JW subtitle extractor

Vi har alltid snakket om å flytte
til et sted med behov.
Men fordi vi bodde i Lima, der det
var mange jobbmuligheter, -
- var vi bekymret for om vi skulle klare
oss hvis vi flyttet til et nytt sted.
Da Jeremy begynte å snakke om at vi
kunne begynne som pionerer igjen,-
- så var jeg ikke helt med på planen.
Vi hadde jo vært pionerer før,
men det var så lenge siden.
I tillegg hadde vi fem barn
som bodde hjemme, -
- og så hadde faren hans
og faren min helseproblemer.
Jeg begynte som pioner
rett etter ungdomsskolen.
Men rundt et år senere fant jeg ut
at jeg har problemer med ryggmargen.
Og det begrenser meg veldig.
Og på grunn av det
måtte jeg slutte i pionertjenesten.
Jeg hadde gledet meg sånn
til å gjøre mer i tjenesten.
Og nå følte jeg at jeg var i en mørk
tunnel uten at det var noe lys i enden.
Jeg tenker ofte på Jakob da han
sloss mot en engel i 1. Mosebok 32.
Han ga seg ikke
før han fikk en velsignelse.
Det lærer meg at ofte så krever det en
innsats, og man må kanskje ofre noe -
- for å bli belønnet av Jehova,
og man må også be mye.
Vi tenkte mye på det som står
i Salme 34:8:
«Smak og se at Jehova er god.»
Det hjalp oss, for det minnet oss om at
Jehova belønner dem som vil gjøre mer.
Noe som hjalp meg, var å studere
om den fattige enken -
- og så tenke nøye over det jeg lærte.
Det fikk meg til å forstå at Jehova
legger merke til det jeg gjør, -
- og at han er fornøyd med
det jeg klarer å gi.
Da vi sa til sjefene
at vi skulle slutte i jobben, -
- så tilbød de oss begge dobbel lønn.
Men vi hadde bestemt oss
for å flytte til et nytt sted.
Vi kunne gjøre hva som helst, f.eks.
feie gatene eller selge ting.
For da ville vi få mer tid
til tjenesten.
I det nye distriktet
elsket folk å snakke om Bibelen.
Så vi kunne starte mange bibelkurs.
Og vi måtte begynne
tidlig om morgenen -
- og være ute i tjenesten
til sent om kvelden.
Vi har en felles familiekalender,
og den er stappfull.
Men vi prøver å være organiserte,
for da kan vi hjelpe hverandre.
Vi vet om den andre er sen,
og da kan vi ha middagen ferdig.
Jeg forsto at jeg fortsatt
kunne ha innstillingen til en misjonær.
Hver måned ser jeg over kalenderen -
- for å finne ut når jeg kan være med
på å forkynne via videokonferanse.
Av og til tar jeg med en bibelsk tanke
i meldingene til en slektning.
Og når jeg føler at jeg er i form,
er jeg med vennene ut fra hus til hus.
Etter at vi hadde bodd der i ett år, -
- hadde vi ikke mer penger.
Jeg husker at vi ba til Jehova
om hjelp til å sette Riket først.
Så gikk vi ut i tjenesten.
På det siste huset var det en dame
som ga oss en pose full med grønnsaker.
Da vi dro derfra, var det en av naboene
hennes som ga oss en kurv full av mat.
Husker du hva du sa?
Det er Jehova som handler for oss.
Nå er det bare kjøtt vi mangler.
Da vi kom hjem, fikk vi en pose
full av kjøtt av datteren til en søster.
Da gråt vi av glede.
Vi har opplevd at det
som står i Salme 34:8, virkelig er sant.
Vi har smakt og sett at Jehova er god.
Vi har vært pionerer
sammen med de tre eldste barna våre.
De to yngste døtrene har som mål å
begynne som pionerer etter high school.
Vi blir mer sammensveiset av
å tjene Jehova sammen.
Det er den største belønningen
vi kan tenke oss.
Når jeg gjør så mye jeg kan i tjenesten,
flytter jeg fokuset bort fra meg selv.
Akkurat nå er jeg så heldig
at jeg leder et bibelkurs.
Vi studerer ofte på nettet, men en gang
i måneden kommer hun hjem til meg.
Da koser vi oss sammen og studerer.
Hun har begynt å svare på møtene.
Det at hun går framover, ofte på måter
jeg ikke hadde lagt merke til, -
- er noe som
overrasker meg igjen og igjen.
Noen ganger føles det
som det er altfor vanskelig -
- å gjøre mer i tjenesten.
Men ofte er hindringene
bare i vårt eget hode.
Hvis vi bare setter i gang, vil Jehova
gi oss styrke til å klare det.

Elsk tjenesten: Når vi har lyst til å gjøre mer