JW subtitle extractor

I dag skal vi snakke om det å ofre noe.
På et av de siste stevnene lærte vi
at det å tilbe Jehova -
- innebærer at vi gir noe til Jehova,
og at vi ofrer noe for Jehova.
I menigheten vår og her på Betel
har vi mange gode eksempler -
- på brødre og søstre
som har ofret mye for Jehova.
Vi skal ikke se på hva vi gir til Jehova,
eller hvor mye vi gir til ham.
Vi skal se på hvorfor vi har lyst til
å ofre noe for Jehova.
Vi skal også lære noe om motivasjonen
bak det å ofre noe for Jehova.
Vi skal se på
en oppmuntrende historie i Bibelen.
Nemlig historien om Jeftas datter.
Det er en historie vi kjenner godt.
Før Jefta dro i krig,
ga han et løfte til Jehova.
Han lovte at hvis Jehova
lot ham vinne krigen, -
- skulle den første som kom ut
for å møte ham, bli gitt til Jehova.
Vi vet hvordan det gikk.
Den første som kom,
var hans eneste datter.
Hun måtte bruke
resten av livet sitt på å tjene Jehova -
- ved tabernaklet
uten å kunne gifte seg.
Det er mye vi kan
snakke om i denne historien.
Den er fascinerende.
Vi skal fokusere på
hvordan hun reagerte.
Hvordan hun reagerte
da hun fikk høre om løftet.
Vi skal slå opp i Dommerne, kapittel 11.
Hvordan reagerte hun første gang
hun fikk høre hva faren hadde gjort?
At han hadde gitt et løfte
som påvirket resten av livet hennes.
I kap. 11 forteller faren hennes hva
som nettopp har skjedd. Se i vers 35.
«Jeg har gitt Jehova et løfte,
og jeg kan ikke ta det tilbake.»
Hvordan reagerte hun?
Ofte tenker vi på v. 37:
«La meg få være
for meg selv i to måneder.»
Hun måtte tydeligvis
tenke på det og be om det .
Men det var ikke hennes første reaksjon.
Hvordan var den?
Se i v. 36:
«Men hun sa til ham:»
«Far, hvis du har gitt Jehova et løfte,
så gjør med meg som du har lovt.»
«Gjør med meg som du har lovt.»
Hun viste med en gang
at hun støttet farens løfte.
Hun var ikke i tvil. Hun sa med en gang:
Jeg gjør det.
Det er helt fantastisk!
Hvorfor?
Skjønte hun virkelig hva hun sa ja til?
Sa hun ja fordi hun tenkte
at hun ikke hadde noe annet valg?
Eller gjorde hun det
for at faren skulle bli glad?
Vi trenger ikke lure på det.
Hun forteller hvorfor
hun svarte ja så raskt.
Resten av verset sier:
«Gjør med meg som du har lovt.»
Hvorfor?
«Siden Jehova har gitt deg
hevn over dine fiender, ammonittene.»
«Siden Jehova har gitt deg
hevn over dine fiender.»
Vi vet ikke hva Jeftas datter heter.
Men vi vet hva som var i hjertet hennes.
Hun elsket Jehova
og var veldig takknemlig mot ham.
Det var derfor
hun gikk med på farens løfte.
Hun var takknemlig for det Jehova
hadde gjort for Israel, -
- for faren hennes -
- og også for henne selv.
Tenk over hva seieren
over ammonittene betydde for henne.
I kap. 10 får vi hjelp til
å forstå dette bedre.
Ammonittene hadde
undertrykt israelittene i 18 år.
Jeftas datter kjente ikke til noe annet.
Folket hennes ble dårlig behandlet,
og de var redde for ammonittenes neste angrep.
Jeftas datter bodde
på østsiden av Jordan.
Hun var nabo med ammonittene og bodde i
et område som ofte ble angrepet.
Bibelen sier at folket i det området
ble knust og undertrykt.
Israelittene hadde det så vanskelig at de
ba Jehova om å redde dem fra ammonittene.
Jeftas datter hadde nok også
bedt sånne bønner.
Se for deg hva som skjedde da faren hennes
dro ut for å kjempe mot ammonittene.
Det fortelles bare hvor lykkelig
hun var da han kom tilbake.
Kan du forestille deg
hvordan det var da han dro?
