JW subtitle extractor

Velkommen til JW Broadcasting!
Hva slags Far er Jehova? Det skal vi
se på i dette månedsprogrammet.
Vi skal se på hvorfor vi kan føle oss
trygge når vi er en del av hans familie.
Vi skal se hvordan en søster holdt seg
nær Jehova samtidig som hun taklet -
- dårlige nyheter og
uventede prøvelser.
Vi skal også grave etter skatter
i bibelboken Nahum.
I tillegg er vi glade for å kunne
introdusere to helt nye videoserier.
Den ene viser hvordan man blir formet
og lært opp av Jehova i heltidstjenesten.
Den andre viser hvordan livet er -
- til de som har forskjellige oppgaver
i Jehovas organisasjon.
Dette er JW Broadcasting.
Hva tenker du på når du
hører ordet «far» eller «pappa»?
En kjærlig og omsorgsfull mann
som elsker familien sin?
Eller en fraværende,
uinteressert mann -
- som kanskje også
mishandler familien sin?
Det du tenker på, kommer kanskje an på
hva slags far du har, eller hadde.
Hvorfor er ordet «far» viktig for oss?
Én grunn er at Bibelen
snakker om Jehova som en Far.
Det er sant at Bibelen bruker
mange titler for å beskrive Jehova, -
- men når vi ser hvor mange ganger
Jesus brukte ordet far, -
- skjønner vi hvordan Jehova
vil at vi skal se på ham.
På samme måte bruker Bibelen
mange titler for å beskrive Jesus, -
- som «mesterarbeider»,
«Ordet» og «erkeengelen Mikael».
Men han er først og fremst
kjent som «Guds Sønn».
Og pga. Jesu gjenløsningsoffer -
- ser Jehova også på oss,
hans ufullkomne tjenere, som sine barn.
Jehova vil ha et nært og kjærlig
far-barn-forhold med deg.
Ordet «Far» viser hva Jehova
føler for tjenerne sine.
Jehova elsker familieordningen.
Legg merke til hvordan profeten
Jesaja beskrev det i Jes 64:8:
Tenk at vi kan si det!
Jehova, du er vår Far!
Uansett hva slags far vi har, eller
har hatt, er Jehova en fantastisk Far.
Bibelen snakker om Jehova
som vår Far mange ganger.
Visste du at vi kan
lese at Jesus brukte -
- ordet «Far»
over 160 ganger i evangeliene?
Hva viser det?
Jehova ser på oss som familien sin.
Jo mer vi forstår
hva slags Far Jehova er, -
- altså hva slags personlighet han har,
hvor mye han elsker oss, -
- jo mer vil vi elske ham og stole på
ham som vår himmelske Far.
For å hjelpe oss til det
skal vi nå se på grunnlaget -
- for at vi kan ha
et nært forhold til Jehova.
Legg merke til den første delen av
1. Mosebok 1:26.
Her snakker Jehova med Jesus
om å skape mennesker.
Det står:
«Så sa Gud: La oss lage mennesker
i vårt bilde, så de ligner oss.»
Jehova skapte menneskene i sitt bilde.
Og det gir mening.
For barn ligner jo ofte
på foreldrene sine.
Så på hvilke måter ligner vi på Jehova?
Vi ligner ikke fysisk på Jehova,
for han er jo en ånd.
Men 1. Johannes 4:8 gir oss et hint.
Vi er skapt i Guds bilde, sånn at vi
kan etterligne egenskapene hans, -
- sånn som kjærlighet,
hans viktigste egenskap.
Jehova er en varm og omsorgsfull Far
som elsker familien sin.
Og fordi vi er hans barn
og skapt i hans bilde, -
- kan vi elske ham og vite
at han elsker oss.
Så kjærlighet er grunnlaget for
at vi kan ha et nært forhold til Jehova.
Vi skal nå se på tre måter Jehova
viser at han elsker barna sine på.
For det første:
Som en kjærlig Far har Jehova
stor omsorg for oss.
Som 1. Peter 5:7 sier:
Å ha omsorg for noen kan gi tanken
om at man tar vare på noen -
- fysisk eller materielt,
og det er jo bra.
Men gir Jehova oss bare det vi trenger
fysisk eller materielt?
Nei, se hva som står i
2. Korinter 1:3, 4:
Jehova er «den Far som viser
inderlig barmhjertighet,» -
- og «som gir all trøst».
Så ja, Jehova sørger for at vi
har det vi trenger materielt.
Men han gjør mye mer enn det.
Han er følelsesmessig engasjert i oss.
Han trøster oss.
Så Jehova tar vare på oss fysisk,
følelsesmessig og åndelig.
Vi kan illustrere det:
Tenk deg at du får en liten skade,
og så drar du til legen.
Han sier at du trenger
medisinsk behandling, -
- og han forsikrer deg om at han
skal ta godt vare på deg.
Men han er ikke bare en dyktig lege, -
- men også pappaen din.
Da blir behandlingen din
ekstra viktig for ham.
Så han kommer ikke bare til å gi
deg en behandling.
Han kommer til å ta vare på deg
hver eneste dag.
Er ikke det godt å vite?
Og sånn er det med vår Far.
Han elsker oss.
Det er Jehova.
Ja, Jehova er en dyktig lege -
- som snart skal fjerne alt
som gjør at vi har det vondt, -
- men han er så mye mer enn det.
Han er «den Far som viser inderlig
barmhjertighet,» -
- «og den Gud som gir all trøst».
Han er interessert i hver enkelt av oss.
Han tar vare på oss hver dag -
- helt fram til enden for denne verden
og hver dag etterpå.
Har du opplevd at Jehova har
tatt vare på deg og trøstet deg?
Har han vist at han har omsorg for deg -
- gjennom brødrene og
søstrene i menigheten, -
- som etterligner Jehovas kjærlighet?
Har Jehova styrket eller trøstet deg
gjennom en spesifikk historie i Bibelen?
Eller har et vers i Bibelen lært deg
noe nytt om et av Jehovas løfter?
Jehova har omsorg for oss og
tar vare på oss fordi han elsker oss.
Og siden han aldri slutter å elske oss,
vil han aldri slutte å ta vare på oss.
Nå skal vi se på den andre måten Jehova
viser at han er en kjærlig Far på.
Han lar oss fortelle ham
alt vi tenker og føler.
