JW subtitle extractor

Vi ønsker dere hjertelig velkommen
til JW Broadcasting!
Vi har alle lyst til å ta gode valg,
sånn at vi kan få en god framtid.
For å få til det
trenger vi god veiledning.
Vi skal se på
hvor vi kan få veiledning, -
- og hvordan vi kan følge den.
Vi skal få møte familien Tshomba,
som fulgte veiledningen de fikk, -
- og som ble belønnet for det.
Vi skal grave
etter skatter i Habakkuks bok -
- og lære hvordan vi kan beholde roen
hvis noe føles overveldende.
Vi skal få være med en dag
i livet til en ung bror -
- som flyttet til
Den dominikanske republikk -
- for å hjelpe til der behovet er større.
Vi har mye å glede oss til
i denne utgaven av JW Broadcasting.
Vet du hvilken vei du skal gå?
Temaet for denne talen
er basert på Josva 3:4.
Situasjonen her er at israelittene
skal til å gå inn i det lovte land, -
- noe de har ventet på i 40 år.
Men den neste delen av reisen
kom ikke til å bli lett.
Det ville kreve innsats, tro og mot
for å komme inn i det lovte land.
Hvordan visste de
hva de skulle gjøre videre?
La oss lese det sammen i Josva 3:2–4.
Vi skal se hvordan Jehova veileder
folket på dette avgjørende tidspunktet.
De måtte altså følge paktens ark
for å vite hvilken vei de skulle gå.
Dette kan jo virke
som en enkel ting å gjøre.
Men israelittene hadde problemer
med å følge veiledning.
De fokuserte ofte på det negative
hos de mennene som tok ledelsen.
Og de lot stolthet og ønsket om å være
uavhengig lede de valgene de tok.
Hvorfor er dette relevant for oss?
Vi lever også i en avgjørende tid
i menneskehetens historie.
Alt tyder på at vi er kommet langt
inn i de siste dager, -
- og at den store trengsel, som fører
til Harmageddon, snart begynner.
Og da vil det å følge veiledning
være livsviktig.
Hvordan vil vi vite
hvilken vei vi skal gå?
Jo, akkurat som på Josvas tid -
- er det helt nødvendig at vi vet
hvordan Jehova leder sitt folk, -
- og at vi følger veiledningen.
Med dette i tankene skal vi nå
få svar på tre spørsmål:
1. Hvordan vet vi
hvilken vei vi skal gå?
2. Hvordan holder vi oss på denne veien?
3. Hvordan kan vi holde følge?
Vi begynner med
det 1. spørsmålet:
Hvordan vet vi hvilken vei vi skal gå?
Da israelittene var i ødemarken under
ledelse av Moses og Aron, -
- var det helt tydelig hvor Jehova
ville at de skulle gå, -
- for de kunne følge skysøylen
om dagen og ildsøylen om natten.
Men nå gjorde Jehova en forandring
i måten han ledet folket sitt på.
Israelittene måtte ha tro for å godta -
- at det nå var Josva
Jehova brukte for å lede dem.
Josva forsikret folket om at
det fortsatt var Jehova som ledet dem, -
- ved at han lot
paktens ark gå foran folket.
Hvem er det Jehova bruker i dag?
Jesus ga oss svaret på det.
La oss slå opp i Matteus 24:45.
«Den trofaste og kloke slave.»
Hvem er det?
I dag er det Jehovas vitners
styrende råd -
- som er «den trofaste og kloke slave».
De sørger for at
Jehovas vitner over hele verden -
- får åndelig mat,
veiledning og praktisk hjelp.
Men det vet vi jo!
Vi har lest dette verset mange ganger.
Men har vi egentlig tenkt grundig over
hvorfor vi tror det?
I boken «Et håp om en lys framtid» -
- har vi leksjon 54, som heter:
«Hvem er den trofaste og kloke slave,
og hva gjør den?»
I den er det noen gode spørsmål:
«Hva overbeviser deg om at
Jesus leder det styrende råd?»
«Tror du at det styrende råd
er den trofaste og kloke slave?»
Dette er viktige spørsmål.
Hva ville du ha svart?
Kanskje du kan studere denne leksjonen
og også «Finn ut mer»-delen -
- på neste familiestudium eller
under ditt personlige studium.
Hvorfor er dette så viktig?
Jo, tenk over dette:
Hvis israelittene skulle
følge etter de mennene -
- som bar paktens ark,
ut i en elv som flommet over, -
- måtte de ha fullstendig tillit til
at det var Jehova -
- som ledet disse mennene.
På samme måte: Hvis vi skal følge
veiledningen fra det styrende råd -
- under vanskelighetene som ligger foran
oss, må vi være helt overbevist om -
- at det er Jehova som leder oss
ved hjelp av sin Sønn, Jesus Kristus.
Så for å svare på det første spørsmålet:
Hvordan vet vi hvilken vei vi skal gå?
Jo, ved å gjøre det
samme som israelittene.
Vi må følge dem
Jehova bruker til å lede oss.
Det fører oss over
til neste spørsmål:
Hvordan holder vi oss på denne veien?
Det er som regel lett å følge veiledning
når man er enig med veiledningen.
Men det er vanskeligere hvis vi får beskjed
om å gjøre noe på annen måte -
- enn det vi tenker er best.
Hva gjør vi da?
Apostelen Paulus er et godt eksempel
for oss på hvordan vi bør reagere.
I Apg 21 står det om
da Paulus kom til Jerusalem -
- og fortalte Jakob og de eldste
om misjonsreisene sine.
Og de ble veldig glade for
å høre det han fortalte.
Men det var også et problem.
Legg merke til hva de sa
om noen jøder som hadde blitt kristne.
Vi kan lese om det
i Apostlenes gjerninger 21:21:
Det står ingenting om at
Paulus hadde gjort noe sånt, -
- men det gikk rykter om det.
Så hva sa de at Paulus måtte gjøre?
Se i Apostlenes gjerninger 21:24:
Hva gjorde Paulus? Han begynte
ikke å argumentere eller si imot.
Det står i vers 26
at Paulus «neste dag» -
- tok med seg mennene og «renset
seg seremonielt sammen med dem».
Så for å bevise at
ryktet om ham ikke var sant, -
- brukte Paulus
av sine egne penger -
- og gjorde noe han visste at ikke
lenger var nødvendig. Hvorfor?
Fordi han var lojal mot dem som
Jehova hadde valgt til å ta ledelsen.
Hva lærer vi av det?
Når vi får veiledning, -
- selv om den virker unødvendig
eller vi ikke er enige i den, -
- stoler vi da nok
på Jehova til å likevel følge den?
Hvis du får tydelig veiledning, -
- så følg den, så lenge den ikke går
imot bibelske lover og prinsipper.
Du vet aldri om Jehova leder ting
i en retning av en grunn.
Men om han ikke skulle gjøre det, -
- vil han uansett
belønne deg for at du er lojal.
Noen ganger kan veiledningen
redde livet vårt.
Vi tenker kanskje på
«Legg ditt liv i Jehovas hender».
Den viser hvordan det har vært -
- for vennene i Afrika
som har måttet flykte for livet.
Til og med i dag opplever vennene
våre dette i forskjellige deler av verden.
Vi blir lei oss når vi tenker på
det de går igjennom.
Denne dramatiseringen fikk oss til
å tenke over hvordan vi ville ha reagert -
- hvis vi hadde blitt bedt om å gjøre
noe vi syntes var unødvendig -
- eller til og med ekstremt.
Hvorfor ikke se den
igjen på familiestudiet -
- og tenke over
hvordan du ville ha reagert?
Hvorfor er dette viktig?
Tenk over dette:
Kan det være at vi også
får tydelig veiledning -
- om hva vi skal og ikke skal gjøre,
under den store trengsel?
Hvordan vil vi få denne veiledningen?
Vil vi synes den er logisk?
Hvis vi stoler på Jehova og Jesus, -
- vil vi være klare til å følge
veiledningen fra dem som tar ledelsen.
Så nå har vi sett på hvordan vi vet
hvilken vei vi skal gå, -
- og hvordan vi kan holde oss på den.
Da har vi kommet til spørsmål 3:
Hvordan holder vi følge?
Vi må passe på
så vi ikke lar skuffelser, -
- forfølgelse eller problemer, -
- få oss til å slutte eller ta lett på -
- å følge veiledningen
fra dem som tar ledelsen.
Hvis vi får veiledning
fra det styrende råd, -
- følger vi den kanskje med en gang.
Men hva gjør vi hvis vi får
veiledning fra de eldste -
- eller fra kretstilsynsmannen?
Vi kjenner dem godt og
ser ufullkommenhetene deres.
Gjør det at vi ikke tar
veiledningen deres like alvorlig?
Ser vi fortsatt på veiledningen
som om den kommer fra Jehova?
Vi må holde oss nær
Jehovas organisasjon.
Hvorfor er det så viktig?
Har du prøvd å følge etter en bil
og så har det blitt mye trafikk, -
- og plutselig er bilen langt foran deg?
Så oppdager du at den har tatt en
avkjørsel uten at du fikk det med deg.
Hva skjedde?
Du var for langt bak.
På lignende måte må vi holde følge
med Jehovas organisasjon.
Hvordan gjør vi det?
Tenk på alle de påminnelsene vi får
om å holde oss i gang åndelig sett.
Det gjør vi ved å alltid gå på møtene, -
- være nøye med
å lese i Bibelen hver dag -
- og be og ha personlig studium
og være engasjert i tjenesten.
Disse tingene hjelper oss til å holde
følge med Jehovas organisasjon.
Noen blir misfornøyde eller kritiske
til avgjørelser som blir tatt, -
- eller hvordan ting blir gjort.
Dette har fått noen
til å bli mindre engasjert, -
- bli uvirksomme eller slutte å være
sammen med dem i menigheten.
Dessverre forstår de ikke at
akkurat som med israelittene -
- vil ikke alt bli gjort
på en perfekt måte.
Og det er fordi de som tar ledelsen,
ikke er perfekte.
Men vil de som er kritiske,
finne en perfekt organisasjon?
Det er bare Jesus som var fullkommen.
I organisasjonen
er det ufullkomne mennesker -
- som gjør sitt beste for å følge
veiledningen til vår fullkomne leder.
En klok og erfaren kretstilsynsmann
sa ofte om Jehovas organisasjon:
«Dette er den beste, ufullkomne
organisasjonen på jorden.»
Godt sagt.
Dette minner oss kanskje
om det som står i Johannes, kapittel 6.
Der står det at noen
tok anstøt av det Jesus sa -
- om å spise hans kjøtt
og drikke hans blod.
Vi kan lese at pga. dette
gikk mange av disiplene hans -
- tilbake til det de hadde forlatt,
og de sluttet å følge ham.
Så spør Jesus disiplene sine:
«Dere vil vel ikke gå, dere også?»
Hva fikk han til svar?
Peter viste at han hadde tro, da han
svarte det som står i Johannes 6:68:
«Hvem skal vi gå til?»
Det kan godt være at Peter
og de andre disiplene -
- ikke forsto noe mer
av det Jesus sa, enn de andre.
Men de var overbevist om
at det ikke var noe annet sted å gå.
Sånn er det i dag også.
Vi må aldri glemme det vi har.
Hvor ellers skulle vi ha gått for å få
veiledning, åndelig mat og trøst, -
- som Jehova gir oss
gjennom organisasjonen sin?
Det er ikke noe annet sted å gå.
