JW subtitle extractor

Dyp kjærlighet, tillit, respekt -
- og følelsen av avhengighet
av den man retter den mot, -
- det er noe av det
som kjennetegner bønn.
Og bønn er virkelig en
fantastisk gave fra Jehova.
Vi vil ikke glemme
hvor spesiell den gaven er.
Men spørsmålet
vi skal snakke om i dag, er:
Hvordan skal vi be?
Kanskje man føler at det er
lett å svare på det.
Mange av oss har jo bedt i flere år,
kanskje til og med i flere tiår.
Men Jesus ga oss et godt svar på det i
en samtale han hadde med en disippel.
Du må gjerne slå opp
i Lukas, kapittel 11.
Det vi skal lese om her,
skjedde i år 32.
Jesus var i nærheten av Judea,
og det var ca. -
- et halvt år igjen
av tjenesten hans på jorden.
I denne situasjonen tar en disippel
opp dette viktige temaet med Jesus.
Vi skal lese om det som skjer,
i Lukas 11:1:
«En gang var han et sted og ba,» -
- «og da han var ferdig,
sa en av disiplene til ham:»
«Herre, lær oss å be,
slik Johannes lærte sine disipler.»‏
«Herre, lær oss å be.»
Det var det han ville vite.
Og det var egentlig ganske
ydmykt av ham å spørre om det.
Spesielt med tanke på
den bakgrunnen han hadde.
Han var jøde, og det å be var
en viktig del av livet og tilbedelsen.
I synagogene på denne tiden
var det vanlig å ha -
- bokruller med De hebraiske skrifter
som man kunne lese.
Man gjorde det hver sabbat.
Så han kjente nok bønnen Hanna ba -
- da hun var fortvilet og
åpnet hjertet sitt for Jehova.
Han kjente nok også til at Daniel ba.
Han bønnfalt Jehova
om å hjelpe folket sitt.
Og han fikk svar på bønnen
da en engel kom 21 dager etterpå.
Han hadde nok også lest om Jona,
som ba fra magen på en fisk.
Ja, vi kan regne med
at han kjente Skriftene godt.
I tillegg var det vanlig at jødene
ba hver morgen rundt kl. 9 -
- og hver ettermiddag rundt kl. 3.
På disse tidspunktene ble det ofret
brennofre ved tempelet i Jerusalem.
Hvis en jøde ikke var i Jerusalem -
- så han kunne møte opp
i forgården til tempelet, -
- eller han ikke hadde en synagoge
i nærheten, ville han be selv.
Så det å be var en
viktig del av en jødes liv.
Derfor pleide sannsynligvis
denne disippelen å be.
Så hva var det han egentlig ville vite
da han sa til Jesus: «Lær oss å be»?
Det var ikke bare de tekniske sidene
ved bønn han ville vite om.
Han ville vite hvordan han kunne
be mer meningsfylte bønner, -
- sånn at bønnene hans gjorde
at han kom nærmere vår Far, Jehova.
Han spurte absolutt
riktig person om hjelp.
Det var ingen som kunne
gi et bedre svar enn Jesus.
Han var jo Guds Sønn,
den førstefødte av alt som er skapt.
Ingen kjente Jehova bedre enn Jesus.
Det at disippelen spurte om dette, må ha
gjort både Jehova og Jesus veldig glad.
På mange måter er vi
som denne disippelen.
Vi vet jo hvordan vi skal be.
Bønn er en viktig del av livet vårt.
Når vi drøfter dagsteksten her,
starter og avslutter vi med bønn.
Når vi er på møter i menigheten, ber vi.
Når de eldste møtes for å drøfte
viktige saker sammen, ber de.
Når vi skal ut i tjenesten, ber vi.
Når vi leder bibelstudier, ber vi.
Når vi har familiestudium, ber vi.
Så bønn er en viktig del av livet vårt.
Men hva er det vi ønsker,
akkurat som disippelen vi snakket om?
Jo, det vi ønsker,
er å bli mer lik Jesus.
Vi har lyst til å elske
Jehova enda høyere.
Det er faktisk sånn at vi har mulighet
til å nærme oss Jehova mer og mer -
- for hver dag som går,
hver dag i all evighet.
Men det starter med vår neste bønn.
Men la oss se på hva Jesus
svarte denne disippelen, i Lukas 11.
Vi skal lese fra vers 2:
«Da sa han til dem:»
«Når dere ber, skal dere si:»
«Far, la ditt navn bli helliget.
La ditt rike komme.»
«Gi oss den maten vi trenger hver dag.»
«Tilgi oss våre synder, for vi tilgir
også dem som har syndet mot oss.»
«Og hjelp oss så vi ikke
gir etter for fristelser.»
Så hva lærer vi av det
svaret som Jesus ga?
Han gjorde det ganske enkelt.
