JW subtitle extractor

Er du forberedt?
Er du enig i at det er lettere å være
forberedt når noe skal skje snart?
Vi venter for eksempel på
at vi skal bli forfulgt.
Verset for i dag, 2. Tim 3:12, sier at -
- «alle som vil leve med gudhengivenhet
som disipler av Kristus Jesus,» -
- «skal bli forfulgt».
Det er noe som bare kanskje kan skje,
men det skal skje.
Har du allerede blitt forfulgt?
Vi har alle opplevd at folk har vært
uvennlige mot oss i tjenesten, -
- men samtidig så opplevde vi
at Jehova hjalp og støttet oss.
Men hvordan hjelper Jehova oss
til å forberede oss?
Det er nok ikke tilfeldig at kommentaren
i dag nevner det som står i 1. Peter.
Peter skrev dette brevet
cirka år 62–64 evt, -
- bare måneder
før Paulus skrev 2. Timoteus.
De som Peter skrev til,
opplevde alvorlige prøvelser, -
- og det skulle bli mye verre.
Noen ganger ble de første kristne
tatt for å være jødiske seloter, -
- altså de som
gjorde opprør mot Roma.
Det oppsto misforståelser fordi de
kristne ikke ville ofre til keiseren -
- eller være med på hedenske seremonier.
I år 64 oppsto det en brann
som ødela en fjerdedel av Roma.
Det gikk rykter om at keiser Nero
var ansvarlig for brannen.
Så for å beskytte ryktet sitt
skyldte han på de kristne.
Det er nok det som gjorde at det oppsto
en voldsom forfølgelse av de kristne.
Og bare noen måneder etter det
omringet Cestius Gallus Jerusalem, -
- og det var i år 66 evt.
Så disse to brevene, altså 1. Peter
og 2. Timoteus, kom i rett tid.
Og de hjalp brødrene og søstrene til å
forberede seg på det som skulle komme.
Vi blir misforstått og fortalt løgner
om pga. oppførselen og budskapet.
Og vi lever også på slutten av
en verdensordning.
Hva kan hjelpe oss når vi blir forfulgt?
Hva er det som hjelper de 155 fengslede
vennene i minst sju land til å holde ut?
Nå skal vi se på tre ting som er nyttige
og kan hjelpe oss, i 1. Peter.
1. Peter 3:14: Ikke vær redd
for det folk i verden er redde for.
1. Peter 4:14: Du har
Jehovas hellige ånd, stol på den.
Og 1. Peter 5:9–14: Stol på og
vær glad i de andre som tjener Jehova.
Det at det er vers 14 i hvert kap.,
kan hjelpe oss til å huske det bedre.
Se hva som står i 1. Peter 3:14.
«Men selv om dere skulle lide
for rettferdighetens skyld,» -
- «vil dere være lykkelige.»
«Dere skal ikke frykte
det de frykter,» -
- «og heller ikke bli urolige.»
Kommentaren sier at frykt er et kraftig
våpen som motstanderen vår bruker.
Han bruker det våpenet for å
få oss til å slutte å tjene Jehova.
Men i 1. Peter 3:14 står det:
«Dere skal ikke frykte det de frykter.»
Hvem er de?
De som forfølger oss, og de som har
blitt påvirket av de som forfølger oss.
Hva er de redde for?
Å miste respekt, tape og dø.
Det minner oss om historien om David
og Goliat, som vi kan lese i 1. Sam 17.
Goliat stolte på det fysiske.
Høyden sin, spydet sitt, sverdet sitt,
rustningen sin og skjoldet sitt.
Kong Saul var også
imponert over sånne ting.
Hele hæren med tusenvis av soldater
var livredde for Goliat i over en måned.
Da Saul sa at David kunne kjempe,
prøvde han å gi ham rustningen sin, -
- som lignet på den Goliat hadde.
Så Saul stolte på det samme
som Goliat stolte på:
Kraft, god fysikk, våpen, rustning.
Vi kan si: Menneskelig styrke.
Vi mennesker ville lett tenkt at
en nesten 3 meter høy kriger -
- enkelt kunne slå en uerfaren soldat, -
- enten han hadde på seg
en rustning eller ikke.
Det er ikke rart at David ikke ville
bruke rustningen til Saul.
David var ikke redd for det
Goliat var redd for, -
- og heller ikke det Saul var redd for.
