JW subtitle extractor

De fleste regjeringer i dag
har en grunnlov.
Det er en lov som inneholder
grunnleggende regler og prinsipper -
- om et lands styreform
og politiske system.
Som regel fokuserer den spesielt
på innbyggernes rettigheter.
Men hva om noen spurte deg:
«Hva er grunnloven til Guds rike?»
Hva hadde du svart da?
Kanskje du hadde sagt:
«Du skal elske Gud og elske din neste», -
- hvis du skulle ha kokt det ned.
Den ene av de to
blir nevnt i verset for i dag.
Legg merke til hva som står i Jakob 2:8:
«Hvis dere oppfyller den kongelige lov
i samsvar med skriftstedet:»
«Du skal elske
din neste som deg selv», -
- «gjør dere det som er rett.»
«Du skal elske
din neste som deg selv.»
Hvor mange regjeringer
har ordet «elske» i grunnloven sin?
Ikke mange,
om i det hele tatt noen.
Likevel beskriver Jakob det å «elske
sin neste» som den «kongelige lov».
Jehova og Jesus har rett til å lage lover
om hvordan vi skal behandle hverandre.
Hvorfor er det logisk
at de har gitt oss denne loven?
Fordi det bidrar til fred og enhet
blant dem som støtter Guds rike.
Vi forventer ikke mindre
av et styre med Jesus som Konge.
Hvis folk hadde vist
hverandre mer kjærlighet, -
- hadde ikke regjeringer trengt
å ha så mange lover om rettigheter.
Da hadde man ikke trengt
å kjempe for rettighetene sine.
Men hvordan viser man andre
nestekjærlighet i praksis?
Vi skal se på noe som skjedde med David.
Det finner vi i 2. Samuelsbok 17.
Her er David på flukt sammen med
flere tusen av tjenerne sine.
Han flyktet fra sønnen sin Absalom, -
- som prøvde å drepe ham
for å ta kongemakten.
David dro nordover,
krysset Jordan og kom til Mahanajim, -
- en by som sannsynligvis hadde murer
og en strategisk beliggenhet.
Men var innbyggerne klare for dette?
Å ta imot tusenvis av mennesker på flukt
som sikkert var utslitte?
Hvem skulle ta vare på alle sammen?
Ville de vise at de elsket sin neste?
Se i vers 27–29.
Det var i 2. Samuelsbok 17.
«Så snart David kom til Mahanajim,» -
- «kom Sjobi, sønn av Nahasj
fra ammonittbyen Rabba,» -
- «og Makir, sønn av Ammiel fra Lo-Debar,
og Barsillai fra Rogelim i Gilead.»
«De hadde med seg senger, skåler,
leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn,» -
- «hestebønner, linser, tørket korn,
honning, smør, sauer og ost.»
«De kom ut med alt dette til David og
folkene hans så de kunne spise, for de sa:»
«De er sultne og slitne
og tørste i ødemarken.»
De så at de hadde et behov,
og dekket det.
For en gave! De viste i praksis
at de elsket sin neste.
Men hvor kom Sjobi,
Makir og Barsillai fra?
Fra Rabba, Lo-Debar og Rogelim.
De hadde reist til Mahanajim.
Alle de tre stedene de hadde reist fra,
var over 30 km unna.
Så for å være gavmilde og vise
at de elsket sin neste, -
- måtte de reise langt
og gjennom vanskelig terreng.
Hva tok de med seg?
Ting folket faktisk trengte.
Senger, skåler, leirkar
og mat som korn, kjøtt og ost.
Tenk så glad David og folket
må ha blitt for denne gaven.
Men hvordan ble alt det her
fraktet dit?
De hadde ikke tog,
og de hadde ikke lastebiler.
De brukte kanskje transportvogner
eller lastet det på esler.
I tillegg var det borgerkrig.
Absalom hadde spioner overalt i Israel.
Sannsynligheten for å bli oppdaget
må ha vært stor.
Så det må ha krevd mot
av Sjobi, Makir og Barsillai -
- å vise at de elsket sin neste.
De kunne ha tenkt
at reisen var altfor lang.
Men det gjorde de ikke.
De strakk seg langt for å vise -
- at de var glad i David
og de som var med ham.
De anstrengte seg.
De gikk en ekstra mil.
Hvorfor? Var de ute etter
å smiske med David?
Det er ikke sannsynlig.
Senere takket f.eks. Barsillai nei -
- da han fikk tilbud om
å tjene ved hoffet.
Det som helt sikkert motiverte dem,
var Jehovas hellige ånd -
- og at de var interessert i David
og de som var med ham.
