JW subtitle extractor

Kommentaren i dag nevner
historien om Josef, sønn av Jakob.
Noe av det vi kan lære av denne
historien, handler om det å angre.
Vi skal få svar på disse spørsmålene:
Hva er ekte anger?
Og hvordan belønner Jehova
dem som viser ekte anger?
Man trenger å gjøre to ting
for å angre på ekte:
Man må innrømme
at man har gjort noe galt, -
- og så må man tydelig vise
at man har sluttet å gjøre det gale.
Begge disse tingene er nevnt
i historien om Josef, -
- så derfor skal vi se litt nærmere
på den nå.
Jakob var veldig
glad i sønnen sin Josef.
Men hva følte
brødrene til Josef for ham?
I 1. Mosebok 37 står det tre ganger
at brødrene til Josef hatet ham.
En dag var Josef
og brødrene hans alene.
De var langt hjemmefra
og langt unna faren.
Brødrene benyttet seg av denne
situasjonen og viste at de hatet ham, -
- ved å kaste ham ned i en brønn.
Senere foreslo Juda
at de skulle selge Josef som slave.
Og på den tiden var Josef
bare 17 år gammel.
Som vi vet, ble Josef en slave, en fange
og en mektig hersker i Egypt.
Vi skal fokusere på tiden hans
som hersker.
På den tiden bodde Jakob og familien
i Kanaan, og der var det stor matmangel.
Så Jakob sendte sønnene sine til Egypt
for at de skulle få tak i mat.
Og da Josef så brødrene sine,
kjente han dem igjen.
Men de kjente ikke ham igjen.
Brødrene kom tilbake
en andre og tredje gang, -
- men de kjente
fortsatt ikke Josef igjen.
Dette var veldig vondt for Josef,
og han ble trist av å se brødrene.
Hvordan reagerte Josef
første gangen de møttes?
Hvordan reagerte Josef
den andre gangen de møttes?
Og hvordan reagerte Josef
den tredje gangen de møttes?
Hvorfor valgte Josef
å gå gjennom dette?
Fordi han ville finne ut
om brødrene virkelig hadde angret.
Som nevnt består ekte anger av to ting.
Først må man innrømme
at man har gjort noe galt.
Hadde de innrømmet
at de hadde gjort noe galt?
Ja, det hadde de.
For det kan vi lese i 1. Mosebok 42:21.
Vi kan lese hva brødrene sa, i vers 21:
«De sa til hverandre:»
«Dette er helt sikkert straffen
for det vi gjorde mot broren vår.»
Altså Josef.
«Vi så jo hvor fortvilet han var da han
bønnfalt oss om å vise medfølelse,» -
- «men vi hørte ikke på ham.»
«Det er derfor vi har kommet
i denne fortvilte situasjonen.»
Dette viser at de var lei seg.
De hadde gjort det første de
måtte gjøre, for å vise at de angret.
De skjønte
at de hadde gjort noe galt.
Men hva med den andre tingen man
må gjøre for å vise anger?
Hadde brødrene forandret oppførsel?
Hvordan kunne Josef finne ut om
brødrene hadde angret og forandret seg?
Jo, Josef la en nøye gjennomtenkt plan.
Men Josef kunne ikke
stille tiden tilbake 22 år.
Men han kunne lage
en situasjon som lignet -
- på det som hadde skjedd
for mer enn 20 år siden.
Så hva var det Josef gjorde?
Han sørget for at brødrene
kom opp i så mye trøbbel, -
- at den eneste måten de kunne unngå
å bli fanger i Egypt på, -
- var å la en av Jakobs sønner
bli igjen som slave der i Egypt.
For å gjøre situasjonen så lik som mulig
som det som skjedde for 22 år siden, -
- måtte de la den broren som faren
var spesielt glad i, bli igjen.
Den planen Josef la, -
- var at han skulle tvinge brødrene
til å ta Benjamin med til Egypt.
Hvorfor Benjamin?
Jakob var spesielt glad i Benjamin, -
- akkurat som han hadde vært
spesielt glad i Josef.
