00:00:04
Den største utfordringen for familien
min og meg har vært sykdom.00:00:08
00:00:08
Vi har ikke hatt råd til den
medisinske behandlingen vi trenger.00:00:13
00:00:13
Og bare det å ha råd til mat
hver uke har vært vanskelig.00:00:17
00:00:23
Det var en trist situasjon å være i, -00:00:26
00:00:26
- og det var tungt for oss alle sammen.00:00:29
00:00:29
Siden jeg ikke hadde en fast jobb,
hadde vi veldig dårlig råd.00:00:33
00:00:33
Det var vanskelig
å få endene til å møtes.00:00:36
00:00:37
Jeg var også redd for hvordan
det ville gå med barna våre -00:00:39
00:00:40
- hvis vi ikke hadde nok mat
eller andre nødvendige ting.00:00:43
00:00:49
Etter hvert tenkte jeg
at det å flytte til et annet land, -00:00:53
00:00:53
- var den eneste måten jeg
kunne forsørge familien min på.00:00:56
00:00:56
Som det står i 1. Tim 5:8,
er det mitt ansvar å sørge for dem.00:01:00
00:01:09
Det som gjorde at jeg
ikke flyttet til et annet land, -00:01:11
00:01:12
- var min kjærlighet
til Jehova og til familien.00:01:14
00:01:14
Som det står i Flp 1:10, må vi
forsikre oss om «hva som er viktigst», -00:01:20
00:01:20
- og åndeligheten til
familien vår er veldig viktig.00:01:24
00:01:38
Jeg ble veldig oppmuntret
av et råd en eldste ga meg.00:01:42
00:01:45
Han sa: «Kan Jehova bare velsigne
de som er i utlandet?»00:01:50
00:01:50
Jeg festet meg ved det han sa.00:01:53
00:01:55
Det gikk opp for meg at det viktigste
vi har i livet, er åndeligheten vår -00:02:01
00:02:01
- og ikke de materielle tingene
vi skaffer oss i denne verden.00:02:05
00:02:05
De skal jo uansett snart forsvinne.00:02:08
00:02:09
Det at familien vår har
holdt sammen og vært lykkelige -00:02:11
00:02:11
- til tross for vanskelighetene,
har vært en stor velsignelse.00:02:15
00:02:15
Jeg har det privilegiet å være
menighetstjener og hjelpepioner, -00:02:19
00:02:19
- og datteren min Fatima er pioner!00:02:22
00:02:22
Jehova har virkelig
velsignet anstrengelsene våre.00:02:25
00:02:28
Det å gi til andre gjør meg veldig glad.00:02:30
00:02:30
Andre opplever vanskelige ting de også.00:02:34
00:02:34
Når jeg tenker på andre, fokuserer
jeg ikke på mine egne problemer, -00:02:38
00:02:38
- men på vennene og på Jehova.00:02:40
00:02:48
Jeg er overbevist om
at vi tok det riktige valget.00:02:52
00:02:53
Nå er vi veldig lykkelige!00:02:56
00:02:56
Vi er tilfredse,
selv om vi har lite materielt.00:02:59
00:03:00
Den som er fornøyd med det han har,
han er også lykkelig.00:03:03
00:03:04
Og som det står i Ord 10:22, -00:03:07
00:03:07
- er det «Jehovas velsignelse
som gjør en rik,» -00:03:10
00:03:10
- «og han føyer ingen smerte til den.»00:03:13
Bygg et hus som blir stående – «Vær tilfredse med det dere har»
-
Bygg et hus som blir stående – «Vær tilfredse med det dere har»
Den største utfordringen for familien
min og meg har vært sykdom.
Vi har ikke hatt råd til den
medisinske behandlingen vi trenger.
Og bare det å ha råd til mat
hver uke har vært vanskelig.
Det var en trist situasjon å være i, -
- og det var tungt for oss alle sammen.
Siden jeg ikke hadde en fast jobb,
hadde vi veldig dårlig råd.
Det var vanskelig
å få endene til å møtes.
Jeg var også redd for hvordan
det ville gå med barna våre -
- hvis vi ikke hadde nok mat
eller andre nødvendige ting.
Etter hvert tenkte jeg
at det å flytte til et annet land, -
- var den eneste måten jeg
kunne forsørge familien min på.
Som det står i 1. Tim 5:8,
er det mitt ansvar å sørge for dem.
Det som gjorde at jeg
ikke flyttet til et annet land, -
- var min kjærlighet
til Jehova og til familien.
Som det står i Flp 1:10, må vi
forsikre oss om «hva som er viktigst», -
- og åndeligheten til
familien vår er veldig viktig.
Jeg ble veldig oppmuntret
av et råd en eldste ga meg.
Han sa: «Kan Jehova bare velsigne
de som er i utlandet?»
Jeg festet meg ved det han sa.
Det gikk opp for meg at det viktigste
vi har i livet, er åndeligheten vår -
- og ikke de materielle tingene
vi skaffer oss i denne verden.
De skal jo uansett snart forsvinne.
Det at familien vår har
holdt sammen og vært lykkelige -
- til tross for vanskelighetene,
har vært en stor velsignelse.
Jeg har det privilegiet å være
menighetstjener og hjelpepioner, -
- og datteren min Fatima er pioner!
Jehova har virkelig
velsignet anstrengelsene våre.
Det å gi til andre gjør meg veldig glad.
Andre opplever vanskelige ting de også.
Når jeg tenker på andre, fokuserer
jeg ikke på mine egne problemer, -
- men på vennene og på Jehova.
Jeg er overbevist om
at vi tok det riktige valget.
Nå er vi veldig lykkelige!
Vi er tilfredse,
selv om vi har lite materielt.
Den som er fornøyd med det han har,
han er også lykkelig.
Og som det står i Ord 10:22, -
- er det «Jehovas velsignelse
som gjør en rik,» -
- «og han føyer ingen smerte til den.»
-