge.
Så samvittigheten vår kan vurdere
om vi har gjort noe bra eller dårlig.
Det er bra at den sier ifra. Da får
den oss til å angre og gjøre om på ting.
Men hvis samvittigheten vår
blir kritisk og altfor streng, -
- kan de negative følelsene ta over -
- og få oss til å tro at Jehova aldri
kan tilgi, uansett hvor mye vi angrer.
Eller så kan samvittigheten
få oss til å tro -
- at vi må være perfekte
for å bli godkjent av Jehova.
Som vi leste i Rom 2:15,
kan samvittigheten enten anklage oss -
- eller unnskylde oss.
Vi kan sammenligne dette
med det som skjer i en rettssak.
Dommeren er samvittigheten vår -
- og hører på alle fakta og bevis
som blir lagt fram -
- av de som enten anklager eller
forsvarer oss, altså tankene våre.
En god dommer hører på begge sidene
for å kunne dømme på en rettferdig måte.
Men hva skjer hvis dommeren bare
hører på den siden som anklager oss?
De tankene vil at vi skal få
en streng dom og bli hardt straffet.
De sier til dommeren:
«Han må aldri glemme det han har gjort!»
«Han burde ha visst bedre. Han er
elendig og gjør ikke det som er rett,» -
- «så han fortjener
å være lenge i fengsel.»
Hva blir dommen? Hva skjer hvis dommeren
bare hører på den ene siden, -
- bare hører på dem som
anklager, og ikke dem som forsvarer?
Jo, han dømmes skyldig,
og han får en fengselsstraff.
Det samme kan skje med samvittigheten
hvis den ikke trenes opp riktig.
Den blir en urettferdig dommer
som straffer oss.
Det er som om vi er i fengsel
og er fanget i negative følelser.
Vi kommer oss ikke ut.
Samvittigheten setter oss i en situasjon
der vi ikke klarer å komme oss videre.
Hva slags dommer er din samvittighet?
Husk at en balansert samvittighet -
- vil kunne forsvare oss mot kritiske
og negative tanker om oss selv.
Hvordan kan vi lære opp
samvittigheten til å dømme riktig?
Den må bli kjent med Lovgiveren,
ikke bare lovene.
Så vi må bli kjent med Jehova,
den øverste Dommeren.
Det er noe av det som kommer fram
i Vakttårnet for 15. januar 1977:
Så det er viktig å bli kjent med Jehova.
Bibelen lærer oss
at Jehova elsker rettferdighet, -
- men det gjør ham ikke urimelig
og streng mot oss.
Han viser oss lojal kjærlighet,
og han tilgir oss.
Absolutt alt han gjør,
er motivert av kjærlighet.
Når vi blir bedre kjent med Jehova,
kan det trene opp samvittigheten -
- og hjelpe oss til å ha
et balansert syn på oss selv.
Vi vil selvfølgelig ikke godta
det han mener er galt.
Men vi vil ikke være strenge,
urettferdige og dømme oss selv hardt.
For å gå tilbake til illustrasjonen:
En god dommer kjenner Jehova og hører
også på de tankene som forsvarer oss.
Den siden sier kanskje:
«Vent litt, dommer.»
«Man må ikke bare vurdere
ham ut fra feilene hans.»
«Han har hatt dårlig samvittighet
i lang tid. Han har tatt konsekvensene.»
«Han har forandret seg og blitt
en ny person. Han har virkelig angret.»
«Han kan ikke endre fortiden, men han
har gjort alt han kan for å ordne opp.»
«Det er på tide å tilgi ham
og legge det bak seg.»
Når vi kjenner Jehova
og husker på at han kjenner oss, -
- hjelper det oss til 
å stole på at han tilgir, -
- «uansett hva vårt hjerte
måtte fordømme oss for».
For vi har lært at Jehova «er større
enn vårt hjerte og vet alt» om oss.
Det er virkelig godt å vite.
Jehova kjenner hjertet vårt.
Han vet hvem vi er innerst inne.
Han ser at vi gjør feil, men han ser
også motivene våre, følelsene våre, -
- ønsket vårt om å gjøre det
som er rett, og potensialet vårt.
Han ser alt som former oss, også det
som ligger utenfor vår kontroll, -
- som genene våre
og ufullkommenhetene vi har arvet.
Og Jehova viser barmhjertighet.
I «Innsikt» står det om den egenskapen:
«Det er tydelig at menneskehetens
største og mest grunnleggende brist» -
- «er den synd som alle har fått i arv
fra det første menneske, Adam.»
«Alle er derfor i en elendig tilstand,
i dyp nød.»
«Jehova Gud har vist barmhjertighet» -
- «ved å gjøre det mulig for enhver
å bli befridd for denne bristen.»
Så Jehova ser den elendige situasjonen
som vi alle er i.
Og det får ham
til å vise oss barmhjertighet.
Vi kan se på et eksempel -
- som viser at Jehova virkelig
er «større enn vårt hjerte».
Tenk på Peter.
Han fornektet Jesus,
ikke bare én gang, men tre ganger.
Det må ha vært den verste natten
han noensinne hadde hatt.
Hva må Peter ha følt da Jesus snudde seg
og de fikk øyekontakt?
Tror du han noen gang
kom til å glemme det øyeblikket?
Kanskje Peter husket dette øyeblikket
hver gang han hørte en hane gale.