God og åpen kommunikasjon
er veldig viktig i en familie.
Mange liker å spise middag sammen -
- og snakke om det
som har skjedd den dagen.
I stad leste vi i 1. Peter 5 -
- at Jehova vil at vi skal
kaste alle bekymringene våre på ham.
Men Jehova er jo i himmelen,
så hvordan kan vi kommunisere med ham?
Gjennom bønn.
Når vi ber, kan vi fortelle Jehova
hva som er viktig for oss:
Hva som gjør oss bekymret,
hva som gjør oss glade, -
- hvilke mål vi har, -
- og takke ham
for alt han gjør for oss.
Jehova hører på bønnene våre, -
- akkurat som en kjærlig pappa
hører på sønnen eller datteren sin.
Men Jehova gjør mer enn å bare høre
på bønnene våre, han svarer på dem også.
Jehova fikk mennesker
til å skrive ned hans tanker til oss.
Når vi leser og tenker over
det som står i Bibelen, -
- og også den åndelige maten vi får
av den trofaste og kloke slave, -
- så bruker Jehova sin hellige ånd -
- til å hjelpe oss til å legge merke
til ting vi trenger å høre.
Han hjelper oss til å tenke
sånn som han tenker.
Han kan også bruke vennene
eller de som ikke tjener ham ennå, -
- til å svare på en bønn.
Vi vil være oppmerksomme på hvordan
Jehova svarer på bønnene våre.
Kanskje vi kan skrive det ned
og se over det innimellom.
Men hvorfor må vi noen ganger
vente på at en bønn skal bli besvart?
Betyr det at situasjonen vår
ikke er noe viktig for Jehova, -
- at vi er nederst
på prioriteringslisten?
Selvfølgelig ikke.
Det kan bare bety
at vi må være tålmodige.
Eller så kan det være at vi ikke
har fått det svaret vi håpet å få.
Tenk deg en familie
som skal besøke besteforeldrene.
Foreldrene vet
at kjøreturen tar 10 timer.
Men hva er det første barna spør om?
«Er vi framme snart?»
Det er helt normalt å ville
komme fram så fort som mulig.
Men uansett hvor mange ganger
de spør, vil turen ta 10 timer.
De kommer fram, -
- men de må bare være tålmodige
og gjøre noe for å få tiden til å gå.
Vi ber om at enden må komme.
Vi skulle egentlig ønske
at enden kom i dag.
Vi spør på en måte
Jehova: «Er vi der snart?»
Det er helt riktig å be
om at enden må komme.
Men som barna på bilturen må vi
også være tålmodige og vente på Jehova.
Selv om barna må være tålmodige,
er de ikke alene på bilturen.
Foreldrene er jo også med.
På samme måte:
Selv om vi må være tålmodige, -
- må vi huske at vår Far, Jehova,
er med på reisen.
Enden vil komme, til helt riktig tid!
Hvis vi holder oss opptatt i tjenesten
for Jehova, vil tiden gå fortere.
Men noen ganger kan det gå opp
for oss at Jehova sier nei -
- til noe vi ber om.
Kjærlige foreldre må noen ganger
si nei til barna sine.
Husker du hvordan
det var for Paulus?
Han hadde noe
han kalte «en torn i kroppen».
Tenk på dette:
Jehova ga Paulus evnen
til å gjøre mirakler for andre.
Men når det gjaldt dette, sa Paulus
at han ba tre ganger til Jehova -
- om å fjerne tornen.
Hvilket svar fikk han?
«Nei.»
Jehovas svar var at hans
ufortjente godhet var nok for ham.
Jehova kom ikke til å fjerne tornen, -
- men han ville gi Paulus den styrken
han trengte til å holde ut -
- selv om han hadde denne tornen.
Jehova vil også hjelpe oss
til å være trofaste og holde ut.
Og når vi holder ut, viser vi
at vi elsker og stoler på Jehova.
Så hvis vi må vente på
at en bønn skal bli besvart, -
- eller vi får nei til svar,
som Paulus, -
- kan vi uansett være
sikre på at Jehova elsker oss.
Legg merke til hva Jehova fikk
Johannes til å skrive i Joh 14:21.
Dette var noe Jesus sa.
Så Jehova sier at han elsker oss
når vi gjør vårt beste -
- for å følge Jesu eksempel.
Og når Jehova sier at han
elsker oss, så mener han det.
Det er fantastisk at vi kan snakke
åpent med vår kjærlige Far, Jehova.
Men nå skal vi se på én måte til Jehova
viser at han er en kjærlig Far på.
Han jobber hardt
for å ta vare på familien sin.
Alle foreldre er enige i at det
gir mye glede å oppdra barn, -
- men også at det er hardt arbeid.
Det er det selv når barna
oppfører seg ordentlig.
Noen av oss ga nok foreldrene våre
litt ekstra hardt arbeid innimellom.
Bare tenk på noe av alt det
foreldre gjør for barna sine.
De sørger for at de får mat,
klær, et sted å bo, avkobling, -
- legehjelp, utdanning og korrigering.
Hæ? Korrigering?
Mange tenker at korrigering
er det samme straff, -
- og det kan være en del
av det å få korrigering.
Men visste du at når Bibelen snakker
om korrigering, eller rettledning, -
- så innebærer det også å få veiledning,
undervisning og opplæring.
Så korrigering er positivt!
Det er nært knyttet til opplæring.
Jehova vil at vi skal få evig liv,
så noen ganger korrigerer han oss.
Dvs. at han gir oss veiledning,
undervisning, opplæring og irettesettelse.
Det gjør han for å hjelpe oss
til å bli bedre tjenere for ham.
Han gjør det gjennom Bibelen,
gjennom åndelig mat -
- og gjennom modne venner i menigheten.
Dette hjelper oss til å forbedre
de åndelige egenskapene våre.
Det krever hardt arbeid
å være en god forelder.
Mange av dere foreldre
gjør dette arbeidet med glede.
Jehova setter stor pris
på det dere gjør.
Jehova jobber også hardt for oss.
Som vår kjærlige Far har han faktisk
jobbet hardt for oss i flere tusen år.
Tenk på noe av alt det
fantastiske Jehova har gitt oss:
Vakre solnedganger,
god mat, musikk og sang, -
- fargerike blomster, det å få være
sammen med familie og venner -
- og all den åndelige maten vi får.
Alle disse gode gavene
kommer fra vår Far, Jehova.