David forsto at Jehova ville hjelpe ham.
Han stolte på den kraften
som er over det normale.
Det må vi også gjøre.
På jw.org denne uken kunne vi lese
det bror Vitalij Iljinykh sa -
- om det å bli arrestert og fengslet:
«Jo vanskeligere ting blir,
jo nærmere kommer vi Jehova.»
«Jehova er Pottemakeren, og hvis han
tillater at jeg får ildprøver,» -
- «så betyr det at han har kontroll
over formingsprosessen.»
«Hvis jeg ikke klarer
å utholde prøvelsen,» -
- «er det på tide å trygle Jehova om
å gi meg kraft som er over det normale.»
Forfølgerne kan ikke holde
igjen den kraften Jehova har -
- til å hjelpe oss, huske oss
og belønne oss.
Hvis vi er lojale mot Jehova,
vil vi oppleve å få ære, seier og liv.
Derfor er ikke vi redde
for det folk i verden er redde for.
«Med troens øyne er jeg ikke redd»,
som sangen sier.
Og det får oss til å tenke på
det som står i 1. Peter 4:14:
«Hvis dere blir hånt
for Kristi navns skyld,» -
- «kan dere være lykkelige,» -
- «for herlighetens ånd, ja Guds ånd,
hviler over dere.»
Å bli hånt for Jesu navns skyld
er et bevis for at vi har Guds ånd.
Og vi trenger Guds ånd
for å fortsette å holde ut.
Og som bror Anton Ostapenko
nylig skrev:
«I fengselet viste Jehova meg
hvilken Gud han er.»
«Jeg følte en enorm glede pga. det.»
«Han ble ikke bare Den Allmektige Gud,
men en kjærlig Far,» -
- «som gir meg hjelp og støtte på
måter jeg ikke hadde forestilt meg,» -
- «og alltid akkurat i rette tid.»
Ja, med Jehova går vi på,
vi gir oss ikke nå.
Vet at han er alltid like ved.
Og nå har vi kommet til det som står
i 1. Peter 5:9–14.
At vi er takknemlige
for brødrene og søstrene våre.
Da Anatolij Vilitkevitsj
satt i fengsel, -
- skrev han ned personer i Bibelen
som også opplevde å bli forfulgt.
Han sier:
«Jeg husket at Jehova ikke
beskyttet dem mot vanskeligheter,» -
- «men samtidig forlot han dem ikke.»
«Dette var noe som ga meg enorm styrke.»
Kona sendte ham
også oppmuntrende brev.
Han sier: «I et av de første brevene
fra Aljona» -
- «fikk jeg bilder av oss
sammen med venner og familie.»
«Hver kveld så jeg på dem og prøvde å
huske noe jeg hadde opplevd med dem.»
«Det hjalp meg til å føle at de var der
rett ved siden av meg.»
Anatolij ble styrket av gode eksempler,
både fra fortiden og nåtiden.
Vi er et forent folk.
Vi kan alle forvente å bli forfulgt.
Men bror Dmitrij Golik
oppsummerte det godt da han sa:
«Det var selvfølgelig bra å gjøre
noen praktiske forberedelser.»
«Men de åndelige forberedelsene
var mye mer verdifulle.»
«Det viktige er ikke hvor smarte vi er,
eller hvor godt vi klarer å gjemme oss,» -
- «men at vi er lojale mot Gud.»
«Jesus kunne ha klart å gjemme seg
for fiendene, men det var ikke målet.»
«Som hans disipler er ikke målet
å unngå vanskeligheter,» -
- «men å møte dem på en verdig måte.»
Så hvordan kan vi
forberede oss på forfølgelse?
Når vi leser opplevelsene
til de som blir forfulgt, -
- ser vi tydelig at de ikke har
tilbedt Jehova på autopilot.
I stedet har de fokusert på å få
et enda bedre vennskap med Jehova, -
- og å tenke på
og sette pris på og bruke -
- alt de har lært og opplevd
som har styrket troen deres, -
- sånn at de ikke er redde
for det folk i verden er redde for.
De stoler alltid på
Jehovas hellige ånd, -
- og de er glad i og takknemlige
for de andre som tjener Jehova.
Hvis vi gjør de samme tingene,
så vil vi være klare.
Vi vil være forberedt
på de prøvelsene som skal komme.

David Schafer: Er du forberedt? (2. Tim 3:12)