JW subtitle extractor

Vi som er Jehovas folk, gjør alt vi kan
for å ikke stole på oss selv.
Spesielt når troen vår blir prøvd.
Og det viser versene for i dag.
Hvis vi bare stoler på
våre egne tanker og følelser, -
- kan vi risikere at vi slutter
å stole på Jehova.
Men når Satan angriper direkte gjennom
forfølgelse, motstand og trosprøver, -
- så er vi ofte klare.
Vi vet hvilke prinsipper vi skal bruke,
og vi vet hvordan vi skal reagere.
Som 1. Pet 3:15 sier, så er vi «alltid
klare til å forsvare håpet vårt» -
- «overfor alle som krever
en forklaring av oss».
Det er ikke fordi vi stoler på oss selv
eller tror at vi er smartere enn andre.
Men det er fordi vi stoler på
Jehovas veiledning og visdom.
Og i Ord 3 står det at vi må «sette vår
lit til Jehova av hele vårt hjerte» -
- «og ikke til vår egen forstand».
Så når vi stoler på Jehova, blir vi
ikke påvirket av verdens ideer, -
- som ofte oppmuntrer folk til
å bare gjøre det de selv har lyst til.
Men hva skjer når det ikke er
et direkte angrep på troen vår?
Hva om det er snikende?
Kanskje det til og med kommer
fra noen i vår egen familie.
Følelsesmessig press fra en slektning
kan være ekstra vanskelig, -
- spesielt hvis man er
i en krisesituasjon.
Disse snikende angrepene
føles ikke alltid som en trosprøve.
De føles personlige
fordi det er følelser involvert.
Og det er det som gjør
dette så vanskelig.
Men Jehova forstår dette.
Derfor inneholder Bibelen
mange gode eksempler -
- på personer som opplevde
følelsesmessig press, men var lojale.
Og et godt eksempel på det er Job.
Job var en lojal tjener for Jehova
som opplevde forferdelige tap.
Men han opplevde noe spesielt vanskelig
på grunn av noen i sin egen familie, -
- nemlig kona.
Husk at både hun og Job
hadde opplevd forferdelige ting.
Og nå skal vi lese det hun sa,
i Job 2:9.
Det var Job 2:9.
Hun var i sorg, og så sier hun til Job:
«Holder du fortsatt fast
ved din integritet?»
«Forbann heller Gud og dø!»
Hun sa ikke dette
fordi hun var en fæl person.
Hun sa dette fordi hun var
helt knust av sorg.
Det var det som var så vanskelig,
Job ble ikke presset av en fiende.
Han ble oppfordret til å gi opp
av en han elsket.
Har du noen gang vært
i en lignende situasjon?
Kanskje en forelder har kommet
på sykehus eller har dødd.
Følelsene er i opprør,
og alle er lei seg.
Og så er det en slektning, kanskje en
av søsknene dine, som sier noe som:
«Hvorfor var du ikke her mer?»
Eller: «Du bryr deg mer om
oppdraget ditt enn familien din.»
Disse ordene svir fordi de kommer
fra noen vi elsker.
Og så lurer vi kanskje på:
«Hvorfor sier de dette?»
«Hvis de bare hadde visst hvor vanskelig
det har vært å ikke kunne være her!»
«De skulle visst om
alle de søvnløse nettene,» -
- «og hvor mye jeg har tenkt på dette
og bedt om dette.»
Der og da kan tankene våre lett
bli påvirket av følelsene våre.
For Job var det ikke bare kona
som gjorde det vanskelig.
Han ble også presset av tre besøkende:
Elifas, Bildad og Sofar.
Elifas sa at Job
måtte ha gjort noe galt.
Sofar sa at Job måtte slutte å synde.
Og Bildad sa at Jobs barn hadde dødd
på grunn av syndene sine.
Det de sa, var basert på egne ideer,
ikke på kjærlighet eller sannheten.
Senere sa faktisk Jehova til Elifas
i Job 42:7:
«Jeg er brennende vred
på deg og dine to venner,» -
- «for dere har ikke talt sant om meg,
slik min tjener Job har gjort.»
Så i stedet for å hjelpe Job,
fikk de ham til å føle seg enda verre.
Vi kan oppleve noe lignende i dag,
kanskje ikke fra venner.
Men kanskje fra familiemedlemmer
som ikke er Jehovas vitner.
Kanskje vi har tjent trofast
i en oppgave i mange år.
Men nå har oppgaven forandret seg
eller tatt slutt.
Og så ber vi til Jehova om det,
for vi vil fortsette i heltidstjenesten.
Men i stedet for å få støtte
så får vi høre:
«Skal du fortsette med frivillig arbeid?
Hvorfor ikke slå deg ned?»
«Når skal du tenke på framtiden?»
De forstår ikke hvorfor vi velger
å bruke livet i tjenesten for Jehova.
Det de sier, kan få oss
til å tvile på avgjørelsen vår, -
- spesielt hvis vi har vonde følelser
fordi oppgaven vår har forandret seg.