Han jobber alltid hardt
for familien sin -
- fordi han elsker oss.
Vi begynte denne talen med spørsmålet:
Hva tenker du på når du
hører ordet «far» eller «pappa»?
Og vi sa at svaret kommer an på
hvordan pappaen vår behandlet oss.
Men hva om du av en eller annen grunn
ikke har noen far i livet ditt?
Da vil jeg gjerne at du skal lese
hva Jehova er for deg, i Salme 68:5:
Fra sin bolig i himmelen ser Jehova
din situasjon og nevner deg spesifikt -
- som en viktig del av hans familie.
Tenk på det Jehova sier.
Han er «enkenes beskytter»
og også «de farløses far».
Men andre ord sier Jehova til deg:
«Dette er en del av den jeg er.»
«Jeg vet at du ikke har
en far i livet ditt, men du har meg.»
«Jeg er din far.»
Men hva om du har en far,
eller en familie, -
- og de motarbeider deg
fordi du tjener Jehova?
Da lover Jehova deg noe helt spesielt,
i Markus 10:29, 30.
Jesus sa:
Hvis foreldrene dine eller andre i familien
har snudd ryggen til deg pga. troen din, -
- så husk:
Du er en del av Jehovas familie.
Over hele verden er det millioner
av Jehovas vitner som elsker deg!
Vi slutter aldri å håpe på at de i
familien vår som ikke er i sannheten, -
- etter hvert blir kjent med Jehova
og begynner å tjene ham.
Når vi tjener Jehova trofast
uansett hvordan situasjonen vår er, -
- er vi en del av hans
fantastiske familie.
Jehova elsker barna sine.
Han kommer alltid
til å elske barna sine.
Han skal snart fjerne denne verden
og sørge for en ny verden -
- der det ikke er noen synd
og alle problemer er løst.
Men fram til da tar han vare på oss
og gir oss det vi trenger.
Han hører på og svarer på bønnene våre
på den ene eller andre måten.
Og han jobber hardt for familien sin.
Han forbereder oss på å leve for alltid.
Jehova gjør alt dette og mye, mye mer
fordi han elsker familien sin.
Vi er så takknemlige mot Jehova,
og derfor sier vi -
- det samme som Jesaja:
«Du, Jehova, er vår Far.»
Da søster Bethel Rodish var 22 år, fikk
hun en oppgave på Betel i Brooklyn -
- som hun gledet seg til.
Men en hjernesvulst forandret alt.
Du kan lese historien hennes i
Våkn opp! for 22. april 1990.
Siden da har søster Rodish sett flere
beviser på at Jehova er hennes far.
En morgen fikk jeg
en telefon fra en bror -
- som inviterte meg på
et tre måneders oppdrag i Brooklyn.
Jeg beklaget at jeg måtte legge på,
men jeg måtte rekke en legetime.
Legen ba meg komme inn
etter noen minutter, og han sa:
«Bildene viser at du har
en stor hjernesvulst.»
«Vi må ringe familien din.»
Kirurgen gjorde en helt fantastisk jobb!
Jeg måtte gjennom to operasjoner.
Etter den andre operasjonen,
var legen glad for å fortelle -
- at han hadde klart
å fjerne hele svulsten.
I løpet av et år var livet mitt
stort sett tilbake til normalen.
Våren 1990 flyttet jeg til Brooklyn.
Der var jeg så heldig
å møte Robert Rodish.
Vi forlovet oss og søkte
om å få fortsette på Betel.
Så gikk det noen år,
og vi fant ut at vi skulle ha barn.
Vi fikk en liten jente,
og to år senere fikk vi en gutt.
Så ble jeg gravid en gang til.
Men da jeg var i andre trimester,
skjedde det noe forferdelig.
Vi mistet vi barnet vårt.
Moren min hadde passet på barna.
Og da vi kom hjem fra sykehuset,
hadde hun fortalt dem -
- at vi ikke kom til
å ha med en baby med hjem.
Og da vi kom fram,
løp barna mot oss.
Jeg klarte egentlig ikke å si noe,
for det var så følelsesmessig tungt.
Men Robert holdt rundt oss
og fortalte dem at babyen var død.
Vi følte det var riktig
å fortelle dem hva som hadde skjedd, -
- på en fin måte uten å pakke det inn.
Vi tenkte at da kunne vi
sørge sammen som familie, -
- og jobbe oss gjennom
det vanskelige sammen.
Det var vondt og se babyklærne
jeg hadde brettet og sortert dagen før.
Hva skulle jeg gjøre med de klærne nå?
Cirka fem måneder etter dette,
var vi på vei til et møte i Rikets sal.
Jeg gikk inn i salen, men jeg
klarte ikke å holde tårene tilbake.
Så jeg snudde og gikk ut
og satte meg i bilen.
To gode venner av meg
så det som skjedde.
De fulgte etter meg og satte seg
i bilen sammen med meg.
De lyttet da jeg fortalte om det
som hadde skjedd med babyen.
De holdt meg i hånden
og fikk meg til å le.
Og det gikk ikke lang tid
før vi var inne i Rikets sal igjen.
Jehova var der for oss.
Han hjalp oss gjennom vennene.
Noen av dem var veldig opptatt.
Likevel brukte de fredagskvelden
sammen med oss. Vi spiste sammen.
Vi pratet om positive ting,
og vi lo sammen.
Det var et deilig avbrekk,
og jeg kunne tenke på noe annet.
Det ga meg en liten pause fra sorgen.
Det å oppleve Jehovas
kjærlighet på konkrete måter -
- har hjulpet meg til å vise
den samme kjærligheten til andre.
Jeg pleier å skrive
en melding eller et kort -
- og forteller vennene at vi er glad i dem,
bryr oss om dem og er der for dem.
Jeg har opplevd at Jehova har
gitt meg både kraft og styrke -
- på helt konkrete måter i livet.
Vi har sikkert alle sammen opplevd
å være så slitne og tenkt:
«Jeg tror ikke jeg klarer å komme
meg ut på feltet eller å gå på møtet.»
Men da vi trengte fysisk, mental
og følelsesmessig energi, -
- ga Jehova oss det.
Jeg har opplevd det som står
i 5. Mos 33:27:
«Gud er et tilfluktssted
fra gammel tid,» -
- «hans evige armer er under deg.»