Kanskje de tenkte over
hvordan David behandlet andre.
Hva slags person var han? Hva slags
egenskaper var han kjent for å ha?
Var han gjerrig og grådig?
Eller delte han med andre?
Vi vet svaret.
Makir visste hvor snill og omtenksom
David hadde vært mot Mefibosjet.
Hvordan vet vi det?
Mefibosjet bodde faktisk
hos Makir i Lo-Debar.
Så da David inviterte Mefibosjet
til Jerusalem -
- for å spise ved hans bord der,
må Makir ha visst det.
Tenk på et annet eksempel
som viser hvor kjærlig David var.
Det er da David fikk paktens ark
fraktet til Jerusalem.
Vi finner det i
2. Samuelsbok 6.
Der kan vi lese vers 18 og 19,
hvor det står:
«Da David var ferdig med å ofre
brennofrene og fellesskapsofrene,» -
- «velsignet han folket
i hærstyrkenes Jehovas navn.»
«Så delte han ut et ringformet brød,
en daddelkake og en rosinkake» -
- «til hver mann og kvinne i folket,
til hele Israels folkemengde.»
«Deretter dro alle hjem,
hver til sitt hus.»
Hver mann og kvinne, hele Israels
folkemengde, fikk en gave.
Tenk for en enorm mengde rosinkaker
og brød som ble delt ut.
Det var ikke bare noen bestemte
som fikk denne gaven, alle fikk.
I Innsikt står det at det er mulig at -
- «noen av de rosinkakene som ble laget
i gammel tid, bestod av rosiner og mel.»
Smaken kunne kanskje minne om
dagens rosinboller.
Uansett fikk alle, rik eller fattig,
denne gaven.
Hvem kan ha vært der og fått den?
Hva med Sjobi, Makir og Barsillai?
Var de i folkemengden
da alt ble delt ut?
La de merke til Davids
godhet og gavmildhet?
Motiverte det dem til å være
kjærlig mot David senere?
Det kan vi ikke være sikre på, men vi
kan være sikre på at Jehova så det.
Han satte pris på at David
viste at han elsket sin neste.
Hvordan kan vi bruke dette i dag?
Bli gjerne med til 1. Johannes 3.
1. Johannes 3:17, 18:
Her fikk Jehova ham til å skrive:
«Den som har de materielle tingene
han trenger, og ser sin bror lide nød» -
- «og likevel ikke vil
vise ham medfølelse,» -
- «hvordan kan han
ha kjærlighet til Gud?»
«Mine barn, vår kjærlighet
må ikke bare vise seg i ord,» -
- «den må være ekte
og vise seg i handling.»
Det er akkurat det vi ser
blant Jehovas folk i dag.
I disse versene hever Johannes det
å elske vår neste til et nytt nivå.
Han kobler det til
vår kjærlighet til Gud.
Så vi viser at vi elsker Gud gjennom
det vi gjør for vennene våre.
Så når vi viser kjærlighet i handling,
vil Jehova ta vare på oss, -
- akkurat som han
tok vare på David.
Det er sannsynlig
at David skrev Salme 41 -
- mens han var på flukt
og Absalom prøvde å drepe ham.
I vers 1 får vi et nydelig løfte.
«Lykkelig er den som
viser omsorg for de svake.»
«Jehova skal redde ham
når ulykken rammer.»
For et fantastisk løfte.
Hvordan viser Jehovas organisasjon -
- at den følger Guds rikes lover
om å elske sin neste?
Kan vi se at den gjør det?
F.eks. har det vært mange
naturkatastrofer de siste 15 månedene.
I løpet av den perioden,
fra januar 2023, -
- brukte organisasjonen godt over
100 millioner kroner på nødhjelpsarbeid.
Det ble f.eks. brukt over
4,5 millioner kroner -
- på å støtte og hjelpe 13 500 venner
i et land rammet av ekstrem tørke.
Alle fikk nok mat
til å klare seg i 4 måneder:
25 kilo mais, 3 kilo bønner, -
- 1 kilo tørket fisk
og 2 liter matolje.
Jehovas folk i hele verden
etterligner sin kjærlige Far -
- og elsker sin neste som seg selv.
Så hva har vi lært?
Når vi elsker vennene våre,
følger vi grunnloven i Guds rike.
Noen ganger kan det koste oss
mye å hjelpe andre.
Men vi kan stole på at Jehova vil ta
vare på oss, uansett hva vi opplever, -
- og gi oss styrken vi trenger
til å vise kjærlighet.

Gage Fleegle: Fortsett å elske din neste (Jak 2:8)