Ikke la ting du kanskje ikke forstår, -
- gjøre deg blind for det du har
og er en del av.
Så hva har vi snakket om i denne talen?
Alt tyder på at vi har
kommet langt inn i de siste dager, -
- og at det vi har ventet på,
er rett rundt hjørnet!
Som det var for
israelittene ved Jordan-elven, -
- vil det at vi er lydige
og følger veiledning, -
- være livsviktig for oss.
Det er nå vi må bli helt overbevist -
- om at det er Jehova
som leder organisasjonen.
Ikke sett ned tempoet pga. skuffelser
eller andres ufullkommenheter.
Og ikke glem at det er en stor ære å få
være en del av denne ufullkomne, -
- men forente, globale organisasjonen.
Du kan være sikker på -
- at uansett hvor vanskelig
det blir i de siste dager, -
- vil det at du holder deg nær
Jehovas organisasjon -
- og følger veiledningen, -
- gjøre at du alltid vet
hvilken vei du skal gå.
Loic og Yohari Thsomba,
et søskenpar fra Kongo, -
- lærte hvor sant dette er, da livet deres
var avhengig av at de fulgte veiledning.
Det var veldig spesielt å se videoen
«Legg ditt liv i Jehovas hender», -
- for familien min og jeg
har faktisk opplevd det samme selv.
På begynnelsen
av 90-tallet var livet bra.
De fleste av oss barna
var ganske unge på den tiden.
Men da krigen brøt ut, måtte hele
familien flykte fra Kongo Kinshasa.
Instruksene vi fikk
fra avdelingskontoret, -
- var enkle og tydelige.
Det var noen som ikke fulgte dem,
og de og familiene deres mistet livet.
Pappa hadde ikke nok penger til
at vi alle kunne flykte samtidig, -
- så vi måtte splitte oss opp.
Mamma, fire av søsknene mine
og jeg dro til Tanzania.
Pappa forklarte hvor
vi alle sammen kunne møtes igjen.
Og det at vi gjorde
akkurat som han sa, -
- vi gjorde som vi fikk beskjed om, -
- det gjorde at
hele familien ble gjenforent.
Så den scenen i
«Legg ditt liv i Jehovas hender», -
- der barna og foreldrene møtes
og løper mot hverandre, -
- var akkurat det
familien vår opplevde.
Ja. Livet i flyktningleiren
var veldig usikkert.
Soldater truet med
å komme inn i leiren, -
- og åndelig sett
var det ikke et godt miljø å være i.
Vi måtte flytte igjen.
Denne gangen fra Tanzania til Mosambik.
Jeg husker fortsatt at -
- vi satt på lasteplanet på en bil.
Veien var ganske dårlig.
Det var humpete og mye opp og ned.
Til slutt stoppet bilen. Da tenkte jeg
at vi endelig kunne hvile litt.
Dette var rundt
klokken tre på natten, -
- og pappa bare:
«Ok, barn, vi går av her.»
«Nå er det på tide
at vi tar dagsteksten.»
Vi var jo ikke så gamle,
og jeg hadde mest lyst til å sove.
Det var et øyeblikk
jeg aldri kommer til å glemme.
Pappa passet på at uansett
hvilken situasjon vi var i, -
- så satte vi
åndelige ting først i livet.
Det var lett for oss barna
å se at pappa alltid stolte på Jehova.
Bønn var veldig viktig for han.
Uansett hva som skjedde, -
- så ba han alltid og ventet på
at Jehova skulle svare på bønnen hans.
Da vi var i Mosambik,
ble mamma syk, -
- og hun måtte flytte til Cape Town
i Sør-Afrika for å få behandling.
Behandlingen funket ikke,
og hun døde til slutt i 2003.
Da var det bare pappa igjen
til å ta vare på oss.
Selv om han akkurat
hadde mistet mamma, -
- fokuserte han på Jehova
og å oppdra oss barna i sannheten.
Han sa alltid at han ville
at vi skulle få se mamma igjen.
Det var noe
han pleide å si til oss barna:
«Verden i dag er ødelagt.»
«Så sats heller alt dere kan
på den nye verden.»
Han mente at vi må
gjøre alt vi kan for Jehova, -
- for det er ikke noe verdifullt
å hente i denne verden.
Og det er det pappa alltid har
oppmuntret oss til å fokusere på.
Det har alltid vært:
«Tjen Jehova i heltidstjenesten!»
Etter skolen valgte jeg
å begynne som pioner.
Jeg fikk også mulighet til
å være med på byggearbeid med LDC.
Jeg har fått den fantastiske
muligheten å tjene på Betel.
Jeg får bokstavelig talt
bruke hver eneste dag -
- på å gjøre alt jeg kan for Jehova.
Jeg takket ja til å jobbe som frivillig
med byggearbeid på Betel.
Jeg er så glad for
at alle barna mine er i sannheten.
Jeg har sett hvordan
Jehova alltid har hjulpet meg, -
- selv i de vanskeligste
situasjonene i livet.
Vi visste ikke alltid
hva som kom til å skje, -
- eller hva vi skulle gjøre
for å ta best mulig vare på barna.
Men Jehova støttet oss alltid.
Å slutte å stole på Jehova
var aldri et alternativ.
Videoen «Legg ditt liv
i Jehovas hender» -
- lærte meg at Jehova ikke bare ser,
men føler også, alt vi går igjennom.
Det å være lydig redder liv.
Selv om vi
ikke alltid forstår veiledningen, -
- bør vi gjøre
alt vi kan for å følge den, -
- for Jehova vet
hva som er best for oss.
Bror Leon Thsomba forklarte
så fint hvorfor han og barna hans -
- klarte å overleve
og samtidig være lojale mot Jehova.
Husker du hva han sa?
«Å slutte å stole på Jehova
var aldri et alternativ.»
Familien Thsomba sa at
«Legg ditt liv i Jehovas hender» -
- minnet dem om det de hadde opplevd.
Vi vil igjen oppfordre alle til å se
denne sterke dramatiseringen, -
- for den viser oss hvor viktig det er
å være lydige når ting blir vanskeligere.
Det kan være vanskelig å følge
veiledning når man er bekymret -
- eller redd.
Habakkuks eksempel
viser hvordan vi kan klare -
- å bevare roen, holde fokus
og være lydige.
Det blir spennende
å studere Habakkuk på familiestudiet.
Ja, og vi kan finne mye i Bibelen
uten å bruke studieverktøyene.
Vi kan først se på
oversikten over innholdet.
Ja, det kan vi. Det står:
«Profetens rop om hjelp.
Hvor lenge, Jehova?»
Det er kjente ord.
Men hvorfor sa han det?
Vi bruker tidslinjen for å få en oversikt
over det som skjedde da han levde.
God idé!
Habakkuk levde på slutten
av da Josjia regjerte -
- og fra da Jehojakim
begynte å regjere.
Ja, det ser sånn ut.
Da Josjia regjerte, fulgte de Jehova
og hadde respekt for profetene.
Det må ha vært
en trygg tid for Habakkuk.
Men så forandret alt seg.
Josjia døde, og onde konger
begynte å regjere.
På grunn av det begynte folket
å tilbe falske guder igjen.
De hadde egentlig ikke forandret seg.
Og Jehojakim
forfulgte Jehovas profeter.
Han drepte til og med Urija.
Vi kan se for oss
hvordan Habakkuk må ha følt det.
Den ene dagen
er alt trygt og stabilt, -
- mens den andre dagen
må du løpe for livet.
Det er ikke rart Habakkuk
ropte til Jehova.
Han må ha vært redd.
Ja, og hvordan
reagerte Jehova på bønnen hans?
Fant du noen eksempler på
at Jehova korrigerte ham?
Sa han: «Har du rett til
å stille meg sånne spørsmål?»
Nei, det fant jeg ikke.
Nei, vi lærer mye av
at Jehova ikke rettet på ham.
Sant. Jehova lot Habakkuk
fortelle det han følte.
Han rettet ikke på ham, men skjønte
det som lå bak det Habakkuk sa.
Han fikk også Habakkuk til
å skrive ned det han følte, -
- så det kunne hjelpe andre.
Så godt for ham
å bli brukt på den måten.
Dette sier mye om Jehova.
Han liker at vi
forteller hva vi føler.
Det er så lett
å åpne seg for ham.
Det er som om han sier:
«Se hva jeg gjorde for Habakkuk.
Jeg vil gjøre noe for deg også.»
«Jeg vil du skal være ærlig, og jeg
forstår hvorfor du føler det sånn.»
Jeg likte det som sto
i kapittel 2, vers 4:
Det er et viktig poeng.
Jeg hadde et notat her:
Jehova forsikret ham om at han
ikke ville glemme dem som viste tro.
De ville overleve.
Og det gjorde de.
Jeremia, Baruk, Ebed-Melek
og rekabittene overlevde ødeleggelsen.
Jehova er virkelig til å stole på.
Men vi kan lære mer.
Vi kan bruke krysshenvisningene.
Se her. Paulus viste til
dette løftet tre ganger -
- når han skulle
oppmuntre de første kristne.
Jehova ville at Habakkuks ord
skulle stå flere ganger i Bibelen, -
- sånn at vi kan lære av det.
Jehova sier på en måte:
«Husk hva jeg sa til Habakkuk.»
Så fint å se hvordan Habakkuk reagerte
på det Jehova sa.
I vers 18 sier han at han ville «juble»
og «glede seg» på grunn av Jehova.
En dagstekst
forklarte ordet «juble».
Det betyr «snurre rundt»
eller «hoppe av glede».
Situasjonen hans
hadde ikke forandret seg, -
- men følelsene hans
hadde det, -
- fordi han hadde tømt hjertet sitt
for Jehova og stolte på ham.
Det er så fint.
Fordi Jehova lyttet til Habakkuk
når han var langt nede, -
- og holdt det han lovte,
fikk Habakkuk motet tilbake.
Det er veldig oppmuntrende.
Hva sitter du igjen med etter
å ha gått gjennom dette?
Det er så fint at Jehova
er så imøtekommende.
Jeg kan være helt ærlig
når jeg ber til ham.
Jeg trenger ikke å sensurere meg selv
eller finne de riktige ordene.
Han vet allerede
hva jeg føler og tenker.
Men han vil
at jeg skal fortelle alt, -
- og si det jeg ikke ville sagt
til noen andre.
Fint poeng. Jeg vil være
like imøtekommende som Jehova.
Ikke bare med hva jeg sier,
men med hele meg.
Jeg vil det skal synes
på ansiktet mitt og måten jeg er på.
Jeg vil at folk skal tørre
å komme til meg med hva som helst.
Og hvis noen er litt direkte,
som Habakkuk var, -
- har jeg lyst til å prøve å forstå
det som ligger bak det de sier.
Det var veldig fint.
Jeg synes det er så fint
at Jehova er til å stole på.
Jeg er sikker på at det Jehova
sier om framtiden, kommer til å skje:
«De rettferdige skal leve.»
Det er en
grunnleggende sannhet.
Så uansett hva som skjer,
kan jeg være glad som Habakkuk var.
Og det å tenke nøye over
det Jehova har gjort før, -
- sånn som det
som står i Habakkuk 3, -
- gjør at jeg kan stole på Jehova
når ting blir vanskelig.
Det har ikke noe å si når enden kommer.
Vi må være lojale mot Jehova hver dag.
Så fin tanke.
Jehova er til å stole på.
Det trenger vi
i den tiden vi lever i.