Minnene ble kanskje spilt av
om og om igjen i hodet, -
- og han klarte ikke å glemme ordene:
«Jeg kjenner ham ikke.»
Det kan ha vært sånn.
Vi vet ikke.
Men vi vet at Jesus hjalp
ham til å bli kvitt skyldfølelsen, -
- sånn at han kunne tjene med glede.
Samme dag som Jesus ble oppreist,
viste han seg for Peter.
De to fikk snakke sammen alene.
Peter fikk mulighet
til å fortelle hvor mye han angret.
Vi vet ikke hva de snakket om, -
- men tror du Peter
kom til å glemme den samtalen?
Ved en annen anledning
var de sammen med noen av disiplene.
Da ga Jesus Peter muligheten til
å bekrefte hvor glad han var i Jesus.
Det fikk han gjøre hele tre ganger.
Jesus viste også at han stolte på Peter,
ved å gi ham et spesielt oppdrag.
I stedet for at minnet
«jeg kjenner ham ikke» -
- ble spilt av om og om igjen,
kunne det erstattes med dette minnet.
Han hadde et nytt
og fint minne å ta fram.
Jehova brukte Jesus til å overbevise
Peter -
- om at han var større enn
Peters ufullkomne hjerte.
For å oppsummere:
Hva har vi lært?
En trent samvittighet godtar ikke alt,
men den er heller ikke kritisk og hard.
Vi må jobbe med å se på oss selv
som Jehova ser på oss.
Vi må stole på at han ikke er streng
og hard mot oss, -
- men at han setter pris på
alt vi gjør for å tjene ham.
Venner, vi kan stole på at Jehova
«er større enn vårt hjerte».
Han elsker oss, så la oss ta imot den
kjærligheten og hjelpen han gir oss, -
- sånn at vi kan tjene ham med glede.
Vi skal nå se hvordan noen
brødre og søstre har brukt dette, -
- og hvordan de klarte
å få det bedre med seg selv.
Det er ikke lett å leve med noe
man ikke kan klare å bli kvitt, -
- og som ikke er synlig.
Man bare føler det.
Vi hadde et veldig bra liv sammen.
Vi hadde to barn.
Mannen min var eldste,
og jeg var pioner.
Men en dag skjedde det noe uventet.
Mannen min døde plutselig.
På bare noen minutter
hadde jeg blitt enke.
Jeg hatet det ordet.
Jeg følte meg så svak.
Jeg visste ikke hvem jeg var lenger.
Jeg følte meg helt verdiløs og fortapt.
Da jeg var liten, hadde jeg
ingen farsfigur i livet mitt -
- som tok seg av meg
som han burde ha gjort.
Jeg følte det alltid var en
pekefinger rettet mot meg.
Jeg var aldri bra nok.
Jeg følte at jeg ikke fikk til noe.
Disse følelsene har jeg
også som voksen, -
- og det er noe jeg
sliter med hver dag.
Da jeg var 22 år gammel,
fant jeg ut at jeg har OCD.
Det er en tvangslidelse
som gjør at du tviler på alt du gjør.
Tankene henger seg opp, og du føler
hele tiden at du har gjort noe galt.
Av og til føler du at du må
melde deg selv til politiet.
Det er utrolig tungt, for du
slutter aldri å tvile på deg selv.
Å jobbe med de negative tankene
er en konstant kamp.
Det er noe jeg fortsatt
må kjempe med hver dag.
Jeg hadde lyst til å si:
«Det går bra, jeg har det fint.»
Men jeg hadde ikke det.
Det kunne ha satt meg helt ut av spill -
- hvis det ikke hadde vært for
Jehova og brødrene og søstrene.
En venn av meg har også OCD.
Jeg fant ut at vi slet med det samme
og var redde for de samme tingene, -
- og det hjalp meg utrolig mye.
Han var en gave fra Jehova.
Jeg kan sende noen en melding
og si at jeg er lei meg.
Da sier de: «Hva trenger du?»
«Jeg vet ikke, jeg må bare klage litt.»
«Ok, jeg er klar.»
Når jeg forbereder meg
til en oppgave på møtet, -
- føler jeg meg ikke best kvalifisert, -
- og det er jeg sikkert ikke heller.
Men jeg vet at Jehova ser
at jeg prøver så godt jeg kan.
I Åp 4:11 står det -
- at Jehova fortjener «å bli lovprist
for sin herlighet, ære og makt».
Han fortjener alt jeg klarer å gi ham,
og jeg vet han setter pris på det.
Jehova er fornøyd med alle
som gjør så godt de kan, -
- selv om de føler seg verdiløse.
Du må komme til Rikets sal
og være med vennene, -
- selv om du vet at du kommer
til å gråte gjennom hele møtet.
Det går helt greit.
Det er helt naturlig å være lei seg.
Du får så mye igjen for det.
Du blir mer knyttet
til vennene og Jehova.
Jeg prøver hver dag å ha det samme
synet på meg selv som Jehova har.
Bønn hjelper mye, og det er godt
å vite at Jehova vet at jeg har OCD.
Noen ganger kjenner jeg panikken
komme, og da ber jeg til Jehova.
Jeg ber om at han må hjelpe meg
å roe tankene mine.
Noe annet som har hjulpet, er hvordan
Jehova har besvart bønnene mine.
Det er så stort. 
Det er det som gjør meg mest rørt.
For når du ber, ...
