JW subtitle extractor

Det kommer 2500 delegater hit.
Vi vil gi dem vårt beste.
Vi vil at de skal føle
kjærligheten i brorskapet.
Oppdraget var å gi
dem en opplevelse for livet.
For å klare det måtte vi
gjøre mer enn å bare lage mat til dem.
Overveldende!
Jeg vet ikke hva jeg skal si.
Først måtte vi komme på
og så planlegge underholdningen.
Jeg gikk inn på rommet
og ba og gråt i to dager.
Det som har hjulpet oss,
er å stole på at Jehova leder oss.
Det å vise gjestfrihet var en
større oppgave enn det vi trodde.
Vi har en ekte,
autentisk prærievogn fra 1892, -
- cowboyer fra Texas, hestetrenere, -
- lassokasting
og longhorn-okser fra Texas.
Vi lager kjernemelksboller
i gryter på kull.
Akkurat som de gjorde før i tiden.
Vi har 4 forskjellige rollebesetninger,
og det er ca. 80–90 i hver av dem.
De skal opptre på
3 forskjellige steder over 4 dager.
Når vennene kommer på kvelden,
får de noe godt å spise.
Så får de se et underholdningsprogram
med musikk, intervjuer og videoer.
Felttjeneste har ikke alltid
vært en del av opplegget for delegatene.
Men det er tydelig at Jehova
leder den trofaste og kloke slave -
- til å ha det som
en del av programmet.
Vennene møter de samme
utfordringene i tjenesten som oss, -
- men de gjør alt de kan.
Det er motiverende og gir meg lyst
til å stå på i forkynnelsen.
Vi trengte frivillige på stevnehallen
som kunne ønske delegatene velkommen.
Da jeg så menneskene utenfor bussen,
skjønte jeg ikke hvorfor de var der.
Men da jeg forsto at det var venner,
fikk jeg tårer i øynene.
Da vi fikk vite at stevnehallen skulle
være en del av turene, ble vi glad.
Vi hadde over 3600 frivillige,
men det var nesten 5000 som hjalp til.
Vi spurte venner i over 200 menigheter
om å være med på aktivitetene.
Vi kom fra Cheyenne i Wyoming,
over 130 mil herfra.
Vi begynte å gjøre klar vognene
for 2–3 uker siden.
Så tok det et par dager å komme seg hit.
Jeg måtte be om fri
fra jobb i en uke for å være her.
Jeg ba mye til Jehova om det,
og takket være ham fikk jeg fri.
Jeg er så utrolig glad og takknemlig.
Jeg kan se for meg at det er sånn vi
kommer til å føle det i den nye verden.
Jeg har hatt som oppgave
å tegne og male kort.
Motivene på kortene har
vært ting fra Washingtons historie.
Jeg fikk designe logoen på gaveposene
til det internasjonale stevnet.
Vi skal være med å synge for delegatene.
Jeg har lyst til å synge for delegatene,
for jeg vil gjøre dem og Jehova glad.
Vi ble imponert da vi så
at vennene sto på flyplassen -
- og ventet på oss
og sang for oss da vi kom kl. 22.
Jeg tror de blir glade for velkomsten
og alt vi har forberedt.
Vi har laget ting som de kan ta med
som minner fra denne opplevelsen.
Denne delen øverst,
de store JW-bokstavene, -
- er lik dem som ble brukt
på det internasjonale stevnet -
- i Colombus i Ohio i 1931.
Du ser det på alle vennene.
Alle har lyst til å være med.
Alle vil til å delta.
Alle håper de blir oppringt.
Alle ønsker å bidra på den måten de kan.
Velkommen til Seattle!
Det var hyggelig å se at vennene
var glad for bagene og ville bruke dem.
Jeg var ganske trøtt etter flyturen.
Men når du ser alle smilene,
all gleden, de store bannerne -
- og alle gavene,
så er det en utrolig følelse.
-Du følte kjærligheten med en gang.
-Ja, det var kjærlighet!
Du vet ikke hvor de er fra,
eller hva de heter.
Men de smiler og vinker. Det er enhet.
Det er virkelig ekte kjærlighet.
Du får bare lyst til å gråte.
Vi vil at de skal vite at de
har venner som bryr seg om dem, -
- og som vil gjøre alt de kan
for at de skal ha det fint.
Vi vil at de skal føle at vi har hatt
armene rundt dem hele tiden.
Det viser virkelig at Jehova står bak,
men også kjærligheten i brorskapet.
Den er så tydelig når man ser
smilene, iveren og entusiasmen.
Motivasjonen bak alt er å gi ære
til Jehova og ta godt imot hans sauer.
Det vil si delegatene,
som kommer fra hele verden.
Jeg håper at om 2–3000 år,
så kommer noen og sier:
Hey! Jeg husker deg. Du var på
cowboy-opplegget i Texas.
Jeg vet at cowboyer ikke skal gråte,
men vi har grått noen tårer her.
Jeg er så glad.
Jeg blir helt rørt.
De kom hit for å høre oss synge.
De så på oss
og kommer til å huske sangen vår.
Vi vil at delegatene skal være glade.

Gjestfrihet på internasjonale stevner