Så mye vi fant bare ved
å bruke det som står i Bibelen, -
- og å koble det
til andre ting vi vet.
Vi har ikke sett på Jehovas tålmodighet
da Habakkuk stilte spørsmålene.
Han trodde Jehova kom til
å sette ham på plass.
Så mye mer vi kan lære.
Vi har jo litt mer tid ...
«Den rettferdige skal leve
på grunn av sin trofasthet.»
Habakkuk viste at han stolte på dette,
og det kan vi også gjøre.
Hva har tillit med
det å være lydig å gjøre?
Vi skal nå se en dagstekst -
- hvor bror William Turner
forklarer denne sammenhengen.
Når det gjelder det
å stole på Jehova, -
- er det viktig at vi stoler
på ham hundre prosent.
Hvis vi søker på «tillit»
i publikasjonene våre, -
- så ser vi at å vise tillit innebærer
at vi også stoler på andre ting.
For eksempel Jehovas navn, -
- Bibelen, Jehovas organisasjon
og Jesu ledelse.
Men hvis det viktigste er
å alltid stole på Jehova, -
- hvorfor må vi også vise
at vi stoler på disse andre tingene?
Først må vi forstå hva det betyr
å alltid stole på Jehova.
Vi kan slå opp i Bibelen,
i Ordspråkene kapittel 3.
Det er noen vers vi kjenner godt.
Vi skal lese Ordspråkene,
kapittel 3, vers 5 og 6.
«Sett din lit til Jehova
av hele ditt hjerte,» -
- «og stol ikke på din egen forstand.»
«Tenk på ham på alle dine veier,» -
- «så skal han gjøre dine stier jevne.»
Jeg er sikker på at dere liker
å bruke «Bibelvers forklart».
Det er en veldig fin artikkelserie
i JW Library-appen.
Versene vi leste, blir forklart der.
Gå inn på appen
og så inn på «Bibliotek».
Så kan du trykke på «Publikasjoner»
og så «Artikkelserier».
Trykk på «Bibelvers forklart»
og så «Bibelbok».
Så kan du bla ned til «Ordspråkene»
og finne Ordspråkene 3:5, 6.
Så kan du se under overskriften:
«Sett din lit til Jehova
av hele ditt hjerte.»
Vi begynner med nest siste setning.
Der står det:
«Det å sette sin lit til Gud
av hele sitt hjerte» -
- «dreier seg ikke bare om følelser.»
«Det er et valg man tar» -
- «fordi man er helt overbevist om
at Skaperen vet» -
- «hva som er best for en.»
Tillit er altså ikke basert på følelser.
Det er et valg.
Vi må ta et bevisst og gjennomtenkt
valg om å stole på Jehova.
Det gjelder også når det er ting vi
kanskje ikke forstår, -
- eller når vi ikke har alle detaljene.
Vi kan finne fram Bibelen og
se et eksempel på dette.
Vi kan slå opp i
2. Kongebok, kapittel 9.
Her i 2. Kongebok 9 står det om
da Jehu ble salvet til konge.
Hvis vi ser i begynnelsen av kapittelet
i versene 1 til 3, -
- så ser vi at Elisja ga en av
profetsønnene i oppdrag å salve Jehu.
Han får en detaljert beskrivelse av
hvordan han skulle salve Jehu til konge.
Hva skjedde etter at profetsønnen
hadde gjort det han fikk beskjed om?
Da hadde Jehu en samtale med de andre
hærførerne, og den skal vi lese nå.
Se i 2. Kongebok,
kapittel 9, og vers 11.
«Da Jehu kom tilbake til sin
herres tjenere, spurte de ham:»
«Er alt i orden?»
«Hvorfor kom denne
gale mannen til deg?»
«Han svarte dem:»
«Dere vet jo hvordan en slik mann er,
og hvordan han snakker.»
«Men de sa:»
«Det er ikke sant!
Fortell oss hva han sa.»
«Jehu fortalte dem hva mannen
hadde sagt, og sa videre:»
«Han sa også:»
«Dette er hva Jehova sier:»
«Jeg salver deg til konge over Israel.»
Her tar vi en liten pause i lesingen.
Så langt har vi fått vite to ting.
For det første:
Det var tydelig at hærførerne rundt Jehu
ikke forsto det profeten hadde gjort.
De syntes at det han
gjorde, var merkelig.
For det andre:
De skjønte at dette budskapet
ikke kom fra hvem som helst.
Nei, dette budskapet kom fra Jehova.
Og oppførselen til Jehu viste at det
var noe helt spesielt som hadde skjedd.
Hvordan reagerte hærførerne på dette?
Hvordan reagerte de på det Jehovas
representant hadde sagt?
Vi får svaret på det. Se i vers 13:
«Straks tok hver av dem kappen sin» -
- «og la den under ham
på de bare trappetrinnene.»
«De blåste i horn og sa:»
«Jehu er blitt konge!»
Selv om det var ting
de ikke forsto helt, -
- og de ikke hadde alle detaljene, -
- tenkte de på det de allerede visste.
De tenkte på hvem beskjeden kom fra.
Og de var raske til å vise støtte.
Kan du forestille deg
hva som hadde skjedd -
- hvis hærførerne var
skeptiske eller negative, -
- eller bare fokuserte på det de følte?
Tror du det kunne gjort
det vanskelig for Jehu?
Vi leste jo i vers 11 at Jehu
prøvde å få det til å virke som -
- om dette ikke var en stor greie.
Bibelen forklarer ikke -
- hvorfor Jehu prøvde å få det til
å virke som om det var en liten sak.
Men fordi disse hærførerne
var så raske til å støtte Jehu, -
- og fordi de stolte på
at beskjeden kom fra Jehova, -
- hadde de en positiv
og styrkende virkning på Jehu.
I vers 14 ser vi at han ble motivert.
Han gikk straks i gang med å utføre
den oppgaven Jehova hadde gitt ham.
Så hva kan vi lære av denne historien?
De siste årene har vi fått
mye veiledning -
- her på Betel og ute i distriktet -
- fordi verden hele tiden forandrer seg.
Jehova vet og han forstår at vi kan
være bekymret for ting, -
- ja til og med redde, -
- spesielt når det er noe
vi ikke forstår helt, -
- eller vi ikke har
alle detaljene i en sak.
Se for deg hva Jehova føler -
- når vi likevel viser
at vi støtter -
- og stoler på den veiledningen
organisasjonen kommer med.
Da etterligner vi hærførerne.
Når vi tar det valget å stole på og
følge den veiledningen vi får, -
- så gjør det at Jehova
blir glad og takknemlig.
Det er verdifullt for ham, -
- for det viser at vi elsker ham
og stoler på ham hundre prosent.
I tillegg har støtten vår en positiv
og styrkende virkning på dem rundt oss.
Og dette er noe som virkelig
har vært bra for oss!
Hvordan henger det
vi har snakket om nå, -
- sammen med andre ting
vi må stole på, -
- sånn som Guds navn,
Bibelen og organisasjonen?
Er det ikke sånn i alle
vennskapene vi har, -
- at det vi gjør,
viser om vi mener det vi sier?
Sånn er det med Jehova.
Han blir selvfølgelig glad når vi sier -
- at vi elsker ham og stoler på ham,
i bønnene våre.
Men vi kan bevise
at det vi sier, er sant, -
- når det vi gjør,
viser at vi stoler på ham.
Det gjør at vennskapet
vårt med ham blir bedre.
Dette innebærer
at vi stoler på og følger -
- den veiledningen Jehova kommer med, -
- at vi stoler på Jehovas Sønn
og hvordan han leder menigheten, -
- at vi stoler på dem
Jehova har utvalgt -
- til å være
den trofaste og kloke slave, -
- og at vi stoler på de eldste
som har ansvaret i menigheten.
Selv om de eldste er ufullkomne
og gjør feil, må vi alltid huske -
- at Jehova stoler på dem.
Tenk på det gode eksempelet vi er
når vi også velger å stole på dem.
Vi vet at vi har mye fantastisk
å glede oss til i framtiden.
Men når vi ser verdensforholdene, -
- skjønner vi at det er kritiske
tider som er vanskelige å mestre.
Derfor er det viktigere enn noen gang -
- at vi fortsetter å huske på
og leve etter -
- det som står i
Jesaja, kapittel 30, og vers 15:
«Dere skal få styrke hvis dere
bevarer roen og viser tillit.»
Ja, vi stoler alltid på vår Gud, Jehova.
Å ha tillit er ikke bare en følelse,
det er et bevisst valg vi tar -
- fordi vi vet at Jehova alltid
gjør det som er best for oss.
Når vi alle stoler på Jehova
og hans organisasjon, -
- gjør det at vi blir forent.
Månedens musikkvideo viser
hvordan det at vi er forent, -
- kan hjelpe oss når vi
opplever uventede og vanskelige ting.
Min venn, har du tid?
Nå er alt et slit.
Er så motløs, føler meg helt alene.
Jeg vet jo jeg har
en snill og kjærlig Far,
men jeg klarer ikke se det
når jeg er her nede.
Kom en tur, kjære venn,
og hjelp meg opp igjen.
Når det er for mye
og alt er tøft,
da trenger jeg no’n
som drar meg opp av grøfta.
Vi kan snakke sammen
og med Jehova.
Alle trenger andre,
og vi har hverandre.
Vi har hverandre.
Min venn, er det tungt?
Ser du har det så vondt.
Du trenger ikke stå i det alene.
Jeg er her for deg.
Bare len deg på meg.
Du vet Jehova
gir klemmer gjennom venner.
Jeg er på vei, kjære venn.
Vi får deg opp igjen.
Når det er for mye og alt er tøft,
da trenger du no’n
som drar deg opp av grøfta.
Vi kan snakke sammen
og med Jehova.
Alle trenger andre.
Når det er for mye og alt er tøft,
da trenger du no’n
som drar deg opp av grøfta.
Vi kan snakke sammen og med Jehova.
Alle trenger andre,
og vi har hverandre.
Hverandre.
Vi har hverandre.
Hverandre.
Når vi opplever en katastrofe, -
- er trøsten fra vennene
utrolig verdifull.
Og den tilliten vi har til Jehovas
organisasjon, styrker dem rundt oss.
Dere unge, har dere hørt noen si
at det er mange måter å tilbe Gud på?
Hvordan kan du finne ut
av hva som er riktig?
La oss se hva en ung bror og søster
gjorde da de var usikre.
På skolen prøver de å få meg til
å godta alle religioner og livsstiler, -
- ingenting er feil.
På feltet traff jeg
en mann som var ganske hissig.
Han sa: «I min religion bygger vi
sykehus og driver veldedighet.»
«Hva er det dere gjør?»
Og de gjorde alt det, så jeg tenkte:
Hvorfor gjør ikke vi sånt?
Hvis andre religioner gjør mye godt, -
- kan vi da si at vi er
de eneste som har sannheten?
Den opplevelsen
fikk meg til å tvile litt.
Da jeg skulle bli sykepleier,
hadde vi timer i etikk.
Vi så på hvordan vi bør behandle
pasienter som har andre livssyn.
Vi snakket om at folk kan ha
forskjellige måter å leve på, -
- og forskjellige legninger
og seksuell identitet.
Så spurte læreren om
hva vi mente om dette temaet.
Jeg husker jeg bare ønsket
at jorden skulle åpne seg og sluke meg.
Jeg var skikkelig stresset!
I Matteus 7:13, 14 står det om to veier,
en riktig og en feil.