Gjennom det jeg har opplevd, -
- har jeg lært at vi kan komme igjennom
hva som helst med Jehovas hjelp.
Når vi utvikler åndelige egenskaper,
sånn som tro, -
- hjelper det oss til å
holde ut vanskelige ting, -
- akkurat sånn som
søster Rodish opplevde.
En annen måte å utvikle gode egenskaper
på er ved å begynne i heltidstjenesten.
Heltidstjenesten hjelper oss
til å vokse åndelig -
- og til å slipe vår personlighet, -
- sånn at vi kan bli mer lik Jehova.
Vi er veldig glade for å
introdusere en helt ny videoserie:
«Heltidstjenesten former
personligheten din.»
I denne serien skal vi se hvordan
oppgaver i tjenesten for Jehova -
- har hjulpet brødre og søstre til
å vise åndens frukt i hverdagen.
Nå skal vi få se den første episoden.
«Heltidstjenesten former
personligheten din – kjærlighet».
Jeg vokste opp i en by
der det stort sett bare var én kultur.
Folk flest tenkte likt og var vant
til en bestemt måte å gjøre ting på.
Da jeg ble en del av en byggegruppe,
var det en stor forandring for meg.
Jeg gikk fra et miljø der det
hovedsakelig bare var én kultur -
- til en gruppe med mange kulturer.
Folk snakket andre språk
og hadde ulik bakgrunn.
Jeg innså at jeg hadde vist kjærlighet
på en begrenset måte.
Jeg hadde bare vist kjærlighet
til folk fra min egen kultur.
Det gikk opp for meg
at jeg hadde fordommer.
Jeg liker å være en del av byggegruppen.
Vi har så godt miljø.
For vi jobber sammen,
bor sammen og gråter sammen.
Vi er som en ekte familie!
Men jeg måtte ut av komfortsonen min.
Jeg måtte flytte fra menigheten
og fra alle vennene jeg hadde rundt meg.
Til å begynne med følte jeg at jeg ikke
fikk den kjærligheten jeg var vant til.
1. Korinter 13:4
hjalp meg til å forstå -
- at jeg egentlig bare viste
kjærlighet på én bestemt måte.
Jeg skjønte at jeg måtte gjøre mer
for å vise ekte kristen kjærlighet.
Noe av det viktigste
jeg har lært i kretstjenesten, -
- er å vise mer kjærlighet og empati.
En gang kom en bror sent på møtet,
et stykke ut i talen min.
Da han satte seg,
begynte han å duppe av.
Ikke at jeg er den beste taleren, -
- men at han først kom for sent
og så satt og sov, gjorde meg litt irritert.
Men det var ukjærlig å tenke sånn.
Jeg burde husket at han er på jobb
kanskje 12–16 timer 6 dager i uken.
Siden jeg ikke har familie i sannheten, -
- ser jeg på brødrene og søstrene
som familien min.
De har ofte et vanskelig liv.
Det er ikke alltid lett for dem
å ta vare på troen sin.
Jeg har lyst til å bli kjent med dem
så fort som mulig.
Men det kan være vanskelig.
Jeg blir til og med fornærmet noen ganger.
Hvorfor det?
Fordi de ikke åpner seg så raskt.
Så sier Mike til meg:
«Du er jo sånn du òg,
du åpner deg ikke så lett du heller.»
Da tenkte jeg at det er helt sant.
Jeg har lært at jeg må være
mer tålmodig med søstrene.
Og til å være mer kjærlig og
til å gå inn for å forstå dem bedre.
Jehova former oss alle.
Men jeg har følt at det at jeg
har vært med på byggeprosjekter, -
- har gjort at Jehova har kunnet
formet meg enda raskere.
Nå ser jeg mennesker istedenfor
bare farge, språk eller bakgrunn.
Da vi begynte i byggegruppen,
var det som at Jehova sa til meg:
«Cebo, du tror
at du vet hva kjærlighet er,» -
- «og hvordan du skal vise det.»
«Men jeg skal vise deg
hva ekte kjærlighet egentlig er.»
Når jeg nå kommer til nye steder, -
- klarer jeg å få sterke vennskap
uansett hvor jeg er.
Vi har lært så mye
av å være i heltidstjenesten.
Det har hjulpet oss til
å vise kjærlighet på flere måter, -
- og til å ha større forståelse
for brødrene og søstrene.
Heltidstjenesten har gjort at jeg
har blitt bedre kjent med vennene.
Og jeg har blitt mer glad i dem.
Dette har ikke bare hjulpet meg
til å få bedre vennskap, -
- men også et bedre ekteskap.
Det at jeg har blitt flinkere til
å lytte til søstrene i kretsen, -
- har gjort meg flinkere
til å lytte hjemme også.
Så du noen av fordelene ved
å jobbe med å vise mer kjærlighet?
Vi får nære vennskap,
vi blir mer tålmodige, -
- og vi får større empati
og forståelse for andre.
Vi håper at denne nye serien
vil motivere oss alle -
- til å tenke over om vi har muligheten
til å begynne i heltidstjenesten.
Som vi snakket om i stad, så er Jehova
en kjærlig far som korrigerer oss.
Og ofte gjør han det
ved å gi oss påminnelser.
I denne dagsteksten
forklarer bror Troy Snyder -
- hvordan vi kan ha det rette synet
på de påminnelsene vi får fra Jehova.
Hva tenker du på når du hører dette?
«Som en påminnelse.»
«Jeg vil bare minne deg på.»
«Husk på dette.»
Kobler du bare ut?
Tenker du:
«Dette er ikke noe nytt.»
Blir du irritert fordi du blir minnet
på noe du ikke har gjort enda?
Eller føler du deg dårlig fordi personen
egentlig sier at du ikke er god nok?
Jehovas påminnelser er annerledes,
og vi må se annerledes på dem.
Vi skal slå opp i Bibelen,
i Salme 119, -
- og se hvilken kraft og virkning
Jehovas påminnelser har.
Se i Salme 119:2, 3:
«Lykkelige er de som retter seg
etter hans påminnelser,» -
- «de som søker ham
av hele sitt hjerte.»
«De handler ikke urett,
men går på hans veier.»
Ja, vi blir lykkelige når vi retter oss
etter Jehovas påminnelser.
De hjelper oss til å forstå ting bedre.
De gir oss et nytt perspektiv.
De hjelper oss til
å fortsette å være trofaste.