Det var ikke komplisert.
Han gjentok noen uttrykk
han hadde brukt i Bergprekenen, -
- som han holdt ca.
ett og et halvt år tidligere.
Jesus lærte oss å fokusere på
Jehovas navn, og det er det viktigste.
Han lærte oss også å be
om at Jehovas vilje må skje.
Så kan vi be om hjelp med
personlige behov, -
- sånn at vi kan klare å fortsette
å tjene Jehova lojalt.
Jehova er altså viktigst,
så kommer vi på andreplass.
Det var enkelt, praktisk og dypt.
Og det her er ting som vi bør
huske på når vi skal be.
I dag fortsetter Jesus
å hjelpe ydmyke mennesker -
- til å styrke vennskapet med Jehova.
Tenk over noen av de forslagene vi har
fått av organisasjonen de siste årene.
Her er ett:
Finn et rolig sted.
I Markus 1:35 står det:
«Tidlig om morgenen,
mens det ennå var mørkt,» -
- «sto Jesus opp og gikk ut. Han dro til
et øde sted, og der begynte han å be.»
Har du et sted der du
kan være for deg selv?
På soverommet kanskje?
På morningen?
Vi vil finne et sted og tidspunkt
det er stille rundt oss, -
- hvor det bare er oss og Jehova.
En gift søster som heter Julie sier:
«Jeg går en tur i parken hver dag.»
«Der kan jeg være alene, konsentrere meg
og virkelig snakke med Jehova.»
Her er forslag nummer 2:
Ta deg god tid når du ber.
Før Jesus valgte ut apostlene sine,
ba han til Jehova en hel natt.
Det står det i Lukas 6:12.
Ikke hast deg gjennom en bønn, som om
du skal igjennom en sjekkliste.
Ikke stress med å bli ferdig.
Ta deg god tid, og be lenge.
Når to venner snakker sammen,
tar de seg gjerne god tid.
Kanskje de snakker til langt på natt,
selv om de har planer morgenen etter.
De liker å være sammen, og vi ønsker
å ha samme type forhold til Jehova.
Her kommer et tredje forslag:
Ikke bare be på faste tidspunkter,
men hver gang man får mulighet.
Gode venner sender
meldinger til hverandre.
De ringer hverandre, og kanskje
de også stikker innom hverandre.
De gjør det
fordi de tenker på hverandre.
Vi vil gjøre
det samme med Jehova.
Vi vil tenke på ham gjennom dagen
og ta initiativet til å be til ham.
Jesus gjorde det.
En gang disiplene fortalte opplevelser
fra tjenesten, sa han til Jehova:
«Jeg lovpriser deg offentlig, Far,
himmelens og jordens Herre,» -
- «fordi du har skjult alt dette
for kloke og intellektuelle» -
- «og åpenbart det for små barn.»
Og her kommer et fjerde forslag.
Har du opplevd at bønnene
dine har blitt gjentagende?
Kanskje vi føler at bønnene har blitt
bare en rutine og litt overfladiske.
Hvis det skjer, -
- kan vi før vi ber, bruke litt tid på
å tenke over hva vi har lyst til å si.
Vi kan f.eks. tenke over
det Jesus nevnte i mønsterbønnen.
Hvordan kan vi gjøre
Jehovas vilje enda mer?
Og hva med oppgaven vår på Betel?
Hvordan kan vi bli dyktigere i den?
Hva med tjenesten? Hvordan kan
vi bli flinkere til å tilby bibelkurs?
Hva med feil vi har gjort
og trenger tilgivelse for, -
- og ting vi trenger å tilgi andre for?
Dette er ting vi kan tenke over,
så bønnene våre blir mer meningsfylte.
Et femte forslag er at bønnene våre
ikke bør være kalde og følelsesløse.
Ekte vennskap krever ekte følelser.
Så vi vil ha hjertet
og følelsene med når vi ber.
Det kan vi se i bønnene
som er nedskrevet i Salmene.
I Salme 13:1, 2 står det:
«Hvor lenge vil du glemme meg, Jehova?
For evig?»
«Hvor lenge vil du skjule
ditt ansikt for meg?»
«Hvor lenge skal jeg være urolig og
bekymret og ha sorg i hjertet hver dag?»
Salmisten hadde sterke følelser,
og han tok de med i bønnene sine.
Vi vil ha et ekte vennskap med Jehova, -
- og det krever ekte følelser.
Bønnene våre er som en bro
som fører til et vennskap med Jehova.
En bro er jo nødt til å repareres
og vedlikeholdes.
Hvis vi fortsetter å prøve å analysere
og forbedre bønnene våre, -
- vil vi kunne holde ved like et sterkt
vennskap med vår Far og Venn, Jehova.

Michael E. Banks: Hvordan bør vi be? (Luk 11:1–4)