JW subtitle extractor

Velkommen til JW Broadcasting!
I dette programmet skal vi se på
hvorfor det er bra for oss -
- å være villige til å justere
måten vi tenker på.
Vi skal lære av to familier
som åpnet hjertet sitt -
- og hjemmet sitt for andre,
og som fikk veldig mye igjen for det.
Vi skal grave dypere for å forstå bedre
hvordan Jehova renser oss -
- og sin organisasjon,
og hva vi kan lære av det.
Vi skal se på hvilke velsignelser det
gir å huske på hva som er viktigst -
- når vi tar vare på familien vår.
Dette er JW Broadcasting.
Temaet for denne talen er:
Bruk hukommelsen din på en god måte.
Men du lurer kanskje på:
«Hvordan er det mulig?»
«Jeg har jo ikke kontroll
over hva jeg husker.»
Og til en viss grad så er det sant.
Men vi kan velge hva vi
fokuserer på og kverner på.
I denne talen skal vi se på
hva vi kan lære av Jehova -
- om hvordan vi bør bruke
hukommelsen vår.
Så skal vi se på hvordan hukommelsen
er nyttig når vi skal vise kjærlighet -
- og hjelpe andre.
Hva fokuserer Jehova på
når han tenker på oss?
Vi kan se.
Da må vi slå opp i Hebreerne 6:10.
Der står det:
La du merke til hva Jehova husker?
Han velger å huske på det gode vi gjør.
I en studienote til
dette verset står det:
«I Guds øyne ville det være
urettferdig av ham» -
- «å overse eller slutte å bry seg om
det gode en av hans lojale tjenere gjør.»
Understreker ikke dette tydelig hvor
mye Jehova bryr seg om sine tjenere?
Nå vet jo Jehova selvfølgelig
alt om oss.
Han ser de syndene og
de feilene vi gjør.
Men han velger å ikke fokusere på dem.
Vi kan illustrere det:
Hukommelsen vår
kan sammenlignes med et bibliotek.
Jehova vet om hver eneste bok
i hver eneste hylle.
Noen bøker inneholder feilene
og syndene våre, -
- andre forteller om
det gode vi har gjort.
Jehova vet hvor han finner
de dårlige bøkene.
Men han velger å lese og fokusere på dem
som handler om det gode vi har gjort.
Hvordan kan hans eksempel hjelpe oss til
å bruke hukommelsen på en god måte?
Hvis vi går tilbake til Hebreerne 6:10,
ser vi to ting som vi kan fokusere på.
Det første er den kjærligheten
vi viser mot Jehovas navn.
Vi vet at det er en ære
å bære Jehovas navn.
Samtidig vet vi at vi har et ansvar
for å beskytte Jehovas rykte.
Hvordan vi snakker,
kler oss og oppfører oss -
- kan enten få folk til å tenke
positivt om Jehova eller negativt.
Det er derfor 1. Korinter 10:31
minner oss om at uansett hva vi gjør, -
- bør vi gjøre alt til Guds ære.
Vi ønsker at det skal være tydelig
for alle at Jehovas navn er hellig -
- og betyr mye for oss.
Vi viser også kjærlighet mot hans navn
ved å gjøre andre kjent med det.
Det innebærer at vi forkynner
det gode budskap om hans rike.
Derfor bryr vi oss om
kvaliteten på forkynnelsen vår.
Vi passer blant annet på
at vi forbereder oss.
Det er jo fint
å starte samtaler med folk, -
- men vi vil også være forberedt
på å kunne vise dem noe konkret.
Vi kan også være oppmerksomme
på muligheter til å forkynne uformelt.
Vi kan huske å sette
konkrete mål for oss selv.
Og hvis vi har mulighet til det, -
- kan vi huske å sette av tid hver uke
til å delta i forkynnelsen.
Målet vårt er å gjøre alt
for det gode budskaps skyld -
- og vise hvor mye vi elsker Jehova
og navnet hans.
Den andre tingen som er nevnt i
Hebreerne 6:10 som vi kan fokusere på, -
- er å fortsette «å hjelpe de hellige».
I denne sammenhengen sikter uttrykket
«de hellige» til salvede kristne.
Kristne hebreere på den tiden hjalp
hverandre på mange forskjellige måter.
For eksempel ga de nok hverandre
økonomisk støtte når det var nødvendig.
De fikk ros for at de hadde støttet
sine brødre og søstre tidligere, -
- og for det de fortsatte å gjøre
for å hjelpe dem over tid.
Prinsippet vi finner i Hebreerne 6:10,
gjelder naturligvis alle kristne.
Så husk: Det er viktig
å gjøre gode ting mot andre.
Vi setter pris på når noen er snille
og gavmilde mot oss.
Men vi opplever større glede når vi
på grunn av kjærlighet gir til andre.
Når vi tenker over gode gjerninger -
- og praktiske ting vi kan gjøre
for andre, blir listen lang.
Vi kan for eksempel sørge for mat,
klær eller et sted å bo -
- til noen som for eksempel har
blitt rammet av en naturkatastrofe, -
- har fått en alvorlig sykdom, eller
blir forfulgt fordi de tilber Jehova.
En annen måte vi kan hjelpe vennene på,
er å rose og oppmuntre dem.
Og kommer du på en spesielt viktig måte
vi kan gjøre godt mot andre på?
Det er å be for dem.
Poenget er:
Uansett hvilken situasjon vi er i, -
- har vi alle lyst til å følge
det som står i Ordspråkene 3:27.
Når vi husker å elske Guds navn
og å hjelpe andre, -
- viser vi at vi bruker
hukommelsen vår på en god måte.
En utfordring med hukommelsen vår
er at vi dessverre -
- ofte husker ting
som vi gjerne skulle ha glemt.
Det kan være aktuelt hvis vi har blitt
dårlig eller respektløst behandlet.
Bare tanken på den personen
eller det som skjedde, -
- kan få oss til å bli bitre
eller fryse dem i tid -
- eller gjøre det vanskeligere
for oss å gå videre.
Vi skal se på to eksempler
som er kontraster.
Vi skal begynne med beretningen
om kong David og Sjime’i.
