JW subtitle extractor

David H. Splane: Lær av Peters gode egenskaper (Sal 86:5)

Video Other languages Share text Share link Show times

Kommentaren til dagsteksten
for i dag handler om tilgivelse.
Nærmere bestemt handler
den om hvordan Jesus tilga Peter.
Det er ikke vanskelig å forstå
hvorfor Jesus valgte Peter -
- som en av de 12 apostlene.
Han var ikke en som nølte
med å få ting gjort.
Han var ydmyk
og hadde et godt hjerte.
Peter var på hugget. Han var rask
med å engasjere seg i ting.
Da Jesus inviterte ham
og Andreas til å bli disipler, -
- brukte de ikke lang tid
på å tenke seg om.
De sa ikke: «Vi har jo familien.
Vi må tenke mer på det.»
Bibelen sier: «Straks forlot de
garnene og fulgte ham.»
Og senere,
da Jesus gikk på Galilea-sjøen, -
- ville ikke Peter bare
sitte i båten og se på.
Han ville ut og gå på vannet selv!
Noen av dere er akkurat som Peter.
Dere nøler ikke med å prøve nye ting.
Dere liker å hoppe ut i det.
«Paraseiling? Hva er det?»
«Åja, å bli dratt etter en båt i lufta.
Jeg er med!»
Det er sånn dere er.
Men resten av oss er
som de andre apostlene.
Vi liker å sitte trygt i båten
og følge med derfra.
Det at Peter var en som ikke nølte
og var klar til å prøve nye ting, -
- gjorde at han var rett person
til å få oppgaven med å bruke -
- den andre og den tredje nøkkelen
til himmelens rike.
Hva innebar det?
Noe nytt.
Han skulle begynne å se på samaritanene
og hedningene som sine brødre.
Man gir ikke den oppgaven til
en konservativ fyr. En som sier:
«Jeg vet ikke helt. Jeg har vært jøde
hele livet. Jeg kan ikke gjøre det.»
Bibelen sier at Peter gjorde det
han fikk i oppdrag å gjøre.
Han var klar til å prøve noe nytt.
Han var ivrig etter å hoppe ut i det.
Så Jesus valgte rett mann for jobben,
en som var rask med å tilpasse seg.
Det er flere situasjoner som viser
at Peter også var ydmyk.
Han var ikke redd for å stille spørsmål
hvis det var noe han ikke forsto.
Vi har alle blitt oppmuntret av Jesu
løfte om at hvis man har forlatt -
- hus, brødre, søstre, mor,
far, barn eller åkre, -
- skal man få hundre ganger mer.
Jesus ga faktisk det løftet
som et svar på et spørsmål Peter stilte.
Og vi er glad for
at Peter spurte Jesus:
«Hvor mange ganger skal jeg tilgi
min bror? Så mange som sju ganger?»
Svaret Jesus ga, lærer oss noe viktig:
Vi skal ikke holde styr på hvor mange
ganger andre gjør noe dumt mot oss.
Vi er veldig
takknemlige for det, -
- for det gjør at vi forstår at Jehova
og Jesus ikke teller feilene vi gjør.
Her er en liten interessant detalj:
Hva svarte Jesus på spørsmålet: «Hvor
mange ganger skal jeg tilgi min bror?»
Sa Jesus at man skulle tilgi sin bror
77 ganger?
Eller 70 ganger 7?
Det er ganske stor forskjell mellom 77
og 70 ganger 7, altså 490.
Hvorfor tar jeg opp dette?
Jo, for i en del bibeloversettelser
står det at Jesus svarte:
«Du skal tilgi din bror 70 ganger 7.»
Den greske ordlyden åpner
for begge oversettelsene.
Man kan enten oversette det
med 77 ganger eller 70 ganger 7.
Så oversetterne må ta et valg.
Da Ny verden-oversettelsen ble
utarbeidet på slutten av 1940-tallet, -
- måtte oversettelseskomiteen
bestemme seg for om de skulle si -
- 70 ganger 7
eller 77.
Hvordan kom de fram til 77?
De så nærmere på hvordan Peter
brukte ordet «ganger» i spørsmålet sitt.
Han spurte ikke om å få
et mattestykke av Jesus.