Jeg skjønte at jeg måtte
få sterkere tro, -
- sånn at jeg skulle fortsette
å gå på den smale veien.
Jeg studerte etter opplevelsen
med den mannen.
Så jeg skrev ned det
han hadde sagt, -
- og undersøkte
et og et punkt av gangen.
Jeg leste det som står
i Matteus 7:22, 23.
Der sier Jesus at ikke alle -
- som gjør kraftige gjerninger
i hans navn, er hans etterfølgere.
Jeg tenkte på alt det vi gjør.
Vi engasjerer oss ikke i politikk, -
- vi elsker alle mennesker,
og vi forkynner i hele verden.
Alt dette ba Jesus oss om å gjøre.
Jeg ba til Jehova med en gang,
og Jehova hjalp meg.
Han ga meg mot til å si at jeg
lever etter Guds standarder -
- og ikke mine egne.
I Johannes 18:38 ser vi at Pilatus
er frekk mot Jesus og spør:
«Hva er sannhet?»
Han sa det fordi han følte at det
var umulig at Jesus hadde sannheten.
Det har alltid vært noen som mener
at det ikke finnes én sannhet, -
- og at man kan leve som man vil.
Ordspråkene 22:3 sier:
«Den kloke ser farene og skjuler seg.»
Så før timen startet, sjekket jeg
hva vi skulle ha om den dagen.
Jeg visste at jeg ikke kunne
forsvare troen min -
- hvis jeg ikke
hadde forberedt meg.
Noe som hjalp meg,
var å gå inn på jw.org.
Der fant jeg forskjellige artikler
som hjalp meg til å forsvare troen min.
Jeg kunne ikke bare
holde meg hjemme.
Jeg måtte komme meg ut på feltet igjen.
Senere fikk jeg
en ny sjanse til å forsvare troen min.
Selv om du får
vist noen noe fra Bibelen, -
- blir de kanskje ikke overbevist.
Men det gjør at du
blir mer sikker på at du har sannheten.
Jeg er sjenert, så det er ikke så lett
å stå opp for det jeg mener.
Men det har alltid bare vært
én riktig måte å tilbe Jehova på.
1. Korinter 1:10 sier at vi
«må være fullt ut forent i samme sinn».
Så det kan ikke være flere sannheter.
Det er vanskelig
å forklare hva jeg føler.
Men jeg er utrolig takknemlig
for å ha blitt kjent med Jehova, -
- og for at han har hjulpet meg
til å finne den riktige religionen.
Derfor gjør jeg alt jeg kan
for å snakke med andre om sannheten.
Det er en gave
jeg vil dele med andre.
Det at jeg er sikker på
at jeg har den riktige religionen, -
- har hjulpet meg
å takle problemer.
Istedenfor å lure på
om det jeg tror på, er sant, -
- har jeg Bibelen,
som svarer på alle spørsmål jeg har.
Den hjelper meg til
å skjønne hva jeg bør gjøre, -
- uansett hvilken
situasjon jeg er i.
Organisasjonen vår
bygger kanskje ikke sykehus, -
- men vi redder liv!
Og vi hjelper folk
til å bli venn med Jehova Gud.
Har læreren din eller noen andre
stilt deg lignende spørsmål?
Kanskje du også kan sette deg som mål
å styrke troen din, som Naomi og Vince?
Du kan være sikker på
at hvis du gjør en ekstra innsats, -
- så vil Jehova hjelpe deg til å få svar
på det du er usikker på, -
- og til å komme enda nærmere ham.
Jehova vil også belønne dem
som går ut av komfortsonen sin -
- for å gjøre enda mer
i tjenesten for ham.
De som har flyttet til et sted
med behov, kan skrive under på det.
Hei! Jeg heter Robert McGee, -
- og jeg har flyttet
til Den dominikanske republikk.
Den dominikanske republikk
er et paradis for forkynnere.
Det er selvfølgelig
vakre strender og natur her, -
- men det er menneskene
som gjør det så fint.
Jeg har alltid
hatt lyst til å bli misjonær -
- og forkynne i andre land.
Nå gjør jeg det hver dag.
Det å flytte til et sted med behov
for forkynnere har sine utfordringer, -
- f.eks. hjemlengsel.
Men vennene her har blitt
som en familie for meg.
De vil hjelpe
dem som trenger det, -
- og jeg har opplevd
den støtten mange ganger.
Da jeg kom hit, hjalp de meg
å finne bolig.
De kom innom med mat
og for å spørre hvordan jeg hadde det.
Selv om jeg av og til lengter hjem, -
- har det å ha fått
en familie her hjulpet meg.
Det er verdt innsatsen for jeg
kan bruke mye tid i tjenesten.
Nå skal jeg vise en vanlig dag for meg
i Den dominikanske republikk.
Jeg står opp ca. 7.15 på morgenen.
Så drar jeg hjemmefra ca. 8:30.
Mange her har ikke bil.
Så det å bruke motorsykkel
er ganske vanlig.
I tillegg er det økonomisk.
Jeg hadde aldri kjørt motorsykkel eller
trodd at jeg skulle bruke det i tjenesten.
Men med hjelp
fra lokale venner og andre -
- lærte jeg å kjøre på en trygg måte.
Nå er det sånn jeg kommer meg rundt.
Jeg bruker ca. et kvarter
på å komme meg til Rikets sal.
Jeg går i en tegnspråkmenighet
der vi bruker amerikansk tegnspråk.
Etter frammøte
går vi rett ut i tjenesten.
Det er enkelt å forkynne her.
Folk er veldig hyggelige
og lette å snakke med.
Når vi leter etter døve, -
- pleier beboere som ikke er døve,
å hjelpe oss med å finne dem.
Noen ganger må vi gå langt
for å finne dem.
I starten gjorde dette meg
faktisk litt nervøs.
Men dem jeg gikk med, var alltid rolige,
så det hjalp meg til å slappe av.
Etter hvert forsto jeg at folk her
vil at vi skal finne de døve.
De er glade for at vi vil hjelpe dem.
De fleste her tror på Bibelen,
så det er lett å starte samtaler.
Etter en formiddag i tjenesten -
- drar alle hjem, for det
er den varmeste tiden på dagen.
Og det er den delen
av kulturen jeg liker aller best.
I pausen spiser jeg lunsj.
En av favorittene mine er
«la bandera».
Retten består av ris, bønner
og en eller annen type kjøtt.
Etter lunsj tar jeg gjerne
en kopp kaffe, hviler -
- eller så studerer jeg.
Så møtes vi igjen og bruker
ettermiddagen på å studere med folk.
I Den dominikanske republikk kan du
ha så mange studier du vil.
Det er det jeg liker
aller best med å bo her.
Når man vurderer å flytte, -
- tenker man på hva det koster,
og hva man må ofre.
Men man må også tenke på
hva man får igjen.
Jeg får gjøre det jeg elsker, -
- nemlig å lære andre om Jehova.
Og noen har til og med blitt døpt.
Og det er ingenting som slår det.
Jeg har også fått masse erfaring
og gode minner.
Og det hadde jeg ikke fått
hvis jeg ikke hadde flyttet hit.
Jehova har gitt meg mange brødre
og søstre og reserveforeldre, -
- så jeg føler meg aldri alene.
Vi sier ofte at vi har
venner over hele verden, -
- men det er noe helt annet
å oppleve det selv.
I Salme 34:8 står det:
«Smak og se at Jehova er god.»
Du vil få oppleve
en buffet av gaver fra Jehova -
- og alt smaker kjempegodt!
Det å lære andre sannheten om Jehova -
- er noe av det mest
spennende vi kan gjøre.
Hvis du ikke kan flytte akkurat nå, -
- kan du da tenke over om du kan
gjøre mer for Jehova på andre måter?
I dette månedsprogrammet har vi lært -
- at det å følge veiledning
fra Jehovas organisasjon -
- kan redde livet vårt.
I likhet med Habakkuk må vi fortelle
Jehova alt vi tenker og føler, -
- sånn at vi kan bevare roen
og fortsette å stole på ham.
Familien Thsomba stolte på Jehova -
- og fulgte veiledningen de fikk,
i en veldig vanskelig periode.
Og vi må alle selv bli overbevist
om at vi har sannheten, -
- for å kunne følge veiledningen vi får
gjennom den trofaste og kloke slave.
Denne månedens postkort
kommer fra Serbia.
Serbia har ingen kystlinje, -
- men det har frodige
slettelandskap i nord, -
- kalksteinsområder i øst,
bølgende åser i vest -
- og fjell i sør.
Dette fruktbare landet
produserer mye mat.
Serbia er faktisk en av de største
eksportørene av bringebær.
Og de har store åkre med raps,
som blir brukt til å lage fôr til husdyr.
Kjøttet av dyrene brukes til å lage
ćevapi, en populær balkansk rett -
- som er kvernet kjøtt
blandet med ulike kryddere -
- og formet til en slags pølse.
De blir lagt i pitabrød
sammen med kaymak, -
- som er et kremet
og lett syrlig meieriprodukt.
Bli med på søndagslunsj!
Det er en serbisk tradisjon å samles
tidlig på ettermiddagen for å spise, -
- dele historier og ha det hyggelig
sammen som en familie.
Mange var med på å spre det gode
budskap i det tidligere Jugoslavia, -
- der Serbia ligger nå.
Én av dem var en soldat
som het Nica Tralea.
Mens han tjente i den
østerriksk-ungarske hæren i 1918, -
- ble han tatt til fange av den
russiske hæren og sendt til Sibir, -
- flere tusen kilometer unna.
Der ble han kjent med sannheten.
Da han ble løslatt, dro han hjem
og begynte å organisere møter.
En annen som var på å spre det gode
budskap, var barbereren Franz Brand.
Kanskje du husker ham fra
postkortet fra Montenegro.
Han var kjent som en av de
«bibeltroende barbererne».
Franz og en tidligere kunde,
Rudolf Kalle, ble etter hvert feltpartnere.
Senere ble begge utnevnt
til tilsynsmenn på avd.kontoret.
På midten av 1930-tallet
var det 20 erfarne pionerer, -
- blant andre Martin Pötzinger, -
- som ble sendt for å hjelpe til
med forkynnelsesarbeidet.
De kunne ikke serbokroatisk,
så de brukte vitnesbyrdskort for å forkynne.
Martin Pötzinger pleide
å reise rundt på landsbygda -
- med en ryggsekk full av litteratur
og forkynne for alle som ville høre.
I dag er fortsatt vennene i Serbia
ivrige etter å dele det gode budskap.
I Vojvodina, når det er tid for innhøsting,
er bøndene veldig travle.
Derfor sykler vennene lange avstander
for å nå dem ute på åkrene.
I Serbia er det mange
nasjonaliteter og folkegrupper.
Derfor er det mange som snakker russisk,
kinesisk, urdu, persisk og romani.
For å nå folkegruppen rom drar
forkynnerne til romanitalende nabolag, -
- hvor husene ofte er små
og står tett sammen.
Det har gitt veldig gode resultater.
Den romanitalende menigheten
i Beograd leder 46 bibelstudier -
- og har en gjennomsnittlig
møtedeltagelse på over 100 prosent.
Den romanitalende menigheten i Beograd
sender dere varme og kjærlige hilsener.
Og det gjør vi også!
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

JW Broadcasting – juli 2026
- 

JW Broadcasting – juli 2026

Vi ønsker dere hjertelig velkommen
til JW Broadcasting!