Sjime’i var i slekt med kong Saul.
Og Sjime’i var sint på David i mange år.
For han skyldte på David for at
Sauls familie hadde mistet kongemakten.
I 2. Samuelsbok 16 står det at
Sjime’i kastet steiner og jord -
- på David og mennene hans
og forbannet dem.
Dette var ekstremt respektløst
gjort av Sjime’i.
Abisjai, en av Davids menn, spurte
faktisk om lov til å drepe Sjime’i.
Men David sa nei.
Han sto imot fristelsen til å ta hevn
og overlot saken til Jehova.
Her var David virkelig et godt eksempel
på å beholde roen og vise selvkontroll.
Senere, da David returnerte til tronen,
angret Sjime’i og ba om tilgivelse.
Igjen ville Abisjai drepe Sjime’i,
men igjen tillot ikke David det.
David sverget til og med på
at han ikke skulle drepe Sjime’i.
David håndterte dette på en måte
som Jehova helt klart var fornøyd med.
Men legg merke til dette:
Før David døde, sa han til Salomo
det vi kan lese i 1. Kongebok 2:8, 9:
David var muligens
i begynnelsen av 60-årene -
- da den første situasjonen
med Sjime’i oppsto.
Han var 70 år gammel da han døde.
Så det gikk altså mange år uten
at David klarte å legge dette bak seg.
Han fortsatte å tenke
på det Sjime’i hadde gjort.
Bibelen sier ikke noe om hvorfor
David reagerte som han gjorde.
Men viser ikke dette at hvis noen
behandler oss urettferdig eller uvennlig, -
- så kan det være veldig vanskelig
å gi slipp på det, -
- selv om vi kanskje klarte
å reagere riktig da det skjedde.
Og de sårede følelsene
kan bli værende i oss i mange år.
Så hva kan hjelpe oss til å komme
videre og legge ting bak oss?
Vi får svaret ved å se på
hvordan Jesus behandlet Peter.
Den natten Jesus ble arrestert, hadde
Peter lovt at han aldri skulle svikte ham.
Men bare noen timer senere
nektet Peter for at han kjente ham.
Ikke bare én eller to ganger,
men tre ganger.
Tenk på dette:
Her var Jesus midt i den vanskeligste
prøven han møtte i hele sin tid på jorden.
Men akkurat da han hadde
aller mest behov for støtte, -
- ble han sviktet av disiplene sine,
også av sin nære venn Peter.
Da Peter innså hva han hadde gjort,
brøt han sammen og begynte å gråte.
Han var knust av skyldfølelse.
Hvordan ville Jesus reagere?
I 1. Korinter 15:5 ser vi at Jesus viste
seg for Peter etter at han ble oppreist.
Brukte han muligheten til å sette Peter
på plass og fortelle hvor skuffet han var?
Vi får hjelp til å forstå hva
som skjedde, i Markus 16:7.
Legg merke til hva en engel sa til
de kvinnene som kom til Jesu grav:
Studienoten til dette verset
sier blant annet:
«Jesus viste seg tydeligvis for Peter
mens Peter var alene,» -
- «en stund før han viste seg
for gruppen av disipler.»
«Denne personlige oppmerksomheten» -
- «og det at engelen spesielt
hadde nevnt Peter ved navn,» -
- «må ha overbevist Peter» -
- «om at han var blitt tilgitt for at
han tre ganger hadde nektet for» -
- «at han kjente sin venn Jesus.»
Vi kan bare forestille oss
hvor lettet Peter må ha vært.
Jesus hadde selvfølgelig ikke
glemt hva Peter hadde gjort.
Men hva valgte Jesus å fokusere på?
Ikke på feilene Peter hadde gjort,
men på de gode egenskapene han hadde.
Ikke bare tilga Jesus Peter, men han ga
ham til og med det viktige oppdraget -
- å styrke sine brødre og søstre.
Jesus er et fantastisk eksempel for oss!
Hvis vi noen gang har
blitt såret av en venn, -
- bør vi etterligne Jesus og bruke
hukommelsen vår på en god måte.
Vi skal se enda et eksempel på hvordan
vi kan bruke hukommelsen vår godt, -
- og da skal vi gå tilbake til David.
Han tenkte tilbake på situasjoner da
Jehova hadde reddet og hjulpet ham.
Det hjalp ham til å stole på Jehova
uansett hvilke vanskeligheter han møtte.
Legg merke til det han
sier i Salme 27:2, 3.
Se hvor bestemt han var:
«Mitt hjerte vil ikke frykte.»
«Jeg vil føle meg trygg.»
Kan du og jeg få den samme
overbevisningen som David hadde?
Det kan vi hvis vi bruker
hukommelsen vår godt.
For eksempel: Har du noen gang
gått gjennom en vanskelig situasjon -
- og bedt til Jehova om hjelp?
Og så sett hvordan han har hjulpet deg
med å takle utfordringen -
- eller hvordan han har
fått ting til å ordne seg?
Ikke glem det!
Har du ønsket å gjøre mer i tjenesten -
- og så sett hvordan
Jehova fjernet hindringer -
- som du aldri hadde trodd
at du skulle klare å komme forbi?
Ikke glem det heller!
Gjennom hele livet vårt
kommer vi til å få mange minner.
Når vi ser tilbake på det vi har
opplevd sammen med vennene, -
- bør vi fokusere på de gode egenskapene
de har, og på alt det fine de har gjort.
Når vi analyserer oss selv, -
- bør vi gå inn for å bli kvitt negative
følelser som bitterhet og misunnelse.
Vi bør fortsette å gjøre godt mot andre, -
- f.eks. ved å vise kjærlighet
og tilgi villig.
Vi bør alltid prøve å huske på hvordan
Jehova har hjulpet oss tidligere, -
- og hva han gjør for å hjelpe oss nå.
Vi kan være sikre på at uansett hvilke
utfordringer som ligger foran oss, -
- kan vi overvinne dem hvis vi bruker
hukommelsen vår på en god måte.
I tillegg til bibelske eksempler
er det mange personer i vår tid -
- som har brukt hukommelsen sin
på en klok måte.
