JW subtitle extractor

Vi hadde et veldig bra liv sammen.
Vi hadde to barn.
Mannen min var eldste,
og jeg var pioner.
Vi var en helt vanlig, lykkelig familie.
Men en dag skjedde det noe uventet.
Mannen min døde plutselig.
På bare noen minutter
hadde jeg blitt enke.
Jeg hatet det ordet.
Jeg følte meg så svak.
Det ga meg så mye å være en ressurs
i menigheten og å hjelpe mannen min.
Men så går man fra det til plutselig
å være den som trenger hjelp.
Du vet ikke engang
hvordan du skal ta vare på deg selv.
Jeg bare orket ikke det.
Jeg visste ikke hvem jeg var lenger.
Jeg følte det ikke var bruk for meg mer.
Jeg tror at det som har hjulpet
meg mest til å takle følelsene, -
- er at vennene alltid er der for meg.
Jeg kan bare sende en melding
og si: «Jeg er lei meg.»
De spør: «Hva trenger du?»
«Vet ikke.
Jeg må bare klage litt.»
«Ok, jeg er klar.»
La vennene hjelpe deg.
Vær åpen og ærlig.
Ikke ha noe filter.
Tør å være sårbar.
Det er helt greit.
Vi er alle sammen om det.
Gå til de eldste.
Fortell dem hva du føler.
Du er ikke til bry.
La dem be for deg.
Det hjelper masse.
Noe annet som har
hjulpet meg, er det Nehemja sa:
«Den gleden Jehova gir, er deres borg.»
Jeg sier det til meg selv
nesten hver dag:
«Den gleden Jehova gir.»
Jeg visste at jeg måtte
få tilbake gleden.
Det ville gjøre meg sterk.
Jeg ville ikke bare føle meg glad.
Jeg ville føle meg sterk.
Jeg ble pioner igjen
noen måneder etter at han døde.
Det har vært som et anker for meg.
Det ga meg mening og rutine.
Nå hadde jeg
en grunn til å stå opp.
Det å fortelle om håpet
til andre har vært så bra for meg.
Det hjelper meg til
å fokusere på det store bildet, -
- det som betyr noe.
Og du må komme på Rikets sal
og være med vennene, -
- selv om du vet at du kommer til
å gråte gjennom alle sangene -
- og gjennom hele møtet.
Det går helt greit.
Det gjør ingenting.
Det er helt naturlig å være lei seg.
Du får så mye igjen for det.
Du blir mer knyttet til
vennene og til Jehova.
Noe annet som har hjulpet, er hvordan
Jehova har svart på bønnene mine.
Det er så stort.
Det er det som gjør meg mest rørt.
For når du ber, ...
... når du virkelig trenger noe,
men ikke har fortalt det til noen, -
- men likevel får det, så skjønner du
at det må være Jehova.
Jeg husker en kveld da jeg tenkte på
ekteskapet mitt og alle minnene.
Og så tenkte jeg på at alle ekteskap
har ting andre legger merke til, -
- men så har du de tingene
som andre ikke vet, -
- de morsomme historiene,
intern humor, -
- minner om den første leiligheten,
som ingen andre vet om.
Så tenkte jeg at den eneste som har
de samme minnene som meg, er borte.
Men plutselig slo det meg
at Jehova husker alle disse tingene.
Og jeg følte meg så nær Jehova.
Jeg tok tak i en pute
og holdt rundt den, -
- som om jeg var et barn som
holdt godt fast rundt beinet til Jehova.
Han har jo alle disse minnene
og setter pris på dem.
Og han husker dem jo egentlig
bedre enn det jeg gjør.
Ja, han er den som kommer til å gi
alle minnene tilbake til mannen min.
Etter hvert skjønte jeg
at Jehova ser på enker -
- på en helt annen måte
enn det samfunnet gjør.
Jehova ga israelittene noen regler
for hvordan de skulle behandle enker.
Det at jeg vet det, gir meg trygghet,
for jeg vet at Jehova passer på meg.
Nå hater jeg ikke
ordet «enke» lenger, for jeg vet -
- at jeg har en spesiell plass
i armene til Jehova.
Jehova tar seg personlig av meg.
Så jeg kommer til
å komme meg gjennom det her.

Holly Wood: Fant gleden igjen etter å ha mistet ektefellen