Hva følte hun?
Hun var sikkert stolt over
at faren ville kjempe for Jehovas navn.
Var hun også litt redd?
Tenkte hun på at det kunne være
siste gangen hun så ham i live?
Kan du se for deg
at hun ba til Jehova om at faren -
- måtte bli beskyttet og vinne krigen?
Det var ikke rart at når krigen
var vunnet og faren kom tilbake, -
- så løp hun dansende mot ham
som om hun sa: Tusen takk, Jehova.
Hun var takknemlig.
Hun var så lykkelig.
Ja, ordentlig takknemlig.
Det motiverte henne
til å støtte farens løfte, -
- uansett hva det måtte bety for henne.
Takknemlighet var hovedgrunnen
til det hun ofret.
Det at vi elsker Jehova og er takknemlige,
er hovedgrunnen til at vi ofrer noe.
Er det ikke sånn vi føler det?
Hvor ville vi vært uten Jehova?
Jehova har gitt oss livet.
Han har dratt oss til seg.
Han har gitt oss
nydelige brødre og søstre.
Det er viktig å tenke over det
Jehova har gjort for oss personlig.
Vi er takknemlige for alle
de bønnene våre han har svart på.
Når vi fortsetter
å bli mer og mer takknemlige, -
- blir det lettere for oss
å ofre noe for Jehova.
I tillegg blir vi glade
når vi ofrer noe for Jehova.
Denne følelsen gjør at når vi ofrer noe,
føles det ikke som et offer.
Men Jehova ser at det er et offer.
Av og til skjønner vi
faktisk ikke at vi ofrer noe.
Likevel forstår Jehova at vi ofrer noe.
Var det sånn for Jeftas datter?
Vi kan se på vers 39:
«Etter de to månedene
vendte hun tilbake til faren sin,» -
- «og han oppfylte det løftet
som han hadde gitt angående henne.»
«Hun levde aldri sammen med en mann.»
Dette er noen enkle ord som betyr mye.
Hun holdt løftet som ble gitt.
De betyr også at Jehova vil
at vi skal vite at hun var lojal.
Han må ha vært stolt av henne.
Han la merke til offeret hennes
og at hun var lojal hele livet.
Så oppmuntrende!
Men disse ordene
forteller oss noe mer også.
Hvem skrev disse ordene, og hvem andre
la merke til offeret hennes?
Dommernes bok ble skrevet av Samuel.
Publikasjonene våre har ofte nevnt at Samuel
og Jeftas datter tjente i Sjilo samtidig.
I så fall viser dette verset at Samuel
ikke bare hadde hørt om at hun var lojal.
Han så at hun var lojal, også når
det var vanskelige tider i tabernaklet.
De kunne forstå hverandre,
for de var der av samme grunn.
En av foreldrene deres
hadde gitt et løfte.
Kan det være at Jeftas datter motiverte
Samuel til å holde morens løfte?
Uansett var hun
et veldig godt eksempel for ham.
Dette får meg til
å tenke på de unge blant oss.
Unge som har startet
som pioner rett etter skolen.
Kanskje du kom til Betel
da du var 18 eller 19 år.
Har du yngre søsken hjemme,
eller kanskje venner?
De sier det kanskje ikke,
men de synes du er et godt eksempel.
De legger merke til
de ofrene du har gjort.
Noe som er enda viktigere,
er at de ser at du er glad, -
- og at du stråler når du forteller dem
om oppgaven din.
De ser også
at du går framover i sannheten.
Du er et godt eksempel for dem.
De ser det du gjør, og det hjelper dem
til å ta gode valg.
Hvordan kan vi oppsummere
det vi har lært i dag?
Hva motiverer oss til
å ofre noe for Jehova?
Det er ikke fordi vi må,
eller fordi vi vil ha ros.
Det er fordi vi elsker Jehova og er
takknemlig for alt han har gjort for oss.
Hvis vi tar gode valg, ærer det Jehova.
Og det kan oppmuntre andre.
Vi ønsker å fortsette
å tjene Jehova av hjertet.
For vi vet at han er glad for
alle de ofrene vi gjør for ham.

D’Arcy MacEwan: Kjærlighet og takknemlighet motiverer oss til å ofre noe for Jehova (Dom 11:36)