... når du virkelig trenger noe, -
- og får det selv om du
ikke har fortalt det til noen, -
- da skjønner du
at det må være Jehova.
Han støtter og hjelper meg.
Se på Jehova som en Far,
sånn som Jesus gjorde.
I Joh 17 ber han inderlig
til Jehova før han skal bli drept.
Vi ser hvor nært forhold det er
mellom Jehova og Jesus, -
- og det var et sånt forhold
jeg trengte å ha til Jehova.
Det har hjulpet meg veldig
å lese om enker i Bibelen.
Etter hvert skjønte jeg
at Jehova ser på enker -
- på en helt annen måte
enn samfunnet gjør.
Jehova ga israelittene regler for
hvordan de skulle behandle enker.
Det at jeg vet det, gir meg trygghet.
Jehova passer på meg.
Nå hater jeg ikke ordet «enke» lenger, -
- for jeg vet at jeg har en
spesiell plass i armene til Jehova.
Du er veldig verdifull for Jehova,
mye mer enn du selv synes du er.
Jehova gir deg bekreftelse.
Og den kjærligheten gjør
at du føler deg hel.
Jehovas tanker er mye høyere
enn våre tanker.
Han ser hver følelse du har.
Han ser hver gang du er bekymret,
har det vondt og er glad.
Husk at Jehova elsker deg!
Jehova kan trøste deg
når du ber til ham -
- og tar imot hjelp fra venner
som er glad i deg.
Da får du oppleve det samme
som søster Wood, -
- å ha en spesiell plass
i armene til Jehova.
Men det er mer vi kan lære av henne,
så hvis du har lyst til å vite mer, -
- blir hele intervjuet hennes
lagt ut senere denne måneden.
Når noen er vennlige mot oss,
får vi lyst til å være vennlige mot dem.
Jehova er vennlig, og vi har lyst
til å etterligne ham.
Det skal vi få lære mer om nå
i «Jern skjerper jern».
Hei, jeg heter Jonathan,
og dette er «Jern skjerper jern».
Hva skal vi snakke om i denne episoden?
En egenskap som gjorde at syndere, - 
- syke og barn ville være med Jesus,
nemlig vennlighet.
Akkurat som Jehova var Jesus
vennlig mot både gode og onde.
Han var ikke avhengig av at folk
var vennlige mot ham først, -
- og ikke engang av at de likte ham.
Nei, Jesus var vennlig mot alle.
Han skjønte at vennlighet
gjør inntrykk på folk, - 
- og at det gir ære til Jehova.
Hva med oss? Hvem kan vi være
vennlige mot, og hvordan?
Unnskyld meg, men besøkstiden er over.
Dere må gå!
-Oi, beklager.
-Men vi har mer tid. Det er 5 min. igjen.
Det går fint. Vi burde dra,
men vi kommer igjen.
-Det var godt å se deg.
-Takk for at dere kom.
Det var modent gjort av søsteren.
Hun og de andre dro med en gang, -
- selv om de kunne blitt litt lenger.
Men er det noe mer 
hun kunne gjort?
Det første vi må gjøre for å være
vennlige mot andre, er å vise empati.
Spør deg selv: Hvilke bekymringer
kan personen ha? 
Og hva trenger personen akkurat nå?
Så kan du vise at du bryr deg,
ved å lytte til personen.
Jeg skal bare ...
bare gå.
-Hei.
-Hei.
Jeg vil bare takke deg for jobben du
gjør, og det du gjør for venninnen min.
Bare hyggelig.
Unnskyld for i stad. Det er lite folk
og altfor mye å gjøre.
Er det ikke utrolig hvor mye
et lite «takk» kan bety?
Jeg tror sykepleieren
trengte å høre det.
Når andre åpner seg for oss, vil vi
snakke på en varm og respektfull måte.
Det er det andre punktet.
Når vi virkelig bryr oss om andre,
høres det på måten vi snakker på.
Vi må passe på hva vi sier,
og hvordan vi sier det.
Og vi må unngå å si noe
som kan såre eller fornærme.
Det er bare det at det er
lite folk og altfor mye å gjøre.
Det skjønner jeg. Jeg kan se for meg
at det å være sykepleier er givende, -
- men krevende.
Ja, i hvert fall denne dagen.
-Du har i hvert fall te å trøste deg med.
-Ja, hadde. Jeg veltet den.
Jeg har ikke hatt tid
til å hente en ny.
-Oi, du har hatt en dårlig dag.
-Ja.
-Jeg heter forresten Maja.
-Jeg heter Mary.
-Det var hyggelig å snakke med deg.
-Jeg skal ikke forstyrre deg mer.
Så hyggelig at søsteren kunne
gjøre sykepleierens dag bedre. 
Men er det noe hun kan gjøre for
å hjelpe, nå som hun vet litt mer?
Det er det
det tredje punktet handler om.
Det å være vennlig handler ikke
bare om det vi tenker og sier, -
- men også det vi gjør.
Derfor vil vi se etter
muligheter til å hjelpe andre.
Vil det koste tid, energi
eller andre ressurser?
Sannsynligvis,
men det er verdt det!
Vær så god. Du fortjener det.
-Åh, det hadde du ikke trengt.
-Nei, men jeg hadde lyst til det.
Tusen takk!
Du, kan jeg spørre deg om en ting?
Hvem er hun du besøkte nå?
-Det er så mange som besøker henne.
-Hun er en kjempegod venninne.
Nesten som familie.