En av dem er bror Don Schwenning.
Gjennom et langt liv har han opplevd
mange forandringer som han husker godt.
Hva har han lært av dem?
De siste 100 årene i organisasjonen
er en historie med forandringer.
Jeg har opplevd mange av dem
og kan si at det har vært spennende, -
- litt skummelt noen ganger,
men det har alltid vært til det bedre.
Jeg har sett at ting
går fra kobber til gull.
Mitt navn er Don Schwenning.
Jeg har tjent Jehova i over 70 år,
og jeg har bare så vidt begynt!
Min far ble introdusert
for sannheten av en kollega.
Han ga ham en bok, og ikke lenge etter
begynte vi alle å gå på møtene.
Det var en stor forandring for oss,
men vi ble tatt godt imot av menigheten.
De fikk meg til å føle meg
som en del av menigheten.
Jeg likte meg på møtene.
Jeg følte meg sett og inkludert.
Noen forandringer
har vært lett å forstå og akseptere.
Da de ga ut Ny verden-oversettelsen,
så jeg at det var en god endring.
Jeg elsket den boken
og leste et kapittel hver dag.
Den var lett å forstå, i motsetning til
King James-oversettelsen.
Den hjalp meg til å forstå at Jehova
er en ekte Person jeg kan bli kjent med.
Som et resultat av det gjorde jeg gode
framskritt og ble døpt da jeg var 16.
Da jeg ble 18, ble jeg utnevnt til
det vi nå kaller menighetstjener.
En av mine første oppgaver
var å lede bokstudiet.
Mange var eldre og mer erfarne enn meg.
Til å begynne med
var det mye å sette seg inn i.
Fint å se dere alle sammen.
La oss ... ja.
Det var vanskelig til tider.
Noen ganger skjønte jeg ikke
stoffet godt nok, -
- men da studerte vi
bare stoffet sammen.
Jeg var nervøs, men jeg fikk
masse hjelp fra brødrene og søstrene.
Jeg følte at Jehova
ga meg trygghet i den nye rollen.
De fleste forandringer
påvirker oss på en eller annen måte.
I 1972 kom det
en stor forandring for meg.
Fram til da hadde jeg
hovedansvaret i menigheten.
Derfor hadde jeg mange ansvarsoppgaver.
Så kom denne forandringen.
Nå skulle det ikke bare være én
som hadde hovedansvaret, -
- men et eldsteråd.
Jeg fikk negative følelser, som jeg fikk
dårlig samvittighet for å ha.
Jeg ville jo være glad for forandringen,
så jeg måtte jobbe med meg selv.
Jeg ba mye til Jehova om hjelp
til å forstå denne nye situasjonen.
Det gjorde at jeg kom enda nærere ham.
Jeg skjønte at jeg måtte jobbe med
å få Jehovas syn på saken.
Etter hvert forsto jeg
hvorfor dette var en god forandring.
Det er ingen tvil om at det å ha
et eldsteråd er utrolig bra.
Da kan enda flere
ta vare på menigheten.
Det har kommet så mye godt ut av det.
Jeg har hatt stor nytte av erfaringen
til eldre brødre og energien til de yngre.
Det vi leser i Ordspråkene,
stemmer virkelig:
«Når det er mange rådgivere,
vil man lykkes.»
Det kommer alltid forandringer,
men vår jobb er å samarbeide med Jehova.
Han vet at slike forandringer
vil være til vårt beste.
Kanskje vi ikke ser det,
men vi vil se det etter hvert.
De største forandringene
ligger fortsatt foran oss.
Vi lever i en av de mest spennende
periodene i organisasjonens historie.
Du som er ung,
ikke la mulighetene gå fra deg!
Ikke hold igjen!
Lær alt du kan om Jehovas organisasjon.
Bli en del av den.
Engasjer deg i menigheten din.
Snakk med de eldste.
La dem få vite at du vil ta på deg
en hvilken som helst oppgave.
La Jehova lede deg, stol på ham,
og du vil få et spennende og lykkelig liv.
Dere får ha meg unnskyldt.
Nå må jeg videre.
Det er fortsatt masse å gjøre!
Det er nok vanskelig for oss i dag å se
for oss en menighet uten et eldsteråd.
Men bror Schwenning syntes det var en
utfordring å tilpasse seg forandringen.
Hva hjalp ham til å se tingene
på Jehovas måte?
Han ba til Jehova og gikk inn for
å se fordelene med forandringen.
Vi skal nå se hvordan bønn hjalp to
familier til å gjøre mer for vennene, -
- og hva de fikk igjen for å åpne hjemmet
for delegater til internasjonale stevner.
I 2015 ble det holdt
et spesielt stevne i byen vår, Medellín.
Vi var så heldige at vi ble spurt
om å ha delegater boende hos oss.
Men på det tidspunktet
hadde jeg allerede fått mye å gjøre.
Jeg følte at det ikke
var nok timer i døgnet.
Sønnen vår var nesten tenåring.
Han var 11 år.
Kona mi hadde akkurat vært ganske syk.
Hun var redd for at hun ikke
ville klare å gjøre nok for gjestene.
Vi tenkte:
«Dette passer ikke for oss nå.»
«Vi har ikke mulighet
til å si ja til dette.»
Helt fra sønnen vår ble født, -
- har vi bedt Jehova om hjelp til å gi ham
den beste opplæringen i sannheten.
Vi ville gjøre praktiske ting for at han
skulle få et nært forhold til Jehova.
Så, en dag, sa kona mi til meg:
Jehova er så god og snill mot oss, -
- så vi kan jo etterligne ham
ved å være god og snill mot vennene.
Vi ba mer om det.
Så fordelte vi det som måtte gjøres,
sånn at vi kunne ta imot vennene.
Da vennene kom, var de så kjærlige.
Det føltes som om
vi hadde kjent dem i årevis!
Vi ble så oppmuntret
av å ha dem på besøk.
Det var så fint å se
hvor høyt de elsket Jehova.
Det var helt tydelig at de
prioriterte Jehova først i livet.
