JW subtitle extractor

I dag skal vi snakke om visdom.
Det er evnen til å bruke kunnskapen
man har, på en praktisk måte -
- og sette den ut i livet.
Visdom hjelper oss til å ta
gode valg, løse problemer, -
- unngå farlige situasjoner
og til å gi gode råd når det trengs.
Vi vil ikke bare stole på vår egen
forståelse, kunnskap og visdom.
Vi vil støtte oss til
den viseste av alle: Jehova Gud.
Hvorfor det?
I Salme 19 står det at
«Jehovas påminnelser er pålitelige», -
- og at «de gjør den uerfarne vis».
Hvorfor kan vi ha sånn tillit til
den visdommen Jehova gir oss -
- gjennom Bibelen,
gjennom den hellige ånd -
- og gjennom den åndelige maten og
veiledningen fra det styrende råd?
Hvorfor kan vi stole på alt det?
Jesus lærte oss noe som gjør oss
trygg på det, i Matteus 11:19.
«Visdommen ses tydelig på gjerningene.»
Visdommen fra Jehova
gir alltid de beste resultatene.
De som hører på den visdommen,
får det alltid bedre.
Men vi som er ufullkomne,
gjør så godt vi kan for å være vise.
Men det vi sier og gjør,
er ikke alltid midt i blinken.
Vi har begrensninger.
Noen ganger virker det som
om noen sier eller gjør noe klokt, -
- men så er det ikke basert
på visdom fra Jehova.
Så vi skal bruke litt tid på å snakke
om noen grunner til at det kan skje.
Tenk for eksempel over dette:
En person kan ha gode intensjoner
og gode motiver for å gi et råd.
Men gjør det automatisk
at det rådet han gir, er klokt og vist?
Vi skal bruke et bibelsk eksempel for
å svare på det. Slå opp i Matteus 16.
I vers 21 ser vi at Jesus forklarer for
disiplene at han må lide og dø.
Og i Matteus 16:22 ser vi hvordan
Peter reagerer på det:
«Da tok Peter ham til side
og begynte å irettesette ham og sa:»
«Vær god mot deg selv, Herre.
Dette skal aldri skje med deg.»
Hvorfor sa Peter dette?
Var det godt ment?
Ja!
Men var det vist?
Nei.
Jesus forklarer hvorfor i det neste
verset, i slutten av vers 23. Han sa:
«Du er en snublestein for meg,» -
- «for du tenker ikke Guds tanker,
men menneskers.»
Jesus var på jorden
for å oppfylle profetier -
- og gjennomføre Jehovas hensikt,
og det innebar også at han måtte dø.
Han ville ikke at noen skulle
gjøre det vanskeligere for ham -
- å gjennomføre det oppdraget
Jehova hadde gitt ham.
Så Peter hadde gode motiver,
men det var ikke visdom fra Jehova.
Vi kan ta et annet eksempel:
Tenk deg at noen gjennomgår en vanskelig
situasjon, og at de har det vondt.
De ønsker naturligvis å få det
bedre enn de har det.
Så kommer noen med et forslag som kan
virke som en enkel løsning på problemet.
Men er det vist?
Slå opp i 1. Samuelsbok 26.
Som vi kjenner til, er situasjonen
her at David flykter fra kong Saul.
Saul vil ta livet av ham,
og David har det fryktelig vanskelig.
Mens David er i ødemarken,
får han vite hvor Saul har slått leir.
På natten går David og Abisjai til
leiren der Saul og mennene sover, -
- og de stiller seg rett over Saul.
Se hva slags forslag Abisjai nå
kommer med, i 1. Samuelsbok 26:8:
«Abisjai sa nå til David:»
«I dag har Gud overgitt fienden
i din hånd.»
«La meg få lov til å spidde ham
til jorden med spydet.»
«Det er nok med ett støt,
mer trengs ikke.»
Hva var det Abisjai egentlig sa?
«Det her er jo fra Jehova.»
«Han er rett der. Drep ham.
Jeg skal hjelpe deg.»
«Så vil du få det mye bedre
enn du har det nå.»
Men hva tenkte David?
Syntes han at dette var et godt råd?
Overhodet ikke.
I vers 9 sier han at ingen kan drepe
Saul og komme ustraffet fra det.
I vers 10 nevner han at Jehova vil
ta hånd om saken når tiden er inne.
Og se hva han sier i vers 11:
«Av respekt for Jehova
kunne det aldri falle meg inn» -
- «å legge hånd på Jehovas salvede!»
Så du at David hadde
Jehovas syn på saken?