Vi er Jehovas vitner.
Ah, dere er
alltid så snille mot andre. 
Takk. Tone har alltid
vært en så god venn for meg.
Grunnen til at vi er vennlige,
er at vi er glad i folk.
Så det kan være at vi er vennlige
mot andre, uten at vi får forkynt.
Uansett er folk mer åpne
for å høre på budskapet vårt -
- når de merker at vi bryr oss om dem.
Så for å oppsummere,
de 3 rådene for vise vennlighet er:
1. Gå inn for å vise empati.
Se for deg hva andre
er bekymret for, og hva de trenger.
Hvis de velger
å åpne seg for deg, så lytt.
2. Snakk på en varm og respektfull måte.
Folk merker om vennligheten vår er ekte,
på det vi sier, og hvordan vi sier det.
3. Vær hjelpsom. Se etter
muligheter til å hjelpe andre.
Kanskje du også
får muligheten til å forkynne.
Men husk: Dette må ikke bli
en innøvd teknikk.
Vær som Jesus – elsk mennesker.
For det er som det står i Bibelen:
«Kjærligheten er vennlig.»
Når vi viser ekte omtanke for andre, -
- viser vi at vi lar Jehova
forme oss gjennom Bibelen.
Nå skal vi gå i dybden
på noen spennende bibelvers.
Tenk over de fine detaljene
som kommer fram -
- i denne episoden av
 «Grav etter skatter».
Boken Mika.
Hva synes du om den?
Vi har jo hørt
at mamma er glad i Mika 6:8.
Jeg visste ikke hvordan den henger
sammen med Bibelens hovedtema.
Ikke jeg heller.
Hvordan undersøkte du den nærmere?
Først prøvde jeg å finne ut
hvilken tidsperiode Mika skrev boken i.
Bra studietips! Det er fint å vite
hva som skjedde på den tiden.
-Hvordan fant du ut av det?
-Jeg sjekket krysshenvisningene.
De som viste til 2. Krøn 27–29, -
- tok meg rett inn i
den perioden da Mika profeterte.
Han profeterte 
i regjeringstiden til tre konger:
Jotam, Akas og Hiskia.
Folk i Juda hadde det 
ikke bra under Akas.
Ikke i det hele tatt.
Han var grusom.
Han ofret t.o.m. barna sine.
Folket var ikke bedre.
Det hjalp ikke alltid å ha en god konge.
Det står f.eks. at da Jotam regjerte,
«handlet folket forkastelig».
Mikas oppgave var å gjøre
dem oppmerksomme på det.
Han skulle si at Samaria
og Jerusalem ville bli ødelagt.
Men Jehova lar aldri
folket sitt være uten håp.
Det er sant. Jehova er tålmodig.
Men han har jo en grense.
Fordi han er rettferdig
og vil beskytte uskyldige, -
- måtte han korrigere Israel strengt.
Men han ga dem ikke opp.
Profetiene i Mika viser at Jehova
ville ha et godt forhold til dem igjen.
Det er så fint.
Så Mika forkynte
et sterkt budskap fra Jehova.
Det lignet på det Jesaja forkynte.
En likhet jeg fant
mellom Mika og Jesaja, -
- er det som står i
Mika 4:1–3 og Jesaja 2:2–4.
Det er veldig likt, nesten ord for ord.
Det er interessant, synes jeg.
Det synes jeg òg.
Så fint at du fant likheter
og forskjeller mellom de to bøkene.
Det fikk jeg lyst til å gjøre
med andre bibelbøker.
Jesaja begynte å profetere før Mika.
Begge to gjorde trofast det Jehova sa, -
- selv om det kan ha virket gjentagende. 
Tror du folk tenkte: «Mika da,
vi har akkurat hørt dette fra Jesaja»?
Ja, og Mika kan ha tenkt:
«Jehova må elske disse menneskene.»
«Han vil at de skal forstå dette.»
Jeg har lyst til
å være mer lik Mika.
Jeg skal fortsette å forkynne, -
- selv om det virker som
vi gjentar oss selv.
Men hva likte du?
Et vers jeg la merke til,
var Mika 3:5.
-Det skjønte jeg ikke.
-Nei, det høres litt rart ut.
Jeg liker godt bibelvers
som virker litt vanskelige, -
- for da må jeg bruke mer tid
og tenke nøye over dem.
Hvis et vers har få henvisninger
og jeg ikke forstår det, -
- prøver jeg å ta del for del
og tenke: «Hva er det dette betyr?»
Det var et bra tips!
Det skal jeg skrive ned.
I den første delen av Mika 3:5
leste vi at Jehova fordømmer -
- de falske profetene som roper: 
Jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Jeg liker at du prøver å forstå verset.
Så når folket ga profetene mat,
da kom profetene med et budskap om fred?
Ja. Når folket kom med gode ting,
kom profetene med gode nyheter.
Men når folket ikke gjorde det,
erklærte profetene krig.
De var egoistiske og tenkte:
«Hva får jeg igjen for dette?», -
- akkurat som mange i dag.
Det får meg til å tenke på hvor mye
Jehova bryr seg om motivene mine -
- og hvordan jeg behandler andre.
Han ser alt.
Så jeg tenkte: Gjør jeg ting for
andre fordi jeg bryr meg om dem, -
- eller fordi jeg
håper å få noe igjen?
Og hvordan er det
med tjenesten min?