De vennskapene vi fikk,
og samtalene vi hadde, -
- påvirket sønnen vår positivt.
En dag kom sønnen vår og sa til meg:
«Pappa, jeg må snakke med deg
om noe veldig viktig.»
Med egne ord forklarte han
hvor glad han var i Jehova.
Så sa han:
«Jeg har lyst til å bli døpt.»
I ettertid, når jeg tenker på
at det kom delegater for å bo hos oss, -
- så er det helt tydelig
at det var et svar på bønnene våre.
Vi er fortsatt venner med dem.
Vi har besøkt dem.
Og vi har mange gode minner
fra stevnet den gangen.
Vi er så glade for at vi viste
vennene kjærlighet, -
- og at vi åpnet hjemmet for dem
og ble venner med dem.
Det kan ikke sammenlignes med noe.
Det har gitt oss så mye glede.
Jeg hadde aldri trodd
at det å vise gjestfrihet -
- skulle bli svaret på bønnene
til mamma og meg.
Abraham var gjestfri mot fremmede.
Da jeg hørte om
det spesielle stevnet, tenkte jeg:
«Nå har jeg muligheten!»
«Jeg har alltid hatt lyst
til å være vert for delegater.»
Men på den tiden bodde vi et sted
som ikke akkurat var fullt møblert.
Vi hadde bare det aller mest
nødvendige til å sove og spise.
Og bordet vårt var bittelite!
Og så var det et annet problem.
Jeg ville ikke ha gjester.
Jeg kom ikke til å hjelpe til.
Det var ikke vits i å spørre.
Søsteren min var ikke et Jehovas vitne.
Jeg var mest opptatt
av utdannelsen min -
- og jobben min.
Jeg følte at alt var veldig tomt.
Og jeg følte meg ensom og ulykkelig.
Det ekteparet som skulle
bo hos oss, var så jordnære.
De var så morsomme og koselige
og lette å snakke med.
De var enkle gjester å ha.
De spiste det vi serverte,
og var med på alt.
Det var som om vi hadde
kjent hverandre i årevis.
Det var sånn vi følte det.
Det som gjorde mest inntrykk på meg
med de vi hadde på besøk, -
- var at de var så glade.
Jeg skjønte at de var glade
fordi de tjente Jehova.
Jeg er så takknemlig
for at mamma og søsteren min -
- var gjestfrie
mot brødrene og søstrene.
Det gjorde at jeg fikk mulighet
til å bli kjent med -
- disse fantastiske menneskene.
Det var akkurat det jeg trengte
for å få lyst til å bli kjent med Jehova.
Jeg ba om å få et studium,
og jeg gikk inn for det.
Jeg begynte å leve etter det jeg lærte,
og den 7. mars 2020 ble jeg døpt.
Vi har fått ekte venner,
som vi kommer til å ha for alltid.
Vi har holdt kontakten med dem.
Vi har faktisk en gruppechat.
Vi har kalt gruppen «Big family».
Dette var ikke bare en god opplevelse, -
- det var en stor gave
fra Jehova til familien vår!
Sterkere familiebånd, nye venner og
minner vi har med oss resten av livet, -
- er bare noen av de fine resultatene
av å gjøre godt mot andre.
Men det finnes også minner
som ikke er så hyggelige.
Hva bør vi gjøre hvis vi
husker på ting vi helst vil glemme?
Se hva vi kan lære av
dagstekstdrøftelsen som har temaet:
«Vi snubler alle mange ganger.»
Det er mye vi kunne
sagt om Jakob 3:2, -
- hvor det står:
«Vi snubler alle mange ganger.»
Eller som det står i fotnoten:
«Vi gjør alle mange feil.»
Når man leser hele verset, -
- forstår man at det handler om
å snuble i ord og si noe dumt.
Opp gjennom årene har vi fått gode råd
som hjelper oss å passe på hva vi sier.
Kanskje du har hørt uttrykkene:
«Tenk før du snakker», «tell til ti»
eller «vi har to ører og én munn».
Du kommer kanskje på andre gode råd
som handler om å tenke over hva vi sier.
De rådene er til god hjelp.
Selv om vi får så gode råd, -
- har du nok lagt merke til
at vi likevel sier dumme ting.
Vi diskuterer,
eller vi går i forsvarsposisjon.
Etterpå tenker vi:
«Hvorfor i all verden sa jeg det?»
Det bildet Jakob bruker om å snuble,
passer veldig bra.
Hva skjer ofte når vi snubler?
Det er flaut, og vi ser oss rundt
for å se om noen fikk det med seg.
Hva gjør vi etter at vi har
kommet oss til hektene igjen?
Vi ser ned for å finne ut
hva som var grunnen til at vi snublet.
Kanskje det lå noe på bakken
som noen hadde mistet.
Kanskje bakken var ujevn, og så
snublet vi i noe og mistet balansen.
Eller så gikk vi i vår egen verden
og snublet i våre egne føtter.
Det har skjedd med meg.
Jeg har snublet i trappen
fordi jeg har gått i egne tanker -
- og glemt å tenke på
hvor jeg skulle plassere føttene.
En sjelden gang snubler vi
fordi noen prøver å spenne ben på oss.
Det å se ned for å finne ut hvorfor
vi snublet, er en naturlig reaksjon.
Vi kan gjøre noe lignende når
vi snubler i ord. Det er et nøkkelpunkt:
Hver gang vi snubler,
får vi en mulighet til å lære av det.
Etter at vi har gjort en feil, må vi
stoppe opp og analysere oss selv.
Hva gjorde at jeg reagerte
på en dårlig måte i denne situasjonen?
Hvordan kan jeg kjenne igjen situasjonen
og reagere på en bedre måte neste gang?
Det å analysere oss selv og finne ut
hva som kan få oss til å si noe dumt, -
- er til stor hjelp.
Hvis det dukker opp en lignende
situasjon, er vi mer forberedt -
- og kan klare å ha kontroll
over det vi sier.
Hvis vi skulle snuble i ord
om og om igjen av de samme grunnene, -
- har vi egentlig ikke lært
av de gangene vi har snublet.
Det kan være
mange grunner til at vi snubler.