Som vers tre sa, hjelper de oss til å
gjøre det rette og gå på Jehovas vei.
Og påminnelsene hans hjelper oss
når vi har det vanskelig.
Ja, Jehovas påminnelser
er som veiskilt på en travel motorvei.
De viser hvor vi skal gå for å få hjelp
midt i en kaotisk verden.
De forsikrer oss om
at vi er på riktig vei.
Og hvis vi tar en sidevei, hjelper de
oss til å komme tilbake på hovedveien.
Bibelverset i dag er et eksempel på
en av Jehovas påminnelser.
Vi slår opp i 1. Peter 2.
Vi skal lese versene 13 og 14.
Det var altså 1. Peter 2.
Legg merke til påminnelsen vi får.
«For Herrens skyld skal dere underordne
dere hver menneskeskapt instans.»
«Det gjelder enten det er en konge,
eller det er stattholdere,» -
- «som blir sendt av kongen
for å straffe dem som gjør det onde,» -
- «og rose dem som gjør det gode.»
Dette var en påminnelse til
de første kristne om å være nøytrale.
De skulle underordne seg myndighetene,
for Jehova tillot dem å styre.
Dette var ikke noe nytt.
Nei, det var en påminnelse.
De forsto det Jesus hadde sagt
om Riket og det å støtte Riket.
De forsto det Jesus sa om å gi
keiseren det keiseren har krav på, -
- men gi Gud det Gud har krav på.
Og de skjønte det apostlene sa om at
vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Så hvorfor trengte de denne påminnelsen?
Jo, det kom til å hjelpe dem
i en veldig splittet verden.
De var i en vanskelig situasjon.
For folk rundt dem var veldig uenige
i politiske spørsmål.
Så de trengte å bli minnet på
å fortsette å være nøytrale.
Så du innledningen til påminnelsen?
Se vers 13 igjen.
Det står: «For Herrens skyld.»
Det ga dem et nytt perspektiv.
Det minnet dem på at å underordne
seg myndighetene ikke betydde -
- å støtte politikken deres.
Det betød at de respekterte Jehova og
forsto at han hadde gitt dem myndighet.
De ville vente på at han
skulle gjøre forandringer.
Det gjorde at de ikke motarbeidet
myndighetene, men fokuserte på Riket -
- og på å fortelle andre om dette riket.
Dette var en av mange påminnelser
de første kristne fikk.
Noen få år tidligere hadde
de kristne i Roma fått et brev -
- som forklarte
den rollen myndighetene hadde, -
- og også hvordan de første kristne
skulle oppføre seg mot dem.
Brevet Titus ble skrevet
omtrent samtidig som 1. Peter.
Der ble de også minnet på
å være lydige mot myndighetene.
Alle disse påminnelsene hjalp dem
til å fortsette å være nøytrale -
- og til å stå på Jehovas side
og følge hans veiledning.
Dette var også veldig nyttig, for de
skulle snart komme til å bli forfulgt.
Det var ikke lenge etter dette
at det oppsto forfølgelse.
Hvis de tok denne påminnelsen alvorlig,
ville de få hjelp fra Jehova.
Se hva vers 15 sier om dette.
I 1. Peter 2:13, 14 -
- leste vi at de ble bedt om
å underordne seg myndighetene.
Og i vers 15 står det:
«Det er Guds vilje at dere ved
å gjøre det gode kan stoppe munnen» -
- «på ufornuftige mennesker
som snakker i uvitenhet.»
Ja, hvis de fulgte denne påminnelsen,
kunne Jehova hjelpe dem -
- til å fortsette å tjene ham
og til å takle forfølgelsen.
Vi vet at de første kristne
klarte dette.
Og i dag opplever vi det samme
som de første kristne.
Her er et eksempel.
I et land fikk brødrene og søstrene
noen påminnelser.
De ble minnet på
å fortsette å holde seg nøytrale.
Kort tid etter brøt det ut
en voldsom borgerkrig.
Vennene var lydige.
De var nøytrale
og underordnet seg myndighetene.
Etter borgerkrigen laget
myndighetene i landet flere nye lover.
Det var for å forene folket.
En av disse lovene sa at når du
skulle registrere ekteskapet ditt, -
- så måtte man delta i en seremoni
der man hilser flagget.
Hvis vennene gjorde dette,
var de ikke nøytrale.
Hva gjorde de?
De gikk til myndighetene og sa at de
hadde vært nøytrale under borgerkrigen.
Myndighetene var klar over dette
og respekterte dem.
En av dem sa: «Vi vil ikke
gjøre det vanskelig for dere.»
Kort tid etter forandret de loven,
sånn at vennene kunne være nøytrale.
Dette skjedde fordi vennene oppførte seg
bra og hørte på Jehovas påminnelser.
Vi blir ofte
minnet på forskjellige ting.
Tenk på rapportene fra det styrende råd.
Vi har blitt minnet på
å sette oss mål i tjenesten -
- og forkynne uansett hvor folk er, -
- fordi vi elsker mennesker.
Det er en påminnelse som gjør oss glade.
Vi har også blitt minnet på hvordan Gud
ser på dem som har syndet alvorlig -
- eller har sluttet å tjene ham.
Vi kan samarbeide med Jehova
og ønske dem velkommen tilbake.
Vi forstår disse prinsippene bedre nå.
Det var gode påminnelser.
Vi har blitt minnet på
klær og utseende.
Selv om vi har forskjellig
stil og tidene forandrer seg, -
- så må klærne og utseendet vårt
vise at vi har respekt for Jehova.
Vi er blitt minnet på at vi må be
for dem som sitter i fengsel.
Og vi har blitt minnet på at hvis vi
blir forfulgt eller satt i fengsel, -
- må vi fortsette å forkynne
det gode budskap.
Og i det siste har vi blitt minnet på
at vi må fortsette å være nøytrale, -
- akkurat som
de kristne i det første århundre.
Det er fordi vi lever
i en veldig splittet verden.
Folk er uenige om alt mulig når det
gjelder politiske og sosiale spørsmål.
Dette ble sagt i en av rapportene:
«Det styrende råd kommer
med disse påminnelsene» -
- «fordi Satan legger stort press på
Jehovas folk til å ta parti.»
Så ble vi minnet på å se etter prinsipper
i boken «Bibelguide for kristne», -
- spesielt det som står under
«Regjeringer».