Vi har alle lyst til å ta gode valg,
sånn at vi kan få en god framtid.
For å få til det
trenger vi god veiledning.
Vi skal se på
hvor vi kan få veiledning, -
- og hvordan vi kan følge den.
Vi skal få møte familien Tshomba,
som fulgte veiledningen de fikk, -
- og som ble belønnet for det.
Vi skal grave
etter skatter i Habakkuks bok -
- og lære hvordan vi kan beholde roen
hvis noe føles overveldende.
Vi skal få være med en dag
i livet til en ung bror -
- som flyttet til
Den dominikanske republikk -
- for å hjelpe til der behovet er større.
Vi har mye å glede oss til
i denne utgaven av JW Broadcasting.
Vet du hvilken vei du skal gå?
Temaet for denne talen
er basert på Josva 3:4.
Situasjonen her er at israelittene
skal til å gå inn i det lovte land, -
- noe de har ventet på i 40 år.
Men den neste delen av reisen
kom ikke til å bli lett.
Det ville kreve innsats, tro og mot
for å komme inn i det lovte land.
Hvordan visste de
hva de skulle gjøre videre?
La oss lese det sammen i Josva 3:2–4.
Vi skal se hvordan Jehova veileder 
folket på dette avgjørende tidspunktet.
De måtte altså følge paktens ark
for å vite hvilken vei de skulle gå.
Dette kan jo virke
som en enkel ting å gjøre.
Men israelittene hadde problemer
med å følge veiledning.
De fokuserte ofte på det negative
hos de mennene som tok ledelsen.
Og de lot stolthet og ønsket om å være
uavhengig lede de valgene de tok.
Hvorfor er dette relevant for oss?
Vi lever også i en avgjørende tid
i menneskehetens historie.
Alt tyder på at vi er kommet langt
inn i de siste dager, -
- og at den store trengsel, som fører
til Harmageddon, snart begynner.
Og da vil det å følge veiledning
være livsviktig.
Hvordan vil vi vite
hvilken vei vi skal gå?
Jo, akkurat som på Josvas tid -
- er det helt nødvendig at vi vet
hvordan Jehova leder sitt folk, -
- og at vi følger veiledningen.
Med dette i tankene skal vi nå
få svar på tre spørsmål:
1. Hvordan vet vi
hvilken vei vi skal gå?
2. Hvordan holder vi oss på denne veien?
3. Hvordan kan vi holde følge?
Vi begynner med
det 1. spørsmålet:
Hvordan vet vi hvilken vei vi skal gå?
Da israelittene var i ødemarken under
ledelse av Moses og Aron, -
- var det helt tydelig hvor Jehova
ville at de skulle gå, -
- for de kunne følge skysøylen
om dagen og ildsøylen om natten.
Men nå gjorde Jehova en forandring
i måten han ledet folket sitt på.
Israelittene måtte ha tro for å godta -
- at det nå var Josva
Jehova brukte for å lede dem.
Josva forsikret folket om at
det fortsatt var Jehova som ledet dem, -
- ved at han lot
paktens ark gå foran folket.
Hvem er det Jehova bruker i dag?
Jesus ga oss svaret på det.
La oss slå opp i Matteus 24:45.
«Den trofaste og kloke slave.»
Hvem er det?
I dag er det Jehovas vitners
styrende råd -
- som er «den trofaste og kloke slave».
De sørger for at
Jehovas vitner over hele verden -
- får åndelig mat,
veiledning og praktisk hjelp.
Men det vet vi jo!
Vi har lest dette verset mange ganger.
Men har vi egentlig tenkt grundig over
hvorfor vi tror det?
I boken «Et håp om en lys framtid» -
- har vi leksjon 54, som heter:
«Hvem er den trofaste og kloke slave,
og hva gjør den?»
I den er det noen gode spørsmål:
«Hva overbeviser deg om at
Jesus leder det styrende råd?»
«Tror du at det styrende råd
er den trofaste og kloke slave?»
Dette er viktige spørsmål.
Hva ville du ha svart?
Kanskje du kan studere denne leksjonen
og også «Finn ut mer»-delen -
- på neste familiestudium eller
under ditt personlige studium. 
Hvorfor er dette så viktig?
Jo, tenk over dette:
Hvis israelittene skulle
følge etter de mennene -
- som bar paktens ark,
ut i en elv som flommet over, - 
- måtte de ha fullstendig tillit til
at det var Jehova -
- som ledet disse mennene.
På samme måte: Hvis vi skal følge
veiledningen fra det styrende råd -
- under vanskelighetene som ligger foran
oss, må vi være helt overbevist om -
- at det er Jehova som leder oss
ved hjelp av sin Sønn, Jesus Kristus.
Så for å svare på det første spørsmålet:
Hvordan vet vi hvilken vei vi skal gå?
Jo, ved å gjøre det
samme som israelittene.
Vi må følge dem
Jehova bruker til å lede oss.
Det fører oss over
til neste spørsmål:
Hvordan holder vi oss på denne veien?
Det er som regel lett å følge veiledning
når man er enig med veiledningen.
Men det er vanskeligere hvis vi får beskjed
om å gjøre noe på annen måte -
- enn det vi tenker er best.
Hva gjør vi da?
Apostelen Paulus er et godt eksempel
for oss på hvordan vi bør reagere.
I Apg 21 står det om
da Paulus kom til Jerusalem -
- og fortalte Jakob og de eldste
om misjonsreisene sine.
Og de ble veldig glade for
å høre det han fortalte.
Men det var også et problem.
Legg merke til hva de sa
om noen jøder som hadde blitt kristne.
Vi kan lese om det
i Apostlenes gjerninger 21:21:
Det står ingenting om at
Paulus hadde gjort noe sånt, -
- men det gikk rykter om det.
Så hva sa de at Paulus måtte gjøre?
Se i Apostlenes gjerninger 21:24:
Hva gjorde Paulus? Han begynte
ikke å argumentere eller si imot.
Det står i vers 26
at Paulus «neste dag» -
- tok med seg mennene og «renset
seg seremonielt sammen med dem».
Så for å bevise at
ryktet om ham ikke var sant, -
- brukte Paulus
av sine egne penger -
- og gjorde noe han visste at ikke
lenger var nødvendig. Hvorfor?
Fordi han var lojal mot dem som
Jehova hadde valgt til å ta ledelsen.
Hva lærer vi av det?
Når vi får veiledning, -
- selv om den virker unødvendig
eller vi ikke er enige i den, -
- stoler vi da nok
på Jehova til å likevel følge den?
Hvis du får tydelig veiledning, -
- så følg den, så lenge den ikke går
imot bibelske lover og prinsipper.
Du vet aldri om Jehova leder ting
i en retning av en grunn.
Men om han ikke skulle gjøre det, -
- vil han uansett
belønne deg for at du er lojal.
Noen ganger kan veiledningen
redde livet vårt.
Vi tenker kanskje på
«Legg ditt liv i Jehovas hender».
Den viser hvordan det har vært -
- for vennene i Afrika
som har måttet flykte for livet.
Til og med i dag opplever vennene
våre dette i forskjellige deler av verden.
Vi blir lei oss når vi tenker på
det de går igjennom.
Denne dramatiseringen fikk oss til
å tenke over hvordan vi ville ha reagert -
- hvis vi hadde blitt bedt om å gjøre
noe vi syntes var unødvendig -
- eller til og med ekstremt.
Hvorfor ikke se den
igjen på familiestudiet -
- og tenke over
hvordan du ville ha reagert?
Hvorfor er dette viktig?
Tenk over dette:
Kan det være at vi også
får tydelig veiledning -
- om hva vi skal og ikke skal gjøre,
under den store trengsel?
Hvordan vil vi få denne veiledningen?
Vil vi synes den er logisk?
Hvis vi stoler på Jehova og Jesus, -
- vil vi være klare til å følge
veiledningen fra dem som tar ledelsen.
Så nå har vi sett på hvordan vi vet
hvilken vei vi skal gå, -
- og hvordan vi kan holde oss på den.
Da har vi kommet til spørsmål 3:
Hvordan holder vi følge?
Vi må passe på
så vi ikke lar skuffelser, -
- forfølgelse eller problemer, -
- få oss til å slutte eller ta lett på -
- å følge veiledningen
fra dem som tar ledelsen.
Hvis vi får veiledning
fra det styrende råd, -
- følger vi den kanskje med en gang.
Men hva gjør vi hvis vi får
veiledning fra de eldste -
- eller fra kretstilsynsmannen?
Vi kjenner dem godt og
ser ufullkommenhetene deres.
Gjør det at vi ikke tar
veiledningen deres like alvorlig?
Ser vi fortsatt på veiledningen
som om den kommer fra Jehova?
Vi må holde oss nær
Jehovas organisasjon.
Hvorfor er det så viktig?
Har du prøvd å følge etter en bil
og så har det blitt mye trafikk, -
- og plutselig er bilen langt foran deg? 
Så oppdager du at den har tatt en
avkjørsel uten at du fikk det med deg.
Hva skjedde?
Du var for langt bak.
På lignende måte må vi holde følge
med Jehovas organisasjon.
Hvordan gjør vi det?
Tenk på alle de påminnelsene vi får
om å holde oss i gang åndelig sett. 
Det gjør vi ved å alltid gå på møtene, -
- være nøye med
å lese i Bibelen hver dag -
- og be og ha personlig studium
og være engasjert i tjenesten.
Disse tingene hjelper oss til å holde
følge med Jehovas organisasjon.
Noen blir misfornøyde eller kritiske
til avgjørelser som blir tatt, -
- eller hvordan ting blir gjort.
Dette har fått noen
til å bli mindre engasjert, -
- bli uvirksomme eller slutte å være
sammen med dem i menigheten.
Dessverre forstår de ikke at
akkurat som med israelittene -
- vil ikke alt bli gjort
på en perfekt måte.
Og det er fordi de som tar ledelsen,
ikke er perfekte.
Men vil de som er kritiske,
finne en perfekt organisasjon?
Det er bare Jesus som var fullkommen.
I organisasjonen
er det ufullkomne mennesker -
- som gjør sitt beste for å følge
veiledningen til vår fullkomne leder.
En klok og erfaren kretstilsynsmann
sa ofte om Jehovas organisasjon:
«Dette er den beste, ufullkomne
organisasjonen på jorden.»
Godt sagt.
Dette minner oss kanskje
om det som står i Johannes, kapittel 6.
Der står det at noen
tok anstøt av det Jesus sa -
- om å spise hans kjøtt
og drikke hans blod. 
Vi kan lese at pga. dette
gikk mange av disiplene hans -
- tilbake til det de hadde forlatt,
og de sluttet å følge ham.
Så spør Jesus disiplene sine:
«Dere vil vel ikke gå, dere også?»
Hva fikk han til svar?
Peter viste at han hadde tro, da han
svarte det som står i Johannes 6:68:
«Hvem skal vi gå til?»
Det kan godt være at Peter
og de andre disiplene -
- ikke forsto noe mer
av det Jesus sa, enn de andre.
Men de var overbevist om
at det ikke var noe annet sted å gå.
Sånn er det i dag også.
Vi må aldri glemme det vi har.
Hvor ellers skulle vi ha gått for å få
veiledning, åndelig mat og trøst, -
- som Jehova gir oss
gjennom organisasjonen sin?
Det er ikke noe annet sted å gå.
Ikke la ting du kanskje ikke forstår, -
- gjøre deg blind for det du har
og er en del av.