Men som med Jobs venner er
rådene basert på menneskers tanker, -
- ikke Jehovas tanker.
Hvis vi følger rådene deres, kan vi
etter hvert slutte å tenke som Jehova.
Dette er den typen følelsesmessig
press som er som et snikende angrep.
Men til tross for presset fra kona
og vennene ga ikke Job opp.
Han fortsatte å være lojal selv om han
ikke forsto hvorfor han hadde det vondt.
Så hva kan vi lære av Job?
Vi skal se på tre ting.
For det første lærer Job oss
å stole på Jehovas visdom, -
- ikke på våre egne følelser
eller menneskers ideer.
Da Jobs kone, som var knust av sorg,
prøvde å få ham til å gi opp, -
- ble han ikke sint
eller prøvde å forsvare seg selv.
I stedet fikk han fram at han
stolte på Jehova.
Vi kan lese det han sa, i Job 2:10:
«Men han sa til henne:»
«Du snakker som en ufornuftig kvinne.»
«Skal vi bare ta imot det gode fra
den sanne Gud og ikke også det onde?»
«Gjennom alt dette
syndet ikke Job med sine lepper.»
Job forsto at hun sa dette
fordi hun hadde det vondt.
Han kranglet ikke,
og han tok ikke igjen.
Da hadde han reagert
på en menneskelig måte.
I stedet var han rolig
og stolte på Jehova.
Så når noen vi elsker, sier noe sårende
fordi de er lei seg, -
- kan vi være medfølende
og samtidig vise at vi stoler på Jehova.
Vi må ikke forsvare oss.
Vi kan bare si at vi stoler på Jehova,
og så kan vi si at vi er glad i dem.
For det andre lærer Job oss
at vi kan fortsette å være lojale -
- selv om vi ikke forstår hvorfor
ting har endret seg.
Jobs venner anklaget ham
for gale ting og stolte på egne tanker.
Det gikk inn på Job, og han ble lei seg
og sa tankeløse ord.
Likevel viste han at han var takknemlig
for at Jehova tok vare på ham.
Legg merke til hva han sa i Job 10:12.
I Job 10:12 står det:
«Du har gitt meg liv
og vist meg lojal kjærlighet.»
«Omsorgsfullt har du
beskyttet min livskraft.»
På dette tidspunktet visste ikke Job
hvordan Gud skulle hjelpe ham.
Han hadde det vondt fysisk og psykisk, -
- men han stolte på Jehova.
Han fortsatte å snakke
til dem som anklaget ham, -
- om hvor glad og takknemlig han
var for alt Jehova hadde gitt ham.
Og når vi blir presset av
familie som ikke er vitner, -
- og spesielt hvis
oppdraget vårt har forandret seg, -
- så kan vi også føle oss langt nede.
Men da kan vi også fortelle om
hvor glade og takknemlige vi er -
- for alt Jehova har gjort for oss.
Husk at selv om familiemedlemmer
kanskje ikke forstår -
- hvorfor vi prioriterer tjenesten, -
- så er det noe Jehova legger merke til
og er glad for.
Det tredje vi kan lære av Job,
kommer her:
Vi lærer at det er veldig viktig
å vente på Jehova.
Job var lojal selv om han
ikke visste hvorfor han hadde det vondt.
Men legg merke til hva han sier
i Job 19:25.
I Job 19:25 står det:
«For jeg vet at min gjenløser lever.»
«Senere skal han komme
og stå fram på jorden.»
Det er interessant å tenke på
at prøvelsene til Job -
- kan ha vart i noen måneder
eller i rett under ett år.
Men som verset viser, var han sikker
på at Jehova ville være en «gjenløser» -
- fordi han var verdifull for Jehova.
Han holdt ut, og han ventet på Jehova.
Når vår situasjon forandrer seg,
kanskje oppgaven tar slutt -
- eller vi sørger fordi vi har mistet
en vi er glad i, -
- så kan det ta tid før vi føler
at vi får balansen igjen.
Men som Job kan vi vente på Jehova.
Vi kan stole på at han ser
at vi er lojale, -
- er takknemlig for at vi holder ut,
og aldri vil glemme at vi er trofaste.
Det Job opplevde, lærer oss
at følelsesmessig press, -
- spesielt fra dem som står oss nærmest,
kan være den vanskeligste trosprøven.
Men vi lærer også at det er mulig
å være lojal mot Jehova, -
- selv i veldig utfordrende
situasjoner i livet.
I sånne situasjoner er det viktig
å ikke stole på egne tanker.
Vi må stole på Jehovas visdom
og ikke på våre egne følelser.
Vær lojal selv om du ikke forstår
hvorfor noe skjer, og vent på Jehova.
Han ser og er takknemlig for
at du holder ut.
Du kan være sikker på at akkurat
som Jehova belønnet Job, -
- vil han belønne deg også.

Peter Price: Vær lojal under følelsesmessig press (Job 2:9, 10)