JW subtitle extractor

Den vakttårnartikkelen
kommentaren er hentet fra, -
- handler om det å sette seg mål -
- og om den gode følelsen man får
av å nå de målene man har satt seg.
Når ordet «mål» blir brukt i
De kristne greske skrifter, -
- kommer det fra
det greske ordet «skopos».
Og fra det har vi fått ordet «skop».
Vi tenker kanskje på
et mikroskop eller et teleskop.
Dette er noe som gjør noe utydelig
og uklart til noe vi kan se tydeligere.
Det er også som en som bruker
et gevær.
Han ser gjennom et sikte
for å fokusere på målet.
Han vil ikke skyte tilfeldig,
og at det skal være farlig.
Han vil jo treffe målet sitt.
Vi kan sammenligne dette med at vi
sikter eller fokuserer på mål i livet.
Når vi har et mål, vet vi hvor vi skal.
Vi blir fokuserte, og vi får
en mening med livet vårt.
Paulus visste at det er viktig å ha mål.
Vi kan se det i 1. Korinter 9:26.
Det står: «Jeg løper derfor
ikke uten å ha et mål.»
«Jeg retter ikke slagene mine
slik at jeg slår i løse luften.»
Og i studienoten til
det verset står det:
«En kristen må bruke
kreftene sine fornuftig» -
- «og alltid ha som mål å oppnå
den endelige belønningen - evig liv.»
Når det gjelder det å ha mål,
så etterligner vi egentlig Jehova.
For i Efeserne 3:11 så står det om -
- Jehovas «evige hensikt i forbindelse
med Kristus Jesus, vår Herre.»
Og hvis vi ser på
studienoten, så står det -
- at i denne sammenhengen sikter
ordet hensikt til et bestemt mål.
Målet her er at Jehova skal gjennomføre
det han opprinnelig hadde tenkt -
- for menneskene og jorden,
til tross for opprøret.
Og de fleste av dere som ser
og hører dette programmet, -
- har satt dere mål i sannheten
og nådd dem.
Og det fortjener dere virkelig ros for!
Hva var det som motiverte deg
til å sette deg som mål -
- å gjøre enda mer
i tjenesten for Jehova?
Var det kanskje det gode eksempelet
til noen i familien?
Dette er bror George Young.
Han var misjonær før
Gilead-skolen fantes.
Han døde da han bare var 53 år, -
- men da hadde han
forkynt i 15 forskjellige land -
- på 3 forskjellige kontinenter.
For tre uker siden møtte kona mi
og jeg oldebarnet hans.
Han er byggefrivillig i Øst-Afrika
og har tjent i 7 forskjellige land.
I dette tilfellet kan vi virkelig si at
eplet ikke har falt langt fra stammen.
Familiemedlemmer
kan være gode eksempler -
- og motivere oss til å sette oss mål.
Eller var det en i
spesiell heltidstjeneste, -
- en kretstilsynsmann,
betelitt eller misjonær, -
- som fortalte spennende historier som
gjorde at du satt deg lignende mål?
Var det den trofaste og kloke slave
som oppmuntret deg?
Dette er et tillegg -
- som var i Vår tjeneste for Riket
for juni 1979.
Den heter: «Unge menn, kan dere
ta imot dette tjenesteprivilegiet?»
Det gjorde at jeg fikk som mål
å begynne på Betel.
Kanskje det var en tale på et av
stevnene våre.
Kanskje det ble stilt et ganske direkte,
men også tankevekkende spørsmål.
For eksempel:
Kan du forklare for Jehova i bønn
hvorfor du ikke er i heltidstjenesten?
Det er ganske direkte,
men det får en til å tenke, ikke sant?
Kanskje det var livshistoriene
som oppmuntret deg.
Da kona mi studerte Bibelen, elsket hun
å sitte og bla i gamle blad.
Det var livshistoriene i bladene som
gjorde stort inntrykk på henne.
Alt det vi har sett på nå, kan motivere
oss til å sette oss mål i tjenesten.
Det å sette seg mål
og jobbe hardt for å nå dem -
- er noe som krever selvdisiplin
og at man er modig.
Dere fortjener ros
for at dere har gjort dette.
Vi kan også oppmuntre andre til
å sette seg mål og jobbe for å nå dem.
Vi må aldri undervurdere
den store effekten det kan ha -
- å stille et enkelt spørsmål.
Hva skal du gjøre når du er ferdig på
skolen, eller når du blir pensjonist?