Det vil føre til at vi kjenner
disse prinsippene så godt -
- at vi kan forsvare oss
overfor dem som krever det av oss.
Det vil hjelpe oss til å være forent
med Jehovas folk.
Vi heltidstjenere får mange påminnelser.
Vi blir minnet på
å tilgi brødrene og søstrene våre.
Vi blir minnet på
at hvis det er en konflikt -
- mellom oss og en avdeling
eller en person, -
- så må målet vårt være å ha fred.
Vi får det bra
når vi følger disse rådene.
Vi blir minnet på
å lese i Bibelen hver dag.
Hvorfor?
Fordi vi har det travelt,
og vi trenger å bli minnet på -
- at Jehova må snakke til oss hver dag.
Som tilsynsmenn blir vi minnet på at den
viktigste oppgaven vår er å være hyrder.
Hvorfor får vi den påminnelsen?
Fordi vi kan bli for fokusert på
oppgaven og glemme Jehovas sauer.
Og vi har blitt minnet på at
når vi føler oss verdiløse, -
- så må vi kjempe mot sånne følelser.
For Jehova elsker oss, han ser
det beste i oss og er snill mot oss.
Og han vil alltid trøste oss
når vi er langt nede.
Ja, når vi hører Jehovas påminnelser,
vil vi ikke ignorere dem.
Vi vil være nøye med å følge dem.
Og se hva salmisten sier,
i Salme 119:111:
«Jeg gjør dine påminnelser
til min eiendom for alltid,» -
- «for de er mitt hjertes glede.»
Ja, Jehovas påminnelser
gjør oss lykkelige.
De gjør at vi er forent.
De hjelper oss til å gå på hans veier
og holde oss nær til ham.
Dette var gode påminnelser om hvordan
vi bør se på Jehovas påminnelser.
Når vi hører på dem og følger dem,
vil vi få et nærere forhold til ham.
Og vi vil også få lyst
til å gjøre mer for andre.
Har du lurt på hvordan det er å ha en
konkret oppgave i Jehovas organisasjon?
Eller kanskje du allerede
har hatt et sånt privilegium -
- og lurer på hvordan det
er å gjøre en annen form for tjeneste?
Vi er glade for å introdusere en serie
som hjelper oss til å leve oss inn i det.
Den heter: «En dag i livet til ...»
I hver episode får vi et
unikt innblikk i hverdagen -
- til en bror eller søster som har en
spesiell oppgave i Jehovas organisasjon.
Vi skal få se hva de gjør, og
hva oppgaven deres går ut på.
Vi skal starte serien med episoden:
«En dag i livet til en oversetter».
Hei, jeg heter Han Na Kim.
Jeg er med i det teamet
som oversetter til koreansk tegnspråk.
Oversettelsesavdelingen oversetter
åndelig mat fra engelsk til ulike språk.
Vi prøver å uttrykke oss på en måte som
er nøyaktig, lett å forstå og naturlig.
Når vi oversetter til tegnspråk,
gjør vi tekst om til video.
Vi bruker hendene og ansiktsuttrykk
for å formidle tanker.
Akkurat nå leser jeg
stoffet vi skal oversette i dag.
Jeg ser etter hovedpunktene
og tenker over -
- hvordan vi kan bygge opp avsnittene
og uttrykke tankene på tegnspråk.
Man må ha gode språkferdigheter
for å være oversetter.
Jeg trodde jeg var
ganske god i tegnspråk, -
- så jeg hadde
stor selvtillit da jeg begynte.
Men jo mer jeg lærte, jo mer skjønte
jeg at det var mye jeg ikke visste.
Jeg begynte å tenke mer
på grammatikk og setningsbygning -
- og hvilke tegn døve bruker.
Jeg så på materiale
som var oversatt til andre språk.
Det hjalp meg å lære å formidle tanker
på en mer flytende og klar måte.
Et oversetterteam består
vanligvis av tre personer.
Sammen har vi ansvaret for å oversette -
- og for å sjekke at oversettelsen
er nøyaktig og naturlig.
Siden man ikke kan skrive tegnspråk,
spiller vi inn oversettelsen på video.
Det vi oversetter i dag,
handler om hvaler.
Vi i teamet bruker
litt forskjellige tegn for hval.
Så vi prøver å finne ut
hvilket tegn som er mest brukt.
Noen ganger er det vanskelig å vite
hvilket tegn som er det riktige å bruke.
Da snakker vi om det, og når vi finner
tegnet som alle er enige om er det beste, -
- føler vi at Jehova hjelper oss.
Det er en veldig god følelse.
Vi i oversetterteamet
har forskjellig bakgrunn.
Men vi jobber sammen
og går på møtene og på feltet sammen.
Så vi føler oss som en familie.
En, to, kjør!
Nylig ble arbeidsprosessen
rundt oversetting forenklet, -
- så nå er det oversetterne
som spiller inn og redigerer videoene.
Til å begynne med virket det vanskelig,
og jeg var redd jeg ikke skulle klare det.
Men jeg får fin opplæring,
og jeg er ivrig etter å lære.
Tre, fire, det ser bra ut!
Hyun Ji og jeg jobber i samme avdeling,
går i samme menighet og bor på samme rom.
Jeg er glad for at jeg kan
snakke med henne om alt mulig.
Når jeg oversetter, tenker jeg ikke
så mye på hvordan stoffet angår meg.
Jeg fokuserer mer på hvordan
vi kan få til en god oversettelse.
Når publikasjonen kommer ut
og jeg studerer den, -
- tenker jeg på
hva Jehova vil si meg, -
- og hvordan jeg kan
bruke det jeg lærer.
Jeg går igjennom stoffet
mange ganger under oversettelsen, -
- men det føles ofte nytt
når jeg senere studerer det for meg selv.
Jeg må sette av tid
til personlig studium -
- for å få ordentlig utbytte
av den åndelige maten.
Foreldrene mine er døve,
så jeg lærte tegnspråk da jeg var liten.
Da jeg begynte å oversette,
gjorde det inntrykk på meg å se -
- hvor mange som jobber hardt
for å hjelpe noen få døve.
Jeg er rørt over den kjærligheten
vår himmelske Far viser.
Jeg vil gjøre mitt beste
når jeg oversetter, -
- så stoffet blir lett forståelig
for de døve og kan nå hjertet deres.
