JW subtitle extractor

I området jeg bor i, er det vanskelig å
komme inn i bygningene pga sikkerhet.
De fleste stedene er det bare de
som bor der, som slipper inn.
Noen dager kan jeg være ute en hel
formiddag uten å møte en person.
Er det noe galt med distriktet?
Eller er det meg det er noe galt med?
Vi bor i Pretoria, og det er en stor by.
Vi er i et fremmedspråklig distrikt:
Portugisisk.
Det blir vanskeligere
å møte folk hjemme.
Og det er ikke så lett
å få i gang studier.
Vi hadde kjørt oss fast i et spor.
Vi dro til parker for å se om
vi så noen som snakket portugisisk.
Men det var ikke mange.
Vi forventet at folk skulle komme
til oss, så vi mistet motivasjonen.
Vi måtte gjøre ting annerledes.
Jeg blir så glad når jeg ser at en
person begynner å bli kjent med Jehova.
Jeg ba ofte om å få studere med noen.
Og Jehova ga meg et studie!
Først gikk hun aldri glipp av et studie.
Kom det noe i veien,
lagde vi en ny avtale.
Så begynte det å dabbe av.
Hun var ikke engasjert som før.
Studiet var ikke viktig lenger.
Hun sluttet å gå på møtene, være
med vennene og gjøre forandringer.
På familiestudiet lagde vi
en plan for når vi skulle gå på feltet.
Jeg gikk på feltet
på formiddagen, -
- og på ettermiddagen
gjorde jeg husarbeid.
Nå har jeg justert timeplanen: Jeg
gjør husarbeid tidlig på dagen, -
- og så kan jeg være i tjenesten
utover ettermiddagen.
Jeg begynte å be Jehova
om hjelp til å finne ut -
- om jeg burde fortsette
å studere med henne.
Jeg undersøkte
i publikasjonene -
- og så en video om
hvordan man kunne avslutte et studie.
Til slutt skjønte jeg at jeg måtte
avslutte studiet.
Men det var ikke lett!
Jeg liker å prøve det organisasjonen
sier om å starte samtaler.
Enten på butikken, i parken
eller med naboen.
Vi føler det fungerer godt
fordi vi går der folk er.
De er på jobb,
og noen selger ting på gaten.
Vi traff en mann som solgte poteter.
Vi studerte med ham hver tirsdag.
Han tok til seg det han lærte,
og ble døpt mindre enn to år senere.
Den største forskjellen
var at jeg begynte å møte folk.
Det var mange flere hjemme på
ettermiddagen i forhold til formiddagen.
Noen ganger står vi på stand,
og i stedet for å snakke sammen, -
- så prøver vi å følge med på
dem som går forbi.
Vi prøver å få øyekontakt.
Det var ei som kom bort, og
hun hadde på seg et tradisjonelt smykke.
Det blir vanligvis brukt hvis
man har mistet noen i døden.
Jeg spurte forsiktig om hun
nylig hadde mistet noen.
Hun sa ja. Faren hadde dødd,
og hun var veldig lei seg for det.
Da fikk vi lest et vers
om oppstandelseshåpet.
Hun synes det var veldig trøstende.
Vi bruker tiden godt.
Vi holder ikke bare vakt over trallene.
Jeg avsluttet studiet,
og jeg var helt knust.
Men jeg visste at det var det riktige
å gjøre, for det gikk jo ikke framover.
Jeg måtte la Jehova gjøre sitt og
stole på at han ville ta vare på henne.
Og hvis hun senere er klar
til å studere igjen, -
- vil Jehova sørge for at jeg eller en
annen begynner å studere med henne.
Etter hvert fikk jeg andre studier
og flere fine gjenbesøk.
De bruker det de lærer,
og gjør forandringer i livet.
Det er de jeg har lyst til å bruke
tiden og energien min på.
Distriktet eller folkene
har ikke forandret seg.
Men jeg har forandret
tidspunkt for tjenesten.
Når jeg møtte folk og fikk snakket
med dem, ble tjenesten mye gøyere!
Jehova har ikke sluttet
å dra folk til seg.
Han gir oss tid til å finne dem.
Vi prøver å bruke tiden godt, -
- for vi vet at forkynnelsesarbeidet
kan redde liv.

Elsk tjenesten: Bruk tiden godt