Så i denne nøye planlagte situasjonen -
- ville Benjamin være i den samme
situasjonen som Josef hadde vært i.
Den måten de ti brødrene hans
ville behandle Benjamin på, -
- ville vise Josef om de angret på den
måten de hadde behandlet ham.
Nå kunne Josef sette i gang
neste steg av planen sin.
Før brødrene skulle reise hjem, -
- fikk Josef tjeneren sin til å legge
sølvbegeret sitt i sekken til Benjamin.
Da brødrene var på vei hjem, -
- sendte Josef en tjener etter dem
for å sjekke sekkene til brødrene.
Vi kan se for oss hvor redde de ble, -
- da sølvbegeret ble funnet
i sekken til Benjamin.
Nå måtte de reise tilbake
til den egyptiske herskeren.
Men hva skulle de si til ham?
Det er viktig å huske at det var Juda
som for omtrent 20 år siden -
- foreslo at brødrene skulle
selge Josef som slave.
Og det var også Juda
som hadde overtalt Jakob -
- til å sende Benjamin til Egypt.
Hva ville Juda gjøre nå?
Juda gjorde noe som var bra.
Han var modig og snakket med Josef
på vegne av brødrene sine.
Vi kan lese det Juda sa til Josef,
i 1. Mosebok 44:16:
«Hva skal vi svare min herre?
Hva kan vi si?»
«Og hvordan kan vi
bevise at vi er uskyldige?»
«Den sanne Gud har oppdaget
dine tjeneres synd.»
«Vi er nå min herres slaver,» -
- «både vi og han som begeret
ble funnet hos!»
Det Juda sa, viste at alle de elleve
brødrene var villige til å bli slaver.
Men det var ikke sånn Josef
hadde planlagt det.
Så i 1. Mosebok 44:17 kan vi se
at Josef svarte i Juda:
«Det kunne aldri falle meg inn
å gjøre noe slikt!»
«Den mannen
som begeret ble funnet hos,» -
- «han skal bli slave for meg.»
«Men dere andre
kan reise hjem til deres far i fred.»
Josef ga altså Juda og de ni andre
brødrene muligheten til å reise hjem -
- hvis de var villige til å la Benjamin
være igjen i Egypt som slave.
I det øyeblikket var Juda modig og var
uenig med den egyptiske herskeren -
- og begynte på en lang tale.
Det Juda sa, er den lengste talen
som er nedskrevet i 1. Mosebok.
Vi kan lese avslutningen av talen i
1. Mosebok, kapittel 44, og fra vers 33.
Der sier Juda til Josef:
«Derfor ber jeg deg nå:»
«La meg bli igjen som slave
for min herre i stedet for gutten,» -
- «så gutten kan dra tilbake
sammen med brødrene sine.»
«Hvordan kan jeg reise hjem til min far
uten å ha med meg gutten?»
«Jeg vil ikke klare å se på
at denne ulykken rammer min far!»
Ved å si dette viste Juda
at han var villig til å ofre seg, -
- og at han ville bli slave
istedenfor Benjamin.
Juda viste at han ikke var samme person
som for 22 år siden.
Han hadde forandret seg.
Juda viste at han angret på ekte.
I det øyeblikket var testen over,
og Josef fortalte hvem han var.
Hva kan vi lære
av denne rørende historien?
Er det virkelig sånn at Jehova -
- belønner dem som angrer på ekte?
Ja, og det ser vi av
det som skjedde med Juda.
Jehova ordnet det sånn at Juda
ble en av forfedrene til Messias.
Dette var en fantastisk belønning
for å vise ekte anger!
Og hva med oss?
Vi gjør alle feil, og vi trenger alle
å bli tilgitt av Jehova.
Det er oppmuntrende og trøstende
å vite at Jehova gjerne vil tilgi oss.
Det gjør han når vi angrer på ekte
og innrømmer at vi har gjort noe galt, -
- og tydelig viser
at vi har sluttet å gjøre det gale.

Hermanus van Selm: Hva er ekte anger? (1. Mos 44:16)