00:00:13
-Er den din?
-Ja, takk!00:00:16
00:00:16
Du er Lily, ikke sant?00:00:17
00:00:17
Ja, og det er du som er Sean?00:00:20
00:00:20
Jeg har lagt merke til deg.
Du er god i basket.00:00:23
00:00:23
Takk, det er du óg.00:00:25
00:00:25
Har du lyst til
å finne på noe en dag, eller?00:00:27
00:00:27
Okey.00:00:29
00:00:32
Jeg heter Lily,
og jeg har en liten utfordring.00:00:38
00:00:38
En gutt som heter Sean,
begynte akkurat på skolen vår.00:00:43
00:00:43
Jeg vet jeg ikke burde ha følelser for
en som ikke er et vitne.00:00:47
00:00:47
Men problemet er:00:00:49
00:00:49
Han er et vitne.00:00:52
00:00:52
Sean og familien har begynt
i menigheten vår.00:00:55
00:00:56
Og jo mer jeg ser ham, -00:00:58
00:00:58
- jo mer liker jeg ham.00:01:00
00:01:00
«Jeg er helt utmattet av å sukke.»00:01:02
00:01:02
«Om jeg bare visste
hvor jeg kunne finne Gud!»00:01:05
00:01:05
«Da ville jeg dra dit han bor.»00:01:08
00:01:29
Ja, som jeg sa:
Jeg har en utfordring.00:01:33
00:01:37
Hver dag på skolen
ser jeg folk som er kjærester.00:01:42
00:01:42
Og jeg synes de ser lykkelige ut.00:01:45
00:01:47
Og helt ærlig, så har jeg lyst til
å oppleve det samme.00:01:52
00:01:55
Foreldrene mine hadde
lagt merke til utfordringen min, -00:01:58
00:01:58
- og de snakket sammen om det
den kvelden.00:02:02
00:02:06
Etter det gjorde mamma noe
som fikk meg til å føle meg bedre.00:02:10
00:02:10
Hun skulle ut og ordne noe
og spurte om jeg ville være med.00:02:15
00:02:15
Etterpå gikk vi på kafé.00:02:18
00:02:18
Hun spurte hvordan jeg hadde det.00:02:20
00:02:20
Til å begynne med hadde jeg
ikke lyst til å fortelle henne det.00:02:24
00:02:24
Men hun fikk meg til å åpne meg.00:02:26
00:02:27
Så jeg fortalte hva jeg følte for Sean.00:02:29
00:02:29
Jeg trodde hun skulle bli oppgitt
over meg, men det ble hun ikke.00:02:34
00:02:34
Det er helt naturlig å føle det sånn, Lily.00:02:37
00:02:37
Jeg husker at jeg hadde de samme
følelsene da jeg var på din alder.00:02:42
00:02:42
-Er det sant?
-Ja.00:02:44
00:02:44
Det er sånn Jehova har skapt oss.00:02:47
00:02:47
Han vet hva som skal til
for at vi skal bli lykkelig, -00:02:50
00:02:50
- nettopp fordi han har skapt oss.00:02:53
00:02:53
Og det er det han vil at vi skal være.00:02:56
00:02:56
Jeg og pappa
vil også at du skal være lykkelig.00:03:00
00:03:00
Hun kjeftet ikke på meg
og fikk meg ikke til å føle meg flau.00:03:04
00:03:04
Og det viktigste var
at hun tok seg god tid.00:03:09
00:03:10
Mamma var ikke
den eneste som hjalp meg.00:03:12
00:03:12
Pappa forberedte seg på å hjelpe meg
med problemet mitt han også.00:03:16
00:03:16
Den kvelden skulle vi ha familiestudium.00:03:19
00:03:19
Og igjen lot de meg få prate.00:03:22
00:03:22
De sa at jeg kunne fortelle dem alt,
så da gjorde jeg det.00:03:26
00:03:27
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!00:03:28
00:03:29
Takk for at du forteller hva du føler.
Men la meg spørre deg:00:03:34
00:03:34
Hvorfor tror du Jehova har skapt oss -00:03:36
00:03:37
- med disse naturlige følelsene
overfor det motsatte kjønn?00:03:41
00:03:41
For at en mann og en kvinne
en dag skal kunne gifte seg?00:03:44
00:03:44
Ja, et godt ekteskap kan
sammenlignes med to kunstløpere.00:03:50
00:03:50
Når man ser på noen som kan det,
ser det veldig enkelt ut.00:03:54
00:03:54
-Men er det egentlig det?
-Nei.00:03:56
00:03:56
Ingen vil prøve på noe sånt
uten å øve først, -00:03:59
00:03:59
- ha en god partner
og få riktig opplæring.00:04:02
00:04:02
-Er du ikke enig?
-Jo.00:04:04
00:04:05
Det er på samme måte med
et godt ekteskap.00:04:08
00:04:08
Det kommer ikke av seg selv.00:04:10
00:04:10
Det avhenger også av en god partner, -00:04:14
00:04:14
- samarbeid, men viktigst av alt:00:04:18
00:04:18
God veiledning fra Jehova.00:04:21
00:04:21
Jeg tenkte vi kunne lese Salme 32:8.00:04:28
00:04:28
-Har du lyst å lese det?