Så hva har vi snakket om i denne talen?
Alt tyder på at vi har
kommet langt inn i de siste dager, -
- og at det vi har ventet på,
er rett rundt hjørnet!
Som det var for
israelittene ved Jordan-elven, -
- vil det at vi er lydige
og følger veiledning, -
- være livsviktig for oss.
Det er nå vi må bli helt overbevist -
- om at det er Jehova
som leder organisasjonen.
Ikke sett ned tempoet pga. skuffelser
eller andres ufullkommenheter.
Og ikke glem at det er en stor ære å få
være en del av denne ufullkomne, -
- men forente, globale organisasjonen.
Du kan være sikker på -
- at uansett hvor vanskelig
det blir i de siste dager, -
- vil det at du holder deg nær
Jehovas organisasjon -
- og følger veiledningen, -
- gjøre at du alltid vet
hvilken vei du skal gå.
Loic og Yohari Thsomba,
et søskenpar fra Kongo, -
- lærte hvor sant dette er, da livet deres
var avhengig av at de fulgte veiledning.
Det var veldig spesielt å se videoen
«Legg ditt liv i Jehovas hender», -
- for familien min og jeg
har faktisk opplevd det samme selv.
På begynnelsen
av 90-tallet var livet bra.
De fleste av oss barna
var ganske unge på den tiden.
Men da krigen brøt ut, måtte hele
familien flykte fra Kongo Kinshasa.
Instruksene vi fikk
fra avdelingskontoret, -
- var enkle og tydelige.
Det var noen som ikke fulgte dem,
og de og familiene deres mistet livet.
Pappa hadde ikke nok penger til
at vi alle kunne flykte samtidig, -
- så vi måtte splitte oss opp.
Mamma, fire av søsknene mine
og jeg dro til Tanzania.
Pappa forklarte hvor
vi alle sammen kunne møtes igjen.
Og det at vi gjorde
akkurat som han sa, -
- vi gjorde som vi fikk beskjed om, -
- det gjorde at
hele familien ble gjenforent.
Så den scenen i
«Legg ditt liv i Jehovas hender», -
- der barna og foreldrene møtes
og løper mot hverandre, -
- var akkurat det
familien vår opplevde.
Ja. Livet i flyktningleiren
var veldig usikkert.
Soldater truet med
å komme inn i leiren, -
- og åndelig sett
var det ikke et godt miljø å være i.
Vi måtte flytte igjen.
Denne gangen fra Tanzania til Mosambik.
Jeg husker fortsatt at -
- vi satt på lasteplanet på en bil.
Veien var ganske dårlig.
Det var humpete og mye opp og ned.
Til slutt stoppet bilen. Da tenkte jeg
at vi endelig kunne hvile litt.
Dette var rundt
klokken tre på natten, -
- og pappa bare:
«Ok, barn, vi går av her.»
«Nå er det på tide
at vi tar dagsteksten.»
Vi var jo ikke så gamle,
og jeg hadde mest lyst til å sove.
Det var et øyeblikk
jeg aldri kommer til å glemme.
Pappa passet på at uansett
hvilken situasjon vi var i, -
- så satte vi
åndelige ting først i livet.
Det var lett for oss barna
å se at pappa alltid stolte på Jehova.
Bønn var veldig viktig for han.
Uansett hva som skjedde, -
- så ba han alltid og ventet på
at Jehova skulle svare på bønnen hans.
Da vi var i Mosambik,
ble mamma syk, -
- og hun måtte flytte til Cape Town
i Sør-Afrika for å få behandling.
Behandlingen funket ikke,
og hun døde til slutt i 2003.
Da var det bare pappa igjen
til å ta vare på oss.
Selv om han akkurat
hadde mistet mamma, -
- fokuserte han på Jehova
og å oppdra oss barna i sannheten.
Han sa alltid at han ville
at vi skulle få se mamma igjen.
Det var noe
han pleide å si til oss barna:
«Verden i dag er ødelagt.»
«Så sats heller alt dere kan
på den nye verden.» 
Han mente at vi må
gjøre alt vi kan for Jehova, -
- for det er ikke noe verdifullt
å hente i denne verden.
Og det er det pappa alltid har
oppmuntret oss til å fokusere på.
Det har alltid vært:
«Tjen Jehova i heltidstjenesten!»
Etter skolen valgte jeg
å begynne som pioner.
Jeg fikk også mulighet til
å være med på byggearbeid med LDC.
Jeg har fått den fantastiske
muligheten å tjene på Betel.
Jeg får bokstavelig talt
bruke hver eneste dag -
- på å gjøre alt jeg kan for Jehova.
Jeg takket ja til å jobbe som frivillig
med byggearbeid på Betel.
Jeg er så glad for
at alle barna mine er i sannheten.
Jeg har sett hvordan
Jehova alltid har hjulpet meg, -
 - selv i de vanskeligste
situasjonene i livet.
Vi visste ikke alltid
hva som kom til å skje, -
- eller hva vi skulle gjøre
for å ta best mulig vare på barna.
Men Jehova støttet oss alltid.
Å slutte å stole på Jehova
var aldri et alternativ.
Videoen «Legg ditt liv
i Jehovas hender» -
- lærte meg at Jehova ikke bare ser,
men føler også, alt vi går igjennom.
Det å være lydig redder liv.
Selv om vi
ikke alltid forstår veiledningen, -
- bør vi gjøre
alt vi kan for å følge den, -
- for Jehova vet
hva som er best for oss.
Bror Leon Thsomba forklarte
så fint hvorfor han og barna hans -
- klarte å overleve
og samtidig være lojale mot Jehova.
Husker du hva han sa?
«Å slutte å stole på Jehova
var aldri et alternativ.»
Familien Thsomba sa at
«Legg ditt liv i Jehovas hender» -
- minnet dem om det de hadde opplevd.
Vi vil igjen oppfordre alle til å se
denne sterke dramatiseringen, -
- for den viser oss hvor viktig det er
å være lydige når ting blir vanskeligere.
Det kan være vanskelig å følge
veiledning når man er bekymret -
- eller redd. 
Habakkuks eksempel
viser hvordan vi kan klare -
- å bevare roen, holde fokus
og være lydige.
Det blir spennende
å studere Habakkuk på familiestudiet.
Ja, og vi kan finne mye i Bibelen
uten å bruke studieverktøyene.
Vi kan først se på
oversikten over innholdet.
Ja, det kan vi. Det står:
«Profetens rop om hjelp.
Hvor lenge, Jehova?»
Det er kjente ord.
Men hvorfor sa han det?
Vi bruker tidslinjen for å få en oversikt
over det som skjedde da han levde.
God idé!
Habakkuk levde på slutten
av da Josjia regjerte -
- og fra da Jehojakim
begynte å regjere.
Ja, det ser sånn ut.
Da Josjia regjerte, fulgte de Jehova
og hadde respekt for profetene.
Det må ha vært
en trygg tid for Habakkuk.
Men så forandret alt seg.
Josjia døde, og onde konger
begynte å regjere.
På grunn av det begynte folket
å tilbe falske guder igjen.
De hadde egentlig ikke forandret seg.
Og Jehojakim
forfulgte Jehovas profeter.
Han drepte til og med Urija.
Vi kan se for oss
hvordan Habakkuk må ha følt det.
Den ene dagen
er alt trygt og stabilt, -
- mens den andre dagen
må du løpe for livet.
Det er ikke rart Habakkuk
ropte til Jehova.
Han må ha vært redd.
Ja, og hvordan
reagerte Jehova på bønnen hans?
Fant du noen eksempler på
at Jehova korrigerte ham?
Sa han: «Har du rett til
å stille meg sånne spørsmål?»
Nei, det fant jeg ikke.
Nei, vi lærer mye av
at Jehova ikke rettet på ham.
Sant. Jehova lot Habakkuk
fortelle det han følte.
Han rettet ikke på ham, men skjønte
det som lå bak det Habakkuk sa.
Han fikk også Habakkuk til
å skrive ned det han følte, -
- så det kunne hjelpe andre.
Så godt for ham
å bli brukt på den måten.
Dette sier mye om Jehova.
Han liker at vi
forteller hva vi føler.
Det er så lett
å åpne seg for ham.
Det er som om han sier:
«Se hva jeg gjorde for Habakkuk.
Jeg vil gjøre noe for deg også.»
«Jeg vil du skal være ærlig, og jeg
forstår hvorfor du føler det sånn.»
Jeg likte det som sto
i kapittel 2, vers 4:
Det er et viktig poeng.
Jeg hadde et notat her:
Jehova forsikret ham om at han
ikke ville glemme dem som viste tro.
De ville overleve.
Og det gjorde de.
Jeremia, Baruk, Ebed-Melek
og rekabittene overlevde ødeleggelsen.
Jehova er virkelig til å stole på.
Men vi kan lære mer.
Vi kan bruke krysshenvisningene.
Se her. Paulus viste til
dette løftet tre ganger -
- når han skulle
oppmuntre de første kristne.
Jehova ville at Habakkuks ord
skulle stå flere ganger i Bibelen, -
- sånn at vi kan lære av det.
Jehova sier på en måte:
«Husk hva jeg sa til Habakkuk.»
Så fint å se hvordan Habakkuk reagerte
på det Jehova sa.
I vers 18 sier han at han ville «juble»
og «glede seg» på grunn av Jehova.
En dagstekst
forklarte ordet «juble».
Det betyr «snurre rundt»
eller «hoppe av glede».
Situasjonen hans
hadde ikke forandret seg, -
- men følelsene hans
hadde det, -
- fordi han hadde tømt hjertet sitt
for Jehova og stolte på ham.
Det er så fint.
Fordi Jehova lyttet til Habakkuk
når han var langt nede, -
- og holdt det han lovte,
fikk Habakkuk motet tilbake.
Det er veldig oppmuntrende.
Hva sitter du igjen med etter
å ha gått gjennom dette?
Det er så fint at Jehova
er så imøtekommende.
Jeg kan være helt ærlig
når jeg ber til ham.
Jeg trenger ikke å sensurere meg selv
eller finne de riktige ordene.
Han vet allerede
hva jeg føler og tenker.
Men han vil
at jeg skal fortelle alt, -
- og si det jeg ikke ville sagt
til noen andre.
Fint poeng. Jeg vil være
like imøtekommende som Jehova.
Ikke bare med hva jeg sier,
men med hele meg.
Jeg vil det skal synes
på ansiktet mitt og måten jeg er på.
Jeg vil at folk skal tørre
å komme til meg med hva som helst.
Og hvis noen er litt direkte,
som Habakkuk var, -
- har jeg lyst til å prøve å forstå
det som ligger bak det de sier.
Det var veldig fint.
Jeg synes det er så fint
at Jehova er til å stole på.
Jeg er sikker på at det Jehova
sier om framtiden, kommer til å skje:
«De rettferdige skal leve.»
Det er en
grunnleggende sannhet.
Så uansett hva som skjer,
kan jeg være glad som Habakkuk var.
Og det å tenke nøye over
det Jehova har gjort før, -
- sånn som det
som står i Habakkuk 3, -
- gjør at jeg kan stole på Jehova
når ting blir vanskelig.
Det har ikke noe å si når enden kommer.
Vi må være lojale mot Jehova hver dag.
Så fin tanke.
Jehova er til å stole på.
Det trenger vi
i den tiden vi lever i.
Så mye vi fant bare ved
å bruke det som står i Bibelen, -
- og å koble det
til andre ting vi vet.