Det kan være usikkerhet,
frykt, stolthet.
La oss se på noen
av disse utfordringene -
- og hva vi kan gjøre
for å kjenne dem igjen, -
- og hvordan vi kan prøve å unngå dem.
Den første utfordringen er
at vi blir for familiære med noen.
Kanskje vi kjenner noen så godt -
- at vi av og til ikke er så
respektfulle mot dem som vi burde.
Det kan være den situasjonen Jakob,
som skrev dagens vers, selv var i.
Se for deg oppveksten til Jakob.
Hvordan var det for ham å vokse opp
med Jesus som storebror?
Han kan ha tenkt: «Du prøver bare
å være favoritten i familien.»
«Du tror du er så perfekt.»
Det viste seg at han var det.
Først skjønte ikke Jakob at det var noe
spesielt med Jesus, at han var Messias.
En av grunnene til det kan ha vært
at han vokste opp med ham.
I Markus 3:21 får vi et innblikk
i hva noen i familien tenkte om Jesus.
Der står det: «Da familien hans
hørte om det som skjedde,» -
- «gikk de for å få tak i ham,
for de sa:»
«Han er blitt gal.»
Hvis du ser
på studienoten til verset, -
- kommer det fram at Jakob
kan ha vært en av dem som sa dette.
Kan du se for deg
hva Jakob kan ha følt -
- da han senere opplevde
det vi kan lese om i 1. Kor 15:7?
Det var 1. Kor 15:7:
«Deretter viste han seg
for Jakob og så for alle apostlene.»
Tenk hva Jakob må ha følt da Jesus
viste seg og de fikk snakket sammen.
Nå godtok han at Jesus var Messias.
Derfor fikk han nok dårlig samvittighet
for noe av det han hadde sagt tidligere.
Tenk nå på din egen situasjon.
Har du sagt noe til ektefellen din
som du aldri ville ha sagt til andre?
Har familien din en egen evne
til å trykke på de riktige knappene -
- som får deg til å si noe
du senere angrer på?
Kanskje de gjør det med vilje
eller kanskje ikke.
Spør deg selv: «Ville jeg sagt dette
til en som ikke var i familien min?»
Hvis ikke, bør vi tenke over hvordan
vi behandler dem vi kjenner godt, -
- og forberede oss på hvordan vi
vil reagere hvis de skulle såre oss.
Det vi kan gjøre,
er å kjenne igjen et mønster -
- og prøve å reagere annerledes.
Ikke la det at du kjenner noen godt,
få deg til å snuble i ord.
Se faren, forbered deg på den
og gjør det du kan for å unngå den.
En annen utfordring kan være
når vi føler at vi må forsvare oss selv.
I en sånn situasjon
må vi prøve å forstå -
- hvilken følelse det er
som trigger reaksjonen vår.
Hva er det som gjør
at vi reagerer på denne måten?
Er det misunnelse?
Er det stolthet?
Er det egoisme?
Eller minner situasjonen oss på
et problem vi har hatt med personen?
Når vi analyserer situasjonen, -
- kan vi finne ut av hvilken følelse
som ligger bak reaksjonen vår.
Neste gang den dukker opp, kan vi
håndtere den med gode egenskaper.
Her er noen eksempler på
noen dårlige reaksjoner vi kan ha.
«Personen hører ikke på meg!»
Da kan reaksjonen vår være
å snakke høyere eller rope.
«Jeg føler meg ikke respektert!»
Reaksjonen vår:
Vi tar igjen med samme mynt.
Vi blir anklaget.
Reaksjonen vår:
Vi går rett i forsvarsposisjon
for å bevise at vi har rett.
«Jeg føler meg misforstått!»
Reaksjonen vår:
Vi blir frustrerte
og slutter å snakke.
Hvilke egenskaper kan hjelpe oss
til å reagere annerledes?
I Jakob 3 finner vi positive egenskaper
vi kan jobbe med, som vil hjelpe oss.
I Jakob 3:14–18 står det:
«Hvis dere har bitter misunnelse
og diskusjonslyst i hjertet,» -
- «så skryt ikke
og lyv ikke mot sannheten.»
«Dette er ikke den visdom
som kommer ovenfra,» -
- «men den er jordisk,
dyrisk, demonisk.»
«For der det er misunnelse
og diskusjonslyst,» -
- «der er det også uorden
og alt som er ondt.»
«Men visdommen ovenfra ...»,
legg merke til disse egenskapene:
«... er først og fremst ren.
Den er også fredelig, rimelig,» -
- «klar til å adlyde og full av
barmhjertighet og gode frukter.»
«Den gjør ikke forskjell på folk
og er ikke hyklersk.»
«Og rettferdighetens frukt
blir sådd under fredelige forhold» -
- «for dem som stifter fred.»
Hvordan vil du reagere neste gang
du føler for å forsvare deg selv?
Kanskje du mentalt kan øve
på å reagere bedre på situasjonen.
Når man kjenner noen godt, -
- kan man nesten se for seg
hvordan den samtalen går.
Du sier det, han svarer det.
Prøv å øve på situasjonen i hodet ditt.
Det kan være at det ikke går så bra
første gang, men ikke gi opp.
Fortsett å øve mentalt
helt til du får det til.
Det går kanskje ikke som du hadde tenkt,
når du kommer opp i situasjonen.
Det vil uansett være bra for deg
å gjøre denne øvelsen.
Da blir det lettere
å ta kontroll over følelsene dine, -
- og det vil hjelpe deg
til å fokusere på målet, -
- nemlig å ha
et fredelig forhold til andre.
Når vi forbereder oss på forhånd
og lærer av feil vi har gjort før, -
- kan vi bli mye flinkere
til å ha kontroll på det vi sier.
Hovedpoenget i talen er at hver gang
vi snubler, kan vi lære av det.
For å få fram det punktet
kan vi bruke Jakobs illustrasjon -
- i Jakob 3:6 om
at tungen er som «en ild».
Hvordan hadde du følt deg
hvis du hadde startet en brann?
Sikkert elendig.
Men hadde det stoppet der?
