JW subtitle extractor

I Matt 5:9 gir Jesus er god grunn
til at vi bør være en som skaper fred.
Han sa rett ut at en
som skaper fred, blir lykkelig.
Det høres kanskje
ikke så vanskelig ut, -
- men det å skape fred
er ikke alltid så lett.
En ting som kan gjøre det
vanskelig, ser vi i Jakob, kap. 3.
Vi kan lese Jakob 3:5.
Der står det:
«Slik er det også med tungen.»
«Den er en liten del av kroppen,
men likevel skryter den stort.»
«En liten ild kan sette
en stor skog i brann!»
Og vi kjenner oss igjen i vers 8:
«Men ikke noe menneske
kan temme tungen.»
«Den er ustyrlig og skadelig,
full av dødelig gift.»
Her ser vi utfordringen:
å temme tungen.
Den gjør det ikke alltid lett
å ha fred med andre.
Tungen brukes til å spise,
puste og snakke.
Det er måten vi snakker på,
Jakob tenkte på her.
På latin er rotordet for tunge «lingua».
Flere norske ord
kommer fra dette ordet, -
- f.eks. «lingvistikk» og
det engelske ordet «language».
Mange uttrykk handler om
hvordan vi bruker tungen:
«Tungekrøll», «holde tungen rett
i munnen», «tale med to tunger», -
- «bite seg i tungen»
og «det å ha en skarp tunge».
Men som Jakob skrev, er tungen
en ild som kan gjøre stor skade.
Bare en liten gnist
kan sette en skog i brann.
Derfor må en som skaper fred, -
- jobbe hardt for å ha kontroll over
tungen når han blir provosert.
Det er fire smaker tungen registrerer:
søtt, salt, surt og bittert.
Søte ting smakes på tuppen av tungen.
Smaksløkene på siden av tungen
registrerer surt og salt.
Det som er bittert,
registreres lenger bak, nær halsen.
Bibelskribenter sammenligner
denne evnen med hvordan vi snakker.
For eksempel står det i Job 34:3:
«Øret prøver ordene,
akkurat som tungen smaker på maten.»
Og vi husker kanskje
hva Paulus sa i Kolosserne 4:6:
«Og la ordene deres
være krydret med salt.»
«Da vil dere vite hvordan
dere bør svare hver enkelt.»
Altså vil ordene til en som
skaper fred, være smakfulle.
Men realistisk sett opplever
vi ofte det som står i Jakob 3:10:
«Ut av samme munn kommer
både velsignelse og forbannelse.»
Med andre ord: Ut av munnen
kommer det både søte og bitre ord.
Vi sier kanskje vennlige ting
til folk på feltet eller i menigheten, -
- men sier uvennlige ting
til dem vi bor sammen med.
Hvorfor fortsetter vi å gjøre
så mange feil på dette området?
Jesus påpekte av tungen
er som et vindu inn i hjertet vårt.
Han sa i Matteus 12:34:
«For det hjertet er fylt av,
taler munnen.»
Bitre smaker registreres
altså bak på tungen.
Men bitre ord gir en vond smak,
fordi de kommer fra bak i halsen.
Med andre ord, fra vårt indre.
De avslører hva som
virkelig bor i hjertet vårt.
Det vi sier, styres av det
vi egentlig føler om andre.
Hva er det vi ser på bildet her?
Vi ser hvordan det vi sier, viser om
vi har respekt for andre eller ikke.
Søsteren i rødt kjefter
på en annen søster.
Og når vi først har sagt noe,
kan vi ikke slette ordene, -
- som om vi hadde skrevet dem på en PC.
Så når vi sier noe som sårer andre,
vil en som skaper fred, -
- være rask til å si det viktige ordet:
«Unnskyld», og virkelig mene det!
Det er det søsteren gjør etter at
hun har tenkt over hva Bibelen sier.
Vi skal nå slå opp
i Ordspråkene 12:18.
Der kommer det fram en annen grunn
til at vi bør tenke oss om før vi sier noe.
I Ordspråkene 12:18 står det:
«Tankeløse ord er som sverdstikk,
men de vises tunge virker helbredende.»
Tungen kan være som et stikkvåpen.
Harde ord kan gi følelsesmessige sår
som gjør vondt lenge etterpå.
Stygge kommentarer kan dukke opp
i minnet vårt når vi føler oss nede.
Har du noen gang opplevd det?
