JW subtitle extractor

Den engelske utgaven av
Vakttårnet for 1. april 1935 -
- inneholdt en invitasjon,
en spennende invitasjon.
Under overskriften «Stevne»
sto det dette:
«Igjen vil Vakttårnet minne sine lesere
om at stevnet til Jehovas vitner» -
- «og jonadabene vil bli holdt
i Washington D.C.» -
- «fra 30. mai til 3. juni 1935.»
«Vi håper at mange av
de salvede og av jonadabene» -
- «vil ha mulighet til å være til stede
på denne sammenkomsten.»
«Hittil har ikke så mange av jonadabene
fått overvære en sammenkomst,» -
- «og sammenkomsten kan komme til
å bli til virkelig oppmuntring for dem.»
Det var en hyggelig
og spennende invitasjon!
Men du lurer kanskje på:
Hvem var jonadabene, -
- og hvorfor ville det være
oppmuntrende for dem å være til stede?
Og et spørsmål til:
Hvordan hjalp dette stevnet for
mer enn 85 år siden oss til å forstå -
- hva ordene i dagens vers
i Åpenbaringen 7 betyr?
La oss se.
I 1935 trodde Jehovas folk at det var
tre forskjellige grupper mennesker -
- som ville bli frelst.
Den første gruppen var de 144 000,
som det står i om i Åp 7:1–8.
Man forsto det sånn
at de var salvet med hellig ånd -
- og skulle herske i himmelen
sammen med Jesus.
Den andre gruppen besto av personer
som hadde håp om å leve evig på jorden.
I 1932 trakk Vakttårnet en parallell mellom
dem som hadde det jordiske håp, -
- og Jehus medhjelper Jonadab.
Det var fordi Jonadab
støttet Jehovas utvalgte.
Så fra 1932 ble denne gruppen
omtalt som «jonadabene».
Men det var ikke før 1934, året før
stevnet i Washington D.C., -
- at Vakttårnet hjalp gruppen
av jonadaber til å forstå -
- at det var passende at også
de innviet seg til Jehova og ble døpt.
Så det var to av gruppene:
De 144 000 og jonadabene.
Hvem var den tredje gruppen?
Det var «den store skare», -
- altså den store gruppen mennesker
som blir beskrevet i Åp 7, fra vers 9.
Følg med på det bildet
som kommer opp på skjermen, -
- mens jeg leser den måten Johannes
beskrev den store skare på i Åp 7:9.
Johannes sier at «etter dette»,
etter at han hadde sett de 144 000, -
- «så jeg en stor skare
som ingen kunne telle».
Så her har vi en forskjell
sammenlignet med de 144 000.
Den store skare er uten tall,
den er ubegrenset.
Den er blandet, den består av mennesker
«fra alle nasjoner og folk og språk».
Hvor er de som tilhører denne skaren?
De står «foran tronen og foran Lammet».
Hvordan er de kledd?
«I hvite lange kjortler».
Og de har «palmegrener i hendene».
«Og hele tiden roper de høyt:»
«Frelsen kommer fra vår Gud,
som sitter på tronen, og fra Lammet.»
For et vakkert bilde!
De hvite kjortlene viser at disse
ikke har blitt flekket til av verden.
De skjønner at det er Jehova
og Jesus som har reddet dem, -
- og de er lojale.
Det at de har palmegrener i hendene, -
- viser at de gir sin fulle støtte
til den kongen Jehova har utnevnt.
Vi skal fortsette i Åp 7 og lese det
som står videre om «den store skare».
Åp 7:13–15:
«Da spurte en av de eldste meg:»
«Hvem er disse som er kledd i de hvite
lange kjortlene, og hvor kommer de fra?»
«Straks sa jeg:
Min herre, du vet det.»
«Da sa han til meg: Dette er de
som kommer ut av den store trengsel,» -
- der har vi dagens vers, -
- «og de har vasket sine kjortler
og gjort dem hvite i Lammets blod».