Da Peter spurte: «Hvor mange ganger
skal jeg tilgi min bror?» -
- mente han: «I hvor mange
tilfeller skal jeg tilgi min bror?»
Komiteen tenkte at Jesus
sannsynligvis ville ha brukt -
- ordet «ganger»
på samme måte som Peter.
Så det Jesus svarte, var 77 ganger.
Ikke 70 ganger,
eller multiplisert med, 7.
Denne detaljen styrker tilliten vår
til Ny verden-oversettelsen.
Man kan også se Peters ydmykhet i måten
han reagerte på når han gjorde feil.
Da Jesus irettesatte ham
foran de andre apostlene, -
- ble han ikke fornærmet og sa:
«Jeg liker ikke den måten
veiledningen blir gitt på!»
Han sluttet ikke å gå på møtene.
Han tok det til seg
og fortsatte å tjene Jehova.
Har du blitt flau over måten du reagerte
på en gang du fikk veiledning?
Det krever ydmykhet og mot
å klare å gjøre det på en god måte.
Hvorfor irettesatte Jesus Peter foran
de andre og ikke på tomannshånd?
Publikasjonene har nevnt én forklaring.
Det har blitt trukket fram at Bibelen
sier at Jesus «så på disiplene» -
- da han irettesatte Peter.
Så det kan være at Peter satte ord
på det alle disiplene tenkte, -
- og at det var derfor Jesus så på dem
da han irettesatte Peter.
Da Paulus irettesatte Peter pga. hans
behandling av ikke-jødiske kristne, -
- gikk han ikke
i forsvarsposisjon og sa:
«Husk at jeg er en av de 12.
Jeg er tilsynsmannen din.»
«Tror du at du kan veilede meg?»
Det er ikke sånn at de med
mye ansvar ikke trenger veiledning.
De vi samarbeider tett med,
vil oppdage svakheter hos oss.
Og det er bra
at de respektfullt sier ifra.
Peter må ha blitt sjokkert
da Jesus sa at han skulle dø.
Vi kan se for oss at han tenkte:
«Det kan ikke stemme.
Jesus er jo Messias!»
«Han skal sitte på Davids trone, og det
skal ikke være ende på hans kongedømme.»
«Han kan bare ikke dø!»
Så hva gjorde Peter?
Han irettesatte Jesus.
Men hva forteller dette oss om Jesus?
Han fikk andre til å føle seg trygg.
Peter slappet sånn av med Jesus
at han et øyeblikk tråkket over en grense.
Han glemte at han
faktisk snakket med Guds Sønn.
Har du opplevd noe lignende?
Har du blitt litt vel komfortabel
med en du har stor respekt for?
Kanskje du stilte et spørsmål
som var for personlig, til og med frekt.
Etterpå tenker du:
«Er det mulig?»
Sånt skjer.
Det virker som om Peter glemte
at han snakket med Guds Sønn, -
- som hadde
et viktig oppdrag å utføre.
Han var glad i Jesus
og mente det godt.
Kanskje han ikke hadde forstått
hva Messias skulle gjøre.
Men det var ikke riktig av Peter å prøve
å hindre ham i å utføre oppdraget sitt.
Peter hadde også et godt hjerte.
Tenk på den første gangen Paulus besøkte
Jerusalem etter at han ble kristen.
De fleste kristne ville ikke ha noe med
ham å gjøre, men Peter stilte opp.
Så han hadde et godt hjerte.
Noen ganger tar vi opp
de feilene som Peter gjorde.
Dagstekstkommentaren gjør det,
og den fokuserer på at Jesus tilga ham.
Man må si at det å tilgi
og bli tilgitt er noe fantastisk!
Men vi lar ikke de feilene
som Peter gjorde, få definere ham, -
- like lite som vi vil at andre skal
la de feilene vi gjør, få definere oss.
Peter var ivrig og selvoppofrende
og tjente Jehova trofast til han døde.
I dag er han en av tilsynsmennene våre.
Om du er tilsynsmann, hvordan vil du
at andre skal se på deg og det du gjør?
Det er absolutt mange gode ting
vi kan lære av Peters livshistorie.