Da spør vi egentlig: Hva er målet ditt?
Før vi setter oss et mål, må vi tenke på
hva det vil innebære å nå det målet.
Men samtidig må vi tenke på
prinsippet i Forkynneren 11:4.
Jeg skal lese verset fra Today’s English
Version. Det står:
«Hvis du skal vente til vinden
og været er helt perfekt,» -
- «får du aldri plantet eller høstet
noe som helst.»
Så noen ganger må vi bare
være modige og gå i gang.
Det opplevde søster Malinda Keefer.
Da hun var 24 år, snakket hun med
bror Russell om at hun ville bli pioner.
Men hun var usikker på
om hun kunne klare det.
Hvorfor var hun det?
Hun sa det var fordi hun følte
at hun måtte ha mer kunnskap.
Hun hadde vært i sannheten
i rundt et år på det tidspunktet, -
- så vi kan forstå følelsene hennes.
Men hva sa bror Russell til henne?
«Hvis du venter til du vet alt,
vil du aldri få begynt,» -
- «men hvis du begynner,
vil du lære mer etter hvert.»
Det var det hun trengte å høre,
og hun begynte som pioner.
Hun ble 100 år gammel,
og da hun døde i 1983, -
- hadde hun vært
i heltidstjenesten i 76 år.
En gang sa hun:
«Hvor lykkelig er jeg ikke for at jeg som
ung var villig til å tjene som pioner,» -
- «og for at jeg alltid har satt Rikets
interesser på førsteplassen!»
Men er det noen feil vi kan gjøre
når vi setter oss mål?
Kan det være at målene våre
er for diffuse eller generelle?
Kanskje vi ber: «Jehova, hjelp meg til
å bli en bedre person.»
Eller: «Hjelp meg til å bli
en bedre tjener for deg.»
Det er nok litt for generelt.
Kanskje det ville være bedre å be:
«Jehova, hjelp meg til å kontrollere
temperamentet. Du vet hvordan jeg er.»
«Hjelp meg til å unngå urene tanker.»
Eller: «Hjelp meg til å være fornøyd
og glad i oppgaven min.»
Det ville vært bedre mål.
Men på den annen side må ikke
målene våre være for spesifikke.
«Hvis jeg bare får begynne på Betel,
da skal jeg være lykkelig.»
Jehova kan jo gjøre oss lykkelige -
- uansett hvilken oppgave
vi har eller får i tjenesten for ham.
Kan vi være mer åpne for alle
de forskjellige mulighetene -
- som finnes i Jehovas organisasjon?
Man må også spørre seg selv om
målene våre bare handler om privilegier.
I 1. Timoteus 4:15
sa Paulus at framskrittene våre -
- bør være noe alle tydelig kan se.
Men er det å gjøre framskritt -
- det samme som å få konkrete
privilegier eller ansvarsoppgaver, -
- for eksempel det å være eldste,
tilsynsmann eller holde stevnetaler?
Dere menighetstjenere
håper å bli eldste en dag.
Dere har som mål å gjøre det som står
i 1. Tim 3:1, nemlig «en god gjerning».
Men det handler ikke bare om
å holde taler, undervise andre -
- og få applaus når du er ferdig.
Nei, det handler om å være en hyrde -
- og om å høre tålmodig
på dem som er langt nede.
Det handler om å være tilgjengelig,
selv når det ikke passer så godt.
Man besøker de syke.
Man prøver å korrigere
en som har gjort noe galt, -
- og som kanskje ikke vil ha
hjelpen vår eller blir fornærmet av den.
Paulus forklarte hva det å gjøre
framskritt egentlig innebærer.
Det kan vi lese i 1. Timoteus 4:12.
Det står: «Bli et eksempel
for de trofaste» -
- «når det gjelder tale, oppførsel,
kjærlighet, tro og renhet.»
Så det er egenskapene
som bør være det viktigste for oss.
I Efeserne 4:13 blir vi oppfordret til
å «bli et fullvoksent menneske,» -
- «som har oppnådd fullstendig modenhet
i likhet med den som Kristus har».
I studienoten står det at hver kristen
må arbeide mot det å bli moden, -
- altså åndelig fullvoksen.
Jehova blir glad når vi setter oss
mål som viser at vi elsker ham.
Det største ønsket vårt
er at alle målene våre -
- skal ære og opphøye
Jehovas store og hellige navn.

Mark Scott: Sett deg mål som ærer Jehova (1. Kor 9:26)