Når han fikk et råd som gikk imot
det Jehova ønsket, -
- ville han ikke følge det, selv om det
midlertidig ville løse problemet hans.
På samme måte vil vi verken gi
eller følge et råd som er ubibelsk, -
- bare for å prøve å komme oss ut av
en veldig vanskelig situasjon.
Det neste vi skal snakke om, er at vi
noen ganger kan legge for mye vekt på -
- hvem som sier noe,
og hvordan de sier det.
Og det kan påvirke om vi synes
det som blir sagt, er vist eller ikke.
Kan Bibelen hjelpe oss
i en sånn situasjon?
Vi kan slå opp i Forkynneren 9.
Her skal vi lese vers 16 og 17.
Det vi snakker om nå, er altså at vi
kan bli påvirket av hvem som sier noe, -
- og hvordan de sier det.
Vers 16:
«Og jeg sa til meg selv:»
«Visdom er bedre enn styrke.»
«Likevel ser man ned
på den fattiges visdom,» -
- «og ingen retter
seg etter det han sier.»
Vers 17:
«Det er bedre å høre på det
som den kloke sier i stillhet,» -
- «enn å rette seg etter ropene til en
som hersker blant tåpelige mennesker.»
Hva kan vi lære av disse versene?
Hvis en med en sterk personlighet sier
noe på en overbevisende måte, -
- og han er godt kjent, -
- er det stor sannsynlighet for at folk
tror at det han sier, er vist og klokt.
Men hvis han ikke har noe grunnlag
for det han sier, er det ikke det.
På den annen side kan det hende at en
som er stille og beskjeden sier noe, -
- men fordi han ikke tar så mye plass, -
- tenker folk at han sannsynligvis
ikke har så mye klokt å si.
Paulus hadde erfaring med
sånne situasjoner i det første århundre.
I 1. Timoteus 1 skrev
han om folk som hadde -
- kommet bort fra troen
og sa ting de ikke burde si.
Legg merke til hva som står om disse
falske lærerne i 1. Timoteus 1:7.
Her står det:
«De ønsker å være lovlærere,» -
- «men de skjønner
verken det de selv sier,» -
- «eller det de kommer med
så sterke påstander om.»
Så disse falske lærerne
framsto som viktige, -
- og de snakket på en overbevisende
måte, men det de sa, var feil.
Innsikt kommenterer den måten
Paulus beskriver dem på:
«Paulus var kjent med
den menneskelige tilbøyelighet» -
- «til å være spesielt opptatt av slike
som har en imponerende fremtreden,» -
- «utmerker seg ved sine evner,
har en sterk personlighet» -
- «og har ordet i sin makt.»
«Han visste at ord talt i stillhet av en fattig,
men vis mann ofte blir ignorert» -
- «til fordel for det som blir sagt av noen
som fremtrer som mer betydningsfulle.»
Så de får ofte veldig mye oppmerksomhet.
Hva er poenget?
Når noen snakker med mye selvtillit
og overbevisning og høres sikre ut, -
- er det noen som
blir imponert av det.
Men høy stemme og mye selvtillit -
- kompenserer ikke
for et svakt argument.
Så vi vil passe på at vi ikke
legger for stor vekt på -
- hvem som sier ting,
og hvordan de sier det.
Det som betyr noe, er om
det er basert på visdommen fra Jehova.
Det siste vi skal snakke om nå, -
- er to viktige egenskaper som er
nødvendige for å ha visdom fra Jehova.
De to egenskapene er
ydmykhet og beskjedenhet.
Når vi er ydmyke, innser vi at andre
kan komme med bedre forslag enn oss.
Når vi er beskjedne, forstår vi at vi
har begrensninger og ikke kan og vet alt.
Det som står i Ordsp 18:17 viser hvor
klokt det er å ha de to egenskapene.
Slå gjerne opp der, så skal vi lese det.
Ordspråkene 18:17:
«Den som først legger fram
sin sak, ser ut til å ha rett,» -
- «helt til den andre parten
kommer og spør ham ut.»
Det kan være at en person går inn
i et avdelingsmøte eller eldstemøte -
- og synes at han har en god ide.
Men så begynner de andre
å stille noen spørsmål.
Så innser han at ideen
ikke var så god likevel.
Hva gjør man da?
Jo, man prøver å se
objektivt på saken, -
- og man finner noen
bibelske prinsipper.
Så i dag har vi lært at den
visdommen vi ønsker å ha, -
- er «visdommen ovenfra», fra Jehova.
Vi vil passe på at vi ikke forveksler
den med menneskelig visdom.

Harold Corkern: Sann visdom kommer fra Jehova (Sal 19:7)