Er jeg f.eks. villig til å ofre tid
og krefter på å lære et nytt språk -
- eller forkynne når det
er mer sannsynlig å treffe folk?
De falske profetene
ville ikke gjort noe av det.
De tenkte ikke på
hvor stort det er å tjene Jehova, -
- og ansvaret det innebærer.
Jehova dømte dem for det.
Det er oppmuntrende
og tankevekkende.
Det viser hvor høyt Jehova elsket
sitt folk, og hvor rettferdig han er.
Det får meg til å tenke på mammas
yndlingsvers igjen, Mika 6:8.
Jeg elsker det verset!
Det er som om Jehova sier til meg:
«Ikke overtenk. Det er
sånn her du lever et meningsfylt liv.»
Fin tanke. Det oppsummerer
det vi har snakket om.
Jehova sendte Mika 
til folket for å si ifra -
- om at de var egoistiske
og ikke gjorde det som var rett.
Men Mika var lojal
fordi han elsket Jehova.
Han var ikke opptatt av
at andre så det han gjorde.
-Han vandret beskjedent med Gud.
-Vi fant mye med bare litt research!
Vi kan lære mye av Mika!
Dette fant vi ved å vite når 
boken ble skrevet, -
- sammenligne bøker i Bibelen, -
- senke tempoet og tenke over
forskjellige deler av versene.
Dette har vært spennende!
Rekker vi flere vers?
Selvfølgelig!
La oss grave videre i Mikas bok.
Når vi tenker nøye over det vi leser
i Bibelen, kan vi lære mye nytt.
Kanskje du oppdager
flere skatter i Mika.
I den dagstekstdrøftelsen vi skal se nå,
snakker bror Malenfant -
- om hva vi får igjen for å tenke
grundig over Jehovas kjærlighet.
Høytiden til minne om Jesu død
er noe som hjelper oss -
- til å huske hvor høyt
Jehova og Jesus elsker oss.
Og denne kjærligheten gjør
at vi får lyst til å gjøre noe.
Vi føler at Jehova og Jesus fortjener
at vi reagerer på kjærligheten deres, -
- og derfor ønsker vi å vise at vi er
takknemlige for gjenløsningen.
Det som står i 2. Korinter 5:14, 15,
hjelper oss til å forstå dette.
Vi kan slå det opp.
Det var 2. Korinter 5:14, 15.
Og der står det:
«Kristi kjærlighet driver oss,» -
- «for vi har forstått dette:»
«Én døde for alle – for alle
hadde jo dødd.»
«Og han døde for alle,» -
- «for at de som lever,
ikke lenger skal leve for seg selv,» -
- «men for ham som døde
for dem og ble oppreist.»
Er ikke det som står
i vers 14, interessant?
«Kristi kjærlighet driver oss» for at vi
ikke lenger skal leve for oss selv.
Uttrykket «driver oss» betyr ikke
at vi ikke har noe annet valg -
- enn å slutte å leve for oss selv, -
- eller at det å gjøre Jehovas vilje
er en forpliktelse.
Nei, det er mye mer enn det.
Cambridge English Dictionary
viser at uttrykket «å drive» -
- blant annet kan bety å lage en sterk
følelse eller reaksjon i en person.
Og er det ikke akkurat det
Jesu offer gjør med oss?
Vi har en sterk følelse av takknemlighet
for det han gjorde for oss.
Reaksjonen er at vi får lyst til å bruke
resten av livet på å gjøre Guds vilje.
Det er reaksjonen vår på
den fantastiske gaven fra Jehova.
Det var sånn apostelen Paulus følte det.
Han holdt ikke tilbake når han snakket
om at Jesus døde for ham, -
- og når han fortalte om
hvordan det påvirket livet hans.
Finn frem Bibelen, så kan vi
slå opp i Galaterne, kapittel 2.
Galaterne 2:20.
Der kan vi lese om hva Paulus sa at
Jesus hadde gjort for ham. Det står:
«Jeg er pælfestet sammen med Kristus.»
«Det er ikke lenger jeg som lever,» -
- «men det er Kristus som lever,
og han er forent med meg.»
«Ja, det livet jeg nå lever
som menneske av kjøtt og blod,» -
- «lever jeg ved troen på Guds Sønn,
 som elsket meg» -
- «og ga seg selv for meg.»
Er ikke det fint?
Paulus følte at Jesu offer var
en personlig gave til ham.
 Det føler vi også at det er.
Jesus døde for hver og en, sånn at vi
ikke må dø på grunn av syndene våre.
Noe annet som er fint å tenke på,
er at det at Jesus døde for oss, -
- viser hvor gavmild Jehova er.
Og det er en vakker tanke.
Ja, vi «lever ved troen på Guds Sønn».
Og som vi vet, er Jehova den
mest gavmilde i hele universet.
Vi har fått en fantastisk gave!
Det er interessant hvordan
denne gaven blir beskrevet -
- i 2. Korinter 9:15. Der står det:
«La oss takke Gud
for hans ubeskrivelige frie gave.»
Det er et fascinerende uttrykk:
«Ubeskrivelige frie gave.»
Det at Jesus døde for oss,
er så fantastisk -
- at det er umulig å beskrive fullt ut.
Og alt det skal gjøre,
er vanskelig for oss å se for oss.
Jeg fant noe fint i Vakttårnet. 
Det er den
offentlige utgaven nr. 2, 2017. 
