JW subtitle extractor

Kingdom Blong God i Stat Rul Long 1914

Video Other languages Share text Share link Show times

Afta we tufala faswan man
i rebel agensem Jehova God,
wol ya i kam nogud
mo ol man oli safa.
Be Jisas i talem se i gat wan hop.
Olsem king blong kingdom blong God,
bambae hemi putumbak pis
mo jastis long wol ya.
?Be kingdom ya bae i stat rul wetaem?
Baebol i soemaot se kingdom ya i stap rul naoia.
?Olsem wanem yumi save?
Makem samting we i hapen
bitim tu taosen sikis handred yia bifo.
Jehova i soem wan drim
long king Nebukadnesa blong Babilon
long saed blong fiuja.
Nao hemi luk wan bigfala tri
we top blong hem i kasem heven.
Oli katem daon tri ya
be stamba blong hem i stap long graon.
Afta we seven taem i pas,
tri ya i gru bakegen.
Baebol i soem se drim ya
bae kamtru long tu defren taem.
Faswan, i blong tokbaot king Nebukadnesa.
Hem i wan hae man we i gat bigfala paoa
olsem wan tri we top blong hem i kasem heven
be oli katem hem mo letem seven taem i pas.
Samting ya i kamtru taem Nebukadnesa
i kam krangke blong seven yia.
Long taem ya, hemi no save rul olsem king.
Long en blong ol seven taem ya,
Nebukadnesa i kam gud
mo i stat rul bakegen.
Hemia nao faswan taem we drim ya i kamtru.
Narafala taem we hem i kamtru,
hemia long saed blong rul blong God.
Baebol i talem se ol king blong Isrel bifo
oli sidaon long tron blong Jehova.
Hemia i min se oli representem rul blong God.
Sore tumas.
Plante long ol king ya oli nomo obei long Jehova,
mo ol sitisen blong olgeta tu.
From we oli no obei,
God i putum olgeta
long han blong ol man Babilon
we oli distroem taon blong Jerusalem,
long 607 B.K.T.
Stat long taem ya,
i nomo gat king long Jerusalem
we i representem Jehova.
Taswe, 607 B.K.T
i makem stat blong ol “seven taem” ya
o period we rul i stop smol.
Period ya bae i stap kasem taem
we Jehova bae i putumap wan niufala king
we i representem hem.
Be king ya bae i stap long heven.
?Wetaem king ya bambae i rul?
Blong save, tingbaot se “seven taem” ya
i mas longfala moa i bitim seven prapa yia.
?Olsem wanem yumi save?
Hemia from we seven yia
afta we oli spolem Jerusalem,
i no gat wan impoten samting i hapen
we i joen wetem rul blong God.
Mo plante handred yia biaen,
Jisas i talem se “seven taem” ya i no finis yet.
Long wan profet tok we i tokbaot ol las dei,
Jisas i talem se Jerusalem,
o rul blong God,
“bambae oli purumbut long [hem]
gogo kasem stret taem blong ol nesen i finis.”
Stret taem blong ol nesen
hemia ol “seven taem.”
Ol “seven taem” ya,
?bae i finis wetaem?
Buk blong Revelesen
i talem se, tri mo haf taem
i sem mak long “1,260 dei.”
So, seven taem i dabolem namba ya
o i sem mak long 2,520 dei.
Long sam profet tok blong Baebol,
wan dei i save minim wan yia.
Hemia i sem mak wetem profet tok
blong ol “seven taem.”
So, 2,520 dei
i kam 2,520 yia.
Taem yumi stat long 607 B.K.T
mo yumi kaontem 2,520 yia
bae yumi foldaon long yia 1914.
Hemia nao yia we ol “seven taem” ya i finis
mo we Jisas i stat rul
olsem king long kingdom blong God long heven.
Hemia stat blong wan period
we Baebol i kolem “ol las dei.”
I no longtaem bambae Jisas i finisim
blong hivimap ol man
we bae oli rul wetem hem long heven.
Kingdom blong God
bambae i finisim evri problem
we i stap spolem yumi mo ol famle blong yumi.
!Traem tingbaot se yu laef
aninit long rul blong wan king
we i rili kea long yu!