Det gir meg stor glede å hjelpe
brødre og søstre som bruker tegnspråk.
Det er veldig givende.
Det som gjør meg spesielt glad, -
- er å se at foreldrene mine
har nytte av det.
Det hjelper dem
til å komme nærmere Jehova.
Jeg er så lykkelig for å være oversetter
og se på nært hold -
- de fantastiske tingene
Jehova får gjort.
Jeg håper at andre også
kan få oppleve den store gleden -
- ved denne spesielle tjenesten.
Søster Kim hadde et veldig viktig poeng:
Selv om hun jobber med
åndelig mat i oppgaven sin, -
- må hun fortsatt studere den
samme åndelige maten for seg selv.
Dette er en viktig påminnelse
for alle oss som er i heltidstjenesten.
Vi håper at denne serien vil motivere
dere unge til å gjøre mer for Jehova.
Månedens musikkvideo viser en annen side
av det å være en del av Jehovas familie.
Enten vi forkynner for en nabo, eller vi
prøver å oppmuntre noen i menigheten, -
- ønsker vi å gi et vennlig ord.
Ett lite ord har så mye makt.
Kan ikke slettes når det først er sagt.
Smil eller tårer – hva utfallet blir,
kommer an på hva du har tenkt å si.
Prøv å gi et vennlig ord!
Det varmer i hjertet,
betyr mer enn du tror.
Ordene kan bli en vakker melodi.
Hentes fram igjen og spilles på repeat.
En liten kommentar kan gjøre andre glad.
Så gi no'n et vennlig ord i dag!
I verden vil folk komme opp og frem.
Å slenge med leppa
er blitt hverdagskost for dem.
Men fyller du hjertet
med det som er godt,
vil tanker fra Jehova få boble opp.
Prøv å gi et vennlig ord!
Det varmer i hjertet,
betyr mer enn du tror.
Ordene kan bli en vakker melodi.
Hentes fram igjen og spilles på repeat.
En liten kommentar kan gjøre andre glad.
Så gi no'n et vennlig ord i dag!
Prøv å gi et vennlig ord!
Det varmer i hjertet,
betyr mer enn du tror.
Ordene kan bli en vakker melodi.
Hentes fram igjen og spilles på repeat.
En liten kommentar kan gjøre andre glad.
Så gi no'n et vennlig ord i dag!
Nå skal vi grave etter skatter!
Nahum er den sjuende
boken i denne serien -
- der vi graver dypere
i de 12 småprofetene.
Tenk over hva du kan bruke i livet, -
- eller om det er noe du har lyst
til å undersøke selv senere.
Er du klar for å grave litt
i ukens bibellesning?
Nahums bok inneholder noen
viktige bibelske prinsipper.
Den framhever Jehovas overherredømme
og at hans navn er hellig.
Da går vi i gang.
En av anbefalingene fra
den trofaste og kloke slave -
- er å lese Bibelen sakte
og være nysgjerrig.
Ja, man kan gå glipp av mye
hvis man leser for fort.
F.eks. i kap. 1, vers 1:
Vent litt.
Ninive, den byen kjenner vi jo til.
Det er sant.
Jehova hadde
sendt Jona dit som profet.
Og vi vet hva han følte
om å bli sendt dit.
Ja, assyrerne var grusomme.
Så Jona stakk av.
Jeg lurer på hvilke tanker
Nahum gjorde seg -
- da Jehova ga ham den oppgaven.
Hvordan reagerte han?
Jeg kan se for meg
at han var bekymret.
Det er forståelig
hvis man vet litt om Ninive.
Jeg slo opp
på «Ninive» i indeksen -
- og så på underpunktet
«blodsutgytelsens by».
Bra tips! Bruk indeksen
for å finne flere opplysninger.
I en av henvisningene leste jeg
noe en forsker har skrevet:
Så forferdelig!
Bekymret er nok en underdrivelse.
Det var nok ikke
bare han som var bekymret.
Tidslinjen her viser at Nahum
profeterte da kong Josjia regjerte.
Josjia jobbet hardt for å få folket
til å slutte å tilbe falske guder.
Jeg lurer på om han
og israelittene var redde -
- da de igjen
tilba Jehova på riktig måte.
Spesielt siden Assyria var verdensmakt.
De gjorde akkurat som de ville.
Kanskje israelittene var redde for at
det at de fjernet avgudsdyrkelsen, -
- provoserte assyrerne.
Lurte de på om de også ville bli
flådd levende, som de i Samaria?
Tenk så redde
vi ville vært for barna våre!
Men se i vers 3 hva Jehova gjør.
Han hjelper dem til å forstå
hvordan han bruker sin myndighet.
Han sier at han er sen til vrede,
men også har stor makt.
Jeg undersøkte litt.
Dette er det eneste stedet i Bibelen -
- hvor Jehova direkte knytter sin makt
til det at han er sen til vrede.
Han ville nok at de
skulle fokusere på hans makt -
- og måte å styre på
i stedet for på assyrerne.
Det må ha vært beroligende for dem.
I vers 15 sier Jehova videre:
Det er som om Jehova sier:
«Jeg har ikke ødelagt Assyria ennå.»
«Men fortsett å tilbe meg
uten å være redde. Hold høytidene deres.»
«Dere kan stole på meg.»
Etter hvert viste han sin store makt
ved å ødelegge Ninive så grundig -
- at kritikere trodde
at byen aldri hadde eksistert.
For en lettelse det må ha vært for
Josjia, Nahum og folket å få vite det!
De skulle få tilbe Jehova
under fredelige forhold.
Hvis de fokuserte på Jehovas måte
å styre på, kunne de være glade.
Det var et fint punkt.
Det må jeg notere.
Vi kan overføre denne fine
tanken til vårt forhold til Jehova.
Jehovas måte å styre på
sier mye om hvordan han er som person.
Jeg har hele tiden i bakhodet at Jehova
er sen til vrede og har stor makt.
Hos mennesker
er det ofte motsatt.
Hvis Jehova er sen til vrede
når det gjelder fiendene sine, -
- til og med de onde assyrerne,
vil han ikke da være tålmodig med meg?
Når jeg gjør feil, har jeg lett for
å tenke at Jehova ikke godkjenner meg.
Men denne historien hjelper meg
til å se på Jehova som en kjærlig Far.
Han blir ikke raskt sint,
men er tålmodig med meg.