Og på side 6 sto det noe fint
om gjenløsningen som jeg vil lese.
Det står:
«Ingen annen gave enn Jesu offer» -
- «er blitt gitt av noen høyere kilde
eller av større kjærlighet.»
«Ingen har noen gang ofret
så mye for oss som Jehova Gud.»
«Og ingen gave dekker
et større behov enn dette offeret,» -
- «som utfrir oss fra synd og død.»
«Nei, ingen gave kan måle seg» -
- «med verdien av løsepengens
ubeskrivelige verdi.»
Det var Vakttårnet sa
i denne artikkelen, gir mye mening.
Det at Jesus døde for oss,
gjør det mulig for oss å bli reddet.
Men det er også mange andre fantastiske
ting som blir mulige pga. det offeret.
For eksempel det at alle som er syke,
skal bli friske.
Eller det at jorden skal bli
til et vakkert paradis.
Også må vi ikke glemme det
mest fantastiske håpet av dem alle:
At de som er døde,
skal få livet tilbake.
Det Jesus gjorde var virkelig
en ubeskrivelig fri gave.
Nå skal vi se på hva Peter sa om
hvordan vi bør reagere på den frie gaven.
Han sa noe om hva vi bør gjøre
fordi vi er takknemlige.
Finn fram 1. Peter.
1. Peter 1:8, 9.
Jeg liker godt
den måten Peter forklarer det på:
«Selv om dere aldri har sett ham,» -
- vi har jo ikke sett Jesus.
Men så sier han videre
«elsker dere ham».
«Selv om dere ikke ser ham nå,
viser dere tro på ham.»
«Og dere jubler med en ubeskrivelig
og herlig glede» -
- «fordi dere er i ferd med å nå målet
for deres tro,» -
- «nemlig at dere blir frelst.»
Vi føler en ubeskrivelig glede
når vi stopper opp -
- og tenker nøye over
alt det Jehova har gjort for oss, -
- og alle løftene han har gitt oss for
framtiden, og alt han gjør for oss nå.
Vi har så mye å være takknemlige for.
For eksempel så gir han oss
hellig ånd, sånn at vi kan tjene ham -
- og ære ham og ha et godt
og lykkelig liv allerede nå.
Er det ikke helt utrolig?
Det å tenke over dette er noe som kan
gi oss en dyp glede og fred inni oss.
Ja, det er godt for oss å stoppe opp -
- og tenke over alt det gode Jehova
har gjort og skal gjøre for oss.
Jehovas ånd fyller oss med
ubeskrivelig glede og takknemlighet -
- og gjør at vi stoler på ham.
Det er det som står i Romerne 15:13.
Romerne 15:13:
«Måtte den Gud som gir håp,
fylle dere» -
- «med all glede og fred
fordi dere stoler på ham,» -
- «slik at dere kan være rike på håp
ved hjelp av den hellige ånds kraft.»
For en fantastisk gave!
Så alle de gode tingene Jehova
og Jesus har gjort for oss, -
- får oss til å ville gjøre noe tilbake.
Vi vil gjøre alt for å ære Jehovas navn
og bruke livet på å gjøre det han vil.
Og det vi føler,
blir beskrevet i Salmene.
Kanskje du vil slå opp det.
Salme 116:12, 14. 
Det var Salme 116:12, 14.
Der står det:
«Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld
for alt det gode han har gjort for meg?»
Og så, i vers 14, så ser vi
hva vi kan gjøre til gjengjeld.
«Jeg skal holde mine løfter til Jehova», 
vi har alle gitt et løfte om å tjene ham, -
- «foran hele hans folk».
Hvordan reagerer vi på spørsmålet:
«Hva skal jeg gi Jehova til gjengjeld?»
Det er ikke noe bedre enn å bruke livet
på å ære Jehova -
- og gjøre det
Jehova vil at vi skal gjøre.
Det er det vi ønsker, og det er det
som er hensikten med livet vårt!
«Hva skal jeg gi Jehova
til gjengjeld?»
Noen som ofte tenker på det spørsmålet,
er ekteparet Claude og Sandra Sauvageau.
Det har gjort at de har fått oppleve
utrolig mye fint i tjenesten for Jehova.
Det var foreldrene mine som hjalp
meg til å bli glad i forkynnelsen.
Pappa pleide å ta meg med
på feltet 1–2 ganger i uken.
Etter jobb skiftet han,
og så dro vi ut.
Moren min, Rita, tok sannheten.
Etter hvert kom jeg med.
Hun la bøker rundt omkring i huset,
og jeg leste dem.
Jeg tenkte: «Dette gir mening. Dette
er fantastisk! Jeg ønsker å leve sånn.»
Vi var nygifte.
Vi hadde ingen forpliktelser og følte
at vi kunne gjøre mer for Jehova.
Ingenting sto i veien.
Siden vi gjerne ville gjøre mer,
bestemte vi oss for å søke på Gilead.
Vi kom inn. Etter det ble vi sendt til
Den sentralafrikanske republikk.
Da måtte vi lære oss et helt nytt språk.
Folk sto i kø for å få bibelstudier.
Det var bare helt utrolig!
Men så ble jeg syk.
Legen sa at det ikke var
noe mer som kunne gjøres.
Derfor måtte vi dra hjem igjen.
Det var ekstremt vanskelig
å forlate oppdraget vårt.
Drømmen ble knust,
og vi visste ikke hva vi skulle gjøre.
