JW subtitle extractor

Jeg har ikke vokst opp i sannheten.
Jeg ble motarbeidet
både av familien min -
- og av noen i trossamfunnet
jeg tilhørte før.
Noen ganger
gjorde de narr av meg.
På grunn av det ble jeg
veldig nervøs for å gå på feltet.
Jeg har jobbet på åkrene
helt siden jeg var liten.
Jeg ble lei meg da jeg så
andre barn gå til skolen.
Jeg tenkte:
«Jeg vil også lære meg å lese.»
Men den gangen fikk jeg aldri
muligheten til å lære meg å lese.
Jeg var nervøs
når jeg skulle ut på feltet.
Jeg tenkte hele tiden:
«Vil de høre på meg?»
«Kommer de til å åpne døren?»
Jeg er vokst opp i sannheten.
Men helt siden jeg var liten,
har jeg alltid vært veldig sjenert.
Derfor var det veldig vanskelig
for meg å uttrykke meg.
Når jeg prøvde å uttrykke meg, -
- så kom det ofte ut
noe helt annet enn det jeg tenkte.
Og så, under pandemien,
ble det enda verre, -
- fordi jeg utviklet angst.
Jeg fikk en angstlidelse.
Jeg følte at jeg ikke
var flink nok til å forkynne.
Så på feltet pleide jeg
å si til den jeg gikk med:
«Du kan ta dørene,
så er jeg bare med.»
Etter at jeg utviklet angst, -
- ble jeg enda mer usikker
når jeg snakket med andre.
Jeg ble redd for
at jeg skulle si noe feil, -
- eller at de
ikke skulle like det jeg sa.
Og pga. alt det ble forkynnelsen
enda vanskeligere for meg.
En gang sa en dame jeg traff,
til meg:
«Hvordan skal du forkynne hvis
du ikke kan lese en gang?»
Da ble jeg veldig lei meg.
Bønn hjalp meg veldig mye.
Hver gang jeg var på feltet
og begynte å bli nervøs og redd, -
- ba jeg en kort bønn.
Da følte jeg meg mye bedre.
Jeg ble roligere.
Det føltes som
Jehova holdt meg i hånden.
Jeg merket at han ga meg
det jeg trengte for å klare å forkynne.
Jeg pleide å si til meg selv:
«Selv om jeg ikke kan lese,
skal ikke det hindre meg.»
«Jeg vet at Jehova
holder meg i hånden.»
Hver gang jeg ble nervøs,
ba jeg til Jehova.
En søster som hadde
erfaring i tjenesten, -
- og som jeg pleide
å gå på feltet med, hjalp meg mye.
Hun sa at det er Jehova som gjør
oss kvalifisert til en oppgave, -
- og at det ikke
handler om våre egne evner.
Andre brødre og søstre jeg går på
feltet med, har også hjulpet meg mye.
Når de forteller
hva de har opplevd i tjenesten, -
- og hvordan Jehova har
gjort dem modige, blir jeg oppmuntret.
Hvis de kan klare det med Jehovas hjelp,
så kan jeg det også.
Jeg snakker ofte for mye
om det jeg selv tenker, -
- når jeg er ute i tjenesten.
Men når Jesus forkynte,
brukte han Skriftene.
Når jeg gjør det samme, hjelper det meg
til å ikke snakke for mye.
Når jeg snakker med folk,
prøver jeg å gjøre det enkelt.
Det kan være jeg sier:
«Å, du feier gulvet!»
Eller: «For en fin hage du har.
Se på de nydelige rosa blomstene!»
Så sier jeg:
«Å studere Bibelen kan hjelpe oss
til å sette pris på det vakre Gud har skapt.»
Jeg synes det er oppmuntrende
det Jesus sa: «Jeg er med dere alle dager.»
Det gir meg styrke å tenke på det
verset når jeg er på feltet.
Da blir jeg minnet på
at jeg ikke er alene.
Jesus er med meg.
Jeg vil at de som ikke kan lese,
ikke skal være motløse.
For nå har vi jo ting vi kan høre på.
Det er fantastisk å lytte.
Ikke mist motet.
Selv om jeg ikke kunne lese,
ble jeg kjent med Jehova.
Og med hjelp fra hans folk
klarte jeg å lære meg å lese.
Jeg er så stolt over
å ha blitt kjent med Jehova -
- og hans navn,
som jeg ikke visste om før.
Navnet hans er så vakkert.
Jehova har vist meg
at det navnet hans betyr, er helt sant.
Han får oss til å bli
det vi trenger å bli.
Han har fått en sjenert person som meg
til å bli modig nok til å forkynne.
Jeg er så takknemlig for at jeg
får være en del av Jehovas folk.
Jeg har lært så mye om Jehova.
Og jeg har muligheten
til å lære dette videre til andre.
Det gir meg en enorm glede.
Nå gleder jeg meg
til å gå ut i feltjenesten.
For jeg vet at Jehova
kommer til å hjelpe meg.
Han har gjort meg kvalifisert til å
hjelpe andre til å bli kjent med ham.

Elsk tjenesten: Når du sliter med usikkerhet og negative følelser