-Ja.00:04:32
00:04:32
«Jeg skal gi deg innsikt
og lære deg om den veien du bør gå.»00:04:37
00:04:37
«Jeg vil gi deg råd
med mitt øye rettet mot deg.»00:04:40
00:04:41
Jehova er veldig glad i oss.00:04:44
00:04:44
Så hvis vi hører på ham,
vil vi ta gode valg i livet.00:04:48
00:04:49
Og da vil vi ikke ha noe å angre på.00:04:51
00:04:52
Vi snakket litt til, og så ga de meg
noe jeg kunne lese på egen hånd.00:04:57
00:04:57
Det var en artikkel
som pappa hadde printet ut for meg.00:05:00
00:05:01
Da jeg leste det pappa hadde gitt meg, -00:05:04
00:05:04
- og tenkte over det jeg leste, -00:05:07
00:05:07
- var det noe som gikk opp for meg.00:05:10
00:05:10
Det var at jeg ikke går glipp av noe
ved å vente litt med å få meg kjæreste.00:05:16
00:05:17
Det var mer det
at jeg fikk tid til å forberede meg.00:05:21
00:05:21
Jeg kunne bruke tiden nå til
å fokusere på noe som er mye viktigere:00:05:26
00:05:26
Vennskapet mitt med Jehova.00:05:29
00:05:29
Det vil gi meg mulighet til å utvikle
noen åndelige egenskaper -00:05:33
00:05:33
- og til å få erfaring som kan hjelpe meg -00:05:36
00:05:36
- hvis jeg gifter meg noen gang.00:05:38
Før man gifter seg – del 1: Er jeg klar for å ha kjæreste? – utdrag
-
Før man gifter seg – del 1: Er jeg klar for å ha kjæreste? – utdrag
-Er den din?
-Ja, takk!
Du er Lily, ikke sant?
Ja, og det er du som er Sean?
Jeg har lagt merke til deg.
Du er god i basket.
Takk, det er du óg.
Har du lyst til
å finne på noe en dag, eller?
Okey.
Jeg heter Lily,
og jeg har en liten utfordring.
En gutt som heter Sean,
begynte akkurat på skolen vår.
Jeg vet jeg ikke burde ha følelser for
en som ikke er et vitne.
Men problemet er:
Han er et vitne.
Sean og familien har begynt
i menigheten vår.
Og jo mer jeg ser ham, -
- jo mer liker jeg ham.
«Jeg er helt utmattet av å sukke.»
«Om jeg bare visste
hvor jeg kunne finne Gud!»
«Da ville jeg dra dit han bor.»
Ja, som jeg sa:
Jeg har en utfordring.
Hver dag på skolen
ser jeg folk som er kjærester.
Og jeg synes de ser lykkelige ut.
Og helt ærlig, så har jeg lyst til
å oppleve det samme.
Foreldrene mine hadde
lagt merke til utfordringen min, -
- og de snakket sammen om det
den kvelden.
Etter det gjorde mamma noe
som fikk meg til å føle meg bedre.
Hun skulle ut og ordne noe
og spurte om jeg ville være med.
Etterpå gikk vi på kafé.
Hun spurte hvordan jeg hadde det.
Til å begynne med hadde jeg
ikke lyst til å fortelle henne det.
Men hun fikk meg til å åpne meg.
Så jeg fortalte hva jeg følte for Sean.
Jeg trodde hun skulle bli oppgitt
over meg, men det ble hun ikke.
Det er helt naturlig å føle det sånn, Lily.
Jeg husker at jeg hadde de samme
følelsene da jeg var på din alder.
-Er det sant?
-Ja.
Det er sånn Jehova har skapt oss.
Han vet hva som skal til
for at vi skal bli lykkelig, -
- nettopp fordi han har skapt oss.
Og det er det han vil at vi skal være.
Jeg og pappa
vil også at du skal være lykkelig.
Hun kjeftet ikke på meg
og fikk meg ikke til å føle meg flau.
Og det viktigste var
at hun tok seg god tid.
Mamma var ikke
den eneste som hjalp meg.
Pappa forberedte seg på å hjelpe meg
med problemet mitt han også.
Den kvelden skulle vi ha familiestudium.
Og igjen lot de meg få prate.
De sa at jeg kunne fortelle dem alt,
så da gjorde jeg det.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Takk for at du forteller hva du føler.
Men la meg spørre deg:
Hvorfor tror du Jehova har skapt oss -
- med disse naturlige følelsene
overfor det motsatte kjønn?
For at en mann og en kvinne
en dag skal kunne gifte seg?
Ja, et godt ekteskap kan
sammenlignes med to kunstløpere.
Når man ser på noen som kan det,
ser det veldig enkelt ut.
-Men er det egentlig det?
-Nei.
Ingen vil prøve på noe sånt
uten å øve først, -
- ha en god partner
og få riktig opplæring.
-Er du ikke enig?
-Jo.
Det er på samme måte med
et godt ekteskap.
Det kommer ikke av seg selv.
Det avhenger også av en god partner, -
- samarbeid, men viktigst av alt:
God veiledning fra Jehova.
Jeg tenkte vi kunne lese Salme 32:8.
-Har du lyst å lese det?
-Ja.
«Jeg skal gi deg innsikt
og lære deg om den veien du bør gå.»
«Jeg vil gi deg råd
med mitt øye rettet mot deg.»
Jehova er veldig glad i oss.
Så hvis vi hører på ham,
vil vi ta gode valg i livet.
Og da vil vi ikke ha noe å angre på.
Vi snakket litt til, og så ga de meg
noe jeg kunne lese på egen hånd.
Det var en artikkel
som pappa hadde printet ut for meg.
Da jeg leste det pappa hadde gitt meg, -
- og tenkte over det jeg leste, -
- var det noe som gikk opp for meg.
Det var at jeg ikke går glipp av noe
ved å vente litt med å få meg kjæreste.
Det var mer det
at jeg fikk tid til å forberede meg.
Jeg kunne bruke tiden nå til
å fokusere på noe som er mye viktigere:
Vennskapet mitt med Jehova.
Det vil gi meg mulighet til å utvikle
noen åndelige egenskaper -
- og til å få erfaring som kan hjelpe meg -
- hvis jeg gifter meg noen gang.
-