På et av de første kretsstevnene
vi var på etter at vi kom tilbake, -
- var det en kretstilsynsmann
som holdt en tale.
Han hadde kjent meg
siden jeg var liten jente.
Han så hvordan jeg hadde det,
så han kom bort og snakket med meg.
Jeg husker at han sa: 
«Du har fått fantastisk opplæring.
Bruk den! Fortsett å bruke den.»
«Ikke fokuser på fortiden
og det du ikke kan gjøre.»
«Se framover
og fokuser på det du kan gjøre.»
Det forandret på alt.
Sakte ble helsen bedre,
og vi kjente at vi kunne gjøre mer.
Vi ble pionerer igjen.
Så ble det noen forandringer
i jobben min, og da flyttet vi til USA.
Her var det tre menigheter å velge
mellom: engelsk, fransk eller spansk.
Den spanske menigheten hadde blitt
startet opp noen måneder tidligere.
Så da måtte vi prate sammen:
«Hva tenker vi?»
«Skal vi bruke den opplæringen
vi har fått, og prøve på nytt?»
Så var det språket.
Sandra lærte spansk på noen få måneder.
Jeg var helt håpløs.
Jeg måtte øve og øve, pugge og pugge.
Men nå har vi vært i menigheten i 25 år,
og vi trives veldig godt.
Vi har lært oss spansk,
sånn tålelig bra.
Og vi har opplevd
så mye fint i menigheten.
Utfordringer kommer med alderen,
og kanskje flere bekymringer dukker opp.
Men Jehova har alltid hjulpet oss før.
Han vil at vi skal gi det vi kan gi,
ikke det vi ikke kan gi.
Jehova har åpnet nye muligheter for oss,
og det har vi utnyttet.
Da vi var i 50-årene, hjalp vi til
med forskjellige byggeprosjekter.
Så begynte Warwick-prosjektet.
Vi kjente mange som hjalp til.
De var så oppmuntret
og glade da de kom hjem.
Men de sa at det var hardt arbeid,
så jeg tenkte at jeg måtte komme i form.
Nå skal du høre.
Hun satte en trappestige i stua.
Det var treningsapparatet hennes.
Hun gikk opp og ned, opp og ned. 
Sånn holdt hun på i 15 minutter
for å komme inn i en god flyt.
Det var litt av et syn! Hun var
så engasjert. Men det var bra gjort.
Hun ville være klar til jobben,
og det var bra.
Til sammen har vi
tjent Jehova i over 100 år.
Vi har vært med på bygging for LDC.
Vi har vært med på havneforkynnelse
og forkynt i fengsler.
Det vi gir til Jehova, er bitte litt,
men han gir oss så mye tilbake.
Han har gitt oss det beste livet, og vi
ville aldri ha byttet det mot noe annet.
Vi er fortsatt engasjerte.
Vi vil lære opp de unge,
sånn at de kan føle på det samme.
Det er det som er så herlig.
Du vet, du blir aldri pensjonist.
Det beste du kan gjøre,
er å tjene Jehova. Så hvorfor slutte?
Det er bare å fortsette!
Claude og Sandra ser hele tiden etter
muligheter til å gi tilbake til Jehova.
Og apropos det, så handler
musikkvideoen denne måneden -
- om å takke Jehova
for alt det han gir oss.
Sola varmer, våren vekker meg.
En liten hvitveis sier hei.
En fugl som kvitrer, og en bekk så klar
– din gavmildhet er åpenbar.
Alt jeg ser, det forteller om 
små mirakler fra din rause hånd.
Jeg merker tydelig din kjærlighet.
Og hjertet fylles opp av takknemlighet.
Du åpner hånden mot meg,
ser hver dag at du er god.
Du åpner hånden, og jeg
får så lyst å gjøre no’.
Vil gjøre godt som deg, med sjenerøsitet.
Gi andre villig, gi dem all din kjærlighet.
Du åpner hånden, og jeg
vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Du gir meg det jeg virkelig trenger nå,
de beste råd så jeg kan gå på.
Når verden rundt meg blir mørkere, 
så gjør du veien lysere.
Jeg vil så gjerne dele alt jeg vet, 
at vi kan leve i all evighet.
Så jeg skal ut fra dør til dør 
i hele mitt distrikt fra nord til sør.
For du: Du åpner hånden mot meg,
ser hver dag at du er god.
Du åpner hånden, og jeg
får så lyst å gjøre no’.
Vil gjøre godt som deg, med sjenerøsitet.
Gi andre villig, gi dem all din kjærlighet.
Du åpner hånden, og jeg
vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Du åpner hånden mot meg,
ser hver dag at du er god.
Du åpner hånden, og jeg
får så lyst å gjøre no’.
Vil gjøre godt som deg, med sjenerøsitet.
Gi andre villig, gi dem all din kjærlighet.
Du åpner hånden, og jeg
vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Vil etterligne deg.
Er det rart vi blir glad i Jehova,
som gir oss så mye?
Han har gitt oss Bibelen,
som er full av gode råd.
Han lærer oss opp til å være
vennlige og omtenksomme mot andre.
Og han hjelper oss til å forstå
hvor verdifulle vi er for ham.
Vi har lyst til å dele noe ekstra
hyggelig med dere nå til slutt.
Her kommer din invitasjon til det
regionale stevnet i 2026, -
- med temaet: «Lykkelig for alltid.»