Nei, du ville ha undersøkt
hvorfor det skjedde, -
- eller noen andre etterforsker saken.
Hva kan du uansett lære av det?
Kanskje at det er lurt å følge med
på komfyren når platen står på, -
- eller at det ikke er lurt
å slukke en oljebrann med vann.
Du har lært av feilen
og vil ikke gjøre det neste gang.
Prøv å gå igjennom den samme
prosessen neste gang du snubler i ord.
Analyser situasjonen.
Tenk: Hva kan du gjøre for å unngå
å reagere på samme måte igjen?
Husk: Hver gang du snubler,
er en mulighet til å lære.
Når vi ikke går rundt
og tenker på feilene våre, -
- men heller fokuserer
på det vi har lært av dem, -
- kan minnene våre, også vonde minner,
være til nytte for oss.
Familieoverhoder har et stort ansvar.
Det er ikke lett å sørge for
alt det en familie trenger:
Fysisk, følelsesmessig og åndelig.
La oss se hvordan en far finner den
rette balansen i månedens musikkvideo.
Den heter: «Jeg har ikke tenkt å gi opp.»
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Jehova gir sin ånd,
gir kraft når jeg er tom.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Han er der for meg.
Alt er litt for tungt,
skuldrene for små.
Klarer så vidt å bære det jeg må.
Jeg vil være sterk,
vil flytte store fjell,
men vet jo at jeg ikke klarer det selv.
Når jeg helst vil slippe alt,
når hodet sier stopp,
så ber jeg til Jehova,
og han fyller meg opp.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Jehova gir sin ånd,
gir kraft når jeg er tom.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Noen ganger går tankene i spinn.
Noe smått kan bli en kjempestor ting.
Tenker på noen vers som gir perspektiv.
Kjenner det gir ro, og hjernen får fri.
Når jeg helst vil slippe alt,
når hodet sier stopp,
så ber jeg til Jehova,
og han fyller meg opp.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Jehova gir sin ånd,
gir kraft når jeg er tom.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Jehova gir sin ånd,
gir kraft når jeg er tom.
Jeg har ikke tenkt å gi opp nå.
Han vil vise vei. Han er der for meg.
Jehova ser at dere familieoverhoder
tar dere godt av familien deres.
Det er ikke lett.
Men hvis dere ikke gir opp, vil Jehova
hjelpe dere og familien deres -
- til å være lykkelige
og tjene ham sammen.
I serien «Grav etter skatter» -
- har vi lært hvordan vi kan få
mest mulig ut av bibellesningen vår.
Nå har vi kommet til den siste boken
i De hebraiske skrifter: Malaki.
La oss se hva vi kan lære om
Jehova som en som renser.
Tenk at vi har kommet til
den siste av de 12 profetene.
Ja, disse familiestudiene
har gått så fort.
Jeg likte tipset om å finne ut
hvordan situasjonen var -
- da boken ble skrevet.
Ja, det var lurt.
Fant du noen punkter i Malaki?
Malaki er ikke bare den siste boken
i De hebraiske skrifter, -
- den er også
den siste kronologisk sett.
Jehova hadde tålmodig korrigert
israelittene gjennom alle profetene.
Likevel begynte israelittene igjen
å gjøre det Jehova hater.
Ja, det fæle israelittene gjorde,
kommer fram i de to første kapitlene.
De var respektløse mot Jehova,
de ofret halte dyr, -
- noen gikk fra kona si for å gifte seg
med kvinner som tilba falske guder.
Prestene gjorde ingenting!
Hvis de hadde vært mitt folk,
hadde jeg gitt dem opp.
Men det gjorde ikke Jehova,
han sendte Malaki.
Det gjorde han.
Da jeg leste,
la jeg merke til noen uttrykk.
Det er utrolig hvor mye man lærer
når man merker seg ordene som er brukt.
Ja, var det noe
spesielt du tenkte på?
I Malaki 3:3 står det:
Ordene «sitte» og «rense»
fikk meg til å tenke litt.
Jeg søkte på de ordene på WOL.
Jeg fant denne henvisningen:
Det fikk meg til å tenke:
Er det ikke det
Jehova gjorde med israelittene?
Han lot dem oppleve vanskeligheter,
han korrigerte dem, -
- han sendte profeter
om og om igjen.
Han var tålmodig
og renset dem åndelig.
Sånn kjenner vi Jehova.
Selv om folket skuffet ham, -
- behandlet han dem aldri hardt,
og han ga dem aldri opp.
Nei, han venter tålmodig
mens han renser.
Det gjorde han med dem,
og det gjør han med oss.
Vi kan bli renset gjennom noe som
står i Bibelen, noe noen sier til oss -
- eller gjennom en prøvelse.
Korrigeringen kan gjøre vondt,
og prøvelsen kan være vanskelig, -
- men vi kan få
bedre egenskaper av det.
Det er helt sant.
Så hva kan dette lære oss om Jehova?
Kanskje det at Jehova
ser potensialet i oss?
Prosessen kan være vond, -
- men Jehova lar oss gå igjennom den
fordi han vet hva vi kan bli.
Så når Jehova renser oss,
er det ikke en straff, -
- men en måte å vise kjærlighet på.
Ja, Malaki begynner med
disse ordene fra Jehova:
Det var et Vakttårn fra 2018 -
- som hadde fine forslag
til hva vi kan tenke over:
«Hva føler jeg når jeg leser dette?
Hvordan kan jeg bruke dette?»
Det er fint å tenke over.
Når man blir korrigert,
kan det gjøre vondt.
Men hvis vi husker at Jehova
korrigerer fordi han elsker oss, -
- blir det enklere å takle.
Jehova ser potensialet vårt,
selv om vi ikke ser det.
Jeg spør meg selv:
«Lar jeg Jehova forme meg?»
Jeg ser det er noen sider
jeg trenger å forandre, -
- men hvor ofte ber jeg til Jehova
om hjelp til å jobbe med meg selv?
Tar jeg imot veiledning
jeg får gjennom Bibelen -
- og organisasjonen,
eller ignorerer jeg den?
Når Jehova tillater at
jeg går igjennom en prøvelse, -
- fokuserer jeg på hvor
vanskelig den er, og blir bitter?