Vi har ikke sett på Jehovas tålmodighet
da Habakkuk stilte spørsmålene.
Han trodde Jehova kom til
å sette ham på plass.
Så mye mer vi kan lære.
Vi har jo litt mer tid ...
«Den rettferdige skal leve
på grunn av sin trofasthet.»
Habakkuk viste at han stolte på dette,
og det kan vi også gjøre.
Hva har tillit med
det å være lydig å gjøre?
Vi skal nå se en dagstekst -
- hvor bror William Turner
forklarer denne sammenhengen.
Når det gjelder det 
å stole på Jehova, -
- er det viktig at vi stoler 
på ham hundre prosent.
Hvis vi søker på «tillit» 
i publikasjonene våre, -
- så ser vi at å vise tillit innebærer 
at vi også stoler på andre ting.
For eksempel Jehovas navn, -
- Bibelen, Jehovas organisasjon 
og Jesu ledelse.
Men hvis det viktigste er 
å alltid stole på Jehova, -
- hvorfor må vi også vise
at vi stoler på disse andre tingene?
Først må vi forstå hva det betyr
å alltid stole på Jehova.
Vi kan slå opp i Bibelen,
i Ordspråkene kapittel 3.
Det er noen vers vi kjenner godt.
Vi skal lese Ordspråkene, 
kapittel 3, vers 5 og 6.
«Sett din lit til Jehova
av hele ditt hjerte,» -
- «og stol ikke på din egen forstand.»
«Tenk på ham på alle dine veier,» -
 - «så skal han gjøre dine stier jevne.»
Jeg er sikker på at dere liker 
å bruke «Bibelvers forklart».
Det er en veldig fin artikkelserie
i <i>JW Library</i>-appen.
Versene vi leste, blir forklart der.
Gå inn på appen 
og så inn på «Bibliotek».
Så kan du trykke på «Publikasjoner»
og så «Artikkelserier».
Trykk på «Bibelvers forklart» 
og så «Bibelbok».
Så kan du bla ned til «Ordspråkene» 
og finne Ordspråkene 3:5, 6.
Så kan du se under overskriften:
«Sett din lit til Jehova 
av hele ditt hjerte.»
Vi begynner med nest siste setning.
Der står det:
«Det å sette sin lit til Gud 
av hele sitt hjerte» -
- «dreier seg ikke bare om følelser.»
«Det er et valg man tar» -
- «fordi man er helt overbevist om 
at Skaperen vet» -
- «hva som er best for en.»
Tillit er altså ikke basert på følelser.
Det er et valg.
Vi må ta et bevisst og gjennomtenkt
valg om å stole på Jehova.
Det gjelder også når det er ting vi
kanskje ikke forstår, -
- eller når vi ikke har alle detaljene.
Vi kan finne fram Bibelen og 
se et eksempel på dette.
Vi kan slå opp i 
2. Kongebok, kapittel 9.
Her i 2. Kongebok 9 står det om 
da Jehu ble salvet til konge.
Hvis vi ser i begynnelsen av kapittelet
i versene 1 til 3, -
- så ser vi at Elisja ga en av 
profetsønnene i oppdrag å salve Jehu.
Han får en detaljert beskrivelse av 
hvordan han skulle salve Jehu til konge.
Hva skjedde etter at profetsønnen
hadde gjort det han fikk beskjed om?
Da hadde Jehu en samtale med de andre 
hærførerne, og den skal vi lese nå.
Se i 2. Kongebok, 
kapittel 9, og vers 11.
«Da Jehu kom tilbake til sin 
herres tjenere, spurte de ham:» 
«Er alt i orden?» 
«Hvorfor kom denne 
gale mannen til deg?»
«Han svarte dem:» 
«Dere vet jo hvordan en slik mann er, 
og hvordan han snakker.» 
«Men de sa:»
«Det er ikke sant! 
Fortell oss hva han sa.»
«Jehu fortalte dem hva mannen 
hadde sagt, og sa videre:»
«Han sa også:»
«Dette er hva Jehova sier:»
«Jeg salver deg til konge over Israel.»
Her tar vi en liten pause i lesingen.
Så langt har vi fått vite to ting. 
For det første:
Det var tydelig at hærførerne rundt Jehu 
ikke forsto det profeten hadde gjort.
De syntes at det han 
gjorde, var merkelig.
For det andre:
De skjønte at dette budskapet 
ikke kom fra hvem som helst.
Nei, dette budskapet kom fra Jehova.
Og oppførselen til Jehu viste at det 
var noe helt spesielt som hadde skjedd.
Hvordan reagerte hærførerne på dette?
Hvordan reagerte de på det Jehovas
representant hadde sagt?
Vi får svaret på det. Se i vers 13:
«Straks tok hver av dem kappen sin» -
- «og la den under ham 
på de bare trappetrinnene.»
«De blåste i horn og sa:»
«Jehu er blitt konge!»
Selv om det var ting 
de ikke forsto helt, -
- og de ikke hadde alle detaljene, -
- tenkte de på det de allerede visste.
De tenkte på hvem beskjeden kom fra.
Og de var raske til å vise støtte.
Kan du forestille deg
hva som hadde skjedd -
- hvis hærførerne var 
skeptiske eller negative, -
- eller bare fokuserte på det de følte?
Tror du det kunne gjort 
det vanskelig for Jehu?
Vi leste jo i vers 11 at Jehu 
prøvde å få det til å virke som -
- om dette ikke var en stor greie.
Bibelen forklarer ikke -
- hvorfor Jehu prøvde å få det til 
å virke som om det var en liten sak.
Men fordi disse hærførerne 
var så raske til å støtte Jehu, -
- og fordi de stolte på 
at beskjeden kom fra Jehova, -
- hadde de en positiv 
og styrkende virkning på Jehu.
I vers 14 ser vi at han ble motivert.
Han gikk straks i gang med å utføre 
den oppgaven Jehova hadde gitt ham.
Så hva kan vi lære av denne historien?
De siste årene har vi fått 
mye veiledning -
- her på Betel og ute i distriktet -
- fordi verden hele tiden forandrer seg.
Jehova vet og han forstår at vi kan 
være bekymret for ting, -
- ja til og med redde, -
- spesielt når det er noe
vi ikke forstår helt, -
- eller vi ikke har 
alle detaljene i en sak.
Se for deg hva Jehova føler -
 - når vi likevel viser 
at vi støtter -
- og stoler på den veiledningen 
organisasjonen kommer med.
Da etterligner vi hærførerne.
Når vi tar det valget å stole på og 
følge den veiledningen vi får, -
- så gjør det at Jehova 
blir glad og takknemlig.
Det er verdifullt for ham, -
- for det viser at vi elsker ham 
og stoler på ham hundre prosent.
I tillegg har støtten vår en positiv 
og styrkende virkning på dem rundt oss.
Og dette er noe som virkelig 
har vært bra for oss!
Hvordan henger det 
vi har snakket om nå, -
- sammen med andre ting
vi må stole på, -
- sånn som Guds navn, 
Bibelen og organisasjonen?
Er det ikke sånn i alle 
vennskapene vi har, - 
- at det vi gjør,
viser om vi mener det vi sier?
Sånn er det med Jehova.
Han blir selvfølgelig glad når vi sier -
- at vi elsker ham og stoler på ham,
 i bønnene våre.
Men vi kan bevise 
at det vi sier, er sant,  -
- når det vi gjør, 
viser at vi stoler på ham.
Det gjør at vennskapet 
vårt med ham blir bedre.
Dette innebærer 
at vi stoler på og følger -
- den veiledningen Jehova kommer med, -
- at vi stoler på Jehovas Sønn
og hvordan han leder menigheten, -
- at vi stoler på dem 
Jehova har utvalgt -
- til å være 
den trofaste og kloke slave, -
- og at vi stoler på de eldste
som har ansvaret i menigheten.
Selv om de eldste er ufullkomne 
og gjør feil, må vi alltid huske -
- at Jehova stoler på dem.
Tenk på det gode eksempelet vi er 
når vi også velger å stole på dem.
Vi vet at vi har mye fantastisk 
å glede oss til i framtiden.
Men når vi ser verdensforholdene, -
- skjønner vi at det er kritiske 
tider som er vanskelige å mestre.
Derfor er det viktigere enn noen gang -
- at vi fortsetter å huske på 
og leve etter -
- det som står i 
Jesaja, kapittel 30, og vers 15:
«Dere skal få styrke hvis dere 
bevarer roen og viser tillit.»
Ja, vi stoler alltid på vår Gud, Jehova.
Å ha tillit er ikke bare en følelse,
det er et bevisst valg vi tar -
- fordi vi vet at Jehova alltid
gjør det som er best for oss.
Når vi alle stoler på Jehova
og hans organisasjon, -
- gjør det at vi blir forent.
Månedens musikkvideo viser
hvordan det at vi er forent, -
- kan hjelpe oss når vi
opplever uventede og vanskelige ting.
Min venn, har du tid?
Nå er alt et slit.
Er så motløs, føler meg helt alene.
Jeg vet jo jeg har
en snill og kjærlig Far,
men jeg klarer ikke se det
når jeg er her nede.
Kom en tur, kjære venn,
og hjelp meg opp igjen. 
Når det er for mye
og alt er tøft, 
da trenger jeg no’n
som drar meg opp av grøfta.
Vi kan snakke sammen
og med Jehova.
Alle trenger andre,
og vi har hverandre.
Vi har hverandre.
Min venn, er det tungt?
Ser du har det så vondt.
Du trenger ikke stå i det alene.
Jeg er her for deg.
Bare len deg på meg.
Du vet Jehova
gir klemmer gjennom venner.
Jeg er på vei, kjære venn.
Vi får deg opp igjen.
Når det er for mye og alt er tøft,
da trenger du no’n
som drar deg opp av grøfta.
Vi kan snakke sammen
og med Jehova.
Alle trenger andre.
Når det er for mye og alt er tøft,
da trenger du no’n
som drar deg opp av grøfta.
Vi kan snakke sammen og med Jehova.
Alle trenger andre,
og vi har hverandre.
Hverandre.
Vi har hverandre.
Hverandre.
Når vi opplever en katastrofe, -
- er trøsten fra vennene
utrolig verdifull.
Og den tilliten vi har til Jehovas
organisasjon, styrker dem rundt oss.
Dere unge, har dere hørt noen si
at det er mange måter å tilbe Gud på?
Hvordan kan du finne ut
av hva som er riktig?
La oss se hva en ung bror og søster
gjorde da de var usikre.
På skolen prøver de å få meg til
å godta alle religioner og livsstiler, -
- ingenting er feil.
På feltet traff jeg
en mann som var ganske hissig.
Han sa: «I min religion bygger vi
sykehus og driver veldedighet.»
«Hva er det dere gjør?»
Og de gjorde alt det, så jeg tenkte:
Hvorfor gjør ikke vi sånt?
Hvis andre religioner gjør mye godt, -
- kan vi da si at vi er
de eneste som har sannheten?
Den opplevelsen
fikk meg til å tvile litt.
Da jeg skulle bli sykepleier,
hadde vi timer i etikk.
Vi så på hvordan vi bør behandle
pasienter som har andre livssyn.
Vi snakket om at folk kan ha
forskjellige måter å leve på, -
- og forskjellige legninger
og seksuell identitet.
Så spurte læreren om
hva vi mente om dette temaet.