Lykkelig!
Hvordan kan man bli det?
Mange tror at det er det å oppleve gode
ting som skal til for å bli lykkelig. 
Men hva om livet ikke blir
som vi hadde tenkt?
Er det mulig å være lykkelig
uansett hva som skjer i livet?
For nesten 2000 år siden lærte Jesus oss
at det som skal til for å bli lykkelig, -
- er å ha et nært vennskap
med han som har skapt oss.
«Lykkelige er de som er klar over
sitt åndelige behov.»
«Lykkelige er de ydmyke.»
«Lykkelige er de barmhjertige.»
«Lykkelige er de
som har et rent hjerte.»
«Lykkelige er de som skaper fred.»
Det Jesus sa, kan hjelpe oss
til å bli lykkelige i dag.
For å få vite hvordan kan du bli med
på Jehovas vitners stevne i 2026:
«Lykkelig for alltid!»
Bibelske taler, intervjuer og videoer -
- vil hjelpe deg til å se
hvordan Jesu råd kan gi deg ekte lykke.
Det blir holdt stevner over hele verden,
og det er gratis adgang.
Finn et stevne nær deg på jw.org.
Vi gleder oss til å se deg!
Var den ikke fin?
Får du ikke lyst til å dele den
med familie og folk du kjenner?
Vi er også glad for å fortelle
at stevnesangen for 2026 er klar.
Den heter:
«Vi er lykkelige!»
Sangen og sangteksten
kan nå lastes ned -
- i JW Library-appen og på jw.org.
Ta deg gjerne tid
til å øve på den hjemme, -
- slik at du er klar til å synge
fra hjertet på stevnet!
Og hvis sangteksten er tilgjengelig
på språket ditt, -
- vil menigheten synge den på slutten
av midtukemøtet i uken fra 20. april.
Videopostkortet denne måneden
kommer fra den øya i Karibia -
- som har flest besøkende hvert år.
Vi skal til Den dominikanske republikk.
Her finner man det 
høyeste fjellet i Karibia -
- og også noe som er veldig 
verdifullt, nemlig blått rav.
Det er mange vakre fosser og fjell her.
Og hvis vi drar ut på tur, -
- ser vi kanskje noen dyr som
ikke finnes så mange andre steder.
F.eks. neshorniguanen,
et sjeldent pattedyr som kalles agouta, -
- og en fugl som lager mye lyd,
Palmetrosten.
Dominikanere er kjent for å være
varme, livlige og inkluderende.
De får deg fort
til å føle deg hjemme.
Når folk samles, kan det være
at noen lager sancocho.
En god og kraftig rett
som er en folkefavoritt.
Musikk- og dansestilen merengue
kommer fra Den dominikanske republikk -
- og er en del av hverdagen
for lokalbefolkningen her.
Det dominikanske flagget
er det eneste nasjonalflagget -
- som har et bilde av en bibel.
Bibelen er oppslått
i Johannes 8:32, der Jesus sa -
- at «sannheten skal frigjøre dere.»
Og sannheten i Bibelen har
frigjort tusenvis av dominikanere -
- fra nasjonalisme og religiøse løgner.
Forkynnelsesarbeidet her
begynte i april 1945.
Da kom misjonærparet
Lennart og Virginia Johnson.
De var ivrige og fikk i gang
bibelstudier samme dag som de kom.
Etter hvert kom det flere misjonærer.
Og det var mange som begynte å gå
på møtene i misjonærhjemmet deres.
Etter bare 3 år var det blitt
rundt 110 forkynnere.
Men ikke alle var
glad for denne økningen.
Da diktatoren Rafael Trujillo
styrte landet, -
- ble vennene kraftig forfulgt.
Noe som styrket Trujillos posisjon,
var at han fikk støtte fra Vatikanet.
Alle kirkene på øya måtte henge opp
et skilt der det sto: 
«Gud i himmelen,
Trujillo på jorden.»
Men vennene var lojale mot Jehova.
Både i 1950 og i 1957 ble arbeidet
vårt forbudt av myndighetene.
Men brødrene og søstrene
var utrolig utholdende.
De fortsatte å forkynne
på en forsiktig måte -
- og trykke publikasjonene
våre i hemmelighet, -
- som vi ser i denne rekonstruksjonen.
Til tross for at arbeidet var forbudt,
var det flere og flere -
- i Den dominikanske republikk
som kom i sannheten.
Det andre forbudet ble opphevet i 1960.
I dag er det over 38 000
forkynnere i landet.
Hver måned leder de
over 45 000 bibelstudier.
I tillegg til spansk holdes det møter
på Haitisk kreolsk, -
- amerikansk tegnspråk, engelsk,
mandarin-kinesisk og russisk.
Oppe i fjellene, 150 kilometer
fra hovedstaden, -
- ligger den lille byen Constanza.
Vi skal avslutte videopostkortet -
- med å hilse på vennene 
 i Los Laureles menighet.
Der er det 134 forkynnere,
og 36 av dem er pionerer.
Gjennomsnittlig leder de over
170 bibelstudier hver måned.
Det er et veldig hyggelig
distrikt å forkynne i, -
- ikke bare fordi det er pent der,
men fordi det er mange ydmyke -
- mennesker der som har lyst
til å lære om Jehova.
Alle de fine brødrene og søstrene våre
i Los Laureles menighet -
- sender varme og kjærlige
hilsener til dere alle.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.


-