Eller lar jeg den få fram egenskaper
som mildhet og tålmodighet?
Hva vil Jehova
at jeg skal forstå om meg selv?
Gode spørsmål.
Når man renser metall,
kommer urenhetene til overflaten.
Så når vi opplever
en vanskelig situasjon, -
- som varer lenger enn
vi hadde trodd, er det ubehagelig.
Det kan få fram følelser og
holdninger vi ikke visste at vi hadde.
Det har jeg opplevd,
og jeg taklet det ikke så bra.
Jeg sa ting jeg angrer på,
og hadde følelser jeg skammer meg over.
Det var ikke noe gøy.
Jeg trodde jeg var mer åndelig moden.
Det er vondt å oppleve sånt.
Men jeg skjønner deg godt.
Derfor er illustrasjonen så oppmuntrende.
Jehova vet at dårlige egenskaper
kommer til overflaten, -
- men han fokuserer ikke på det,
han fokuserer på det vakre i oss.
Når Jehova hjelper oss
å legge merke til en svakhet, -
- ser vi det som en mulighet til
å bli kvitt den, og ikke til å gi opp.
Ja, Jehova tillater at vi går gjennom noe
vanskelig fordi han ser potensialet vårt.
Tenk hva Jehova føler når han ser
egenskapene sine komme fram i oss.
Og vi kan etterligne Jehova
ved måten vi ser på andre på.
Fokuserer jeg på det gode hos andre?
Ser jeg den versjonen
de kommer til å bli i den nye verden?
Eller ser jeg bare feilene?
Klarer jeg å se hva Jehova elsker
med akkurat den personen?
Kanskje trekkene som irriterer meg litt,
kan være styrker i riktig oppgave.
Sant. Det gjelder også i ekteskapet.
Jeg vil fokusere på de sterke sidene
vi har som par, ikke de dårlige.
Det må vi fortsette med
uansett hvor lenge vi har vært gift, -
- for Jehova ser hvordan
vi blir i den nye verden.
Tenk så mye vi fant av å lese ett vers.
Vi har lært mye av å finne ut av
hvordan situasjonen var, -
- ved å legge merke til hvordan ting
ble sagt og å tenke over det vi leser.
Og det er mye mer vi kan lære.
F.eks. hvordan Malakis bok
er knyttet til Messias.
Den er full av dype profetier.
Malaki var den siste profeten i
De hebraiske skrifter før Messias kom, -
- og budskapet er viktig.
Malaki profeterte om døperen Johannes,
og han igjen profeterte om Jesus.
Ja, tenk det.
Har du tenkt på at boken
viser Jehovas omsorg for kvinner?
Eller hva uttrykket
«spesielle eiendom» betyr for oss?
Det er så mye mer jeg vil undersøke.
Det har vært spennende
å studere om profetene.
Vi har lært om Jehovas
lojale kjærlighet, omsorg og makt.
Vi ser hans personlighet
i hvert kapittel.
Ja, vi har blitt
mye bedre kjent med Jehova.
Skal vi fortsette?
Det er så mye mer
vi kan lære av Guds Ord.
Jehova er den aller beste
til å forme oss.
Han viser hvordan vi kan forbedre oss
som enkeltpersoner og som organisasjon.
Spør deg selv:
På hvilke måter hjelper Jehova meg
til å bli en enda bedre tjener for ham?
I serien «Grav etter skatter» har
12 profeter blitt mer levende for oss.
For å lage realistiske videoer -
- må produksjonsteamene skape
den verdenen der scenene foregår:
En israelittisk landsby, en moderne
leilighet eller noe helt annet.
Har du lurt på hvordan
produksjonsteamene får det til?
Det får vi se nå!
Hovedmålet med alle videoene våre
er at man skal lære noe.
Og da må de nå hjertet.
Og for at de skal gjøre det, må vi
sørge for at scenene føles ekte.
Så vi må finne ut om vi har
et passende innspillingssted, -
- eller om vi må bygge et filmsett.
Siden vi bruker
vennenes frivillige bidrag, -
- er det viktig å bruke
pengene på en god måte.
Brødrene og søstrene
har jobbet hardt -
- for pengene som de gir i bidrag.
Så vi vil bruke pengene på en
god måte når vi bygger filmsettene.
Så før vi bygger et sett, sjekker vi om
vi allerede har et bra innspillingssted.
Noen ganger får vi låne
husene til brødre og søstre.
Andre ganger får vi tillatelse
til å filme på offentlige steder.
Eller vi kan bruke
en av Betels eiendommer.
I en video hadde videoteamet
en scene som skulle være på et sykehus.
Men i stedet for å bygge et sett
eller dra til et sykehus -
- fant de et vindu på Betel
som passet perfekt.
Så de filmet en del av scenen der, og så
kjøpte de et videoklipp som viste en baby.
På den måten fikk de alt
de trengte for å fullføre scenen.
Noen ganger har vi ikke
noe innspillingssted fra før av.
Da undersøker vi
hvordan vi kan bygge et filmsett.
Når det er behov
for å bygge et filmsett, -
- vil produksjonsdesigneren, sammen
med teamet, finne ut hva som trengs.
Den som leder kamerateamet,
og teamet hans lager en liste over -
- de kameravinklene som trengs.
Det hjelper prod.designeren til å forstå
hva som er med i hver scene, -
- og hva som er fokuset.
Det gjør at vi bare bygger akkurat
det vi trenger for å fortelle historien.
Hvis du kommer fra byggebransjen,
er du vant til at ting skal vare.
Når vi skal bygge
et sett, er det annerledes.
Det skal være raskt å montere
og raskt å ta ned igjen.
Det skal se bra ut,
men trenger ikke å stå der lenge.
Ofte bygger vi noe
for at det skal se ekte ut, -
- men det trenger ikke fungere,
f.eks. et kjøkken.
Vi bygger kanskje skap og skuffer
som ikke kan åpnes.
Vi gjør det samme med trapper.
Vi bygger ikke flere etasjer, -
- men en trapp for å gi
inntrykk av at det er en etasje over.