«Derfor står de foran Guds trone,» -
- «og de utfører hellig tjeneste
for ham dag og natt i hans tempel.»
«Og han som sitter på tronen,
skal slå opp sitt telt over dem.»
Spørsmål:
Hvem består «den store skare» av?
Det var et spørsmål
som Jehovas folk lurte på i mange år.
De mente at dette var enda
en gruppe som skulle til himmelen.
Hvorfor? Fordi synet viser at gruppen
står foran Guds trone og Lammets trone.
Men siden de står og ikke sitter
på troner, tenkte bibelstudentene -
- at disse hadde vært mindre trofaste
enn de salvede mens de var på jorden.
Var det en riktig forståelse?
Svaret kom fredag 31. mai 1935
på stevnet i Washington D.C. -
- da bror Rutherford holdt
en tale med temaet «Den store skare».
Hva forklarte han i talen?
Han viste hvem den store skare består av.
Men hva sa han om den andre gruppen
som vi hadde trodd skulle til himmelen?
Den gruppen fantes ikke.
Nei, den store skare skulle
bestå av vår tids jonadaber.
Så spennende!
Og alle som tilhører den store skare, -
- må være like lojale mot Jehova
som de salvede må være.
Det var et spesielt øyeblikk
da Rutherford spurte dem som var der:
«Vil alle som har det håp
at de skal få leve evig på jorden,» -
- «være så vennlig å reise seg?»
En som var til stede,
sa at over 10 000 reiste seg!
Tenk på det! Og så sa Rutherford:
«Se! Den store skare!»
En søster sa:
«Først var det helt stille.»
«Så kom det et gledefylt rop,
og applausen var høy og varte lenge.»
Selv om dette stevnet var
for mange år siden, -
- betyr det mye for oss i dag.
Hvordan påvirket stevnet Guds folk?
Det ble startskuddet
for et stort letearbeid. En søster sa:
«Fylt av begeistring og med
glødende tro dro vi tilbake til distriktene» -
- «for å lete etter disse sauelignende
menneskene som ikke var samlet inn.»
Noe annet som skjedde pga. dette
stevnet, var at noen som pleide -
- å forsyne seg av brødet og vinen
på minnehøytiden, sluttet med det.
Hvorfor? Fordi de skjønte
at de hadde et håp om å leve på jorden.
De var glade for at de
nå forsto hvilket håp de hadde.
Stevnet førte til enda en forandring.
Fram til da hadde publikasjonene våre
blitt skrevet først og fremst -
- med tanke på at leserne var salvet.
Men fra 1935
inneholdt publikasjonene åndelig mat -
- som var til nytte både for
de salvede og for dem med et jordisk håp.
Resultatet av dette
er at du og jeg opplever enhet.
Vi opplever at det Jesus sa
i Joh 10:16, blir oppfylt:
«Jeg har også andre sauer, som ikke
hører til i denne innhegningen», -
- altså de er ikke salvet.
«Også dem må jeg føre inn,» -
- «og de skal høre min stemme,
og det skal bli én hjord og én hyrde.»
Så heldige vi er, som får tilhøre
Jehovas familie, og som kan høre -
- stemmen til den gode hyrde
og til den trofaste og kloke slave, -
- som han har utnevnt!
Bror Robert Simons var på stevnet i 1935.
Han kunne
se seg selv i denne situasjonen.
Han fortalte hvor glad han ble da han
skjønte han tilhørte den store skare.
Han sa: «Da jeg tok trikken
tilbake til hotellet den kvelden,» -
- «snakket jeg med alle jeg møtte,
og sa: Jeg er en del av den store skare.»
Vi må si at han hadde god grunn
til å være glad. Og det har vi også.
Vi bør bli enda mer takknemlige
for det håpet Jehova har gitt oss.
Når vi forbereder oss til minnehøytiden,
gleder vi oss over håpet vårt -
- enten vi tilhører de salvede
eller den store skare.

Seth Hyatt: Se! Den store skare (Åp 7:13, 14)