Det er en måte han viser
at han elsker meg, på.
Det hjelper meg til å føle
at han er en nær venn.
Så fin tanke!
Noen ganger kan vi være
harde og kritiske mot oss selv.
Men Jehova er ikke
kritisk mot oss.
Det får meg til å tenke:
Siden Jehova er tålmodig med meg, -
- burde ikke jeg også være det?
Noen ganger må jeg
jobbe hardt for å se på meg selv -
- på samme måte som Jehova gjør.
Og hva hvis noen har en viss myndighet
i familien eller menigheten?
Jeg for min del kan spørre meg selv:
Er jeg sen til vrede? Hva synes Jehova?
Hvem er det jeg minner ham om
hvis jeg har lett for å bli sint?
Det var et bra poeng.
Jeg har også tenkt på Jehovas makt.
Israelittene hadde ikke
grunn til å være redde for assyrerne.
Så selv om vi lever i Satans verden,
har vi ingenting å være redde for.
Jehova bruker makten sin
til å hjelpe meg.
Så når jeg opplever noe vanskelig,
vil jeg tenke på Jehovas måte å styre på.
Da vil jeg ikke tenke på at jeg ikke
er sterk nok til å utholde det vanskelige.
Jeg vil huske på at Jehova
vil gi meg styrken jeg trenger.
Så fint. Og jeg prøver
å få lest alle opplevelsene på jw.org.
Når jeg ser hvordan våre brødre
og søstre holder ut forfølgelse, -
- gjør det meg sikrere på at Jehova
vil hjelpe meg til å gjøre det samme.
Når jeg gjør mitt beste,
vil han hjelpe og støtte meg.
Deres eksempel viser at Jehova bruker
sin makt for å hjelpe sitt folk i dag.
Som det står: «Han er sen til vrede
og har stor makt.»
Ok. La meg se på notatene mine.
Det er flere ting
vi kan lære av denne boken.
F.eks.: Hvordan kan det at Ninive
ble ødelagt akkurat som profetien sa, -
- styrke troen vår?
Kan vi fortsette litt til?
Jeg fant også noe annet ...
I dette programmet har
vi blitt minnet om -
- at vi har den kjærligste faren
i universet, Jehova Gud.
Og det å få være en del av familien hans
er verdt alle anstrengelser.
Vi utvikler egenskapen kjærlighet, -
- «for den er et bånd som forener
på en fullkommen måte».
Vi styrker troen vår og
forholdet vårt til Jehova, -
- sånn at vi kan gjøre mer
i tjenesten for ham.
Og selv om vi opplever
uventede og vanskelige ting, -
- så er vi helt sikre på at Jehova
er vår Far og vår Klippe.
Denne månedens postkort er fra Gabon,
på vestkysten av Sentral-Afrika.
Noen kaller Gabon for «Afrikas Eden»
pga. den vakre naturen.
85 % av landet er dekket av regnskog, -
- og her kan du også få se den
majestetiske fossen Kongou.
I Loango nasjonalpark kan det være
at du får se elefanter som rusler rundt.
Disse skogselefantene
er utrydningstruet, -
- og Gabon har den største
bestanden av dem i verden.
I Gabon er det også mange
gorillaer, fargerike mandriller -
- og tusenvis av sjimpanser.
Det er også et rikt dyreliv
i havet utenfor Gabon.
Det finnes mer enn 20 forskjellige
arter av delfiner og hvaler der, -
- noe som gir gode muligheter for å se
disse majestetiske dyrene på nært hold.
Men ikke kom for nærme gabonviperen.
Den har de lengste hoggtennene
av alle giftslanger.
Hoggtennene kan bli opptil 5 cm.
Den gode nyheten er at de er rolige
av natur og sjeldent biter mennesker.
Hovedstaden Libreville ble grunnlagt
i 1849 av frigitte slaver.
Byen er kjent for moderne arkitektur,
vakre parker og nydelige strender.
Sørøst i landet ligger
byen Franceville, -
- som er utgangspunktet
for å komme til flotte naturområder, -
- for eksempel Poubara fossen.
I 1957 var det to brødre
fra Kongo-Brazzaville -
- som reiste til den sørlige delen
av Gabon for å få seg jobb.
Der forkynte de for Antoine Moubanga.
Han var rask til å bruke det han lærte,
og i juni 1957 ble han døpt.
Han ble da det første
Jehovas vitnet i Gabon.
Omtrent på samme tid var det
noen Jehovas vitner fra Kongo -
- som arbeidet for et byggefirma,
som flyttet til Gabon.
De begynte å forkynne
med bror Moubanga, -
- og de leide en trehytte
hvor de hadde møter.
Når de hadde offentlige
foredrag på lørdag ettermiddag, -
- pleide de å sette opp
benker utenfor, -
- og derfor fikk de kallenavnet
«benke-religionen».
I 1964 ble arbeidet vårt registrert,
og det ble sendt misjonærer dit.
Fordi de ønsket å nå
så mange som mulig, -
- sendte de bibelske taler
på radioen hver søndag.
Men så, plutselig, i april 1970 ble
forkynnelsesarbeidet vårt forbudt.
Misjonærene ble utvist, og
det ble forbudt å holde møter.
Men forbudet stoppet ikke
brødrene og søstrene.
I hemmelighet holdt de møter
og til og med stevner på natten.
Etter hvert ble situasjonen bedre.
De kunne bygge Rikets
saler og holde stevner.
Og etter hvert begynte de også
å sende et nytt radioprogram.
Programmet ble så populært at det
ble omtalt i en stor avis i 2004.
En av brødrene som ledet programmet, -
- sa at folk av og til kjente
igjen stemmen hans, -
- og det førte til at han fikk
startet flere bibelstudier.
I dag er det over 4600
forkynnere i landet.
De leder mer enn 8000
bibelstudier på flere språk, -
- blant annet fransk, fang,
myene, punu, nzebi og teke.
Nylig var det 28 unge brødre og søstre
som gikk den første SKF-klassen i Gabon.
Skolen ble holdt i Okala i Libreville
i en Rikets sal som kan utvides.
De 116 forkynnerne i Okala menighet
rapporterte nylig et høydepunkt -
- på over 140 bibelstudier.
Og det var 287 som kom på minnehøytiden.
Vennene i Okala menighet sender varme
og kjærlige hilsener til dere alle.
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

JW Broadcasting – mai 2026