Har du hatt en dårlig dag -
- og plutselig tenkt på
noe som ble sagt for lenge siden?
På en annen side
vil ordene «virke helbredende» -
- hvis du går inn for å skape fred.
Det Job opplevde,
illustrerer godt det poenget.
Vi tenker kanskje oftest på
at Job hadde det vondt fysisk, -
- men det ser ut til at sårende ord,
ga han like mye smerte.
Vi ta det som står i Job 19:2,
som et eksempel.
Vi ser situasjonen illustrert på bildet.
Job beskriver hvordan Bildads
harde ord påvirket ham.
Job sa: «Hvor lenge skal dere plage meg
og knuse meg med ord?»
Han sa altså: «Hvor lenge
vil dere knuse meg med ord», -
- ikke «såre meg» eller «irritere meg»,
men «knuse meg».
Det de såkalte trøsterne sa,
var som en serie med sverdstikk!
Det de sa, fyller ni
av kapitlene i Jobs bok.
Og det må ha såret Job at de
ikke en eneste gang brukte navnet hans.
Det er ikke så rart
at han følte seg knust.
Jeg er ganske sikker på at vi
hadde følte det på samme måte.
Nå hadde Job to muligheter.
Han måtte bestemme seg
for hvordan han skulle reagere.
Han kunne ha tenkt
og sagt til seg selv:
«Hvis jeg noen gang blir frisk igjen,
skal jeg ta hevn på dere tre.»
Men i stedet valgte han å skape fred.
Vi skal gå til Job 42:8.
Den situasjonen ser vi på dette bildet.
Halvveis i vers 8 får Job
disse instruksene fra Jehova:
«Min tjener Job kommer til
å be for dere.»
Jehova ville
at Job skulle be for dem.
Det var som Jehova sa:
«Hvis du vil ha fred
med vennene dine» -
- «og bli kvitt de vonde følelsene,
må du be for dem.»
Det er et viktig punkt, for det å be
for noen som har fornærmet oss, -
- må være en av de flotteste
tingene vi kan gjøre for å skape fred.
Og som vi ser i Job 42:10, -
- var det først etter
at Job hadde bedt for de tre, -
- at Jehova gjorde ende på Jobs
lidelser og ga ham velstanden tilbake.
Det at Job gjorde det, hjalp ham
til å gi slipp på bitre følelser -
- og til å gå videre i livet.
Det ser ut til at de neste 140 årene
av livet hans var fylt med glede.
Men det som ga ham mest glede, -
- var at han visste, at det han
hadde gjort, førte ham nærmere Jehova.
Så en som skaper fred, er glad
fordi han gjør noe for å skape fred, -
- i stedet for å ta hevn.
Til slutt skal vi se på hvordan vi
kan skape fred, fra en annen vinkel.
Hva om vi legger merke til
at en venn ødelegger freden for andre?
Ignorerer vi det?
Eller gjør vi noe for å skape fred?
Legg merke til
hva David sa i Salme 141:5:
Vi skal se på den første delen:
«Skulle den rettferdige slå meg,
ville det være av lojal kjærlighet.»
Det å «slå» en venn høres ikke ut
som noe som skaper fred, eller?
Mange vil helst ikke
irettesette en venn -
- fordi de er redde for reaksjonen, -
- og for at det vil skade det
forholdet de har til vennen sin.
Ironisk nok er det ofte sånn at de
som oftest tråkker andre på tærne, -
- også er de som takler det dårligst
når de får veiledning.
Men hvis vi er en ekte venn, vil vi ikke
la være å gi nødvendig korrigering.
Selv om vi sier ting på en fin måte og den
som får veiledningen forstår poenget, -
- så gjør det vondt i starten,
akkurat som når man skal rense et sår.
Men da hjelper det at vi
tenker på at hvis han følger rådet, -
- vil han få et bedre forhold til andre.
Og vi kommer til å være glade
for at vi bidro til å skape fred.
Det blir sagt at grunnen til
at hunden er menneskets beste venn, -
- er at han logrer med halen
og ikke med tungen.
Vi kommer til å ha mange samtaler
i løpet av dagen da vi bruker tungen.
Poenget er at hvis vi vil
være glade og skape fred, -
- så må det som kommer fra tungen,
være søte ord «krydret med salt».

Paul Gillies: «Lykkelige er de som skaper fred» (Matt 5:9)