På den måten
sparer vi både tid og penger.
Når vi bygger et filmsett,
bruker vi ofte veggmoduler.
Det er flyttbare vegger
som er laget på forhånd.
De er raske og enkle å montere.
Når vi er ferdige med filmingen,
kaster vi dem ikke.
Hvis overflaten er malt
eller det er hengt opp ting på den, -
- tar vi av overflaten
når prosjektet er over.
Og vi drar ut alle stiftene.
Så setter vi på
en ny kryssfinerplate.
Og nå har vi en veggmodul
som er så god som ny.
Noen av modulene
har vi brukt i over ni år.
Når vi bygger et filmsett, tenker vi
ofte på hvordan det kan gjenbrukes.
F.eks. da vi spilte inn
scenene til Hiskia-dramatiseringen, -
- ble vi spurt om å bygge settet sånn at
vi kunne bruke materialene igjen senere.
Nå, nesten ti år senere, bruker vi
fortsatt mange av de samme materialene.
Avdelingen vår er hele tiden på utkikk
etter måter å gjenbruke materialer på.
Et av settene fra
Josjia-dramatiseringen, f.eks., -
- ble gjenbrukt i dramatiseringene
om Nehemja og David.
Vi hadde også et sett som
ble brukt som et moderne klasserom, -
- så ble det brukt som
et klasserom fra gamle dager -
- og senere som et søramerikansk hjem.
Vi har t.o.m. bygd et sett som
ser ut som en Rikets sal, -
- og det har blitt brukt
i mange videoer.
Salen er laget spesielt
for videoproduksjon.
Vi kan få den til
å se full ut med rundt 30 personer.
Og biblioteket bak i salen
har blitt brukt til andre ting også.
Vi har f.eks. fått det
til å se ut som et soverom -
- og har brukt det til
å filme et intervju.
Når vi gjenbruker et filmsett, -
- vil vi ikke at seerne skal
kjenne det igjen fra en tidligere video.
Så vi møblerer
og dekorerer på en ny måte.
Med få endringer
kan vi forandre et rom -
- sånn at seerne tror
det er et helt annet sted.
Det er veldig gøy å designe
troverdige og imponerende sett.
Men det føles enda bedre å komme
på kreative løsninger på utfordringer -
- og klare å forenkle arbeidet.
Det er herlig å jobbe med så mange
flinke som løser problemer kreativt.
De kan gjøre det enkleste filmsettet
om til noe som ser så bra ut på kamera.
Og de gjør alt dette for at vennene
skal kunne lære noe viktig.
Det er helt fantastisk.
Videoene våre er virkelig
en gave fra Jehova.
Vi blir enda mer
takknemlige for videoene våre -
- nå som vi har sett hvor mye arbeid og
kreativitet som ligger bak filmsettene.
I dette programmet har vi sett
at minnene våre -
- kan hjelpe oss til å tjene Jehova
på en bedre måte.
De kan hjelpe oss til å tilpasse oss
forandringer, til å gjøre godt mot andre -
- og til å la Jehova rense og forme oss.
Denne månedens postkort
kommer fra Kambodsja.
Kambodsja ligger midt i Sørøst-Asia, -
- og er kjent for sin
livlige kultur og gode mat.
På travle markeder kjøper folk
ferske ingredienser -
- for å lage en kjent og kjær matrett
som heter amok trei.
Det er en fiskecurry
pakket inn i bananblader.
Når man reiser utenfor byene,
ser man den vakre naturen i landet.
I nordøst finner du mektige fossefall.
I de vernede skogene kan du se
den asiatiske elefanten og kjempeibis.
Og i nesten alle provinser er det
store områder med vakre lotusblomster.
I Kambodsja produseres det
smykkestener av mineralet zirkon -
- med en unik farge
som heter ratanakiriblå.
For at steinene skal få den fargen,
blir de behandlet med intens varme, -
- noe som forandrer dem permanent.
På slutten av 50-tallet kom det
misjonærer for å begynne å forkynne.
Men i 1965 hadde disse misjonærene,
for eksempel George og Carol Crawford, -
- måttet forlate landet
på grunn av politiske uroligheter.
I lang tid var det umulig å forkynne
og å holde religiøse møter.
På grunn av det var det ingen Jehovas
vitner i Kambodsja i nesten 25 år.
Men Jehova glemte ikke
de oppriktige menneskene i Kambodsja.
I 1993 ble Jehovas vitner
juridisk anerkjent, -
- og det kunne komme misjonærer
til landet igjen.
Nå, 33 år etter at arbeidet
kom i gang igjen, -
- er det over 1200 vitner i Kambodsja.
Og de leder 1400 bibelstudier.
Hundrevis av venner fra hele verden
har flyttet til Kambodsja -
- fordi det er et vakkert land
med herlige mennesker.
Det er lett å forstå
hvorfor mange besøkende -
- fort har blitt glad i de smilende og
oppriktige menneskene som bor her.
Nylig ble landets første klasse med
Skolen for kristne forkynnere holdt.
20 brødre og søstre hadde
stort utbytte av skolen.
Blant dem var det et misjonærpar
som hadde ønsket seg en slik mulighet -
- helt siden de gikk Gilead i 1999.
Så både yngre brødre og søstre
fra Kambodsja -
- og erfarne misjonærer
studerte side om side.
To av elevene ble sendt til
Chbar Ampov menighet.
Denne menigheten støtter en gruppe
i Svay Rieng, som ligger 120 km unna.
Gruppen kobler seg til møtene til
Chbar Ampov menighet -
- via videokonferanse.
Og venner fra menigheten reiser
av og til til Svay Rieng -
- for å gå på feltet der og oppmuntre
sine brødre og søstre i gruppen.
Forkynnerne i Chbar Ampov menighet -
- og gruppen i Svay Rieng -
- sender sine kjærlige hilsener
til brødrene og søstrene i hele verden.
Er det ikke oppmuntrende å se
at vennene i andre land -
- er travelt opptatt
i tjenesten for Jehova?
Dette er JW Broadcasting
fra Jehovas vitners hovedkontor.

JW Broadcasting – november 2026