Jeg husker jeg bare ønsket
at jorden skulle åpne seg og sluke meg.
Jeg var skikkelig stresset!
I Matteus 7:13, 14 står det om to veier,
en riktig og en feil.
Jeg skjønte at jeg måtte
få sterkere tro, -
- sånn at jeg skulle fortsette
å gå på den smale veien.
Jeg studerte etter opplevelsen
med den mannen.
Så jeg skrev ned det
han hadde sagt, -
- og undersøkte
et og et punkt av gangen.
Jeg leste det som står
i Matteus 7:22, 23.
Der sier Jesus at ikke alle -
- som gjør kraftige gjerninger
i hans navn, er hans etterfølgere.
Jeg tenkte på alt det vi gjør.
Vi engasjerer oss ikke i politikk, -
- vi elsker alle mennesker,
og vi forkynner i hele verden.
Alt dette ba Jesus oss om å gjøre.
Jeg ba til Jehova med en gang,
og Jehova hjalp meg.
Han ga meg mot til å si at jeg
lever etter Guds standarder -
- og ikke mine egne.
I Johannes 18:38 ser vi at Pilatus
er frekk mot Jesus og spør:
«Hva er sannhet?»
Han sa det fordi han følte at det
var umulig at Jesus hadde sannheten.
Det har alltid vært noen som mener
at det ikke finnes én sannhet, -
- og at man kan leve som man vil.
Ordspråkene 22:3 sier:
«Den kloke ser farene og skjuler seg.»
Så før timen startet, sjekket jeg
hva vi skulle ha om den dagen.
Jeg visste at jeg ikke kunne
forsvare troen min -
- hvis jeg ikke
hadde forberedt meg.
Noe som hjalp meg,
var å gå inn på jw.org.
Der fant jeg forskjellige artikler
som hjalp meg til å forsvare troen min.
Jeg kunne ikke bare
holde meg hjemme.
Jeg måtte komme meg ut på feltet igjen.
Senere fikk jeg
en ny sjanse til å forsvare troen min.
Selv om du får
vist noen noe fra Bibelen, -
- blir de kanskje ikke overbevist.
Men det gjør at du
blir mer sikker på at du har sannheten.
Jeg er sjenert, så det er ikke så lett
å stå opp for det jeg mener.
Men det har alltid bare vært
én riktig måte å tilbe Jehova på.
1. Korinter 1:10 sier at vi
«må være fullt ut forent i samme sinn».
Så det kan ikke være flere sannheter.
Det er vanskelig
å forklare hva jeg føler.
Men jeg er utrolig takknemlig
for å ha blitt kjent med Jehova, -
- og for at han har hjulpet meg
til å finne den riktige religionen.
Derfor gjør jeg alt jeg kan
for å snakke med andre om sannheten.
Det er en gave
jeg vil dele med andre.
Det at jeg er sikker på
at jeg har den riktige religionen, -
- har hjulpet meg
å takle problemer.
Istedenfor å lure på
om det jeg tror på, er sant, -
- har jeg Bibelen,
som svarer på alle spørsmål jeg har.
Den hjelper meg til
å skjønne hva jeg bør gjøre, -
- uansett hvilken
situasjon jeg er i.
Organisasjonen vår
bygger kanskje ikke sykehus, -
- men vi redder liv!
Og vi hjelper folk
til å bli venn med Jehova Gud.
Har læreren din eller noen andre
stilt deg lignende spørsmål?
Kanskje du også kan sette deg som mål
å styrke troen din, som Naomi og Vince?
Du kan være sikker på
at hvis du gjør en ekstra innsats, -
- så vil Jehova hjelpe deg til å få svar
på det du er usikker på, -
- og til å komme enda nærmere ham.
Jehova vil også belønne dem
som går ut av komfortsonen sin -
- for å gjøre enda mer
i tjenesten for ham.
De som har flyttet til et sted
med behov, kan skrive under på det.
Hei! Jeg heter Robert McGee, -
- og jeg har flyttet
til Den dominikanske republikk.
Den dominikanske republikk
er et paradis for forkynnere.
Det er selvfølgelig
vakre strender og natur her, -
- men det er menneskene
som gjør det så fint.
Jeg har alltid
hatt lyst til å bli misjonær -
- og forkynne i andre land.
Nå gjør jeg det hver dag.
Det å flytte til et sted med behov
for forkynnere har sine utfordringer, -
- f.eks. hjemlengsel.
Men vennene her har blitt
som en familie for meg.
De vil hjelpe
dem som trenger det, -
- og jeg har opplevd
den støtten mange ganger.
Da jeg kom hit, hjalp de meg
å finne bolig.
De kom innom med mat
og for å spørre hvordan jeg hadde det.
Selv om jeg av og til lengter hjem, -
- har det å ha fått
en familie her hjulpet meg.
Det er verdt innsatsen for jeg
kan bruke mye tid i tjenesten.
Nå skal jeg vise en vanlig dag for meg
i Den dominikanske republikk.
Jeg står opp ca. 7.15 på morgenen.
Så drar jeg hjemmefra ca. 8:30.
Mange her har ikke bil.
Så det å bruke motorsykkel
er ganske vanlig.
I tillegg er det økonomisk.
Jeg hadde aldri kjørt motorsykkel eller
trodd at jeg skulle bruke det i tjenesten.
Men med hjelp
fra lokale venner og andre -
- lærte jeg å kjøre på en trygg måte.
Nå er det sånn jeg kommer meg rundt.
Jeg bruker ca. et kvarter
på å komme meg til Rikets sal.
Jeg går i en tegnspråkmenighet
der vi bruker amerikansk tegnspråk.
Etter frammøte
går vi rett ut i tjenesten.
Det er enkelt å forkynne her.
Folk er veldig hyggelige
og lette å snakke med.
Når vi leter etter døve, -
- pleier beboere som ikke er døve,
å hjelpe oss med å finne dem.
Noen ganger må vi gå langt
for å finne dem.
I starten gjorde dette meg
faktisk litt nervøs.
Men dem jeg gikk med, var alltid rolige,
så det hjalp meg til å slappe av.
Etter hvert forsto jeg at folk her
vil at vi skal finne de døve.
De er glade for at vi vil hjelpe dem.
De fleste her tror på Bibelen,
så det er lett å starte samtaler.
Etter en formiddag i tjenesten -
- drar alle hjem, for det
er den varmeste tiden på dagen.
Og det er den delen
av kulturen jeg liker aller best.
I pausen spiser jeg lunsj.
En av favorittene mine er
«la bandera».
Retten består av ris, bønner
og en eller annen type kjøtt.
Etter lunsj tar jeg gjerne
en kopp kaffe, hviler -
- eller så studerer jeg.
Så møtes vi igjen og bruker
ettermiddagen på å studere med folk.
I Den dominikanske republikk kan du
ha så mange studier du vil.
Det er det jeg liker
aller best med å bo her.
Når man vurderer å flytte, -
- tenker man på hva det koster,
og hva man må ofre.
Men man må også tenke på
hva man får igjen.
Jeg får gjøre det jeg elsker, -
- nemlig å lære andre om Jehova.
Og noen har til og med blitt døpt.
Og det er ingenting som slår det.
Jeg har også fått masse erfaring
og gode minner.
Og det hadde jeg ikke fått
hvis jeg ikke hadde flyttet hit.
Jehova har gitt meg mange brødre
og søstre og reserveforeldre, -
- så jeg føler meg aldri alene.
Vi sier ofte at vi har
venner over hele verden, -
- men det er noe helt annet
å oppleve det selv.
I Salme 34:8 står det:
«Smak og se at Jehova er god.»
Du vil få oppleve
en buffet av gaver fra Jehova -
- og alt smaker kjempegodt!
Det å lære andre sannheten om Jehova -
- er noe av det mest
spennende vi kan gjøre.
Hvis du ikke kan flytte akkurat nå, -
- kan du da tenke over om du kan
gjøre mer for Jehova på andre måter?
I dette månedsprogrammet har vi lært -
- at det å følge veiledning
fra Jehovas organisasjon -
- kan redde livet vårt.
I likhet med Habakkuk må vi fortelle
Jehova alt vi tenker og føler, -
- sånn at vi kan bevare roen
og fortsette å stole på ham.
Familien Thsomba stolte på Jehova -
- og fulgte veiledningen de fikk,
i en veldig vanskelig periode.
Og vi må alle selv bli overbevist
om at vi har sannheten, -
- for å kunne følge veiledningen vi får
gjennom den trofaste og kloke slave.
Denne månedens postkort
kommer fra Serbia.
Serbia har ingen kystlinje, -
- men det har frodige
slettelandskap i nord, -
- kalksteinsområder i øst,
bølgende åser i vest -
- og fjell i sør.
Dette fruktbare landet
produserer mye mat.
Serbia er faktisk en av de største
eksportørene av bringebær.
Og de har store åkre med raps,
som blir brukt til å lage fôr til husdyr.
Kjøttet av dyrene brukes til å lage
ćevapi, en populær balkansk rett -
- som er kvernet kjøtt
blandet med ulike kryddere -
- og formet til en slags pølse.
De blir lagt i pitabrød
sammen med kaymak, -
- som er et kremet
og lett syrlig meieriprodukt.
Bli med på søndagslunsj!
Det er en serbisk tradisjon å samles
tidlig på ettermiddagen for å spise, -
- dele historier og ha det hyggelig
sammen som en familie.
Mange var med på å spre det gode
budskap i det tidligere Jugoslavia, -
- der Serbia ligger nå.
Én av dem var en soldat
som het Nica Tralea.
Mens han tjente i den
østerriksk-ungarske hæren i 1918, -
- ble han tatt til fange av den
russiske hæren og sendt til Sibir, -
- flere tusen kilometer unna.
Der ble han kjent med sannheten.
Da han ble løslatt, dro han hjem
og begynte å organisere møter.
En annen som var på å spre det gode
budskap, var barbereren Franz Brand.
Kanskje du husker ham fra
postkortet fra Montenegro.
Han var kjent som en av de
«bibeltroende barbererne».
Franz og en tidligere kunde,
Rudolf Kalle, ble etter hvert feltpartnere. 
Senere ble begge utnevnt
til tilsynsmenn på avd.kontoret.
På midten av 1930-tallet
var det 20 erfarne pionerer, -
- blant andre Martin Pötzinger, -
- som ble sendt for å hjelpe til
med forkynnelsesarbeidet.
De kunne ikke serbokroatisk,
så de brukte vitnesbyrdskort for å forkynne.
Martin Pötzinger pleide
å reise rundt på landsbygda -
- med en ryggsekk full av litteratur
og forkynne for alle som ville høre.
I dag er fortsatt vennene i Serbia
ivrige etter å dele det gode budskap.
I Vojvodina, når det er tid for innhøsting,
er bøndene veldig travle.
Derfor sykler vennene lange avstander
for å nå dem ute på åkrene.
I Serbia er det mange
nasjonaliteter og folkegrupper.
Derfor er det mange som snakker russisk,
kinesisk, urdu, persisk og romani.
For å nå folkegruppen rom drar
forkynnerne til romanitalende nabolag, -
- hvor husene ofte er små
og står tett sammen.
Det har gitt veldig gode resultater.
Den romanitalende menigheten
i Beograd leder 46 bibelstudier -
- og har en gjennomsnittlig
møtedeltagelse på over 100 prosent.
Den romanitalende menigheten i Beograd
sender dere varme og kjærlige hilsener.
Og det gjør vi også!
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.


-